Fucked med dårlig snitt?

[ukjentfenomen]

Jeg går i 10. klasse enda, jeg får vanlighvis 5 og 6, hvordan kommer jeg til å ligge? Er det sammen nivå eller vankligere?

 

Det er vanlig å gå ned 1-0.5 karakter til vgs. Vgs stiller høyere krav til alt, og det holder ikke lenger å bare kunne begreper: du må også kunne bruke de, anvende de i ulike situasjoner, analysere, reflektere osv. Jeg fikk f.eks 5/6 i samfunnsfag på ungdomsskolen, men 4 på vgs da alle prøvene gikk på å skrive en artikkel som drøftet ulike samfunnskunnskaplige tema. 

 

Vet om en som fikk 5.5 i snitt på ungdomsskolen, men som slet med flere 2- og 3ere på vgs. 

[Gjest Slettet+921324]

Hei TS. Nå har jeg ikke lest hele tråden, men ville bare minne om alders- og tilleggspoeng. Du får 0,2 poeng ekstra for hvert år etter fullført VGS. Om 4 år vil du ha 0,8 i bedre karakter. Fullfører du militærtjeneste eller folkehøgskole, løfter du karaktersnittet med ytterligere 0,2 poeng. Det kan hende jeg tar noe feil, at kanskje maks i tilleggspoeng er 0,8. I såfall vil du ved et snitt på 3.0 gå opp til 3.8 etter full poenguttelling. 

 

På noen studier (høyere utdanning, bachelornivå) kommer du inn med litt over 3 i snitt. Dette har jeg sett på poenggrenser til diverse nettstudium, bl. a fra Nord Universitet. Noen årsstudier, av samme art, har "førstemann til mølla"-prinsippet. F. eks nettstudiene til Høgskulen i Volda. Du kan altså ta et årsstudium i noe som interesserer deg, og løfte snittet med 0,2 poeng. 

Det er godt mulig å komme inn på forskjellige bachelorstudium med et snitt mellom 3 og 4, men det fordrer at du er villig å dra til de mindre populære studiestedene. Snittet på en bachelorgrad i sosionomfaget er betydelig lavere i Alta enn det er i Oslo.

 

Har du tid og viljestyrke, fikser du på VGS-karakterene som privatist. Det er nok mest lettvint, og tar seg godt ut sammen med andre ting på CV'n din.

Endret 25. mai 2017 av Slettet+921324

[herbiwere]

 

Til dere som skriker "reality check"; Den frasen kan fint brukes mot dere og. Selvsagt så har han og vi alle ansvar for egen læring, dog, å kalle vgs for et likt system for alle blir direkte feil. Vi kan ikke forvente at alle er like; noen liker å sitte med bøker mens andre liker å bevege på seg for å lære. Vi vet ingenting om hans bakgrunn, personlige liv eller faktisk innsats på vgs. Det heter det at du skal ikke dømme en bok basert på coveret.

 

Kaneltryne; Ikke gjør som meg med å vente til du er over 30 med å ta fatt på karakterene dine (uansett grunn) og opp på en bachelor i det du brenner for. Ja, dessverre er du bittelitt fucked, men aksepter det, lær av det, og kom deg opp igjen. Så ditt førstegangsvitnemål er bare å hoppe over nå.

 

Med kun 3,6 i snitt så ville jeg mene du har veldig gode muligheter til å forbedre deg.

 

Som nevnt så har du mulighet til å ta opp fag for 2100kr ca p/stk du har 2 eller høyere i (Jeg betalte 1100 å ta et nytt fag som jeg ikke hadde karakter i). Dessuten, ungdomsretten går til 24 år, så er det bør ikke være problem å ta opp fag igjen som vanlig elev, evt hospitere i vanlig klasserom.

 

Så lenge du får elevstatus så trenger du ikke å betale for en privatisteksamen. Da tar du bare eksamenen som vanlig med de andre. Jeg har selv både tatt privatist eksamenen og "hospitert" med elevstatus, men vil anbefale deg om å snakke med skolen din. Ta deg litt fri nå i sommer, og fortell/forklar at du er interessert og motivert for å bedre karakterene dine.

