Gå til innhold

Slik kan vi få Hyperloop i Norge – med noen tilpasninger av konseptet


Anbefalte innlegg

 

<snip>

 

Ville vært kurant å bo deilig til på landet på en rimelig tomt eller i en rimelig villa feks i Oppland også pendlet med hyperloop inn til Oslo de dagene en trenger å være på kontoret. 

 

Ja til hyperloop og mer gods hos NSB. 

Hyperloop vil kun gå mellom metropoler, på samme måte som de fleste flyreiser. De eneste togene de vil konkurrere med, er ekspress-tog.

 

 

Mvh

Per Gunnar Hansø

 

 

 

Nei dette vet vi jo faktisk ikke noe om ennå. Mtp at dette er ny og upløyd mark. Hvor tett stasjonene kan ligge kommer nok an på kostnaden ved akselerasjon og retardasjon. Både som en kostnad i kroner og ører, men også som en kostnad i tid. Hvor mye vil ett stopp i Oppland fylke forlenge reisetiden fra Trondheim-Oslo?

 

Feks er det ikke utenkelig at det vil brukes en eller annen form for luftbrems sammen med magnetisme. Likevel er jo begrensningene først og fremst relatert til hva mennesker takler av akselerasjon og retardasjon. 

 

Om det feks skulle gått en hyperloop Oslo-Stavanger, og den skulle fulgt kysten ville det kanskje vært mulig med mer enn et stopp i Kristiansand før stoppstedet Stavanger. Ellers så vil det jo være naturlig at endel trafikk vil mates inn lokalt på de stoppestedene banen vil få. Feks en halvtimes biltur for å komme til hyperloop stasjon også en kjapp halvtime inn til Oslo. Totalt sett mer enn halvering av dagens reisetid og i noen tilfeller redusert med 75%. 

 

Men som jeg skrev i tidligere innlegg, hyperloop vil være fantastisk mulighet for transport lengre enn dagens typiske pendlere reiser. Og således kan hyperloop være med å forme både arbeidsliv og hvor folk ønsker og er villig til å betale for bolig.Kanskje kan hyperloop være det som faktisk gjør desentralisering mulig og ønskelig. 

 

Ja til hyperloop!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg synes vi skal utrede å bøye tid-rommet i enkelte punkter og sette opp bruer som går gjennom. På den måten kan du gå fra Stavanger til Oslo gjennom en port som tar gjerne 10 sekunder. Krumninger i tid-rommet er helt vanlig, det er det de fleste tenker på som tyngdekraft (tyngdekraft eksisterer ikke). Så det å bare bøye det mer bør være innenfor rimelighetens grenser. Vi snakker ikke lange distanser her. Kapasitetsmessig og tidsmessig vil det slå alt. Og du kan bo i Stavanger og gå 10 minutter til jobb i Oslo.

 

Jeg kan se at det kan være et par mulige utfordringer, men jeg tror ikke det er noen stor grunn til å være veldig negativ til dette. Det er viktig å ha ambisjoner og støtte opp om ny teknologi, oljen varer ikke evig! Har sendt forslaget til MDG og de var veldig positive til å starte utredning av dette. De synes det var en super ide.

 

Ja til tid-rom portaler!

 

Ville vært en ironisk fremstilling til hva jeg som er så negativ til Hyperloop tenker om temaet. Merk det er ironisk, ikke sarkastisk så jeg har ingen hensikter med å fremstille det å ha tro på Hyperloop som noe dumt. Hvem vet, kanskje Hyperloop blir fremtiden? Ting endrer seg raskt her i verden. Og hvis jeg tar feil blir jeg vel en av de negative folkene som aldri tror på noe nytt :p

Lenke til kommentar

Ja fortsett å le du, men husker du en gammel Simpson episode der Homer kjører langtransport? Da var det en morsom ting i en animasjonsserie. Nå er det realistisk og autonome kjøretøy vil snart gjøre tusenvis av sjåfører arbeidsløse. 

 

 

Kanskje opplever vi noe liknende om ti femten års tid for hyperloop?

