I år starter byggingen av verdens lengste og dypeste veitunnel – for å få til det må de bruke løsninger fra gruvedrift

[G]

I hvilken grad prosjektet vil skape et felles bo- og arbeidsmarked for Nord-Jæren og Haugalandet, må gudene vite. Derimot er jeg nokså sikker på at det vil skape mer biltrafikk.

Pål Jensen

 

Skulle en tenke slik, så ville en aldri få fornyet veisystemene.

Endret 3. juni 2017 av G

[G]

40 minutter spart mellom Haugesund og Stavanger. Lett verdt 50 kroner ekstra (i forhold til ferge for fører med bil).

 

Oslofjordstunnelen har 7 % stigning. Rogfast sitt hovedløp ble omregulert helt i sluttfasen for å gå ned til 5 % stigning, så tunnelen skal være god linjeføring på.

 

Når prosjektet er nedbetalt om rundt 20 år, vil man sannsynligvis se dette "felles bo- og arbeidsmarkedet" det er snakk om.

 

Synes fremdeles at de burde latt tunnelen komme ut omtrentlig her:

 

http://www.openstreetmap.org/relation/2250325#map=18/59.31661/5.44745

 

I stedet for planlagte greie hvor man må kjøre den traurige ekstrastrekningen forbi Kårstø.

 

Å knytte det opp mot T-forbindelsen hadde vært det mest ideelle med min logikk:

 

https://no.wikipedia.org/wiki/T-forbindelsen

[G]

 

Vanligvis er en opptimistisk når det kommer til pris for å få prosjektet gjennom hos myndighetene.

Trolig tar en ikke mye feil om en sier at prosjektet vil koste rundt 20 mrd., og med all klagingen over Oslofjordtunnelen er ikke gigantiske tunnelløsninger noe å trakte etter.

Etterlyser derfor Vegdirektoratet sine forsøk med alternativer når E39 skal bygges videre nordover.

Hva med fleksible flytebroer og korte tunnelmoduler hvor skipene skal krysse?

Dette en løsning jeg har tro på da bilene er i tunnelen under et minutt.

Serieproduksjon av moduler kan gi både en sikker og billig fjordkryssing.

 

Litt av problemet er jo at sånne nedsenka flytende tunneler har aldri blitt bygget (på verdensbasis!) Så det blir litt utopi å snakke om dette som en mulig løsning for et prosjekt allerede svært komplisert. De har nok også vært gjennom bru-løsninger, men kommet til at disse blir mindre gunstige enn tunneler.

 

For de som er redd tunneler må man vite at denne blir bygd i to løp med redningsvei mellom hvert løp. I tillegg har hovedløpene bare 5% stigning.

 

 

De burde redusert stigningen mest mulig. Det finnes mange muligheter for hvordan løse slikt. En kan spiralisere seg ned slik det er gjort i en tunnel i Drammen.

 

En kan velge et fjernere punkt å gå opp til overflaten til. Rennfast sin stigning eksempelvis er en katastrofe. Alt for bratt.

Endret 3. juni 2017 av G

[55GE57GD]

 

I hvilken grad prosjektet vil skape et felles bo- og arbeidsmarked for Nord-Jæren og Haugalandet, må gudene vite. Derimot er jeg nokså sikker på at det vil skape mer biltrafikk.

Pål Jensen

 

Skulle en tenke slik, så ville en aldri få fornyet veisystemene.

 

Det skyldes ikke min eller trafikkforskernes «tenkning» at en ny eller utvidet vei skaper mer biltrafikk. Alle erfaringer viser at bilkjøring er som de aller fleste varer og tjenester: Øker du tilgjengeligheten og/eller senker prisen, så øker forbruket. Hvorvidt mer biltrafikk er ønskelig, er derimot et spørsmål om «tenkning», og et spørsmål som bør diskuteres før en pøser ut milliarder på dette prosjektet.