 

 

 

Når man har fullført VGS har man brukt opp ungdomsretten sin. 

 

 

 

Ja, ifølge normalretten, men samtidig finnes det unntak. Du kan få utvidet pga ymse grunner, gjerne med en lege eller med en lyte i bakkant, men det jeg mente var at de fleste vgs har selv en mulighet til å avgjøre hvorvidt en person (uansett alder) kan følge vanlig undervisning enten med elev-status eller som hospitant.

 

Men igjen, dette er helt opptil den enkelte skole/lærer. Og får man det så trenger man ikke å koste på seg en eksamen til 2100 kr.

Endret 25. mai 2017 av herbiwere

[herbiwere]

Hei TS. Nå har jeg ikke lest hele tråden, men ville bare minne om alders- og tilleggspoeng. Du får 0,2 poeng ekstra for hvert år etter fullført VGS. Om 4 år vil du ha 0,8 i bedre karakter. Fullfører du militærtjeneste eller folkehøgskole, løfter du karaktersnittet med ytterligere 0,2 poeng. Det kan hende jeg tar noe feil, at kanskje maks i tilleggspoeng er 0,8. I såfall vil du ved et snitt på 3.0 gå opp til 3.8 etter full poenguttelling. 

 

På noen studier (høyere utdanning, bachelornivå) kommer du inn med litt over 3 i snitt. Dette har jeg sett på poenggrenser til diverse nettstudium, bl. a fra Nord Universitet. Noen årsstudier, av samme art, har "førstemann til mølla"-prinsippet. F. eks nettstudiene til Høgskulen i Volda. Du kan altså ta et årsstudium i noe som interesserer deg, og løfte snittet med 0,2 poeng. 

 

Det er godt mulig å komme inn på forskjellige bachelorstudium med et snitt mellom 3 og 4, men det fordrer at du er villig å dra til de mindre populære studiestedene. Snittet på en bachelorgrad i sosionomfaget er betydelig lavere i Alta enn det er i Oslo.

 

Har du tid og viljestyrke, fikser du på VGS-karakterene som privatist. Det er nok mest lettvint, og tar seg godt ut sammen med andre ting på CV'n din.

Bare en liten korrigering der:

 

Du får 2 alderspoeng per år etter fylte 20 år, maks 8 poeng. Og man får inntil 2 tilleggspoeng for millitæret, høyere utdanning og annet.

 

Karakterpoeng

+ realfagspoeng

+ språkpoeng

+ kjønnspoeng

+ poeng for opptaksprøver

= Skolepoeng

+ tilleggspoeng 

+ alderspoeng

= Konkurransepoeng

Endret 25. mai 2017 av herbiwere

[Gjest Slettet+921324]

 

 

Bare en liten korrigering der:

 

Bra den korrigeringa kom. Skrev ut fra vag hukommelse.

[petterP9]

 

Hei TS. Nå har jeg ikke lest hele tråden, men ville bare minne om alders- og tilleggspoeng. Du får 0,2 poeng ekstra for hvert år etter fullført VGS. Om 4 år vil du ha 0,8 i bedre karakter. Fullfører du militærtjeneste eller folkehøgskole, løfter du karaktersnittet med ytterligere 0,2 poeng. Det kan hende jeg tar noe feil, at kanskje maks i tilleggspoeng er 0,8. I såfall vil du ved et snitt på 3.0 gå opp til 3.8 etter full poenguttelling. 

 

På noen studier (høyere utdanning, bachelornivå) kommer du inn med litt over 3 i snitt. Dette har jeg sett på poenggrenser til diverse nettstudium, bl. a fra Nord Universitet. Noen årsstudier, av samme art, har "førstemann til mølla"-prinsippet. F. eks nettstudiene til Høgskulen i Volda. Du kan altså ta et årsstudium i noe som interesserer deg, og løfte snittet med 0,2 poeng. 

