Byggeskader koster samfunnet 17 milliarder i året. Eksperter mener nye byggeregler bør løse problemet

[magiga]

Skylder på uklare regler og dårlige håndverkere.

Byggeskader koster samfunnet 17 milliarder i året. Eksperter mener nye byggeregler bør løse problemet

[Fri diskusjon og kunnskap]

"Det ser vi særlig når det kommer til våtrom, som bad med flis"

 

Kanskje bør vi  slutte med den sydlig-hentede kulturen med fliser på baderom?   Og gå over til tette baderomspaneler.

- Og også gå tilbake til støpte baderomsgulv med hulkil i overgang gulv-vegg.  (  Noe som ble borte med flis-kulturen.)

(Og  heller belegge det støpte gulvet med epoxy. Noe som kan gjøres veldig flott, - og varig)

[Kjell Traa]

I artikkelen står: "....Her i Norge stilles ikke utbygger til ansvar lenger enn ett til tre år".

Det stemmer ikke. Vanlig reklamasjons tid har vært 5 år, men ifølge en Høyesterettsdom av 2015 vil den som har bygget i strid med teknisk forskrift og påført f.eks et boligsame et økonomisk tap, foreldes ikke saken etter fem år. Etter erstatningsrettens regler kan krav fremmes inntil 20 år etter den skadevoldende handling.

En hovedårsak til at så mange byggeskader oppstår, er at hovedentreprenøren ofte ikke følger opp godt nok arbeider som blir utført av underentreprenører (særlig gjelder dette fuktskader fra terrasser og i våtrom). Kommunene som godkjenner alle byggeplaner i forkant er dessuten altfor sløve i sin oppfølging og vegrer seg for å bli involvert når skader blir avdekket og skal utbedres.

Kjell Traa

(sivilingeniør)

[0laf]

Det pussige er jo at det samtidig som det blir dårligere håndverk, stadig blir strengere regler, man kan jo snart ikke slå inn en spiker selv lengre.

 

Våtrom er et godt eksempel, det finnes egne fagråd, kreves egne kurs for alt mulig rart, våtromssertifikat i alle mulige kategorier og så videre, å fremdeles gjøres det enormt dårlig arbeid av mange av de håndverkerne som er godkjente for å utføre våtrom.

 

Det er dog ikke særlig overraskende at Norges Takseringsforbund ønsker strengere regler for håndverkerne, samt at takstmenn involveres mer i byggebransjen, ettersom de eneste som tjener på dette, er takstmenn.

 

Andersen understreker at det ikke bare er snakk om hjemmesnekring når man ser på disse tallene.

 

Ærlig talt, hvem er denne figuren, å hvor har dere funnet tufsen?

Folk flest gjør generelt sett langt bedre arbeid ved "hjemmesnekringen" enn håndverkeren, også på baderommet, selvfølgelig med en del unntak, noen burde aldri tatt i en hammer, å det gjelder både enkelte håndverkere og "hjemmesnekkere".

 

Problemet nå er jo at takstmennene har sluttet å gjøre jobben sin.

Utfører man snekkerjobben selv, så får man automatisk laveste tilstandsgrad, ettersom takstmennene ikke lengre ønsker å ta ansvar for å vurdere noe som helst med mindre det finnes en håndverker de kan legge skylden på dersom noe ikke stemmer i ettertid.

Endret 23. mai 2017 av adeneo

[UBWB96K9]

Feil på nybygg, Hva med innføring av klasse sertifikater etter sjøfartens modell ?

 

Mye feil på nybygg skyldes manglende 3.partskontroll, avklaring og definisjoner av ansvar knyttet til Byggherreforskriften og krav til ansvarsrett for utøvende entrepenørerer og ingeniørselskaper.

I sentrale strøk i dag har boligkjøper et forretningsmessig forhold kun til en eller annen form for "Utbygger" , Boligutvikler, som i sin tur kjøper inn tjenester for oppføting av bygget.

Det er ingen faglige krav til utbygger., Grenseoppgang for ansvar og koordinerkiug av sammenhenger mellom aktørene, Arkitekt, Rådgivende ingeniørfirma,og utøvende håndverksfirma er ufullstendige og mangelfulle og kun bekreftet med egenkontroll.

Ved feil og skader skyver utbyggeren de utøvende leddene i prosessen forran seg i en håpløs ansvarsfraskrivelse.

Når man får et regime som ikke er modent for egenkontrollprinsippet generelt , som i sin tur ofte har et Boligsameie eller Borettslag uten juridisk partsevne med begrenset teknisk og juridisk innsikt som motpart , får man et helt urimelig og asymetrisk styrkeforhold ved krav og tvister om utbredringer.

Basert på 30 års erfaring i ledende stillinger innen skipsbygging og Off shore vil jeg foreslå at man tar i bruk den mer enn 150 år gamletradisjon med tredjepartskontroll via et klassifikasjonsselskap som DNV-GL,. ABS eller liknende.

Dette er en praksis som ble etablert av forsikringsbransjen på 1850 tallet og har stått seg vel opp til dags dato.

Årsaken til etableringen av klasseselskapene, var høykonjunktur i sjølfartsmarkedet og manglende ansvarsfølelse fra rederne som sendt u t " rått og råde" med havarier og tap av liv , fartøyer og last som resultat.