 

Bøye tid/rom er nok lengre fram, blir nok mer sånn 16-17 år til ;)

Endret av bojangles
Lenke til kommentar

Ja, det er en spennende tid vi lever i, der utviklingen virkelig går raskt. Det er helt sant det at det finnes ting som folk tenkte på som helt urealistiske og ikke mange år senere så er det slik. Det er det mange eksempler på. Hyperloop er definitivt spennende og Elon Musk har jo hatt en liten revolusjon med Tesla, så det at han satser så mye på Hyperloop gjør jo at det er sannsynlig at det ikke er helt idiotisk. Og jeg tror faktisk det vil kunne være en transportform som i fremtiden kan være helt reel. For eksempel i ørkenen i Nevada. Ikke gjennom fjell i Norge. Det er min største innvending mot Hyperloop. Befolkning og geografi. Sikkerhet ville jeg sagt ingen her egentlig vet nok om, så det er jo fortsatt usikkert. Krav til stigning, svingradius og antallet mennesker i Norge sammen med hvor spredt vi bor er grunnene jeg har lite tro på det. Akkurat som magnettog beviselig er raske, gode, og fungerer, så blir problemene med lønnsomheten i Norge stor. Samtidig fungerer fly ganske bra. Raske, og tar ikke så lang tid på flyplass for innenlands.

 

Jeg er og stor tilhenger av å bygge på ferdigheter vi er gode på. Jeg mener det er mer produktivt. Og innenfor transportmidler så synes jeg og det gir mer mening å satse på noe som intuitivt gir mening for Norge.

 

 

Men hvem prøver jeg å lure, den egentlige grunnen er at det blir dumt å satse penger på Hyperloop når vi kan bøye tid-rommet(romtid/spacetime som wikipedia kaller det: https://no.wikipedia.org/wiki/Romtid)5 år senere  ;)

Lenke til kommentar

 

...

Og dersom det kjem flygande ein ny kapsel kvart 30 sekund i over 1000 km/t så kan ein få eit betydelig antall døde og skadde før nokon rekk å iverksette eventuelle nødprosedyrer.

...

Har du regnet på det? 1000km/t er 277m/s. Hvis vi tillater 2g ved nødbremsing så har vi redusert hastigheten til null på 14 sekunder. Eller under halve avstanden mellom vognene. Hvis pålitelige 'rørkollapssensorer' er plassert med 1km avstand, så mister vi bare 4 sekunder av den 16-sekunders marginen vi har på å stoppe neste kapsel før det smeller.

 

En terrorist kan altså vanskelig ta ut mer enn en kapsel per bombe, forutsatt at han vet hvor kapselen befinner seg, eller kan plassere bomben i selve kapselen. Hvis han ikke vet det har han 45-ish prosent sjans for å ødelegge røret på et tidspunkt hvor minst en kapsel blir skadelidende, mindre hvis vi tillater enda kraftigere nødbremsing.

Ettersom Hyperloop opererer med tilnærmet vakuum (ca 1mbar) vil en eksplosjon som ødelegger røret medføre at luft vil strømme mot nærmeste kapsel med ca lydens hastighet (forutsetter at røret er over bakken, og at stor nok del av røret flerres opp). Hvis en antar at eksplosjonen skjer midt mellom to kapsler (avstand 8.3km ved 277m/s) og at kapselen begynner å bremse med en gang med 2g vil det medføre en "luftplugg" på ca 12 tonn vil treffe stillestående kapsel med lydens hastighet. Det vil da skje en meget hurtig kompresjon av luften med tilhørende temperaturøkning før trykket blir stort nok til å ødelegge kapsel og rør. Jeg ville i hvertfall ikke vært ombord på den kapselen ... .

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

...

Og dersom det kjem flygande ein ny kapsel kvart 30 sekund i over 1000 km/t så kan ein få eit betydelig antall døde og skadde før nokon rekk å iverksette eventuelle nødprosedyrer.

...

Har du regnet på det? 1000km/t er 277m/s. Hvis vi tillater 2g ved nødbremsing så har vi redusert hastigheten til null på 14 sekunder. Eller under halve avstanden mellom vognene. Hvis pålitelige 'rørkollapssensorer' er plassert med 1km avstand, så mister vi bare 4 sekunder av den 16-sekunders marginen vi har på å stoppe neste kapsel før det smeller.

 

En terrorist kan altså vanskelig ta ut mer enn en kapsel per bombe, forutsatt at han vet hvor kapselen befinner seg, eller kan plassere bomben i selve kapselen. Hvis han ikke vet det har han 45-ish prosent sjans for å ødelegge røret på et tidspunkt hvor minst en kapsel blir skadelidende, mindre hvis vi tillater enda kraftigere nødbremsing.