 

Det er godt mulig å komme inn på forskjellige bachelorstudium med et snitt mellom 3 og 4, men det fordrer at du er villig å dra til de mindre populære studiestedene. Snittet på en bachelorgrad i sosionomfaget er betydelig lavere i Alta enn det er i Oslo.

 

Har du tid og viljestyrke, fikser du på VGS-karakterene som privatist. Det er nok mest lettvint, og tar seg godt ut sammen med andre ting på CV'n din.

Bare en liten korrigering der:

 

Du får 2 alderspoeng per år etter fylte 20 år, maks 8 poeng. Og man får inntil 2 tilleggspoeng for millitæret, høyere utdanning og annet.

 

Karakterpoeng

+ realfagspoeng

+ språkpoeng

+ kjønnspoeng

+ poeng for opptaksprøver

= Skolepoeng

+ tilleggspoeng 

+ alderspoeng

= Konkurransepoeng

 

 2 alderspoeng per år fra og med året du fyller 20 år.

[nelson0]

Du er absolutt ikke dømt til å jobbe på maccern, men jeg skjønner frustrasjonen din! Det er vanskelig å forbedre motivasjonen når man er midt oppi det, men om du klarer det gjør du deg selv en stor tjeneste. Hvis ikke er det IKKE for sent å ordne opp i når du har fått påfyll av motivasjon.

Jeg hadde selv kun toppkarakterer fra ungdomsskolen og var ikke vant med at man trengte å jobbe så hardt for gode karakterer da jeg begynte på vgs. Kombinert med andre ting i livet gjorde det at jeg stort sett fikk 3ere da jeg begynte på vg1, strøk også i noen fag. De dårlige resultatene (som kom av manglende innsats) gjorde at det ble enda vanskeligere å jobbe med fagene. Bygde meg opp en slags illusjon om at det var kjempevanskelig å gjøre skolearbeid, og jeg brukte ekstremt mye tid på å tenke hvor vanskelig og dritt det var i stedet for å faktisk jobbe. 
Jeg hadde hele tiden høyere ambisjoner, valgte realfag (mot alle lærers råd) og etter nok et dårlig år på vg2 kom det til det punktet at jeg følte meg temmelig sikker på at det ikke var vits å begynne på vg3 fordi jeg ikke hadde klart å bestå.

Tok meg da et år på folkehøgskole (som ga meg 2 tilleggspoeng), fikk for første gang i livet oppleve at skole og karakterer ikke var det essensielle i livet og fikk en helt ny livsgnist (så klisje faktisk) som gjorde meg motivert til å jobbe mot målene mine. Gikk vg3 året etterpå, fikk bare toppkarakterer (og ble sjokkert over hvor "enkelt" det var bare man JOBBET, typ strukturert og jevnlig (men ikke HELE tiden, jeg hadde mye "bedre" å gjøre også som du sier). De to neste årene etter vgs reiste jeg på backpacking og jobbet en del 100% mens jeg tok opp fag fra vg1 og vg2 som privatist. Følte på ingen måte at det var kjipt, men heller at det faktisk var interessant å lære når man var motivert for det, og utrolig gøy å se snittet stige for hver eksamen. Jeg måtte bare akseptere konsekvensene av at jeg ikke gjorde det godt nok på vgs, og innse det faktum at det er verdt å ta opp fag når du vet hva du vil inn på og det er snakk om hva du skal jobbe med resten av livet.

Med alle tilleggspoengene har jeg nå 58 studiepoeng, og det var altså opprinnelig et snitt på rundt 3. Det er med andre ord aldri for sent å snu det. Lærerne på vgs har en tendens til å få det til å virke som at livet går i grus når du gjør det dårlig eller har mye fravær, men stol på meg, det er ikke realiteten. 

