Gå til innhold

Hva eksisterer, hva eksisterer ikke?


Anbefalte innlegg

Så det du egentlig ber en bruker på et norsk forum om, er bevis for at universet vi lever i ikke er skapt av en simulering i en datamaskin laget av en eller annen høyerestående livsform? Synes du ikke selv du legger lista litt høyt? Diskusjon er en ting, men "argumentasjon" som "kom med bevis, kom med bevis" holder liksom ikke helt mål...

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

(Litt usikker på hvor tid kommer inn her, annet enn som en del av konstanten chart?cht=tx&chl=c.)

Det er akkurat der den kommer inn.

 

Det er vel strengt tatt liten tvil om at tid eksisterer.

Bevis?

 

 

Tja, Jeg mener jo at tiden er et resultat av lysets hastighet innenfor vår referanseramme.

Så tiden er et resultat av tiden (lyset tar å forflytte seg en viss avstand)?

 

 

Derimot synes jeg ikke at energiloven er/har en god forklaring på hva tid er.

Eller om tid i det hele tatt ER.

 

Dette er min hypotese om tid. Den er hentet fra I rommets og energiens grensesnitt. Dette er ikke første gang jeg poster den i dette forumet, men jeg håper det er greit.

 

 

Fenomenet tid er innhyllet i mystikk, og jeg har flere ganger hørt folk si at tid er bare en illusjon.

 

Enda oftere hører jeg folk snakke om tid som en egen dimensjon som kan sammenlignes med et uendelig målebånd for tid.

Dette kan nok være den illusjonen de førstnevnte snakker om, og da er jeg i så fall enig med dem.

 

Men tid er ikke en illusjon, det er et reelt fenomen, og ikke abstrakt.

 

Jeg skal i dette kapittelet forsøke å forklare hva tid etter min mening rent fundamentalt er.

Deretter skal vi se nærmere på tvillingparadokset for å gi en bedre forklaring på tidsdilatasjon.

 

Jeg håper at etter du har lest dette kapittelet har fått en bedre forståelse for hva tid muligens er.

 

Men husk at dette bare er en hypotese som bygger på det jeg personlig synes å være mest sannsynlig og logisk.

 

 

 

 

 

 

 

8.1. Hva er tid?.

 

Vi mennesker ser ofte på tid som en egen dimensjon, som noe man kunne reist fram og tilbake i, hvis noen bare hadde funnet opp en tidsmaskin.

 

Selv seriøse fysikere snakker i ramme alvor om å reise i tid og om bestefarparadokset.

Det vil si at du reiser bakover i tid og dreper din egen bestefar slik at du aldri kunne ha blitt født, og da kunne du heller ikke ha reist bakover i tid og drept din egen bestefar.

 

Bestefarparadokset omgås visstnok ved at hver gang noen tar en avgjørelse eller gjør noe som helst så åpner det seg en ny dimensjon.

Det vil altså si at hvert sekund oppstår det milliarder av nye univers bare for at vi skal kunne reise tilbake i tid uten å ødelegge nåtiden.

Tenke seg til all energi/masse som må gå med for å skape alle de nye universene..

 

Men nå tilbake til den logiske verden.

Fortiden eksisterer ikke lenger, så den finnes derfor ikke som et sted vi kan besøke.

Det er kun nå som eksisterer, og det er kun nå som noen gang har eksistert.

Det at ting skjer, bevegelse, kjemiske prosesser osv skyldes naturlovene innenfor vår referanseramme, og ikke en strøm av tid.

 

For oss mennesker er det naturlig å tenke på tid som en jevn strøm.

Vi har en inne bygget tidssans styrt av våre biologiske kjemiske prosesser som er akkurat som all kjemi, basert på fysikkens lover.

Og ikke glem jordens rotasjon og bane rundt Solen som gir oss dager og år.

 

Klokkene våre er også basert på fysikkens lover.