Pål Jensen

[G]

 

 

I hvilken grad prosjektet vil skape et felles bo- og arbeidsmarked for Nord-Jæren og Haugalandet, må gudene vite. Derimot er jeg nokså sikker på at det vil skape mer biltrafikk.

Pål Jensen

 

Skulle en tenke slik, så ville en aldri få fornyet veisystemene.

 

Det skyldes ikke min eller trafikkforskernes «tenkning» at en ny eller utvidet vei skaper mer biltrafikk. Alle erfaringer viser at bilkjøring er som de aller fleste varer og tjenester: Øker du tilgjengeligheten og/eller senker prisen, så øker forbruket. Hvorvidt mer biltrafikk er ønskelig, er derimot et spørsmål om «tenkning», og et spørsmål som bør diskuteres før en pøser ut milliarder på dette prosjektet.

Pål Jensen

 

 

Snur du det ikke på hodet da?

 

Antall bilister er en følge av antall som finner på å ta førerkort, og ikke hvilken veistandard man har. Det korker seg på veiene nesten okke som hvor godt veinett man kanskje har. Det skyldes hvordan næringslivets åpningstider er satt opp. Ergo så må næringslivet ta de største grepene.

 

Vi behøver likevel bedre veier.

 

Har du prøvd motorveien som leder inn i Stavanger. Det må jo være noe av det verste asfaltgrunnarbeidet, eller mangel på ordentlig ettervedlikehold på evt. synkende veibane. Er som å være om bord på danskeferja en vinterstorm. Bølger opp og ned som en jojo.

Endret 4. juni 2017 av G

[55GE57GD]

 

 

 

I hvilken grad prosjektet vil skape et felles bo- og arbeidsmarked for Nord-Jæren og Haugalandet, må gudene vite. Derimot er jeg nokså sikker på at det vil skape mer biltrafikk.

Pål Jensen

 

Skulle en tenke slik, så ville en aldri få fornyet veisystemene.

 

Det skyldes ikke min eller trafikkforskernes «tenkning» at en ny eller utvidet vei skaper mer biltrafikk. Alle erfaringer viser at bilkjøring er som de aller fleste varer og tjenester: Øker du tilgjengeligheten og/eller senker prisen, så øker forbruket. Hvorvidt mer biltrafikk er ønskelig, er derimot et spørsmål om «tenkning», og et spørsmål som bør diskuteres før en pøser ut milliarder på dette prosjektet.

Pål Jensen

 

 

Snur du det ikke på hodet da?

 

Antall bilister er en følge av antall som finner på å ta førerkort, og ikke hvilken veistandard man har. Det korker seg på veiene nesten okke som hvor godt veinett man kanskje har. Det skyldes hvordan næringslivets åpningstider er satt opp. Ergo så må næringslivet ta de største grepene.

 

Vi behøver likevel bedre veier.

 

Har du prøvd motorveien som leder inn i Stavanger. Det må jo være noe av det verste asfaltgrunnarbeidet, eller mangel på ordentlig ettervedlikehold på evt. synkende veibane. Er som å være om bord på danskeferja en vinterstorm. Bølger opp og ned som en jojo.

 

Biltrafikk = antall bilførere x kjørelengde pr. bilfører. Og hvis du bygger enorme motorveier og øker kapasiteten for biltrafikken, fristes bilistene til å kjøre mer (selv om biltrafikken også påvirkes av bil- og drivstoffpriser, bompenger, parkeringsmuligheter osv.). Jeg har ikke prøvd motorveien som leder inn i Stavanger. Men kan heller ikke se at dårlig asfaltgrunnarbeidet - og/eller mangel på ordentlig ettervedlikehold på evt. synkende veibane på en motorvei - er noe argument for flere og større motorveier. Tvert imot; din skildring av denne motorveien tyder på at de har altfor mye hastverk med å få bygget den.

Pål Jensen

[G]

Den motorveien er bygget nesten før jeg ble født. Så den har hatt tid på å eldes.

