Rapport mener ny olje kan droppes: – Et faglig uholdbart bestillingsverk, ifølge ekspert (Ekstra)

[sverreb]

Det aller viktigste for høy levestandard i årene som kommer er nye arbeidsplasser.

Det blir ikke økt levestandard av arbeidsplasser som ikke skaper verdier. Unødig høy kraftproduksjon med unødig dyre metoder vil neppe være en positiv bidragsyter til verdiskapning.

 

Slik jeg har forstått Paris-avtalen har vi et karbonregnskap, og etter 2050 må CO2-utslippene fra fossile energikilder nærme seg 0.

Norsk kraftproduksjon har nær null CO2 utslipp allerede. Grunnen til at land på kontinentet har hatt større utslippsreduksjoner av CO2 enn norge er at de har hatt kullkraftverk de kan stenge eller bremse ettersom de har bygd ut mer solkraft (og litt vind). Hadde vi i norge bygd kullkraftverk istedet for vannkraft hadde vi også kunnet redusere våre CO2 utslipp lett, men det gjorde vi altså ikke. (Og godt er det)

 

Norge har med andre ord ikke noe valg, og oljen som vi finner i Barentshavet må trolig bli liggende.

Ikke uenig, men det har ingenting med hvorvidt det er verdifullt å bygge ut mer kraftproduksjon i norge.

 

Skal energien som i dag kommer fra fossile energikilder erstattes er det nærliggende å tenke på havet, da 70% av jordoverflaten er hav.

Som jeg har nevnt for deg tidligere, men du behendig ignorerer. Energiutbyttet av oljeproduksjon er ikke av vesentlig betydniong. Oljen har verdi som transportabel energi, ikke som en energikilde. Til det er den alt mer enn 10x så dyr som andre energikilder. Vi bruker omtrent like mye energi på å hente opp og raffinere oljen som vi henter ut av ferdigproduktene.

 

Det du trenger å erstatte når oljeindustrien skalerer ned er ikke energi, det er inntekt.

Endret 20. mai 2017 av sverreb

[Zeph]

 

Spesielt dagens unge vil oppleve en enorm tilbakegang i reallønn, levestandard og pensjonsinntekter dersom Norge forlater verdens mest lønnsomme næring. Derfor er det direkte simpelt å manipulere ungdommen til å tru på løgn og bedrag for egen tilfredsstillelse med allerede opparbeidede rettigheter.

Meir spekulasjon. At næringa har vore lønsam før, er ingen garanti for at ho vil halde fram med det. Statoil har levert milliardunderskot dei siste åra.

Riktig, men dette skuldast primært dårlege investeringar i utlandet. Ein halvert oljepris må sjølvsagt ta ein del av skulda, men om ein ser på driftsresultat i inn- og utland, så er det store minustal på utlandssatsinga som har ført til dei dårlege resultatene.

[Sturle S]

 

Slik jeg har forstått Paris-avtalen har vi et karbonregnskap, og etter 2050 må CO2-utslippene fra fossile energikilder nærme seg 0.

Norsk kraftproduksjon har nær null CO2 utslipp allerede. Grunnen til at land på kontinentet har hatt større utslippsreduksjoner av CO2 enn norge er at de har hatt kullkraftverk de kan stenge eller bremse ettersom de har bygd ut mer solkraft (og litt vind). Hadde vi i norge bygd kullkraftverk istedet for vannkraft hadde vi også kunnet redusere våre CO2 utslipp lett, men det gjorde vi altså ikke. (Og godt er det)

Meir enn 40% av kraftproduksjonen i Finnmark er gasskraft. Det er eit av dei desidert største punkt-utsleppa av CO2 i landet, om ikkje det største. Finnmark er omgjeve av hav og har store vindkraftressursar. Det er berre å ta dei i bruk. Der er det mykje å vinne.

