Skriftlig eksamen i norsk hovedmål vg3 2017

[Erik1221]

 

 

Kortsvaroppgave: Fokuserte på 3 modernistiske trekk. Disse var:

1) Motivet. Skiller seg fra tradisjonell litteratur siden det var såpass konkret som en motorvei + moderne virkelighet

2) Rytme. Fravær av rim, forskjellige lengde på verselinjene, og ofte brå slutt på hver verselinje, førte til mangel på rytme. I sterk kontrast med tradisjonell diktning, som bruker mye rim, like lengder på verselinjene, og har fast rytme.

3) Tematikken. Mistro til det moderne samfunns teknologiske utvikling. At skogen og himmelen (natur) + bygd (kultur) forsvinner fort når man kjører, indikerer at forfatteren mente den teknologiske utviklingen har for høy fart - m.a.o er motorveien også en metafor.

 

 

Langsvaroppgave: Oppgave 2. Synes lite i Thea Idsøes tale var relevant for identitetsperspektivet oppgaven spurte etter. Fokuserte kanskje litt før mye på språkdebatten før og nå. Men, grei avrunding ved å påvise at i det moderne samfunn har språket mindre plass i menneskets identitet. Glemte kildelisten på slutten da

Ser ut som du virkelig har forstått kortsvaret; er meget imponert over tolkningen din!

Jeg valgte oppgave 3, så jeg kan ikke uttale meg om det du skrev angående oppgave 2.

 

Jeg valgte samme oppgave. Hva var hovedmomentene du tok med? Jeg skrev egentlig ingenting om logos, men hadde en del om patos og kairos.

 

Wohoo, endelig en som valgte oppgave 3!

Jeg skrev veldig mye om alle tre appellformene, både etos, patos og logos. Patos var den enkleste, ettersom språket var veldig subjektiv og personlig, i tillegg til at hun stadig vekk flettet inn personlige opplevelser. Etos var litt mer vrien, men her var det hovedsaklig det at hun brukte sitatet til Tarjei Vesaas, men også hennes bruk av humor og refleksjon. Logos var desidert den vanskeligste; her måtte du virkelig lese mellom linjene. Hun brukte sannhetargument, samtidig som at patos-appellen var med på å "aktivere" mottakerens logiske sans og fornuft.

Skrev kun en setning på aptum og en setning på kairos. Dette er begreper som er vanskelig å beherske, så da er det som oftest bare å "keep it simple".

Jeg håper du nevnet både kairos og aptum, samt at du var innom alle appellformene. Du kan ikke skrive om den ene, men ikke den andre.

[Pame]

Kortsvaroppgave: Fokuserte på 3 modernistiske trekk. Disse var:

1) Motivet. Skiller seg fra tradisjonell litteratur siden det var såpass konkret som en motorvei + moderne virkelighet

2) Rytme. Fravær av rim, forskjellige lengde på verselinjene, og ofte brå slutt på hver verselinje, førte til mangel på rytme. I sterk kontrast med tradisjonell diktning, som bruker mye rim, like lengder på verselinjene, og har fast rytme.

3) Tematikken. Mistro til det moderne samfunns teknologiske utvikling. At skogen og himmelen (natur) + bygd (kultur) forsvinner fort når man kjører, indikerer at forfatteren mente den teknologiske utviklingen har for høy fart - m.a.o er motorveien også en metafor.

 

 

Langsvaroppgave: Oppgave 2. Synes lite i Thea Idsøes tale var relevant for identitetsperspektivet oppgaven spurte etter. Fokuserte kanskje litt før mye på språkdebatten før og nå. Men, grei avrunding ved å påvise at i det moderne samfunn har språket mindre plass i menneskets identitet. Glemte kildelisten på slutten da

Jeg hadde med mye av det samme som deg. Jeg tolket mange av bildene Jacobsen kom med som veldig kritiske til byen og den nye tilværelsen. F.eks tolket jeg nest siste strofe som at høy hastighet forbundet med jernbane, motorvogn osv blir en slags flukt fra ubehaget. Jeg syntes diktet var ganske fint egentlig.

