Bremser den danske utbyggingen av solceller – fordi det koster mer enn ventet for staten

[Redaksjonen.]

Hasteinngrep påvirker 7000 solcelleanlegg i Danmark.

Bremser den danske utbyggingen av solceller – fordi det koster mer enn ventet for staten

[GU6YMXDM]

 

Den Danske "solcellebaladen" viser hvor trygg investering i sol og vind er. 20 års nedbetaling blir plutselig uendelig lang tid.

 

Det er jo riktig at solcelle eiere og skal være med å betale for samfunnets fellesgoder, sykehjem og skoler?

[notnesk]

Det blir mest lønnsomt i Norge med solceller, når vi kan lagre vår egenproduserte strøm. Når dette skjer så vil ikke nettselskapene ha flere "skatter" å pålegge. Man kjøper den strømmen man trenger ekstra og lagrer overskuddskraft på feks batteripakken som Tesla utvikler.

[Maxopp]

Jeg bruker på det meste mellom 800 til 1000 kW/t i de kaldeste månedene.

Så hvor mange kv/m med solcellepaneler trenger jeg for å meg selv i de kaldeste tiden av året her på 62 grader nord hvor vi har sol kanskje 3-4 timer i døgnet 5 dager i måneden.

 

Hva skal man gjøre med overskudd energien resten av året.

 

Løsningen er produsere hydrogen selv med tap er det bedre en at den går til spille, det gjelder også vindkraftverk.

[Maxopp]

Og siden hydrogen kan brukes på dagens bensin biler som LPG kan overskuddenergien brukes til å redusere co2 utslippet.

[Kahuna]

...

Det er jo riktig at solcelle eiere og skal være med å betale for samfunnets fellesgoder, sykehjem og skoler?

Hva mener du egentlig her? Hvis vi antar at solcelleeiere stort sett er lovlydige borgere så har de jo allerede betalt skatt av pengene de kjøper solceller for..

 

Hvis du derimot spør om folk skal skatte av strømmen de produserer og bruker selv må svaret åpenbart bli nei. Hvis vi skal skatte av egenprodusert/brukt strøm så kan vi jo forlange moms på epler fra eget tre, skatt og arbeidsgiveravgift for lærere som hjelper barna sine med leksene, tilsvarende for alle IT-konsulenter som løser sine egne dataproblemer, eller revisorer som fyller ut sin egen selvangivelse. Jeg kan heller ikke se at kjønnslig omgang mellom ektefeller skal fortsette å ha avgiftsfritak..

[Xaphoon]

Når luften blir for ren...

Pusteavgift er vel det neste...

[Maxopp]

Hold pusten, staten vill ha en krone pr. pust.

[GU6YMXDM]

 

...

Det er jo riktig at solcelle eiere og skal være med å betale for samfunnets fellesgoder, sykehjem og skoler?

Hva mener du egentlig her? Hvis vi antar at solcelleeiere stort sett er lovlydige borgere så har de jo allerede betalt skatt av pengene de kjøper solceller for..

 

Hvis du derimot spør om folk skal skatte av strømmen de produserer og bruker selv må svaret åpenbart bli nei. Hvis vi skal skatte av egenprodusert/brukt strøm så kan vi jo forlange moms på epler fra eget tre, skatt og arbeidsgiveravgift for lærere som hjelper barna sine med leksene, tilsvarende for alle IT-konsulenter som løser sine egne dataproblemer, eller revisorer som fyller ut sin egen selvangivelse. Jeg kan heller ikke se at kjønnslig omgang mellom ektefeller skal fortsette å ha avgiftsfritak..

– De tårnhøje elafgifter gør solceller og batterier endnu mere prismæssigt attraktive i Danmark. Derfor skal vi finde en langsigtet løsning i stedet for de mange små lapper, som også giver administrationsbøvl, og som på ingen måde tjener kunderne. Vi bliver nødt til at lade være med at betale for skoler, plejehjem og anden velfærd over elregningen. Ministerens nye lovforslag er blot endnu et meget lille plaster på et åbent benbrud, siger Lars Aagaard, administrerende direktør i Dansk Energi.

 

En må forstå at vi som betaler elavgifter og betaler for bacup er drita lei av snyltere. Solcelle eiere tar det som en selvfølge at vi andre skal betale for at dere skal ha strøm i kontakten når solen ikke skinner.

Klipp ledning til nettselskapet, kjøp deg gjerne batteri osv. Og gå 100% offgrid. eller begynn å delta i samfunnets kostnader, slutt å klag, begynn å bidra. ?

[Sturle S]

Jeg bruker på det meste mellom 800 til 1000 kW/t i de kaldeste månedene.

Kor mange månadar er det? Ein reknar gjerne 20.000 kWh i forbruk til saman over eit år for ein norsk einebustad.

 

Så hvor mange kv/m med solcellepaneler trenger jeg for å meg selv i de kaldeste tiden av året her på 62 grader nord hvor vi har sol kanskje 3-4 timer i døgnet 5 dager i måneden.