 

Ettersom Hyperloop opererer med tilnærmet vakuum (ca 1mbar) vil en eksplosjon som ødelegger røret medføre at luft vil strømme mot nærmeste kapsel med ca lydens hastighet (forutsetter at røret er over bakken, og at stor nok del av røret flerres opp). Hvis en antar at eksplosjonen skjer midt mellom to kapsler (avstand 8.3km ved 277m/s) og at kapselen begynner å bremse med en gang med 2g vil det medføre en "luftplugg" på ca 12 tonn vil treffe stillestående kapsel med lydens hastighet. Det vil da skje en meget hurtig kompresjon av luften med tilhørende temperaturøkning før trykket blir stort nok til å ødelegge kapsel og rør. Jeg ville i hvertfall ikke vært ombord på den kapselen ... .

 

Fluiddynamikk er ikke mitt fag men sånn reint intuitivt så ville jeg antatt at siden trykkbølgen skal reise ned et rør vil den svekkes jo lenger unna hullet den er..

 

En lengre diskusjon om emnet her: https://www.reddit.com/r/AskEngineers/comments/5kyygd/what_exactly_happens_if_a_hyperloop_tube_suffers/

 

Det antydes at sjokkbølgen svekkes så mye som 95% på 2km og da er vi i det territoriet hvor kapslene burde kunne designes til å tåle det. Dessuten så vil det uansett være evakueringsluker underveis hvor du (forhåpentligvis)kan slippe inn luft kontrollert i tilfelle dekompresjon, da vil akkurat det problemet være håndterbart. Nok av andre problem å ta av, selv lurer jeg mest på det med kapasitet, jeg ser ikke helt at det kan bli effektivt nok..

Lenke til kommentar

Fin video, men spørsmålet som ble stilt i artikkelen, men som ikke ble besvart: Hva med kurvatur?

Ett fly går bratt opp mot 10000m og flater så ut. Skulle tro man kunne kjøre fra Trondheim mot Dovre, få en jevn kontinuerlig stigning i nærheten av foten av fjellet, ett par hundre høydemeter og opp til selve platået, for så å få en fin utflatende kurve der. Siden hyperloop ikke krever flatt terreng kan den kanskje gå midt på en fjellside på fjell som ikke er så bratt, slik tilfellet er i Østerdalen og Gudbrandsdalen så får man en lang sammenhengende nedstigning helt til man er ved Mjøsa/Glomma... Men hvilke kurvatur kan man egentlig ha? Tog kan kun ha en stigning på noe sånt som 0,2% hvilket gjør det vanskelig å få tog i tunneler under fjorder. Tog trenger også mye tuneller, mens hyperloop kan kanskje sendes opp på høyfjellet siden det uansett er beskyttet mot vær og vind.

 

Helt feil, konvensjonelt tog kan klare en stigning på opptil 4 %. Man kan fint kjøre lyntog i 2,5% stigning og fall, men følgelig må forsignalavstanden tilpasses etter den økte bremselengden.

Lenke til kommentar

 

Fin video, men spørsmålet som ble stilt i artikkelen, men som ikke ble besvart: Hva med kurvatur?

Ett fly går bratt opp mot 10000m og flater så ut. Skulle tro man kunne kjøre fra Trondheim mot Dovre, få en jevn kontinuerlig stigning i nærheten av foten av fjellet, ett par hundre høydemeter og opp til selve platået, for så å få en fin utflatende kurve der. Siden hyperloop ikke krever flatt terreng kan den kanskje gå midt på en fjellside på fjell som ikke er så bratt, slik tilfellet er i Østerdalen og Gudbrandsdalen så får man en lang sammenhengende nedstigning helt til man er ved Mjøsa/Glomma... Men hvilke kurvatur kan man egentlig ha? Tog kan kun ha en stigning på noe sånt som 0,2% hvilket gjør det vanskelig å få tog i tunneler under fjorder. Tog trenger også mye tuneller, mens hyperloop kan kanskje sendes opp på høyfjellet siden det uansett er beskyttet mot vær og vind.