[Pame]

 

 

 

Kortsvaroppgave: Fokuserte på 3 modernistiske trekk. Disse var:

1) Motivet. Skiller seg fra tradisjonell litteratur siden det var såpass konkret som en motorvei + moderne virkelighet

2) Rytme. Fravær av rim, forskjellige lengde på verselinjene, og ofte brå slutt på hver verselinje, førte til mangel på rytme. I sterk kontrast med tradisjonell diktning, som bruker mye rim, like lengder på verselinjene, og har fast rytme.

3) Tematikken. Mistro til det moderne samfunns teknologiske utvikling. At skogen og himmelen (natur) + bygd (kultur) forsvinner fort når man kjører, indikerer at forfatteren mente den teknologiske utviklingen har for høy fart - m.a.o er motorveien også en metafor.

 

 

Langsvaroppgave: Oppgave 2. Synes lite i Thea Idsøes tale var relevant for identitetsperspektivet oppgaven spurte etter. Fokuserte kanskje litt før mye på språkdebatten før og nå. Men, grei avrunding ved å påvise at i det moderne samfunn har språket mindre plass i menneskets identitet. Glemte kildelisten på slutten da

Ser ut som du virkelig har forstått kortsvaret; er meget imponert over tolkningen din!

Jeg valgte oppgave 3, så jeg kan ikke uttale meg om det du skrev angående oppgave 2.

 

Jeg valgte samme oppgave. Hva var hovedmomentene du tok med? Jeg skrev egentlig ingenting om logos, men hadde en del om patos og kairos.

 

Wohoo, endelig en som valgte oppgave 3!

Jeg skrev veldig mye om alle tre appellformene, både etos, patos og logos. Patos var den enkleste, ettersom språket var veldig subjektiv og personlig, i tillegg til at hun stadig vekk flettet inn personlige opplevelser. Etos var litt mer vrien, men her var det hovedsaklig det at hun brukte sitatet til Tarjei Vesaas, men også hennes bruk av humor og refleksjon. Logos var desidert den vanskeligste; her måtte du virkelig lese mellom linjene. Hun brukte sannhetargument, samtidig som at patos-appellen var med på å "aktivere" mottakerens logiske sans og fornuft.

Skrev kun en setning på aptum og en setning på kairos. Dette er begreper som er vanskelig å beherske, så da er det som oftest bare å "keep it simple".

Jeg håper du nevnet både kairos og aptum, samt at du var innom alle appellformene. Du kan ikke skrive om den ene, men ikke den andre.

 

Burde kanskje nevnt aptum. Jeg hadde med at det var lite bruk av logos, men ingenting konkret om logos-argumentasjon.

[Erik1221]

 

 

 

 

Kortsvaroppgave: Fokuserte på 3 modernistiske trekk. Disse var:

1) Motivet. Skiller seg fra tradisjonell litteratur siden det var såpass konkret som en motorvei + moderne virkelighet

2) Rytme. Fravær av rim, forskjellige lengde på verselinjene, og ofte brå slutt på hver verselinje, førte til mangel på rytme. I sterk kontrast med tradisjonell diktning, som bruker mye rim, like lengder på verselinjene, og har fast rytme.

3) Tematikken. Mistro til det moderne samfunns teknologiske utvikling. At skogen og himmelen (natur) + bygd (kultur) forsvinner fort når man kjører, indikerer at forfatteren mente den teknologiske utviklingen har for høy fart - m.a.o er motorveien også en metafor.

 

 

Langsvaroppgave: Oppgave 2. Synes lite i Thea Idsøes tale var relevant for identitetsperspektivet oppgaven spurte etter. Fokuserte kanskje litt før mye på språkdebatten før og nå. Men, grei avrunding ved å påvise at i det moderne samfunn har språket mindre plass i menneskets identitet. Glemte kildelisten på slutten da

Ser ut som du virkelig har forstått kortsvaret; er meget imponert over tolkningen din!

Jeg valgte oppgave 3, så jeg kan ikke uttale meg om det du skrev angående oppgave 2.

 

Jeg valgte samme oppgave. Hva var hovedmomentene du tok med? Jeg skrev egentlig ingenting om logos, men hadde en del om patos og kairos.

 

Wohoo, endelig en som valgte oppgave 3!