[sverreb]

Meir enn 40% av kraftproduksjonen i Finnmark er gasskraft. Det er eit av dei desidert største punkt-utsleppa av CO2 i landet, om ikkje det største. Finnmark er omgjeve av hav og har store vindkraftressursar. Det er berre å ta dei i bruk. Der er det mykje å vinne.

Finnmark er stort, men det bor lite mennesker der (og har dermed presumptivt relativt lite kraftkonsum). Hvor stort i absolutte tall er dette utslippet? Hvorfor er det bedre å plassere eventuelle vinnmøller til havs enn å sette de på land? Det er ikke akkurat mangel på areal i finnmark og mye av det er ganske flatt (relativt til resten av landet)?

 

Eksempelet ditt er imidlertid en god illustrasjon på hvor tåpelig det vil være å overprodusere dyr uregulerbar kraft i norge med tanke på eksport, overføring blir uansett begrensende. Vi har stor overproduksjon allerede, likevel hjelper det alså ikke for finnmark.

 

Hoveddelen av kraftproduksjonen må i praksis foregå ganske nær der den brukes, hvis ikke eksploderer overføringskostnadene.

Endret 20. mai 2017 av sverreb

[aanundo]

Til sverreb:

"Det blir ikke økt levestandard av arbeidsplasser som ikke skaper verdier. Unødig høy kraftproduksjon med unødig dyre metoder vil neppe være en positiv bidragsyter til verdiskapning."

 

Norge burde lære litt av Tyskland, som har skapt over 300 000 arbeidsplasser innen fornybar energi med sin "Feed-in" politikk.

Selvsagt bidrar både den fornybare energien og arbeidsplassene til velferd i Tyskland, så hvorfor skulle ikke en lignende politikk i Norge skape velferd?

EU hadde en gruppe i arbeid fra 2012 til 2014 for å finne ut hva "Multi-use of the ocean" kan bety for velferden i EU. Rapporten konkluderte med arbeidsplasser i størrelsesorden 5 mil. og verdiskapning på 500 mrd. euro, så kalt GVA(gross value added).

Hvorfor skulle ikke et selskap som utnytter "Havrommet" i Norge skape arbeidsplasser, verdier og velferd?

[sverreb]

Til sverreb:

Forumet har en sitatfunksjon. Bruk den.

 

 

Norge burde lære litt av Tyskland, som har skapt over 300 000 arbeidsplasser innen fornybar energi med sin "Feed-in" politikk.

Selvsagt bidrar både den fornybare energien og arbeidsplassene til velferd i Tyskland, så hvorfor skulle ikke en lignende politikk i Norge skape velferd?

Norge har ikke dyr kullkraft å fase ut.

 

Hvorfor skulle ikke et selskap som utnytter "Havrommet" i Norge skape arbeidsplasser, verdier og velferd?

Umulig å si noe mer om før du faktisk presenterer et buisness case og ikke bare vagheter. Jeg er fryktelig lite opptatt av buzzwords, og tilsvarende veldig lite imponert over dine forsøk på å skape et.

[Del]

 

Hva med å bygge opp andre næringer samtidig som vi har oljen? Hvorfor må vi avvikle oljen før vi kan få til noe annet? Det er noe her som ikke henger sammen. Vi har nok arbeidskraft i Norge. I dag sysselsettes vi i offentlig sektor. At fagforeninger prøver å dra en Nokia med "burning platform" synes jeg er merkelig

"Hva med å bygge opp andre næringer samtidig som vi har oljen?"

 

Ja, men det er nettopp det vi ikke gjør.

Ja, men på hvilken måte vil en avvikling av oljen hjelpe? Oljebransjen har effektivisert og overlatt tusenvis av arbeidstakere til andre oppgaver. Så langt har disse blitt sysselsatt i en raskt voksende offentlig sektor. Hvordan skal dette på magisk vis bli bedre av å angripe den næringen som fungerer best? Må vi fjerne all verdiskapende næring før noe annet kan gro frem? Det er en logisk brist her som skremmer meg.

[aanundo]

Til sverreb:

Umulig å si noe mer om før du faktisk presenterer et buisness case og ikke bare vagheter.