Praksisen sikrer forskriftsmessige konstruksjoner, profesjonell og faglig bygningsutførelse som kontrolleres og attestereres i felt og det etableres et kvalitetsbevis , Klassesertifikat.

Dette er er i dagens marked en forutsetning for at skipet i det hele tatt får seile.

Klassesertifikatet har også et krav til vedlikeholdsprogram som sikrer tilstrekkeliug løpende sikkerhet og sjødyktighet.

Jeg luftet forslaget om et tilsvarende system for representanter fra byggebransjen , men erfarte dessverre manglende kjennskap til Klassifikasjonsselskaper og deres prakis i det hele tatt og det kjente syndromet: " For kostbart" og"not inventet here"

 

Jeg tillater meg derfor å utfordre bygge bransjen og klassifikasjonsselskapet DNV-GL om en kommentar, Dagens situasjon er hverken kundemessig akseptabel eller Bærekraftig.

 

MVH

 

Ole Jacob Haaland, sivilingeniør

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Tja, 1000 årsaker.

Men dårlig ledelse og basalkunskaper er hoved leden til slette produkter....

 

Eller...

Blir jo flere som tegner forsikring, treng advokater osv.

BNP vokser ut av intet, haleluja..!

 

Etter TEK16 kommer TEK17, som avtalt. Med eksperter og multi-consult

Endret 23. mai 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Vannlinjen]

Man bygger ikke for varighetens skyld lenger, man bygger så pent man kan billigst mulig.

[Dr.B]

Eneboliger fra 50-60-tallet er de beste husene. De er bygget for å vare i evigheten. Etter det er det bygget for tynt, skjørt og billigst mulig.

[Sondre2]

Men sidemål, diktanalyse og proteinets oppbygning skal de lære på byggfag. For det er jo bare sååååå viktig.

(lektor)

[ahaba]

Eneboliger fra 50-60-tallet er de beste husene. De er bygget for å vare i evigheten. Etter det er det bygget for tynt, skjørt og billigst mulig.

 

Hæ? Hvor har du det fra? Billige boliger fra etterkrigstiden er vel ikke noe forbilde.

[Mr.Elendig]

Eneboliger fra 50-60-tallet er de beste husene. De er bygget for å vare i evigheten. Etter det er det bygget for tynt, skjørt og billigst mulig.

 

Etter å ha måtte bytte ut ein bærande vegg under ei trapp som var laga av sand og vatten (med berre ein antyding til sement), og innervegger av sivrør med litt puss utanpå så kan eg ikkje seie meg einig i den påstanden.

[55GE57GD]

Det pussige er jo at det samtidig som det blir dårligere håndverk, stadig blir strengere regler, man kan jo snart ikke slå inn en spiker selv lengre.

 

Påstanden om «stadig strengere regler» stemmer ikke for kravene til isolasjon mot støy. De fremgår av Norsk Standard NS 8175 og er stort sett uendret siden 1997. Forslaget til TEK17 har tilmed slappere krav til støyisolasjon i studentboliger.

Pål Jensen

Rådgiver i Norsk forening mot støy

[0laf]

Påstanden om «stadig strengere regler» stemmer ikke for kravene til isolasjon mot støy. De fremgår av Norsk Standard NS 8175 og er stort sett uendret siden 1997. Forslaget til TEK17 har tilmed slappere krav til støyisolasjon i studentboliger.

Pål Jensen

Rådgiver i Norsk forening mot støy

 

Nå tenkte jeg nok mer generelt sett, ikke kun for støy, men okay, greit å vite ?

[NgZ]

Eneboliger fra 50-60-tallet er de beste husene. De er bygget for å vare i evigheten. Etter det er det bygget for tynt, skjørt og billigst mulig.

 

Man kan gå lenger tilbake også. I dag lover byggeprosjektene "god standard", og leveres med usleste "parkett", billigste finishmuligheter som finnes på vegger og tak, lyspunkter med lav kvalitet, kjøkken som ser ut som det er slengt inn i fylla av noen som nettopp ble ferdig med ett 18-timers skift og PAPPdører!

 

Etter tre år er pappdørene rene sorgen, fugene slipper, den limte malingshinnen på kjøkkenfrontene løsner og de billige blandebatteriene uler sin sorg, som forplanter seg via vannrørene gjennom leilighetene. Og dette kaller de "høy standard"... Leiligheten min har originale innedører fra 1930-tallet som først nå begynner å få behov for utskiftning, og det skyldes først og fremst mangel på noen form for vedlikehold i over åtti år.

[Simen1]

– Det er alt for mange «kan-krav» og «bør-krav». Når den nye forskriften kommer er vi helt avhengig av flere «skal-krav», om vi skal få ned antallet byggeskader, sier han.

Da har han ikke forstått hvorfor vi har kan- og bør-krav. Det er fordi disse løsningene er uhensiktsmessige til tider. I stedet for å påtvinge uhensiktsmessige løsninger er det smart å åpne for bruk av skjønn. Kan- og bør-kravene brukes som hovedregel, men det er lov å bruke hodet de gangene de ikke passer.