Jeg skrev veldig mye om alle tre appellformene, både etos, patos og logos. Patos var den enkleste, ettersom språket var veldig subjektiv og personlig, i tillegg til at hun stadig vekk flettet inn personlige opplevelser. Etos var litt mer vrien, men her var det hovedsaklig det at hun brukte sitatet til Tarjei Vesaas, men også hennes bruk av humor og refleksjon. Logos var desidert den vanskeligste; her måtte du virkelig lese mellom linjene. Hun brukte sannhetargument, samtidig som at patos-appellen var med på å "aktivere" mottakerens logiske sans og fornuft.

Skrev kun en setning på aptum og en setning på kairos. Dette er begreper som er vanskelig å beherske, så da er det som oftest bare å "keep it simple".

Jeg håper du nevnet både kairos og aptum, samt at du var innom alle appellformene. Du kan ikke skrive om den ene, men ikke den andre.

 

Burde kanskje nevnt aptum. Jeg hadde med at det var lite bruk av logos, men ingenting konkret om logos-argumentasjon.

 

Å slenge på en liten kommentar  som sier at "teksten bærer lite preg av logos-argumentasjon", holder i massevis.

[Chihuo]

 

 

 

Kortsvaroppgave: Fokuserte på 3 modernistiske trekk. Disse var:

1) Motivet. Skiller seg fra tradisjonell litteratur siden det var såpass konkret som en motorvei + moderne virkelighet

2) Rytme. Fravær av rim, forskjellige lengde på verselinjene, og ofte brå slutt på hver verselinje, førte til mangel på rytme. I sterk kontrast med tradisjonell diktning, som bruker mye rim, like lengder på verselinjene, og har fast rytme.

3) Tematikken. Mistro til det moderne samfunns teknologiske utvikling. At skogen og himmelen (natur) + bygd (kultur) forsvinner fort når man kjører, indikerer at forfatteren mente den teknologiske utviklingen har for høy fart - m.a.o er motorveien også en metafor.

 

 

Langsvaroppgave: Oppgave 2. Synes lite i Thea Idsøes tale var relevant for identitetsperspektivet oppgaven spurte etter. Fokuserte kanskje litt før mye på språkdebatten før og nå. Men, grei avrunding ved å påvise at i det moderne samfunn har språket mindre plass i menneskets identitet. Glemte kildelisten på slutten da

Ser ut som du virkelig har forstått kortsvaret; er meget imponert over tolkningen din!

Jeg valgte oppgave 3, så jeg kan ikke uttale meg om det du skrev angående oppgave 2.

 

Jeg valgte samme oppgave. Hva var hovedmomentene du tok med? Jeg skrev egentlig ingenting om logos, men hadde en del om patos og kairos.

 

Wohoo, endelig en som valgte oppgave 3!

Jeg skrev veldig mye om alle tre appellformene, både etos, patos og logos. Patos var den enkleste, ettersom språket var veldig subjektiv og personlig, i tillegg til at hun stadig vekk flettet inn personlige opplevelser. Etos var litt mer vrien, men her var det hovedsaklig det at hun brukte sitatet til Tarjei Vesaas, men også hennes bruk av humor og refleksjon. Logos var desidert den vanskeligste; her måtte du virkelig lese mellom linjene. Hun brukte sannhetargument, samtidig som at patos-appellen var med på å "aktivere" mottakerens logiske sans og fornuft.

Skrev kun en setning på aptum og en setning på kairos. Dette er begreper som er vanskelig å beherske, så da er det som oftest bare å "keep it simple".

Jeg håper du nevnet både kairos og aptum, samt at du var innom alle appellformene. Du kan ikke skrive om den ene, men ikke den andre.

 

Vent, det at hun brukte sitatet til Tarjei Vesaas styrker etos??

[Erik1221]

 

 

 

 

Kortsvaroppgave: Fokuserte på 3 modernistiske trekk. Disse var:

1) Motivet. Skiller seg fra tradisjonell litteratur siden det var såpass konkret som en motorvei + moderne virkelighet

2) Rytme. Fravær av rim, forskjellige lengde på verselinjene, og ofte brå slutt på hver verselinje, førte til mangel på rytme. I sterk kontrast med tradisjonell diktning, som bruker mye rim, like lengder på verselinjene, og har fast rytme.