 

Det som er problemet med veivedlikehold, er at de stadig vekk bare tar hensyn til å høvle av og legge på ny asfalt. Det blir tilnærmet aldri benyttet oppmålingsredskap som med nybygging av vei. Og ei heller særlig vurdering om det muligens ligger for lite kampestein og pukk under eksisterende veibane på enkelte steder.

 

Jeg har ingen Porche, Ferrari, BMW, Audi, Tesla og andre raske komfortbiler som garantert ville få en humpetihump-følelse om de tok ut sine muskler på et slikt strekk. Det er kun for å vise en målemetode i disse bilene, og ikke fordi veien absolutt skal være skreddersydd slike bilførere. Men, vi andre som har saktegående kjøretøy, spesiellt i fartsområde 90 og litt over fartsgrensen i 110 og sånn føler dette dårlige veigrunnarbeidet til de grader også. Da er det noe galt med veivedlikeholdet.

 

Dessuten så vil jeg tro at dersom store nasjoner som har sine perfektbyggede motorveier ville kommet og underkjent veien. Biltrafikken forurenser også mye mere når veien ikke fungerer optimalt. Og nasjonen vår er opptatt av å redusere CO2-utslipp og det ene med det andre. Men vi får ikke gjort nok med det.

 

Denne motorveien hadde med fordel kunnet få på enkelte langstrekk fra syd før Kvadrat kjøpesenter og mot nord til etter motorveikryssovergangen der nåværende sykehus ligger, hele 3 felter. Til og med 4 felter hadde vært helt riktig om man også skal ta litt høyde for utvikling og være bittelitt framsynte.

 

En bør ikke bare se på avgiftssiden for å begrense miljøutslipp, men også på trafikkavvikling. Noen annen politiker ville jeg ikke ofret min stusselige stemme på.

Endret 7. juni 2017 av G

[55GE57GD]

Den motorveien er bygget nesten før jeg ble født. Så den har hatt tid på å eldes.

 

Det som er problemet med veivedlikehold, er at de stadig vekk bare tar hensyn til å høvle av og legge på ny asfalt. Det blir tilnærmet aldri benyttet oppmålingsredskap som med nybygging av vei. Og ei heller særlig vurdering om det muligens ligger for lite kampestein og pukk under eksisterende veibane på enkelte steder.

 

Jeg har ingen Porche, Ferrari, BMW, Audi, Tesla og andre raske komfortbiler som garantert ville få en humpetihump-følelse om de tok ut sine muskler på et slikt strekk. Det er kun for å vise en målemetode i disse bilene, og ikke fordi veien absolutt skal være skreddersydd slike bilførere. Men, vi andre som har saktegående kjøretøy, spesiellt i fartsområde 90 og litt over fartsgrensen i 110 og sånn føler dette dårlige veigrunnarbeidet til de grader også. Da er det noe galt med veivedlikeholdet.

 

Dessuten så vil jeg tro at dersom store nasjoner som har sine perfektbyggede motorveier ville kommet og underkjent veien. Biltrafikken forurenser også mye mere når veien ikke fungerer optimalt. Og nasjonen vår er opptatt av å redusere CO2-utslipp og det ene med det andre. Men vi får ikke gjort nok med det.

 

Denne motorveien hadde med fordel kunnet få på enkelte langstrekk fra syd før Kvadrat kjøpesenter og mot nord til etter motorveikryssovergangen der nåværende sykehus ligger, hele 3 felter. Til og med 4 felter hadde vært helt riktig om man også skal ta litt høyde for utvikling og være bittelitt framsynte.

 

En bør ikke bare se på avgiftssiden for å begrense miljøutslipp, men også på trafikkavvikling. Noen annen politiker ville jeg ikke ofret min stusselige stemme på.