 

Helt feil, konvensjonelt tog kan klare en stigning på opptil 4 %. Man kan fint kjøre lyntog i 2,5% stigning og fall, men følgelig må forsignalavstanden tilpasses etter den økte bremselengden.

Feil. Tog kan takle stigninger opp til 9% før de trenger hjelp av annet enn de to normale skinnene. Vi har baner i Norge som er 5.5%.

Lenke til kommentar

Hva med å skru ned farten før kurven kommer ?

Du kan gjøre det selfølelig, man da ryker gjennomsnittshastigheten din, som gjør at du forsinkes.

 

Men, vi kan diskutere de tekniske problemene til vi blir grønne, men sannheten her er at de er alle løsbare, for en kost. Den være enten være i penger eller tid/kapasitet. MEN der er et par udiskutable ting som ikke går an å diskutere bort og som er totalt ødeleggende faktorer for hyperloop og det er kapasitet og kost for prosjektet. Utbyggingskostnaden per passasjer transportert per time for hyperloop er ca like mye som tog i strekningen LA/SF (som var prosjektert i original prospektet) og det uten å ta med kostnaden for å få folk fra sentrum til sentrum som tog linjen har inkludert. Når det blir inkludert sammen med kostnadene for alle løsningene for de tekniske utfordringen som er nevnt over snakker du om en mye høyere kostnad per passasjer i utbyggingskostnad en tog. Det kommer av punkt to, kapasiteten er lav, til og med hvis en sender av gårde en kapsel per 30 sek, noe som også er sterkt overdrevet utifra et sikkerhets og kapasitets problem ved terminal endene og i røret. Et siste ankepunkt er at den foreslåtte linjen, med kosten den hadde, hadde heller ingen stop underveis. Noe som gjør at alle som bor mellom SF og LA ikke vil få tilgang, mens det vil de får med toglinjen.

 

Så summen er at byggkosten ved en hyperloop vil bli minst like høy som en vanlig høyhastighets bane per passasjer transportert og kapasiteten vil være vesentlig lavere og dekket færre mennesker. I tillegg kommer alle de tekniske og sikkerhetsmessige utfordringene.

Lenke til kommentar

Høyhastighetstog kan ikke stoppe alt for mange plasser. Da forsvinner jo hele poenget med at det kan kjøre raskt.

Du har helt rett der, men siden vi skal samenligne "elper" og "epler" er det vært å nevne at kostnadsoversikten i whitepaperet ikke har med de samme stopestedene som høyhastighetstoget. Togbanen skal stoppe flere steder pga av poletikk (på samme måte som at vi ikke klarer å få en høyhastighetbane fra oslo til trondheim uten å gjøre et par stop underveis). Hadde de droppet det så hadde bannen vært kjappere og også mest sansynlig utkonkurert hyperloop på tid i baneforslaget som lå i whitepaperet.

 

Jeg snakker bare om å samenligne to "like prosjekter" og når en gjør det så ser en at hyperloop, med whitepaperet som bakgrunn, ikke er noe billigere å bygge per passasjer transportert som tog og er heller ikke nevneverdig kjappere fra sentrum til sentrum.

Lenke til kommentar

Musk vil bygge en bane mellom LA og San Fransisco, 565 km for 7,5 mrd$. Om vi dropper å legge en bane over land og heller legger den i sjøen i en bue fra Oslo rundt vestkysten og trøndelag til Tromsø med avstikkere til hver by. Først de større som Kr.sand, Stavanger, Bergen og Trondheim og senere til mindre byer så kunne vi ha reist for brøkdel av tid og i kraft/CO2. Prisen vil bli høy, kanskje 360 mrd nok vist vi ser på hva Musk budsjetterer sin bane m. Men er det mye når en slik bane erstatter det meste av persontrafikk på fly, tog, og vei på denne strekningen? Hva koster vei, vanlig togbane og utvidelse av flyplasser i forhold. Det ville være en kjempe utfordring å legge et slikt før i sjøen, både med tanke på å legge et slikt 3 meter Ø, og sikkerhet, koblinger til avstikkere osv. Men er ikke vi ganske flinke på offshore da?

Tid fra Oslo sentrum til Bergen sentrum ca 30min. Tromsø 2 timer....