3) Tematikken. Mistro til det moderne samfunns teknologiske utvikling. At skogen og himmelen (natur) + bygd (kultur) forsvinner fort når man kjører, indikerer at forfatteren mente den teknologiske utviklingen har for høy fart - m.a.o er motorveien også en metafor.

 

 

Langsvaroppgave: Oppgave 2. Synes lite i Thea Idsøes tale var relevant for identitetsperspektivet oppgaven spurte etter. Fokuserte kanskje litt før mye på språkdebatten før og nå. Men, grei avrunding ved å påvise at i det moderne samfunn har språket mindre plass i menneskets identitet. Glemte kildelisten på slutten da

Ser ut som du virkelig har forstått kortsvaret; er meget imponert over tolkningen din!

Jeg valgte oppgave 3, så jeg kan ikke uttale meg om det du skrev angående oppgave 2.

 

Jeg valgte samme oppgave. Hva var hovedmomentene du tok med? Jeg skrev egentlig ingenting om logos, men hadde en del om patos og kairos.

 

Wohoo, endelig en som valgte oppgave 3!

Jeg skrev veldig mye om alle tre appellformene, både etos, patos og logos. Patos var den enkleste, ettersom språket var veldig subjektiv og personlig, i tillegg til at hun stadig vekk flettet inn personlige opplevelser. Etos var litt mer vrien, men her var det hovedsaklig det at hun brukte sitatet til Tarjei Vesaas, men også hennes bruk av humor og refleksjon. Logos var desidert den vanskeligste; her måtte du virkelig lese mellom linjene. Hun brukte sannhetargument, samtidig som at patos-appellen var med på å "aktivere" mottakerens logiske sans og fornuft.

Skrev kun en setning på aptum og en setning på kairos. Dette er begreper som er vanskelig å beherske, så da er det som oftest bare å "keep it simple".

Jeg håper du nevnet både kairos og aptum, samt at du var innom alle appellformene. Du kan ikke skrive om den ene, men ikke den andre.

 

Vent, det at hun brukte sitatet til Tarjei Vesaas styrker etos??

 

Jepp, skaper indirekte en kopling mellom henne og forfatteren, får mottakeren til å tenke "Wow, hun kjenner til Tarjei Vesaas så godt at hun bruker sitater? Da MÅ hun være godt informert om saken". Det var svært forenklet, kan sikkert komme med et mer "utdypende" og "norskfaglig" svar, men det er sånn det funker.

[Pame]

Diskusjon forumet var forresten mulig å bruke under hele eksamen på skolenettet vårt... merkelig.

[Chihuo]

Jeg har visst brukt noen av de retoriske fagbegrepene feil. Krysser fingrene for en 4, håper ikke teksten min er så dårlig at det blir en 3er. Da er sjansen for å komme inn på drømmestudiet long gone.

[Pame]

Jeg har visst brukt noen av de retoriske fagbegrepene feil. Krysser fingrene for en 4, håper ikke teksten min er så dårlig at det blir en 3er. Da er sjansen for å komme inn på drømmestudiet long gone.

Hvor vil du inn?

[Breezyinmotion]

Anyone med opppgave 4 eller? Føler ingen tok den...

[London0Calling]

Anyone med opppgave 4 eller? Føler ingen tok den...

Se litt bak i tråden,det var en par stykker som tok den. Se på postene rett etter klokka 2, da var det to-tre stykker som snakka om den oppgaven

[Gjest Bruker-353915]

Hei!

På del 1, brukte jeg altfor lang tid. Dette førte til at jeg kun fikk skrive ca.220 ord. På del 2 presterte jeg å skrive en ok tekst, men greide å kløne til ved å skrive feil oppgavenummer. Vet dere hvor mye trekk jeg vil få på det? Det med oppgavenummeret vil de nok se med engang er feil, ettersom tittelen min obvious reflekterer til oppgave 2. 

[fuglekvitrer]

Hei!