Jeg vet ikke hvem som har sagt en bare skal se på avgiftssiden, men den er selvfølgelig viktig. Mer enn kanskje noe annet land har USA «tatt litt høyde for utvikling og være bittelitt framsynte» i samferdselspolitikken, og resultatet er at de har skapt en utvikling som har gjort dem til verdensmestere i utslipp – og også i bilkøer, kork og kaos.

Pål Jensen

[G]

Men, nå er jo utslipp en sagablott snart med all elektrifiseringen. Heldigvis da.

[55GE57GD]

Men, nå er jo utslipp en sagablott snart med all elektrifiseringen. Heldigvis da.

Ikke helt. Det tar lang tid før biltrafikken er elektrifisert – særlig trailerne. Svevestøv kan ikke elektrifiseres bort. Du kan heller ikke elektrifisere vekk det at bildekkene leverer like mye mikroplast som alle andre kilder til sammen, iallfall på norskekysten. Og du kan ikke bortelekrifisere de veldige sårene i naturen som skapes av motorveiene.

Pål Jensen

[G]

Du vil vel at alle skal reise med jernbanen du da?

[55GE57GD]

Du vil vel at alle skal reise med jernbanen du da?

Jeg vil iallfall at du slutter å tillegg folk standpunkter de ikke har.

Pål Jensen

[G]

Men, hvordan vil din løsning se ut? Ligger også det i spørsmålet og ikke bare "hersketeknikk". Vanskelig å herske på et forum likevel. Sikkert enklere for folk å få til (overkjøres) der det finnes strenge ordstyrere. Ymse møter med avstemming og slikt på.

Endret 18. juni 2017 av G

[55GE57GD]

Men, hvordan vil din løsning se ut? Ligger også det i spørsmålet og ikke bare "hersketeknikk". Vanskelig å herske på et forum likevel. Sikkert enklere for folk å få til (overkjøres) der det finnes strenge ordstyrere. Ymse møter med avstemming og slikt på.

Slik dette var formulert, var det mer enn påstand enn et spørsmål, en påstand om en mening som alle skjønner er fullstendig hinsides, en mening som ingen (så vidt jeg har sett og hørt) overhodet har fremsatt. Og hverken jeg eller andre har én løsning som dekker alle behov. Denne tråden egner seg neppe for en grundig utdyping og dokumentasjon. Men i likhet med de fleste andre miljøvernere ønsker jeg bl.a.:

• Mer satsing på jernbane, og ingen utbygging av enorme motorveier parallelt med jernbanen.
• En moderat utbygging av veier med midtdeler der dette er nødvendig av sikkerhetshensyn. Det er midtdeleren som forhindrer frontkollisjoner, ikke motorveienes enorme dimensjoner.
• Overføre mest mulig gods fra vei til bane og sjø.
• Å beholde og elektrifisere fergene der dette er hensiktsmessig.
• Redusere transportbehovet mest mulig, og elektrifisere mest mulig motorisert transport.

Pål Jensen

[G]

Den midtdeleren du snakker om er også den som hindrer ambulanse og andre utrykningskjøretøy å nå fram effektivt.

 

Skal du først ha midtdeling så gjør det på 4 eller 6 felts veier, IMHO.

 

Om du skal møte det behovet som transportnæring og privatbilister har for forflytning av mennesker og varer, hvilken type jernbane er det du ønsker da? Som leverer 24/7 og som kan erstatte / ta over det store trafikktrykket? Eller forventer du at folk skal bli forsmedelige og stoppe med all klagingen de selv i dag ytrer.

 

Jeg har ikke noen følelse for at løsningen til miljøvernerne er grundig nok gjennomtenkt, og at den heller aldri har fått anledning til å røyne seg skikkelig i noen som helst modell til at store svakheter avdekkes også i praksis.

Endret 21. juni 2017 av G

[55GE57GD]

Hvis andre kjøretøy kan kjøre ut på veiskulderen ved behov, kan ambulanser osv. komme forbi. Du trenger ikke enorme motorveier med 4 (og enda mindre 6) felter for å klare det.