Lenke til kommentar

Og så ganger du den prisen med sånn ca 100 eller noe og så blir det litt mer reelt tall. Og så legger du til en rekke utfordringer. Og så finner du og ut at dette er et testprosjekt. Og så finner du ut at det ikke vil fungere likevel. Vi får se når vi faktisk har bane og skikkelig kostnader å forholde oss til. Ikke bare Musk sitt PR snakk. 

Lenke til kommentar

Musk vil bygge en bane mellom LA og San Fransisco, 565 km for 7,5 mrd$. Om vi dropper å legge en bane over land og heller legger den i sjøen i en bue fra Oslo rundt vestkysten og trøndelag til Tromsø med avstikkere til hver by. Først de større som Kr.sand, Stavanger, Bergen og Trondheim og senere til mindre byer så kunne vi ha reist for brøkdel av tid og i kraft/CO2. Prisen vil bli høy, kanskje 360 mrd nok vist vi ser på hva Musk budsjetterer sin bane m. Men er det mye når en slik bane erstatter det meste av persontrafikk på fly, tog, og vei på denne strekningen? Hva koster vei, vanlig togbane og utvidelse av flyplasser i forhold. Det ville være en kjempe utfordring å legge et slikt før i sjøen, både med tanke på å legge et slikt 3 meter Ø, og sikkerhet, koblinger til avstikkere osv. Men er ikke vi ganske flinke på offshore da?

Tid fra Oslo sentrum til Bergen sentrum ca 30min. Tromsø 2 timer....

 

Tja, musk sitt forslag inkluderte ikke by til by, men utkant til utkant. En kan spekulere i om det er med vilje eller ikke, men størstedelen av kostnaden er det stykke Musk ikke inkluderte. Så byggkost per passasjer fraktet per time er lik som tog, potensielt mye høyere pga av sikkerhetstiltakene.

 

MEN, hvis vi tar alle kostnader med vei, bane, fly og legger det sammen så kan det være at vi kan bytte det ut med hyperloop. Da har vi bare et absurd kapasitetsproblem da hyperloop som massetransport medium er ELENDIG. Og jeg valgdt med vilje å skrive det i store bokstaver. En vei har ufattelig mye større kapasitet en hyperloop, en toglinje har 10x kapsiteten til hyperloop (eller mer), en flybane har masivt mye større kapasitet en hyperloop. Og flere av dem har store fordeler, fly feks, har fleksebilitet og hvis et fly strander så stopper det ikke andre fly. Tog har høy kapasitet og lav driftkostnad og vei er mulig med omkjøring om der er et uhell (samt at du kommer deg fram til den minste avkrok)

 

Så hva er best å gjøre? Satse alt på et prosjekt som ved en feil stenger hele transportlinja og ikke har sjangs med å få unna all transporten eller satse på flere prosjekter som også har vesentlig høyere kapasitet.

 

Jeg mistenker mer og mer at hyperloop var lagd bare for å kunne selge flere biler, da han ønsket å hindre bygingen av toglinjen i USA slik at han kunne selge biler istedenfor.

 

Det eneste stedet hyperloop har en shangs er der en ikke trenger å bry seg om samfundsøkonomiske problemer, så midtøsten er nokk det eneste regionen som noen sinne vil få en hyperloop, for resten av verden så er kapasitet og pris alt for høy.

Lenke til kommentar

 

Musk vil bygge en bane mellom LA og San Fransisco, 565 km for 7,5 mrd$. Om vi dropper å legge en bane over land og heller legger den i sjøen i en bue fra Oslo rundt vestkysten og trøndelag til Tromsø med avstikkere til hver by. Først de større som Kr.sand, Stavanger, Bergen og Trondheim og senere til mindre byer så kunne vi ha reist for brøkdel av tid og i kraft/CO2. Prisen vil bli høy, kanskje 360 mrd nok vist vi ser på hva Musk budsjetterer sin bane m. Men er det mye når en slik bane erstatter det meste av persontrafikk på fly, tog, og vei på denne strekningen? Hva koster vei, vanlig togbane og utvidelse av flyplasser i forhold. Det ville være en kjempe utfordring å legge et slikt før i sjøen, både med tanke på å legge et slikt 3 meter Ø, og sikkerhet, koblinger til avstikkere osv. Men er ikke vi ganske flinke på offshore da?

Tid fra Oslo sentrum til Bergen sentrum ca 30min. Tromsø 2 timer....

