Energibruken er kraftig redusert – men huset fra 1936 har fortsatt uisolerte vegger

[Joachim Seehusen]

Slik ble det gamle huset klimavennlig.

Energibruken er kraftig redusert – men huset fra 1936 har fortsatt uisolerte vegger

[0AAVKDA1]

Helt "uisolert" er nok ikke dette huset. Frem til 40 tallet var det fremdeles vanlig å bygge hus gjennom "flattømmer lafting". Dersom huset er oppført med 3 eller 4 tommer tykke massive laftede "bokser" og med lufting mellom laftingen og ytterkledningen, tilsvarer denne konstruksjonen rundt 50 til 70 mm isolasjon i veggene. For å øke "energieffektiviteten" ytterliggere, anbefales vannbåren varme i baderomsgulv, noen sentralt plasserte radiatorer og en luft til vann varmepumpe som kan jobbe sammen med den massive vedovnen.

[Triarii]

Helt "uisolert" er nok ikke dette huset. Frem til 40 tallet var det fremdeles vanlig å bygge hus gjennom "flattømmer lafting". Dersom huset er oppført med 3 eller 4 tommer tykke massive laftede "bokser" og med lufting mellom laftingen og ytterkledningen, tilsvarer denne konstruksjonen rundt 50 til 70 mm isolasjon i veggene.

Står allerede i første bildetekst at dette er reisverk og ikke laft. Selvfølgelig har treverket en isolasjonsverdi, men det er fortsatt et uisolert hus selv om det er mer isolert enn f.eks. et telt. Luftespalten i reisverkhus er i utgangspunktet tett, av erfaring er den svært lite tett etter nesten 100 år og det gjør mye med varmetapet.

[Simen1]

Veldig bra at noen tar oppgjør med vedtatte sannheter og kritiserer støtteordningene. Det pekes på store og viktige svakheter ved Enova-støtten. Likevel oppnår de med småpenger en besparelse større enn totalforbruket til et like stort TEK10-hus. Jeg er imponert!

[GU6YMXDM]

 

 

Enova bør betaler en sum pr. kWh en sparer, og en sum pr. redusert kW ( effekt).

 

gjerne en minimumsgrense på 3000 kWh/år for boliger og 10000 kWh for bedrifter.

 

Effektreduksjon bør bellønnes med 3-5000 pr. KW? Strøm gir en høyere støtte en fjernvarme og kjøling?

[55GE57GD]

Enova SF er et statsforetak, som eies av Olje- og energidepartementet. De er nok mest interessert i tiltak som gir «vekst». De oppfører seg iallfall som om de er det. Når tiltakene må subsidieres for å være privatøkonomisk lønnsomme, er det ofte fordi de ikke er energivennlige i praksis. Når folk river gamle hus for å bygge «energivennlig», installerer dyrekjøpte varmepumper osv., så blir mye av den teoretiske gevinsten i praksis spist opp av nye sløsevaner, som at temperaturen heves mer enn nødvendig, også når rommene ikke er i bruk. Hvis de nye sløsevanene fører til økt bruk av vannkraft, øker også fornybarandelen. I henhold til EUs fornybardirektiv er dette forferdelig miljøvennlig, i tillegg til at det skaper «vekst».

Pål Jensen

[Simen1]

Du tenker sikker på artikkelen/påstanden fra 2013 om at varmepumper ikke senker strømforbruket. Den ble tilbakevist kort tid etterpå.

[Paul Birgensen]

Bra jobba. En skikkelig ingeniør!

[Frank Drebin]

Når tiltakene må subsidieres for å være privatøkonomisk lønnsomme, er det ofte fordi de ikke er energivennlige i praksis.

Bare en liten kommentar til dette. Mye av poenget med Enova sin støtte er å få ulønnsomme tiltak til å "bli lønnsomme", dvs. sørge for at tiltaket blir gjennomføres selv om det i utgangspunktet er for dyrt.

 

Hvis de støtter tiltak som er lønnsomme, dvs. som i teorien ville ha blitt gjort uansett om man fikk støtte eller ei, får de nok anklager mot seg om konkurransevridning/markedspåvirkning i EØS-området, samt et stort forklaringsproblem overfor ESA og EFTA.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Godt prosjekt.  Meningen med klimatiltak bør i første rekke være å bedre inneklima og bo-opplevelse. ( I tillegg til å være økonomisk lønnsomme.) Og "massivtre"-veggene  fungerer nok som et lite varmelager slik at veggene ikke kjennes kalde.

Kanskje hadde det  også hjulpet å legge vann-rør-varme langs ytterveggene slik at kaldraset fra veggene ble stoppet?  Det ville gitt (nesten) samme varme gulvopplevelse som gulvvarme.