På del 1, brukte jeg altfor lang tid. Dette førte til at jeg kun fikk skrive ca.220 ord. På del 2 presterte jeg å skrive en ok tekst, men greide å kløne til ved å skrive feil oppgavenummer. Vet dere hvor mye trekk jeg vil få på det? Det med oppgavenummeret vil de nok se med engang er feil, ettersom tittelen min obvious reflekterer til oppgave 2. 

Nå vet jeg ikke hvordan norsksensorene er, men på franskeksamenen min i fjor klumset jeg meg til det samme, men endte likevel opp med en 6er   Så tror ikke det trekker så veldig mye ned, med mindre du har altfor mange slike dumme småfeil.

[matenvy17com]

Håper virkelig at modernismen og realismen er det de hinta til når de ba oss sette oppgave 4 i sammenheng med kulturhistorien... hvis ikke gikk eksamen rett vest for min del. Gambla på at det var det de mente, men det ble vel mer litteraturhistorisk hos meg da.. dog nevnte jeg en liten del om språk, så jeg har kanskje et snev at språkhistorie også. Tenkte at kulturhistorisk kanskje var et slags samlebegrep for litteratur og språk? Noen som vet? Valgte for øvrig oppgave 4.

Endret 24. mai 2017 av matenvy17com

[mathias1998]

Håper virkelig at modernismen og realismen er det de hinta til når de ba oss sette oppgave 4 i sammenheng med kulturhistorien... hvis ikke gikk eksamen rett vest for min del. Gambla på at det var det de mente, men det ble vel mer litteraturhistorisk hos meg da.. dog nevnte jeg en liten del om språk, så jeg har kanskje et snev at språkhistorie også. Tenkte at kulturhistorisk kanskje var et slags samlebegrep for litteratur og språk? Noen som vet? Valgte for øvrig oppgave 4.

Litteraturen gjenspeiler kulturen fra en tidsepoke. Med andre ord faller litteraturhistorien inn under kulturhistorien. Men å kunne skrive med bakgrunn i litteraturhistorie blir litt svakt på den oppgaven. Når de spør etter kulturhistorie, spør de også etter andre aspekter ved samfunnet fra den tiden: Sosiale, økonomiske, rettslige forhold (var kvinner likestilt menn f.eks) og så videre.

 

Et Dukkehjem var jo egentlig en ganske ekstraordinær historie fra sent 1800-tall. Ibsen slo et slag for kvinners rettigheter. Derfor kunne man f.eks hatt med noen av disse momentene: kvinners rettigheter på den tiden vs i dag, at kvinner fikk flere rettigheter utover 1900-tallet, at kvinner gikk inn i arbeid under industrialiseringen osv. osv.

Endret 24. mai 2017 av mathias1998

[matenvy17com]

 

Håper virkelig at modernismen og realismen er det de hinta til når de ba oss sette oppgave 4 i sammenheng med kulturhistorien... hvis ikke gikk eksamen rett vest for min del. Gambla på at det var det de mente, men det ble vel mer litteraturhistorisk hos meg da.. dog nevnte jeg en liten del om språk, så jeg har kanskje et snev at språkhistorie også. Tenkte at kulturhistorisk kanskje var et slags samlebegrep for litteratur og språk? Noen som vet? Valgte for øvrig oppgave 4.

Litteraturen gjenspeiler kulturen fra en tidsepoke. Med andre ord faller litteraturhistorien inn under kulturhistorien. Men å kunne skrive med bakgrunn i litteraturhistorie blir litt svakt på den oppgaven. Når de spør etter kulturhistorie, spør de også etter andre aspekter ved samfunnet fra den tiden: Sosiale, økonomiske, rettslige forhold (var kvinner likestilt menn f.eks) og så videre.

 

Et Dukkehjem var jo egentlig en ganske ekstraordinær historie fra sent 1800-tall. Ibsen slo et slag for kvinners rettigheter. Derfor kunne man f.eks hatt med noen av disse momentene: kvinners rettigheter på den tiden vs i dag, at kvinner fikk flere rettigheter utover 1900-tallet, at kvinner gikk inn i arbeid under industrialiseringen osv. osv.