Gled deg til du finner motivasjonen igjen, det er en herlig følelse. Om den virker fjernt borte, og livet plutselig blir dritkjipt på grunn av det, gjør noen valg som gjør at du får endring i hverdagen og får større sjanse for å finne tilbake igjen til den. Det er ikke kjipt å jobbe med skolearbeid, men det er kjipt å føle at man ikke mestrer. Lykke til! 

Endret 26. mai 2017 av nelson0

[herbiwere]

 

 

Hei TS. Nå har jeg ikke lest hele tråden, men ville bare minne om alders- og tilleggspoeng. Du får 0,2 poeng ekstra for hvert år etter fullført VGS. Om 4 år vil du ha 0,8 i bedre karakter. Fullfører du militærtjeneste eller folkehøgskole, løfter du karaktersnittet med ytterligere 0,2 poeng. Det kan hende jeg tar noe feil, at kanskje maks i tilleggspoeng er 0,8. I såfall vil du ved et snitt på 3.0 gå opp til 3.8 etter full poenguttelling. 

 

På noen studier (høyere utdanning, bachelornivå) kommer du inn med litt over 3 i snitt. Dette har jeg sett på poenggrenser til diverse nettstudium, bl. a fra Nord Universitet. Noen årsstudier, av samme art, har "førstemann til mølla"-prinsippet. F. eks nettstudiene til Høgskulen i Volda. Du kan altså ta et årsstudium i noe som interesserer deg, og løfte snittet med 0,2 poeng. 

 

Det er godt mulig å komme inn på forskjellige bachelorstudium med et snitt mellom 3 og 4, men det fordrer at du er villig å dra til de mindre populære studiestedene. Snittet på en bachelorgrad i sosionomfaget er betydelig lavere i Alta enn det er i Oslo.

 

Har du tid og viljestyrke, fikser du på VGS-karakterene som privatist. Det er nok mest lettvint, og tar seg godt ut sammen med andre ting på CV'n din.

Bare en liten korrigering der:

 

Du får 2 alderspoeng per år etter fylte 20 år, maks 8 poeng. Og man får inntil 2 tilleggspoeng for millitæret, høyere utdanning og annet.

 

Karakterpoeng

+ realfagspoeng

+ språkpoeng

+ kjønnspoeng

+ poeng for opptaksprøver

= Skolepoeng

+ tilleggspoeng 

+ alderspoeng

= Konkurransepoeng

 

 2 alderspoeng per år fra og med året du fyller 20 år.

 

I stand corrected :-D

[Gjest Slettet-3RYwwc]

Nå har jeg klagd litt. Noen andre som hadde ræva snitt på vgs, hvordan gikk det med dere? (Mcdonalds?) Eller er det håp, kan jeg bli noe?

Så så, det finnes flere veier til Rom. Å studere er ikke for alle, om du ligger ann til 3,2 i snitt på noe såpass enkelt som VGS tviler jeg på at høyskole eller universitetet er noe for deg, hvertfall med det aller første. Min tidligere sjef fra da jeg jobbet i dagligvarehandelen droppet ut av videregående og startet fulltid i den kjeden. Ble assisterende sjef som 18-åring og sjef som 19-20 åring. Fem år senere hevet han millionlønn takket være gode bonusordninger, og han har ikke eierskap i butikken engang.

 

Se heller på mulighetene dine fremfor hvilke veier som mest sannsynlig er stengt for deg. Forsvaret er jo en god vei for en person i din situasjon.

[Hansien]

Etter ti år, fire arbeidsgivere, kun skrevet en (halv)søknad i mitt arbeidsliv og stadig forespørsel fra konkurrerende bedrifter om jeg ønsker å begynne å jobbe for de i enten samme stilling som nå eller en med mer ansvar så har jeg for lengst skjønt at karakterer ikke er alt slik jeg og satte med et inntrykk av da jeg nærmet meg slutten på vgs selv.

 

Vi alle har forskjellige måter å komme oss videre i livet. Skoleutdanning er faktisk bare en vei.

[Kaneltryne]

Takk for mye svar.