Dette gjelder kvartsur, gamle bestefarsklokker med pendel, timeglasset, og atomur.

 

Instrumenter som måler tid er basert på at naturlovene er konstante innen for vår referanseramme.

Et pendelur bruker tregheten i en pendel for å gi en konstant hastighet på klokkemekanismen, og gravitasjon som muliggjør at vi får en pendelbevegelse.

Jeg har tidligere skrevet at treghet blant annet er et resultat av at rommets reaksjons hastighet = lyshastigheten.

 

Et atomur bruker et atoms resonansfrekvens som oscillator.

Dette gir oss en nøyaktighet på +/- et sekund på en million år.

Også her er det rommets reaksjonshastighet (lyshastigheten) som fører til den konstante frekvensen da lyshastigheten dirigerer naturlovene.

 

Tid er altså en måleenhet på naturlovene, derfor er lyshastigheten (målt i tid) i vakuum alltid konstant innenfor vår referanseramme.

 

 

 

 

 

8.2. Tidsdilatasjon.

 

 

I følge Albert Einstein vil en enegget tvilling som reiser i svært høy hastighet, lenge, og langt oppleve at tiden går saktere en den gjør for tvillingen som ble igjen.

Men hvis de begge befinner seg i hver sin romkapsel kan de begge argumentere for at det er de selv som reiser og opplever at tiden går saktere.

Dette kalles tvillingparadokset.

 

Jeg mener at så lenge begge romskipene holder jevn fart (relativt i ro) så skyldes den endringen i tid vi observerer kun vår referanseramme.

Så lenge alt er likt i begge treghetsystem blir det ingen tidsdilatasjon.

Er det en forskjell i akselerasjon og gravitasjon blir differansen på disse her avgjørende for tidsdilatasjonen.

 

Tidsdilatasjon blir ikke påvirket av hvor langt, lenge, eller hvor fort man reiser.

Det er bare akselerasjon, g-krefter og gravitasjon som fører til tidsdilatasjon.

 

I kapittelet om gravitasjon har jeg skrevet at i et gravitasjonsfelt er rommet strukket, og at det samme gjelder ved g-krefter.

Det at rommet er strukket fører til at det er mer spent, hvilket gir det en høyere resonansfrekvens.

Dette fører til at lyshastigheten blir høyere der, men naturlovene er bestemt ut fra rommets reaksjonshastighet (lyshastigheten).

Derfor opplever vi at det er tiden og ikke lyshastigheten som endrer seg siden naturlovene styrer tiden.

 

Tiden oppleves som strukket siden lyshastigheten øker.

Vi vil oppleve å reise lenger på mindre tid en det oppleves observert fra et område med mindre gravitasjon eller g-krefter.

 

Derfor er det at innenfor et hvert gravitasjonsfelt uansett om det har en enorm styrke eller en minimal styrke eller at vi akselererer helt vilt vil vi måle lyshastigheten som den samme.

Tiden må derfor gå saktere i et kraftig gravitasjonsfelt i forhold til i et svakt gravitasjonsfelt og ved g-krefter kontra ingen g-krefter.

 

Dette skyldes at naturlovene bestemmes av rommets reaksjonshastighet (lyshastigheten) som blir påvirket av hvor meget rommet er spent (strukket).

Det er naturlovene som avgjør hvordan vi oppfatter tid.

De styrer alt fra hastigheten til kjemiske reaksjoner (dermed vår biologi som tidssans og aldring), til naturlover som treghet og dermed våre forskjellige typer av klokker.

Dette er ekte tidsdilatasjon.

Lenke til kommentar

Kun om vedkommende påstår at noe faktisk eksisterer har jeg bedt om bevis.Akkurat som jeg ville bedt om bevis on noen påsto at vi er innen en simulajson, eller skapt av en høyerestående livsform.