 

Hva skal man gjøre med overskudd energien resten av året.

 

Løsningen er produsere hydrogen selv med tap er det bedre en at den går til spille, det gjelder også vindkraftverk.

 

Nei, det er verkeleg ikkje noko poeng å sløse med straumen på den måten om sommaren, når du kan lagre han til vinteren. Her i Noreg har vi haugevis av svære dammar i fjellet som kan lagre meir straum enn mange millionar Hindenburgar med komprimert hydrogen, med enormt mykje betre verknadsgrad.

[Sturle S]

– De tårnhøje elafgifter gør solceller og batterier endnu mere prismæssigt attraktive i Danmark. Derfor skal vi finde en langsigtet løsning i stedet for de mange små lapper, som også giver administrationsbøvl, og som på ingen måde tjener kunderne. Vi bliver nødt til at lade være med at betale for skoler, plejehjem og anden velfærd over elregningen. Ministerens nye lovforslag er blot endnu et meget lille plaster på et åbent benbrud, siger Lars Aagaard, administrerende direktør i Dansk Energi.

Her i landet dekkjer vi velferd med vanleg skatt på inntekt, ikkje høge avgifter på straum. Kanskje Danmark bør leggje om skattesystemet sitt litt, i staden for å la det komme i vegen for ei effektivisering av kraftforsyninga?

 

En må forstå at vi som betaler elavgifter og betaler for bacup er drita lei av snyltere. Solcelle eiere tar det som en selvfølge at vi andre skal betale for at dere skal ha strøm i kontakten når solen ikke skinner.

Det er òg ein kostnad, men dette er heller ikkje eit problem med solcellepanela. Kundane skal sjølvsagt betale det det kostar å ha straum i kontakten når sola ikkje skin, men det kan vel ordnast med ei fast avgift for alle? Det kostar ikkje meir å sikre at det er straum i kontakten til ein solcellepanel-eigar enn ein annan kunde. Heller tvert imot.

[frodenerd]

Jeg bruker på det meste mellom 800 til 1000 kW/t i de kaldeste månedene.

Så hvor mange kv/m med solcellepaneler trenger jeg for å meg selv i de kaldeste tiden av året her på 62 grader nord hvor vi har sol kanskje 3-4 timer i døgnet 5 dager i måneden.

 

Hva skal man gjøre med overskudd energien resten av året.

 

Løsningen er produsere hydrogen selv med tap er det bedre en at den går til spille, det gjelder også vindkraftverk.

 

Du får langt mindre tap om du lader noen batterier. Jeg tror også du får mindre tap om du pumper vann opp o høyden, og deretter genererer ny strøm vha turbin.

 

Eventuelt kan du selge strømmen og bruke pengene på å kjøpe strøm til vinteren.

 

Men ja, hydrogenlagring er også et alternativ selv om vi snakker om 80-90% tap, og at du må lagre en eksplosiv gass under høyt trykk.

[[email protected]]

Du får langt mindre tap om du lader noen batterier. Jeg tror også du får mindre tap om du pumper vann opp o høyden, og deretter genererer ny strøm vha turbin.

 

Dessverre får du nok ikke lov til å gjøre dette i vårt kjære gjennom-regulerte Norge...

[Proton1]

Sturle S. Det er òg ein kostnad, men dette er heller ikkje eit problem med solcellepanela. Kundane skal sjølvsagt betale det det kostar å ha straum i kontakten når sola ikkje skin, men det kan vel ordnast med ei fast avgift for alle? Det kostar ikkje meir å sikre at det er straum i kontakten til ein solcellepanel-eigar enn ein annan kunde. Heller tvert imot.

 

Å dekke sin rettmessige del av nettkostnadene er et STORT problem for all forutsigbar, fornybar energi som har tilgang til nettet. På min strømregning utgjør nettleie mer enn prisen på strømmen jeg bruker og utgjør årlig om lag 10,000 kroner. Jeg vil mene at kostnaden ved å drive nettet er den samme om jeg bruker 5 Kw jevnt gjennom året, eller om jeg skal kunne belaste nettet med 5 Kw en eneste tilfeldig dag i året. Ingen vil akseptere å betale 10,000 kroner for tilgang til nettet den ene dagen. En tilsvarende kostnad oppstår ved at produsenter av fornybar energi er avhengig av at en annen produsent sitter klar til å overta når solen går ned eller mer tilfeldig når vinden løyer. Jeg har aldri sett disse reelle kostnadene lagt til prisen på kraft fra sol og vind.

[Proton1]

Jeg bruker på det meste mellom 800 til 1000 kW/t i de kaldeste månedene.

Så hvor mange kv/m med solcellepaneler trenger jeg for å meg selv i de kaldeste tiden av året her på 62 grader nord hvor vi har sol kanskje 3-4 timer i døgnet 5 dager i måneden.

 

Hva skal man gjøre med overskudd energien resten av året.