   Det er forskjell på behov og begjær, i tillegg til at nettopp jernbanen kan klare det store trafikktrykket. Privatbiler egner seg usedvanlig dårlig til transport der det er behov for stor kapasitet.

   Jeg kjenner ikke til noen miljøvernere som tror at det finnes én løsning for hele transportbehovet. Men selvfølgelig må en mer helse- og miljøvennlig samferdselspolitikk utprøves, med prøving og feiling – som alt annet. På en klode med 7,6 milliarder mennesker – og stadig flere – er heller ikke satsting på massebilisme og flytrafikk noen løsning, men et problem.

Pål Jensen

[aanundo]

 

Men, hvordan vil din løsning se ut? Ligger også det i spørsmålet og ikke bare "hersketeknikk". Vanskelig å herske på et forum likevel. Sikkert enklere for folk å få til (overkjøres) der det finnes strenge ordstyrere. Ymse møter med avstemming og slikt på.

Slik dette var formulert, var det mer enn påstand enn et spørsmål, en påstand om en mening som alle skjønner er fullstendig hinsides, en mening som ingen (så vidt jeg har sett og hørt) overhodet har fremsatt. Og hverken jeg eller andre har én løsning som dekker alle behov. Denne tråden egner seg neppe for en grundig utdyping og dokumentasjon. Men i likhet med de fleste andre miljøvernere ønsker jeg bl.a.:

• Mer satsing på jernbane, og ingen utbygging av enorme motorveier parallelt med jernbanen.
• En moderat utbygging av veier med midtdeler der dette er nødvendig av sikkerhetshensyn. Det er midtdeleren som forhindrer frontkollisjoner, ikke motorveienes enorme dimensjoner.
• Overføre mest mulig gods fra vei til bane og sjø.
• Å beholde og elektrifisere fergene der dette er hensiktsmessig.
• Redusere transportbehovet mest mulig, og elektrifisere mest mulig motorisert transport.

Pål Jensen

 

• "Mer satsing på jernbane, og ingen utbygging av enorme motorveier parallelt med jernbanen."

Det er meninger som dette som hindrer MDG å bli et stort parti.

Flertallet ønsker å kjøre bil, og hvorfor ikke når bilene bruker batteri eller hydrogen om noen 10-år?

Jernbanen kan ikke konkurrere med bilen, kort og godt fordi jernbanen ikke er fleksibel nok. Mange må bruke bil i begge ender, så hvorfor ikke kjøre selv og få med all bagasjen og ikke være så bundet til tid.

Jernbanen egner for de som skal fra A til B, med lite bagasje.

Denne gruppen har også et alternativ i fly, så jernbanen sliter med økonomien da den skvises fra begge sider.

Løsningen er den du kommer med, nemlig tvang ved at gode veier ikke bygges.

I tillegg til tvang må en også ta penger fra de som velger bilen, da det viser seg at tvang ikke er nok.

Flertallet vil ikke tvinges, så dersom kollektivtransporten er avhengig av tvang for å fungere er ikke kollektivløsninger det rette.

Kollektivtransport klarer å stå på egne ben i store byer, og derfor er det her både busser og tog egner seg best.

Selvsagt bør det bygges motorvei mellom Oslo og Trondheim.

[G]

 

Hvis andre kjøretøy kan kjøre ut på veiskulderen ved behov, kan ambulanser osv. komme forbi. Du trenger ikke enorme motorveier med 4 (og enda mindre 6) felter for å klare det.

   Det er forskjell på behov og begjær, i tillegg til at nettopp jernbanen kan klare det store trafikktrykket. Privatbiler egner seg usedvanlig dårlig til transport der det er behov for stor kapasitet.

   Jeg kjenner ikke til noen miljøvernere som tror at det finnes én løsning for hele transportbehovet. Men selvfølgelig må en mer helse- og miljøvennlig samferdselspolitikk utprøves, med prøving og feiling – som alt annet. På en klode med 7,6 milliarder mennesker – og stadig flere – er heller ikke satsting på massebilisme og flytrafikk noen løsning, men et problem.