Jeg kan være enig anytime i at disse tingene du snakker om ikke eksisterer. Så lenge vi kan fortsette å bruke de som verktøy i fysikken slik at vi slipper å legge ned hele vitenskapen og alt den har skapt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

 

Jeg håper at etter du har lest dette kapittelet har fått en bedre forståelse for hva tid muligens er.

 

Takk for at du gir en mulig forklaring som var enkel for meg å forstå, og jeg tror nok du har ganske god peiling på hva du snakker om grunnet forannevnte erfaring

 

SF skrev at "time is now", og det kan en erfare hvis tanken stopper helt opp, for da ser man samtidig at "tid er tanken", fordi i den tilstanden, eller ved dette stedet "intersection between time and the timeless" (emptiness) forenes all fortid og fremtid i nutid. Det er så elegant at det nesten svir ..  :yes:

 

Legger ved litt T.S. Eliot for godt monn :)

 

 

 

Time present and time past

Are both perhaps present in time future

And time future contained in time past.

If all time is eternally present

All time is unredeemable.

What might have been is an abstraction

Remaining a perpetual possibility

Only in a world of speculation.

What might have been and what has been

Point to one end, which is always present.

Footfalls echo in the memory

Down the passage which we did not take

Towards the door we never opened

Into the rose-garden. My words echo

Thus, in your mind.

                                   But to what purpose

Disturbing the dust on a bowl of rose-leaves

I do not know.

                                   Other echoes

Inhabit the garden. Shall we follow?

Quick, said the bird, find them, find them,

Round the corner. Through the first gate,

Into our first world, shall we follow

The deception of the thrush? Into our first world.

There they were, dignified, invisible,

Moving without pressure, over the dead leaves,

In the autumn heat, through the vibrant air,

And the bird called, in response to

The unheard music hidden in the shrubbery,

And the unseen eyebeam crossed, for the roses

Had the look of flowers that are looked at.

There they were as our guests, accepted and accepting.

So we moved, and they, in a formal pattern,

Along the empty alley, into the box circle,

To look down into the drained pool.

Dry the pool, dry concrete, brown edged,

And the pool was filled with water out of sunlight,

And the lotos rose, quietly, quietly,

The surface glittered out of heart of light,

And they were behind us, reflected in the pool.

Then a cloud passed, and the pool was empty.

Go, said the bird, for the leaves were full of children,

Hidden excitedly, containing laughter.

Go, go, go, said the bird: human kind

Cannot bear very much reality.

Time past and time future

What might have been and what has been

Point to one end, which is always present.

Lenke til kommentar

 

 

 

Jeg håper at etter du har lest dette kapittelet har fått en bedre forståelse for hva tid muligens er.

 

Takk for at du gir en mulig forklaring som var enkel for meg å forstå, og jeg tror nok du har ganske god peiling på hva du snakker om grunnet forannevnte erfaring

 

SF skrev at "time is now", og det kan en erfare hvis tanken stopper helt opp, for da ser man samtidig at "tid er tanken", fordi i den tilstanden, eller ved dette stedet "intersection between time and the timeless" (emptiness) forenes all fortid og fremtid i nutid. Det er så elegant at det nesten svir ..  :yes:

 

Legger ved litt T.S. Eliot for godt monn :)

 

 

 

Time present and time past

Are both perhaps present in time future

And time future contained in time past.

If all time is eternally present

All time is unredeemable.

What might have been is an abstraction

Remaining a perpetual possibility

Only in a world of speculation.

What might have been and what has been

Point to one end, which is always present.

Footfalls echo in the memory

Down the passage which we did not take

Towards the door we never opened

Into the rose-garden. My words echo

Thus, in your mind.

                                   But to what purpose

Disturbing the dust on a bowl of rose-leaves

I do not know.

                                   Other echoes

Inhabit the garden. Shall we follow?

Quick, said the bird, find them, find them,

Round the corner. Through the first gate,

Into our first world, shall we follow

The deception of the thrush? Into our first world.