[Bengt Who]

Du tenker sikker på artikkelen/påstanden fra 2013 om at varmepumper ikke senker strømforbruket. Den ble tilbakevist kort tid etterpå.

 

Tilbakevist er vel ikke helt riktig. Det er mer en presisering. I områder med mye vedfyring vil ikke varmepumpa senke strømforbruket av betydning. Det blir noe annet i et hus med kun elektrisk oppvarming fra før av, og det kommer godt frem i artikkelen. Energiforbruket minker men ikke nødvendigvis strømforbruket.

[Simen1]

 

Du tenker sikker på artikkelen/påstanden fra 2013 om at varmepumper ikke senker strømforbruket. Den ble tilbakevist kort tid etterpå.

Tilbakevist er vel ikke helt riktig. Det er mer en presisering. I områder med mye vedfyring vil ikke varmepumpa senke strømforbruket av betydning. Det blir noe annet i et hus med kun elektrisk oppvarming fra før av, og det kommer godt frem i artikkelen. Energiforbruket minker men ikke nødvendigvis strømforbruket.

 

Nei, det er feil. Påstanden var basert på statistikk, men det var ingen form for før og etter-målinger. Man har sortert hus etter teknologi og ikke tatt hensyn til systematiske forskjeller, korrelasjoner, til blant annet isolasjonsverdier, alder, størrelse etc. Tross alle korrelasjonene så konkluderer de med at teknologi A ikke er bedre enn teknologi B.

 

Det blir litt som å la 3-åringer på røde trehjulsykler konkurrere mot 6-åringer på blå tohjulsykler og konkludere med at blå maling har prestasjonsfremmende egenskaper. Eller sagt på en annen måte, konklusjonene i rapporten er verdiløse.

Endret 22. mai 2017 av Simen1

[SE6EFR62]

Fortiden er Fremtiden

Endelig er det dokumentert at det best for fremtiden at vi tar godt vare på det store flertallet av boliger, som faktisk er de gamle.

Lite gjennomtenkte oppgraderinger fører gjerne til konstruksjonsmessige feil og dermed byggskader på gamle bygninger.

Denne boligen "puster" fortsatt og risikoen for fuktskader er tilnærmet uendret siden den ble bygget.

De beskrevne tiltak i dette eksemplet har ført til stor energigevinst uten at det har berørt bygningens arkitektoniske uttrykk og oppgraderingene er gjennomført med svært lite energibruk i forhold til det som dessverre ofte skjer når slike boliger skifter eier.

Inneklimaet er etter min mening betraktelig bedre her enn i dagens nybygde, der det knapt er tilgang på "frisk" luft som følge av at dører og vinduer må holdes stengt for at ventilasjonsanleggene skal fungere som de skal.

Dagens energikrav er så energikrevende å gjennomføre at det bør foretas en revurdering av disse så snart som mulig. Når den globale energigevinsten ved å bygge etter TEK 10 viser seg å være mikroskopisk, eller negativ så er det på tide å se tilbake til fortiden da alle brukte tøfler og genser de få dagene i året da temperaturen er lavere enn frysepunktet.

Jeg oppfordrer alle i samme situasjon som Bjørge Kristoffersen og familien til å lese gjennom artikkelen og resultatene av undersøkelsene grundig, før flere boliger blir unødvendig ødelagt.

 

Eirik Dyrop

Byggmester/Takstmann

[55GE57GD]

Du tenker sikker på artikkelen/påstanden fra 2013 om at varmepumper ikke senker strømforbruket. Den ble tilbakevist kort tid etterpå.

Jeg tenker på hva som skjer i praksis: Mye av den teoretiske gevinsten blir spist opp av nye sløsevaner – ikke nødvendigvis at all gevinsten blir spist opp. Undersøkelsen du viser til, bekrefter dette: Gjennomsnittlig ble strømforbruket redusert med ca. 18 %, eller ca. 5100 kWh/år. Siden innsparingen var skjevt fordelt, med opptil 44 244 kWh/år hos dem som sparte mest, må dette bety at noen sparte svært mye, mens de fleste sparte lite eller fikk uendret eller økt strømforbruk. Dette bekreftes av hva folk selv sa: Bare 37,5 % av husholdningene sa selv at strømforbruket var «betydelig redusert». De andre sa «Litt redusert», «Uendret», økt eller vet ikke. Og undersøkelsen gjaldt bare husholdninger som fikk støtte fra Enova, og dermed antagelig en overvekt av dyre og avanserte varmepumper. Den teoretiske innsparingen med billigere, enklere og vanligere luft/luft-varmepumper er mindre, og det samme gjelder formodentlig også den faktiske innsparingen.