 

Fokuset nå blir å finne ut hva jeg egentlig vil bli og hva jeg vil studere. Har sett litt på eiendomsmegling og det ser virkelig ut som en jobb med fin variasjon av teori og praksis, som jeg kunne trives i. Men vet det er stor konkurranse, og vanskelig å bli sysselsatt, pga veldig mange som utdanner seg til å bli det, og det anbefales at man virkelig er dedikert om man vil bli det. 

 

Det er som nevnt tidligere i tråden mange studier med større tilbud enn etterspørsel, hvor du kommer inn så lenge du har generell studiekompetanse. Og det er mange studier rundt 3.4 - 3.6 i snitt som jeg fint kan komme inn på med bare litt alderspoeng i karaktersnittet mitt. Så før jeg bruker masse tid og penger på å ta opp fag, må jeg finne ut om det er nødvendig for å studere der jeg ønsker. 

 

 

Så så, det finnes flere veier til Rom. Å studere er ikke for alle, om du ligger ann til 3,2 i snitt på noe såpass enkelt som VGS tviler jeg på at høyskole eller universitetet er noe for deg.

Jeg må takke for forsøket på et trøstende innlegg med en slags inspirerende historie, men må innrømme jeg merker jeg blir litt småprovosert av denne setningen. Til tross for dette karaktersnittet mitt er ikke selvtilliten min helt ødelagt, og jeg vil fortsatt påstå at jeg har gode akademiske forutsetninger. Karaktersnittet er ikke noe fasit på om du er dum eller smart, eller om du er egnet til noe som helst. Det er altfor mange faktorer som spiller inn i løpet av 3 år skole gang med forskjellige vennekretser, forskjellige fag, forskjellige lærere, på forskjellige skoler, med forskjellige prøver osv osv. 

 

Jeg klarer fint å få 5er på en enkelt prøve i flere fag om jeg bestemmer meg for å jobbe litt for det, og det er spesielt enkelt i fag jeg liker. Det jeg sliter med er å klare å arbeide jevnt over året med skolearbeidet, følge med i timene, gjøre leksene og alle innleveringene. Det ser enkelt ut når jeg leser det nå og folk som leser det tenker sikkert ''bare ta deg sammen da'' eller noe. Men videregående er så forferdelig kjedelig og jeg sliter med motivasjonen. 

 

Men uansett, kort oppsummert hva jeg tenker:

Finne ut hva jeg vil studere -> gjøre det som kreves for å komme inn på dette studiet -> krysse fingrene for at jeg studerer noe jeg liker -> Være i en respektabel jobb, som jeg trives i.

Endret 31. mai 2017 av Kaneltryne

[Hansien]

http://www.dagbladet.no/nyheter/direktor-til-de-unge---jeg-vil-heller-se-reisebildene-dine-enn-toppkarakterene/67645035

 

Verdt å lese. Tviler han er alene om å bry seg svært lite om karakterene til de som blir ansatt.

[Gjest Slettet-3RYwwc]

Hvis du sliter med å jobbe disiplinert over tid, hvordan skal du da klare en bachelor- eller mastergrad hvor du stort sett er overlatt til å klare deg selv? Det er ingen som følger deg opp slik som på VGS der. Det var poenget mitt, ikke å antyde at du er "dum". Jeg kjenner mange smarte og vellykkede mennesker som ikke taklet skole i det hele tatt. Prøver bare å være realistisk.

[Gjest Slettet-3RYwwc]

Dobbeltpost

Endret 1. juni 2017 av Slettet-3RYwwc

[Gjest Slettet-3RYwwc]

http://www.dagbladet.no/nyheter/direktor-til-de-unge---jeg-vil-heller-se-reisebildene-dine-enn-toppkarakterene/67645035

 

Verdt å lese. Tviler han er alene om å bry seg svært lite om karakterene til de som blir ansatt.

Vel, det er jo arbeidsplassene som har skapt karakterpresset, så slike utsagn faller på sin egen urimelighet. Karakterer har i mange yrker veldig mye å si for den første jobben din. Etter den har de lite å si.