 

Tja, musk sitt forslag inkluderte ikke by til by, men utkant til utkant. En kan spekulere i om det er med vilje eller ikke, men størstedelen av kostnaden er det stykke Musk ikke inkluderte. Så byggkost per passasjer fraktet per time er lik som tog, potensielt mye høyere pga av sikkerhetstiltakene.

 

MEN, hvis vi tar alle kostnader med vei, bane, fly og legger det sammen så kan det være at vi kan bytte det ut med hyperloop. Da har vi bare et absurd kapasitetsproblem da hyperloop som massetransport medium er ELENDIG. Og jeg valgdt med vilje å skrive det i store bokstaver. En vei har ufattelig mye større kapasitet en hyperloop, en toglinje har 10x kapsiteten til hyperloop (eller mer), en flybane har masivt mye større kapasitet en hyperloop. Og flere av dem har store fordeler, fly feks, har fleksebilitet og hvis et fly strander så stopper det ikke andre fly. Tog har høy kapasitet og lav driftkostnad og vei er mulig med omkjøring om der er et uhell (samt at du kommer deg fram til den minste avkrok)

 

Så hva er best å gjøre? Satse alt på et prosjekt som ved en feil stenger hele transportlinja og ikke har sjangs med å få unna all transporten eller satse på flere prosjekter som også har vesentlig høyere kapasitet.

 

Jeg mistenker mer og mer at hyperloop var lagd bare for å kunne selge flere biler, da han ønsket å hindre bygingen av toglinjen i USA slik at han kunne selge biler istedenfor.

 

Det eneste stedet hyperloop har en shangs er der en ikke trenger å bry seg om samfundsøkonomiske problemer, så midtøsten er nokk det eneste regionen som noen sinne vil få en hyperloop, for resten av verden så er kapasitet og pris alt for høy.

Ja, du har nok rett i at det blir en utfordring m kapasiteten. Selv om vi brukte 4 rør, så ville det bli for lite til å dekke bare flytrafikken fra og til Gardermoen. Men det sa de vel om de første flyene også; dyrt og dårlig kapasitet. Fordelen er tiden, det vil gå fortere å reise fra S banen i Oslo til Bergen med tuben enn til Nordstrand med buss... Artikkelen gav ingen kostnadsberegning heller ingen tids estimater på utbygging.

Er det noen som kunne gi oss ulærde noen kloke ord på hva et slikt prosjekt ville ha kostet og hvor mye tid det ville ha tatt å legge et 3.000mm vakuum rør på en riktig dybde i sjøen fra Oslo til Tromsø (2200km)?

Lenke til kommentar

Poenget er jo at en slik utredning nå er håpløst. Nettopp fordi du umulig kan vite det. Fordi de holder fortsatt på å utvikle det. Før det er ferdig kan en ikke begynne å estimere byggekostnader. Og du må uansett ha nytt estimat når de faktisk er ferdig. Så vet du hva utredning nå er? Bortkastede penger.

 

Hyperloop er hype. Musk er hype. Hype er stemmer. Hype er PR. MDG vil ha oppmerksomhet og stemmer. Og om de bruker en million eller to på en ubrukelig utredning, men får masse stemmer tilbake er det verdt det. Så finner de ut at det er for tidlig. Og så kan de bruke samme greiene neste valg. Det er ikke et forslag for folket, men for MDG for å få stemmer. Dessverre gjør politikere slikt. 

 

Hadde de f.eks hatt utredning om Transrapid magnettog hadde det faktisk vært noe reelt...

Lenke til kommentar

Musk vil bygge en bane mellom LA og San Fransisco, 565 km for 7,5 mrd$. Om vi dropper å legge en bane over land og heller legger den i sjøen i en bue fra Oslo rundt vestkysten og trøndelag til Tromsø med avstikkere til hver by. Først de større som Kr.sand, Stavanger, Bergen og Trondheim og senere til mindre byer så kunne vi ha reist for brøkdel av tid og i kraft/CO2. Prisen vil bli høy, kanskje 360 mrd nok vist vi ser på hva Musk budsjetterer sin bane m. Men er det mye når en slik bane erstatter det meste av persontrafikk på fly, tog, og vei på denne strekningen? Hva koster vei, vanlig togbane og utvidelse av flyplasser i forhold. Det ville være en kjempe utfordring å legge et slikt før i sjøen, både med tanke på å legge et slikt 3 meter Ø, og sikkerhet, koblinger til avstikkere osv. Men er ikke vi ganske flinke på offshore da?