   Konklusjonen blir altså: Folk flest sparer lite eller intet på å installere varmepumper. Et mindretall utnytter de teoretiske mulighetene for en betydelig innsparing.

Pål Jensen

[Simen1]

Du begrunner altså praksis med en teoretisk undersøkelse som jeg allerede har forklart hvorfor den er verdiløs. Den nye-sløsevaner-teorien holder rett og slett ikke mål i praksis.

 

Enova-støttede varmepumper er en sjeldenhet og utelukkende dyre anlegg som veldig ofte blir en erstatning for oljefyr eller vedfyring. Enova-støttede varmepumper erstatter altså ofte andre energikilder enn strøm. Det er årsaken til at bare 37,5% svarer betydelig redusert strømregning. Ser man på helheten, inkludert ved og olje, har nok en langt større prosentandel redusert energiforbruket betydelig.

 

Enova-støttede varmepumper gir litt lavere SCOP-faktor (ca 3,5) enn luft/luft varmepumper (ca 2,5) men så koster de også i størrelseorden en ti ganger så mye. Luft/luft er altså langt mer lønnsomt og årsaken til at ~90% velger den teknologien til tross for at den ikke er Enova-støttet. Lønnsomheten er også årsaken til at Enova ikke støtter luft/luft. Hadde nye-sløsevaner-teorien din holdt mål så hadde det ikke luft/luft vært lønnsomt.

[PK not]

Bra at Marte Boro poengterer at bevaring av gamle hus kan gjøres på alternative måter, med enklere løsninger enn balansert ventilasjon, massiv isolering og utskifting av gode og holdbare materialer med lang restlevetid. ENØK ved tette hus med kompliserte installasjoner er ikke alltid svaret.

[0AAVKDA1]

Du begrunner altså praksis med en teoretisk undersøkelse som jeg allerede har forklart hvorfor den er verdiløs. Den nye-sløsevaner-teorien holder rett og slett ikke mål i praksis.

 

Enova-støttede varmepumper er en sjeldenhet og utelukkende dyre anlegg som veldig ofte blir en erstatning for oljefyr eller vedfyring. Enova-støttede varmepumper erstatter altså ofte andre energikilder enn strøm. Det er årsaken til at bare 37,5% svarer betydelig redusert strømregning. Ser man på helheten, inkludert ved og olje, har nok en langt større prosentandel redusert energiforbruket betydelig.

 

Enova-støttede varmepumper gir litt lavere SCOP-faktor (ca 3,5) enn luft/luft varmepumper (ca 2,5) men så koster de også i størrelseorden en ti ganger så mye. Luft/luft er altså langt mer lønnsomt og årsaken til at ~90% velger den teknologien til tross for at den ikke er Enova-støttet. Lønnsomheten er også årsaken til at Enova ikke støtter luft/luft. Hadde nye-sløsevaner-teorien din holdt mål så hadde det ikke luft/luft vært lønnsomt.

NB! Det er fullt mulig å skaffe seg billige luft-vann varmepumper. Bassengvarmepumper får man helt ned i 10 til 12.000. Har man vannbåren varme fra før, hvor man fyrer med olje eller ved, er det bare å kobble denne pumpa inn på kretsen, og droppe den gamle fyren! Bor man i en del av landet hvor det blir langt under null i lengre tider, kan olje/ved holdes i reserve. Har man i tillegg friskluft med varmegjenvinning, kan man kjøre utkastlufta inn i varmepumpa. Sistnevnte alene gav meg 3000 kw/h besparelse....men ENOVA må man naturligvis se langt etter!!

[55GE57GD]

Du begrunner altså praksis med en teoretisk undersøkelse som jeg allerede har forklart hvorfor den er verdiløs. Den nye-sløsevaner-teorien holder rett og slett ikke mål i praksis.

 

Enova-støttede varmepumper er en sjeldenhet og utelukkende dyre anlegg som veldig ofte blir en erstatning for oljefyr eller vedfyring. Enova-støttede varmepumper erstatter altså ofte andre energikilder enn strøm. Det er årsaken til at bare 37,5% svarer betydelig redusert strømregning. Ser man på helheten, inkludert ved og olje, har nok en langt større prosentandel redusert energiforbruket betydelig.

 

Enova-støttede varmepumper gir litt lavere SCOP-faktor (ca 3,5) enn luft/luft varmepumper (ca 2,5) men så koster de også i størrelseorden en ti ganger så mye. Luft/luft er altså langt mer lønnsomt og årsaken til at ~90% velger den teknologien til tross for at den ikke er Enova-støttet. Lønnsomheten er også årsaken til at Enova ikke støtter luft/luft. Hadde nye-sløsevaner-teorien din holdt mål så hadde det ikke luft/luft vært lønnsomt.