There they were, dignified, invisible,

Moving without pressure, over the dead leaves,

In the autumn heat, through the vibrant air,

And the bird called, in response to

The unheard music hidden in the shrubbery,

And the unseen eyebeam crossed, for the roses

Had the look of flowers that are looked at.

There they were as our guests, accepted and accepting.

So we moved, and they, in a formal pattern,

Along the empty alley, into the box circle,

To look down into the drained pool.

Dry the pool, dry concrete, brown edged,

And the pool was filled with water out of sunlight,

And the lotos rose, quietly, quietly,

The surface glittered out of heart of light,

And they were behind us, reflected in the pool.

Then a cloud passed, and the pool was empty.

Go, said the bird, for the leaves were full of children,

Hidden excitedly, containing laughter.

Go, go, go, said the bird: human kind

Cannot bear very much reality.

Time past and time future

What might have been and what has been

Point to one end, which is always present.

 

Takk!!! Det var en veldig fin tilbakemelding. :)  Hyggelig å høre at du likte det.

Lenke til kommentar

absolutt alt som vi kan forestille oss eksisterer, vi mennesker mangler bare evnen på oppdagelser og observasjoner for å verifisere dens eksistens. feks de fleste kunstnere gjør1 eller kanskje 2 mesterverker i løpet av sin karriere. tror dere mona lisa mesterverket kom ut fra ingenting, eller har Leonardo da vinci oppdaget mesterverket etter lang tid dedikasjon og utforskning?

Endret av Anonimofied
Lenke til kommentar

yup, og det som er interessant med den faktiske virkeligheten er at den blir mer og mer uvirkelig jo mer man graver dypere og dypere helt til man finner ut at virkeligheten er bygget opp av atomer, elektroner, photoner, quartz og partikkler som vi enda ikke har oppdaget, DVs den faktiske virkeligheten blir mer illusive pga vår evne til å oppdage går veldig sakte og dette er en av begrensninger som gjør at vi kaller ting for ikke-eksisterende. men med tiden så vil vi oppdage og observerer nye ting, og vil dermed klare å verifisere mer

Endret av Anonimofied
Lenke til kommentar

I og med verden er endelig (ca 1 opphøyd i 80 atomer?) vil vel også kombinasjonene av disse kunne sies å være endelig? Spørsmålet er om det kun er "én" kombinasjon som faktisk eksisterer, har jeg forstått det riktig? Har ikke det blitt tilbakevist i kvantefysikken hvor én partikkel både kan ha forskjellig tilstand og være på to plasser samtidig?

Jeg har forøvrig særdeles lite peiling på sånt...

Lenke til kommentar

ifølge min hypotese så er grunnen til at partikkler har 2 forskjellige tilstander er pga måle instrumentet vi bruker i dag er ikke opptimal. alle dagens forskere tror partikkler har 2 tilstander. Mens jeg tror partikkler har kun 1 tilstand, for eksempel hvis partikklen beveger seg så ser vi den som "wave" og hvis den står stille så ser vi den som fast formet enkel partikkel. for meg så er det bevegelsen som beskriver den virkelige identiteten på partikkelen.

 

eksempel nr2 er at hvis man beveger seg raskt nok, så vil man klare å være på 2 forskjellige steder samtidig, man da må man klare å bevege seg utrolig raskt. hvis noen klarer å bevege så rask som dette betyr det at det er 2 personer, eller er det fortsatt 1 person?

Endret av Anonimofied
Lenke til kommentar

forrige innlegg var ment til thegunner76, fordi det thegunner76 skriver om er et fenomen kjent som entanglement innen kvantefysikk som alle forskerne er enige om men som ikke har svar på hvorfor partikkler har 2 tilstander ved observasjon, og kan være på 2 steder samtidig. uansett så tror jeg diskusjon.no er ikke rette stedet for slike diskusjoner haha

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...