Pål Jensen

 

 

Veiskuldrene er ikke brede nok for at et vogntog ikke skal kjøre seg fast i grøfta. Dette gjelder f.eks. E39 i Stavangerregionen. Har ved selvsyn sett at et vogntog ikke har kunnet forlate førstefila helt. Slik at de i forbikjøringsfila (andrefila) blir hindret ved at alle de i førstefila vil over. Dessuten så blir folk nysgjerrige, så det hjelper heller ikke på å komme seg raskt forbi slik at andre kan få kommet seg videre.

 

Dessuten så tror jeg du omtaler 4 felt og 6 felt på feil måte eller så er du virkelig grønn. Du vil helst at man reserverer til motorvei klasse B eller verre du?

 

En 4 felts vei gir ikke 4 felt i en kjøreretning, men snarere 2 felt. Da 2 felt i hver retning blir til 4 felt. En har allerede stort sett 4 felts motorvei i Stavangerregionen. Men en behøver gjerne snarlig 6 felts, og kanskje det er på sin plass å bare gjøre rom for en 8 felts utvidelse på de mest fortettede av og påkjørslene, når man først setter i gang, være litt framtidsrettet. I tillegg lage en veiskulder som kan romme et vogntog. Da snakker vi.

 

En kan godt redusere til 4 felts motorvei der hvor trafikken flyter greit avgårde. Det er kun ment der det er fortetning. Og det gjelder egentlig store deler av Nord-Jærens motorveisystem pr. nå. Tenker ikke på avstikkeren mot Bryne inkludert da.

 

Men avstikkeren er helt bånn i bøtta laget. Det burde minst ha vært 3 felts til trafikken har passert avkjørselen. Og sånn gjentar det seg rundt mange av avkjørslene nordover også mot Forus og Stavanger.

Endret 24. juni 2017 av G

[55GE57GD]

 

 

Hvis andre kjøretøy kan kjøre ut på veiskulderen ved behov, kan ambulanser osv. komme forbi. Du trenger ikke enorme motorveier med 4 (og enda mindre 6) felter for å klare det.

   Det er forskjell på behov og begjær, i tillegg til at nettopp jernbanen kan klare det store trafikktrykket. Privatbiler egner seg usedvanlig dårlig til transport der det er behov for stor kapasitet.

   Jeg kjenner ikke til noen miljøvernere som tror at det finnes én løsning for hele transportbehovet. Men selvfølgelig må en mer helse- og miljøvennlig samferdselspolitikk utprøves, med prøving og feiling – som alt annet. På en klode med 7,6 milliarder mennesker – og stadig flere – er heller ikke satsting på massebilisme og flytrafikk noen løsning, men et problem.

Pål Jensen

 

 

Veiskuldrene er ikke brede nok for at et vogntog ikke skal kjøre seg fast i grøfta. Dette gjelder f.eks. E39 i Stavangerregionen. Har ved selvsyn sett at et vogntog ikke har kunnet forlate førstefila helt. Slik at de i forbikjøringsfila (andrefila) blir hindret ved at alle de i førstefila vil over. Dessuten så blir folk nysgjerrige, så det hjelper heller ikke på å komme seg raskt forbi slik at andre kan få kommet seg videre.

 

Dessuten så tror jeg du omtaler 4 felt og 6 felt på feil måte eller så er du virkelig grønn. Du vil helst at man reserverer til motorvei klasse B eller verre du?

 

En 4 felts vei gir ikke 4 felt i en kjøreretning, men snarere 2 felt. Da 2 felt i hver retning blir til 4 felt. En har allerede stort sett 4 felts motorvei i Stavangerregionen. Men en behøver gjerne snarlig 6 felts, og kanskje det er på sin plass å bare gjøre rom for en 8 felts utvidelse på de mest fortettede av og påkjørslene, når man først setter i gang, være litt framtidsrettet. I tillegg lage en veiskulder som kan romme et vogntog. Da snakker vi.