Tid fra Oslo sentrum til Bergen sentrum ca 30min. Tromsø 2 timer....

 

Det du foreslår her er å bygge ein 1200 km lang bølgebrytar langs mykje av den mest værutsatte kystlinja vi har.

Det å bygge noke som helst som kan ligge trygt under, i eller over havet i dette området blir åpenbart langt dyrare enn å bygge hyperloop gjennom nesten flatt savannelandskap i California.

 

Då må det være langt meir gjennomførbart å bygge hyperloop direkte over eksisterande veg og jernbane ved å sette røret på stylter over vegen. Då unngår ein å måtte utvikle ny teknologi for å ta kystruta, eller å pløye seg veg gjennom bokstaveligtalt upløyd mark.

Lenke til kommentar

 

 

Musk vil bygge en bane mellom LA og San Fransisco, 565 km for 7,5 mrd$. Om vi dropper å legge en bane over land og heller legger den i sjøen i en bue fra Oslo rundt vestkysten og trøndelag til Tromsø med avstikkere til hver by. Først de større som Kr.sand, Stavanger, Bergen og Trondheim og senere til mindre byer så kunne vi ha reist for brøkdel av tid og i kraft/CO2. Prisen vil bli høy, kanskje 360 mrd nok vist vi ser på hva Musk budsjetterer sin bane m. Men er det mye når en slik bane erstatter det meste av persontrafikk på fly, tog, og vei på denne strekningen? Hva koster vei, vanlig togbane og utvidelse av flyplasser i forhold. Det ville være en kjempe utfordring å legge et slikt før i sjøen, både med tanke på å legge et slikt 3 meter Ø, og sikkerhet, koblinger til avstikkere osv. Men er ikke vi ganske flinke på offshore da?

Tid fra Oslo sentrum til Bergen sentrum ca 30min. Tromsø 2 timer....

 

Tja, musk sitt forslag inkluderte ikke by til by, men utkant til utkant. En kan spekulere i om det er med vilje eller ikke, men størstedelen av kostnaden er det stykke Musk ikke inkluderte. Så byggkost per passasjer fraktet per time er lik som tog, potensielt mye høyere pga av sikkerhetstiltakene.

 

MEN, hvis vi tar alle kostnader med vei, bane, fly og legger det sammen så kan det være at vi kan bytte det ut med hyperloop. Da har vi bare et absurd kapasitetsproblem da hyperloop som massetransport medium er ELENDIG. Og jeg valgdt med vilje å skrive det i store bokstaver. En vei har ufattelig mye større kapasitet en hyperloop, en toglinje har 10x kapsiteten til hyperloop (eller mer), en flybane har masivt mye større kapasitet en hyperloop. Og flere av dem har store fordeler, fly feks, har fleksebilitet og hvis et fly strander så stopper det ikke andre fly. Tog har høy kapasitet og lav driftkostnad og vei er mulig med omkjøring om der er et uhell (samt at du kommer deg fram til den minste avkrok)

 

Så hva er best å gjøre? Satse alt på et prosjekt som ved en feil stenger hele transportlinja og ikke har sjangs med å få unna all transporten eller satse på flere prosjekter som også har vesentlig høyere kapasitet.

 

Jeg mistenker mer og mer at hyperloop var lagd bare for å kunne selge flere biler, da han ønsket å hindre bygingen av toglinjen i USA slik at han kunne selge biler istedenfor.

 

Det eneste stedet hyperloop har en shangs er der en ikke trenger å bry seg om samfundsøkonomiske problemer, så midtøsten er nokk det eneste regionen som noen sinne vil få en hyperloop, for resten av verden så er kapasitet og pris alt for høy.

Ja, du har nok rett i at det blir en utfordring m kapasiteten. Selv om vi brukte 4 rør, så ville det bli for lite til å dekke bare flytrafikken fra og til Gardermoen. Men det sa de vel om de første flyene også; dyrt og dårlig kapasitet. Fordelen er tiden, det vil gå fortere å reise fra S banen i Oslo til Bergen med tuben enn til Nordstrand med buss... Artikkelen gav ingen kostnadsberegning heller ingen tids estimater på utbygging.