En fagrapport fra SIFO (http://www.hioa.no/extension/hioa/design/hioa/images/sifo/files/file80361_fagrapport_5_2015_varmepumper.pdf) bekrefter nøyaktig det jeg skrev:

«Manglende energieffektivitet og «underprestering» med den potensielt strømsparende teknologien oppstår på grunn av endrede praksiser. De viktigste er: 1. Økt innetemperatur. Folk går for eksempel fra 19 til 22/23 grader. 2. Større arealer varmes opp fordi man har mulighet til å ta i bruk flere rom. Og 3: Det er varmt i flere av døgnets timer. Disse tre er vel de viktigste årsakene til at økt komfort trekker forbruket opp. Tilleggsfaktorer: Teknologien brukes på uforutsette måter, som for eksempel til klestørking. Når varmepumper erstatter ved eller olje øker elforbruket, selv om energiforbruket kan gå ned. Og endelig, kjøling, som ikke veldig relevant i Skandinavia.»

Fagrapporten viser også til en SSB-undersøkelse som viste at 25 % av husholdningene hevet innetemperaturen, 33 % varmet opp flere rom enn tidligere, og 17 % brukte varmepumpen til kjøling om sommeren.

Pål Jensen

[Simen1]

1. Ja, noe av det teoretiske potensialet tas ut i form av økt komfort. Flott! Jeg synes ikke økt komfort er en ulempe, gjør du? Husk at dette gjøres i kombinasjon med redusert energiforbruk. Er det påstått sparepotensiale du egentlig klager over? I så fall er det også feil fordi sparepotensialet er reelt. Potensialet er der, men folk velger å bruke det på på en annen måte. Kanskje det er folks bruksvaner du burde rettet kritikken mot? "Fy fy - du burde ikke ønske økt komfort"

 

2. Denne må du forklare bedre.

 

3. Ja, det er varmt flere av døgnets tider når man har varmepumope. Det skyldes at det er den mest økonomiske og miljøvennlige måten å bruke varmepumper på. I tillegg må vi sammenligne med førsituasjonen. Mange varmepumpeeiere har redusert eller sluttet med vedfyring i forbindelse med overgang til varmepumpe. Vedfyring har den ulempen at man må være hjemme og passe på å legge vedkubber i ovnen med jevne mellomrom og man bør av risikoårsaker være hjemme og våken for å passe peisen. De fleste har både jobb og sover i løpet av døgnet, noe som gjør at førsituasjonen i større grad ga variasjoner i innetemperaturen.

 

4. Er klestørking uforutsett? Selvsagt fortsetter man å vaske klær som før når man endrer oppvarmingsmåte! En fordel med det er at klærne blir tørket raskere. Varmeenergien som trengs for å fordampe 1 kg vann fra vått tøy er den samme uavhengig av oppvarmingsmåte. Varmepumper produserer denne energien uten CO2-utslipp (altså bedre enn ved/olje) og med lavere energiforbruk enn panelovner/varmekabler.

 

Ellers så er det jo en kjempefordel at varmepumper både kan redusere strømforbruket og forbedre luftkvaliteten sammenlignet med vedfyring og oljefyring. Dette er jo en ren gladnyhet, takket være varmepumpene!

[55GE57GD]

1) «Økt komfort» er et dårlig argument for «miljøvennlig» og «energisparing» når det fører til nøyaktig det motsatte. Hvis folk før varmepumpene kom satt og frøs, hadde økt komfort vært et ubetinget gode. Men slik var det sjelden. Men selvfølgelig – hvis du mener at enorme, støyende vindturbiner og nedbygging av vassdrag ikke er noe problem, så er heller ikke «økt komfort» noe problem.

2) er et sitat fra SSB, ikke mine ord. Men før varmepumpene kom, hadde de ofte lavere temperatur i rom som ikke var i bruk akkurat da.

3) Dette motsier ikke mitt hovedpoeng, at en stor del av den teoretiske innsparingen blir oppveid av høyere innetemperaturer, enten en kaller dette sløsevaner eller «økt komfort».

4) Sitat fra SSB, og åpenbart ment som et eksempel (jeg ville ikke ha brukt pleonasmen «som for eksempel», men det er altså et sitat). Et annet er antagelig at de brukes til nedkjøling på varme sommerdager.

 

Jeg er helt enig i at varmepumpen er en genial konstruksjon, og at det er en fordel å nedfinne forurensende fyring. Men det motsier ikke mitt hovedpoeng, at en stor del av den teoretiske gevinsten blir spist opp av nye sløsevaner, «økt komfort» eller hva en ønsker å kalle det. I tillegg kommer at mange plages av støyen fra varmepumper, særlig naboenes varmepumper.

Pål Jensen