 

 

Ah riktig. Nevnte at Ibsen skrev mye om menns undertrykkelse av kvinner, og hvordan han nærmst gjorde et opprør med "Et dukkehjem" hvor han viste frem at det faktisk er mulig for kvinner og forandre og frigjøre seg. Nevnte også at det er mye større aksept for det som skjedde i "Et dukkehjem" i dag, og at normer og regler har forandret seg. Hadde tenkt til å nevne industrialiseringen, men ble vel til at jeg ikke gjorde det.. fuck... forhåpentligvis så går det ikke så alt for mye utover karakteren, selv om jeg ish ikke svarte helt på oppgaven :/

[Breezyinmotion]

Kulturhistorisk sammenheng har mye med den litterærhistoriske sammenhengen å gjøre. Et dukkehjem ble skrevet under realismen, som var en form for samfunnskritikk mot det som ikke var riktig i samfunnet spesielt for kvinnene. Henrik Ibsen stilte seg på kvinnekjønnets side ved å feks la Nora ta et avgjørende valg og forlate helmer selvom dette var helt uvanlig å gjøre for den tiden verket ble skrevet. Kvinnekjønnet har vært undertrykket av det mannsdominerte samfunnet spesielt borgerskapet.

 

Når det kommer til skam som er av nyere tid så ble det vanskelig å plassere det kulturhistorisk for min del. Tenkte at det er fra nyere tid og nå har jo skillene mellom hva slags litterærperiode vi er blitt vaage, selvom mange hevder det er postmodernismen fra 1980 og ut.

 

Nora og Noora opplever begge en kjærlighetskonflikt, en av partene ender opp med å forlate den andre. Forskjellen er at det er Nora som Forlater helmer i et dukkehjem( typisk for realismen med et optimistisk syn om at individet kan handle selv og endre sin skjebne) mens det er William som forlater Noora.

 

Helmer og William har likheter: dem er begge kalde og William er overlegen med mange av replikkene sine. Helmer derimot er mer en karakter av samfunnet på den tiden. Han tenker mer over hva folk vil si når Nora forlater han enn hvordan han fortsatt ikke innser at han har behandlet henne feil.

 

Vet ikke helt om dette er 100% riktig men var ihvertfall det jeg trakk inn

[Pame]

Kulturhistorisk sammenheng har mye med den litterærhistoriske sammenhengen å gjøre. Et dukkehjem ble skrevet under realismen, som var en form for samfunnskritikk mot det som ikke var riktig i samfunnet spesielt for kvinnene. Henrik Ibsen stilte seg på kvinnekjønnets side ved å feks la Nora ta et avgjørende valg og forlate helmer selvom dette var helt uvanlig å gjøre for den tiden verket ble skrevet. Kvinnekjønnet har vært undertrykket av det mannsdominerte samfunnet spesielt borgerskapet.

 

Når det kommer til skam som er av nyere tid så ble det vanskelig å plassere det kulturhistorisk for min del. Tenkte at det er fra nyere tid og nå har jo skillene mellom hva slags litterærperiode vi er blitt vaage, selvom mange hevder det er postmodernismen fra 1980 og ut.

 

Nora og Noora opplever begge en kjærlighetskonflikt, en av partene ender opp med å forlate den andre. Forskjellen er at det er Nora som Forlater helmer i et dukkehjem( typisk for realismen med et optimistisk syn om at individet kan handle selv og endre sin skjebne) mens det er William som forlater Noora.

 

Helmer og William har likheter: dem er begge kalde og William er overlegen med mange av replikkene sine. Helmer derimot er mer en karakter av samfunnet på den tiden. Han tenker mer over hva folk vil si når Nora forlater han enn hvordan han fortsatt ikke innser at han har behandlet henne feil.

 

Vet ikke helt om dette er 100% riktig men var ihvertfall det jeg trakk inn

Det er jo ikke sånn at alt i dag går under postmodernismen. Folk skriver jo både naturalistisk, modernistisk, realistisk osv i dag. På 1900-tallet var ikke alle verk modernistiske, mange skrev også mer tradisjonelle verk. 

[Breezyinmotion]

Nei så klart ikke

[matenvy17com]

Utrolig spent på hva slags karakter jeg får.. er det 15. juni vi kan begynne å forvente svar?