 

Løsningen er produsere hydrogen selv med tap er det bedre en at den går til spille, det gjelder også vindkraftverk.

 

Hvor du bor vil det aldri lønne seg med solkraft. Den beste måten for oss i Norge å lagre energi, er å la vannet bli værende i dammen på fjellet til vi trenger den. Mesteparten av vårt private strømforbruk går til oppvarming. Å lage varme ved å kjøre strøm gjennom en ohmsk motstand (panelovn) er egentlig å sløse med en edel form for energi. Det ville redusere globale utslipp om vi brukte gass til oppvarming, og eksporterte overskuddskraften. Men når det ikke skjer, så er den beste måten å utnytte elkraften å bruke en luft-til-vann varmepumpe sammen med vannbåren gulvvarme - komfortabelt og effektivt.

[Sturle S]

 

Du får langt mindre tap om du lader noen batterier. Jeg tror også du får mindre tap om du pumper vann opp o høyden, og deretter genererer ny strøm vha turbin.

 

Dessverre får du nok ikke lov til å gjøre dette i vårt kjære gjennom-regulerte Norge...

Tull. Vi har haugevis av vasskraftverk som gjer akkurat dette.

[Sturle S]

Å dekke sin rettmessige del av nettkostnadene er et STORT problem for all forutsigbar, fornybar energi som har tilgang til nettet. På min strømregning utgjør nettleie mer enn prisen på strømmen jeg bruker og utgjør årlig om lag 10,000 kroner. Jeg vil mene at kostnaden ved å drive nettet er den samme om jeg bruker 5 Kw jevnt gjennom året, eller om jeg skal kunne belaste nettet med 5 Kw en eneste tilfeldig dag i året.

I so fall er løysinga ei høg flat avgift for å vere tilkopla straumnettet.

 

Poenget er at prisen på tilknytninga må reflektere kostnadane mest mogeleg nøyaktig. Elles vert det urettvist. Å prøve å fikse ei feilprisa avgift med at kundane må betale avgift for ei teneste dei ikkje brukar, vert berre tull. La dei heller betale den reelle kostnaden for tenesta dei brukar.

 

En tilsvarende kostnad oppstår ved at produsenter av fornybar energi er avhengig av at en annen produsent sitter klar til å overta når solen går ned eller mer tilfeldig når vinden løyer.

Då snakkar vi straumpris, ikkje nettleige. Med timeavrekning vert straumprisen ein betaler reell.

[Proton1]

Det blir mest lønnsomt i Norge med solceller, når vi kan lagre vår egenproduserte strøm. Når dette skjer så vil ikke nettselskapene ha flere "skatter" å pålegge. Man kjøper den strømmen man trenger ekstra og lagrer overskuddskraft på feks batteripakken som Tesla utvikler.

 

Den eneste måten å gjøre sol paneler lønnsomt i Norge med vår rikelige tilgang på pålitelige og billige vannkraft, er en dramatisk økning av mengden solskinn.

[Kahuna]

Under visse forutsetninger er solceller allerede lønnsomt i Norge. Jeg regnet ut dette for mitt eget hus for et par år siden og kom til at det ville lønne seg hvis jeg dimensjonerte anlegget til å dekke mitt eget strømforbruk på dagtid.

 

Problemet den gangen var det samme som i dag, hvis du bygger anlegget så stort at du får et overskudd, så finnes det ikke noen økonomisk måte å utnytte overskuddet på. Strøm du bruker selv er verdt omtrent NOK 1/kWh, strøm du selger til nettleverandøren din under halvparten av dette, strøm du lagrer i stasjonært batteri blir belemret med batterikosten og blir dermed et enda dårligere alternativ enn å selge til nettleverandør.

 

Det finnes noen spesialtilfeller hvor det fortsatt vil lønne seg å overdimensjonere anlegget, for eksempel hvis strømmen din er uvanlig dyr, eller nettet uvanlig ustabilt, eller du har tilgang til veldig billige batterier(fra kondemnerte elbiler), eller hvis du har batterier tilgjengelig som uansett kan lades på dagtid(en elbil som bare brukes etter at solen har gått ned..)

 

Hvis du ikke dekkes av disse spesialtilfellene så venter vi på at paneler og installasjon faller enda mer i pris, eller at lagringsbatterier blir vesentlig billigere enn i dag(50-75%?).

 

Den enkleste måten å øke lønnsomheten for private solcelleanlegg er om plusskunder får *betalt* nettleie for strømmen de leverer, kanskje 50-75% av vanlig nettleie? Det er ikke helt urimelig med tanke på at lokalprodusert strøm kun benytter noen få prosent av linjenettet.

[rm84]

dette med skattelegging av både inntekt og forbruk må jo være en forferdelig upraktisk måte å gjøre det på. hvorfor ikke bare velge den ene, den enkleste, for å kutte en haug med byråkrati?

Har man inntekter på salg av strøm så blir det beskattet. Sånn, ferdig. Slutt på alt av nettleie; det er inkludert.