 

En kan godt redusere til 4 felts motorvei der hvor trafikken flyter greit avgårde. Det er kun ment der det er fortetning. Og det gjelder egentlig store deler av Nord-Jærens motorveisystem pr. nå. Tenker ikke på avstikkeren mot Bryne inkludert da.

 

Men avstikkeren er helt bånn i bøtta laget. Det burde minst ha vært 3 felts til trafikken har passert avkjørselen. Og sånn gjentar det seg rundt mange av avkjørslene nordover også mot Forus og Stavanger.

 

Kanskje jeg er virkelig grønn, men med 4 felt mener jeg selvfølgelig to i hver retning. Hvis folk blir nysgjerrige og stopper, hjelper det neppe med 4 felt. Og forskningen viser at det er midtdelerne som bedrer sikkerheten fordi de praktisk talt eliminerer frontkollisjoner – ikke motorveienes enorme dimensjoner. Hvor ofte skjer det f.eks. at ambulanser osv. ikke kommer frem fordi en vei har færre enn 4 felt?

Jeg er ikke lokalkjent i Rogaland og har derfor ingen meing om hvorvidt avstikkerne på Jæren er bånn i bøtta. Men de fysiske lover gjelder der som overalt ellers: Hvis du utvider motorveiene som du foreslår, er det sikreste resultatet at biltrafikken øker. På motorveien ut fra byen vil trafikken korke seg i rushtidene for å utnytte veiens maksimale kapasitet. ;Men hvis du ønsker å bruke milliarder av kroner for mer biltrafikk, er det selvfølgelig et utmerket tiltak.

 

For ikke lenge siden ble biodrivstoff markedsført som skrekkelig miljøvennlig; nå er det elbiler og hydrogenbiler. Men selv om bilene kanskje bruker batteri eller hydrogen om noen 10-år, så har massebilismen fortsatt en del ulemper, f.eks.:

Det trengs enorme ressurser for å fremstille dem, og ikke minst batteriene – om de når er aldri så elektriske.

Du kan ikke elektrifisere vekk at motorveier, P-plasser og en bilbasert utbygging beslaglegger veldige arealer, danner store sår i landskapet og truer det biologiske mangfold.

 

Det går jo an å spørre folk om de ønsker mer biltrafikk, og se hva svaret blir. Andelen nei-stemmer blir nok betydelig høyere enn MDGs oppslutning foreløpig. Når det kommer til stykket, er kanskje ikke MDGs politikk så upopulær likevel. Men både jeg og MDG er fullt klar over at en miljøpolitikk som fortjener navnet kanskje ennå er PUK (politisk ukorrekt). 

Pål Jensen

[G]

 

For ikke lenge siden ble biodrivstoff markedsført som skrekkelig miljøvennlig; nå er det elbiler og hydrogenbiler. Men selv om bilene kanskje bruker batteri eller hydrogen om noen 10-år, så har massebilismen fortsatt en del ulemper, f.eks.:

Det trengs enorme ressurser for å fremstille dem, og ikke minst batteriene – om de når er aldri så elektriske.

 

 

 

Og dersom det ikke produseres biler, så vil det garantert produseres noe annet av nøyaktig de samme ressursene og arbeidskraften. Det er et dårlig argument egentlig når man tenker seg om. En kan selvsagt argumentere for at vi lever i en ressursnyttelsestidsalder som overproduserer.

 

Men å fjerne produksjon av noe kommer ikke til å være mer miljøvennlig, så lenge folk og industri er som de er. Som miljøverner er du rimelig sjanseløs.

 

Det du kunne ha gjort var å utvikle miljøvennlige metoder og forsøkt å selge dem til myndigheter som igjen pålegger det, for å kopiere økosystemer. En blir sikkert ikke kvitt all giften som produksjon fører med seg, men en kan kanskje begrense det til en viss grad.