Er det noen som kunne gi oss ulærde noen kloke ord på hva et slikt prosjekt ville ha kostet og hvor mye tid det ville ha tatt å legge et 3.000mm vakuum rør på en riktig dybde i sjøen fra Oslo til Tromsø (2200km)?

 

 

4 rør vill fort blitt for lite bare å dekke trafikken fra Oslo til hvilken som helst større by i Norge. Et rør har ca kapasitet på 750 stykk per time, så to rør  i samme retning har kapasitet på ca 1500 (hvis jeg husker riktig fra white paperet). Det tilsvare et par tog i timen, langdt unna maks kapasitet å en toglinje og griselangdt unna en kapasiteten til en vei.

 

 

De første flyene var dyre, farlig og hadde ingen mulighet for massetransport, men de har en enorm fordel, de er uavhengig av infrastruktur for å vokse, bare endepunktene trenger å vokse. Derfor vil fly vinne og hyperloop kan aldri bli et massetransport medium. Bare regn på kapasiteten så ser en at prosjektet er døfødt før det startet. Og for å se til historien, hvorfor flyr ikke concord lengre? Den tekniske løsningen for å fly mach to mellom europa og usa er der, men hvorfor er ikke tilbudet der lengre? Pga av kapasitet og okonomi, de samme tingene som vill felle hyperloop.

 

Jeg også trodde på hyperloop til jeg begynte å se på de tekniske utfordringene, men det som virkelig satte spikern i kista var kapsiteten, en kan aldri rettferdigjøre bygingen av et slikt system som et alternativ til massetransport. Som en mini transport, (t)ja, men en masse transport, nei.

Lenke til kommentar

 

Musk vil bygge en bane mellom LA og San Fransisco, 565 km for 7,5 mrd$. Om vi dropper å legge en bane over land og heller legger den i sjøen i en bue fra Oslo rundt vestkysten og trøndelag til Tromsø med avstikkere til hver by. Først de større som Kr.sand, Stavanger, Bergen og Trondheim og senere til mindre byer så kunne vi ha reist for brøkdel av tid og i kraft/CO2. Prisen vil bli høy, kanskje 360 mrd nok vist vi ser på hva Musk budsjetterer sin bane m. Men er det mye når en slik bane erstatter det meste av persontrafikk på fly, tog, og vei på denne strekningen? Hva koster vei, vanlig togbane og utvidelse av flyplasser i forhold. Det ville være en kjempe utfordring å legge et slikt før i sjøen, både med tanke på å legge et slikt 3 meter Ø, og sikkerhet, koblinger til avstikkere osv. Men er ikke vi ganske flinke på offshore da?

Tid fra Oslo sentrum til Bergen sentrum ca 30min. Tromsø 2 timer....

 

Det du foreslår her er å bygge ein 1200 km lang bølgebrytar langs mykje av den mest værutsatte kystlinja vi har.

Det å bygge noke som helst som kan ligge trygt under, i eller over havet i dette området blir åpenbart langt dyrare enn å bygge hyperloop gjennom nesten flatt savannelandskap i California.

 

Då må det være langt meir gjennomførbart å bygge hyperloop direkte over eksisterande veg og jernbane ved å sette røret på stylter over vegen. Då unngår ein å måtte utvikle ny teknologi for å ta kystruta, eller å pløye seg veg gjennom bokstaveligtalt upløyd mark.

 

 

Ikke en gang tysk Autobahn har god nok linjeføring til at man kan kjøre hyperloop i nærheten av de hastighetene Musk snakker om uten at kreftene sideveis blir for store for vanlig persontrafikk. Og hastigheten på høyhastighetsjernbane i dag er som oftest begrenset grunnet nettopp disse sideveiskreftene som ville blitt ubehagelig for passasjerene, toget kunne fint kjørt fortere uten å spore av. Å bygge en hyperloop over en jernbane som går like fort er vel ganske meningsløst? Hyperloopen kunne selvfølgelig ha vridd seg inne i røret i kurvene slik at det føltes ut som om kreftene gikk nedover, men kreftene blir fortsatt like store. Og det er jo et fremkomstmiddel man skal bygge og ikke en berg og dalbane. Det ville uansett blitt noen enorme belastninger på dette røret, spesielt for frakt av tungt gods. 

Endret av ITtraktor
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...