 

Ja, men dersom jeg kommer med min måte å gjøre dette på så er det også galt, og jeg har fått mye pepper opp gjennom årene når jeg viser til nettsiden hvor et konkret "Multi-use" anlegg er vist.

Jeg har holt på med bølgeenergi siden 1978 og da jeg laget modell i 2005 var det faktisk en professor ved NTNU som kalte opplegget med modelltesting som del av undervisningen en inner 10-er.

Han sluttet sommeren 2005 og etterfølgeren var ikke interessert.

Enden på den visen er at modellen fortsatt står i hagen min uprøvd.

En kan gjerne kalle min erfaring for "konspirasjonsteori", men det er noe i systemet som gjør at høyt utdannede professorer helst ikke vil ha med oss på et lavere utdanningsnivå å gjøre.

Jeg er ikke alene om denne erfaringen, så kanskje det er noe i det.

Dersom jeg påstår at jeg kan produsere energi fra bølgene til 60 øre/kWh rister professorene ved NTNU på hodet, men slik er den verden vi lever i.

Mange har prøvd å utvinne energi fra bølger og en nettside fra et internasjonalt energibyrå operer med energipriser rundt kr 4,-/kWh.

Hvorfor får ikke de gode bølgekraftteknologiene tilført kapital?

Mitt "Multi-use" anlegg finner du på http://www.owwe.net

[Sturle S]

 

Meir enn 40% av kraftproduksjonen i Finnmark er gasskraft. Det er eit av dei desidert største punkt-utsleppa av CO2 i landet, om ikkje det største. Finnmark er omgjeve av hav og har store vindkraftressursar. Det er berre å ta dei i bruk. Der er det mykje å vinne.

Finnmark er stort, men det bor lite mennesker der (og har dermed presumptivt relativt lite kraftkonsum). Hvor stort i absolutte tall er dette utslippet?

Utselppet for berre kraftproduksjonen har eg ikkje funne tal på. Totalt utslepp for gassanlegget på Melkøya, der kraftverket er, var i 2005: 1.022.986 tonn CO2, 592,49 tonn NOx og 576,42 tonn metan + 1.960,72 tonn metan frå "diffuse kjelder".

 

Hvorfor er det bedre å plassere eventuelle vinnmøller til havs enn å sette de på land? Det er ikke akkurat mangel på areal i finnmark og mye av det er ganske flatt (relativt til resten av landet)?

Eg har ikkje argumentert for å setje vindmøller til havs i Finnmark. Der er det plenty plass på land. Men det er både bølgjer, straumar og tidevatn. Ein kan like gjerne drive med utvikling av det i Finnmark som andre stader.

 

Eksempelet ditt er imidlertid en god illustrasjon på hvor tåpelig det vil være å overprodusere dyr uregulerbar kraft i norge med tanke på eksport, overføring blir uansett begrensende. Vi har stor overproduksjon allerede, likevel hjelper det alså ikke for finnmark.

 

Hoveddelen av kraftproduksjonen må i praksis foregå ganske nær der den brukes, hvis ikke eksploderer overføringskostnadene.

 

Nettopp det er poenget. Vi må byggje kraftproduksjon der han trengst, og det er m.a. i Finnmark. Dei nye kablane til Storbritannia skal forresten gå direkte til kraftverk som er store nok til å fylle kablane åleine, har godt potensiale for utviding og ligg i område med mykje regulerbar kraftproduksjon og stort overskot. Til dei trengst ikkje utviding av overføringsnettet i Noreg. I Finnmark er det enklast å eksportere eventuell overskotskraft til Finland.

 

Norsk kraftproduksjon er forrsten svært nedbøravhengig. I 2010 hadde vi underskot. Vi hadde òg underskot ein stor del av perioden 2000-2009. Det er dumt å kvile på at vi hadde overproduksjon i fjor, for det overskotet er ikkje på nokon måte sikkert når kraftproduksjonen er so nedbørsavhengig.

[sverreb]

Til sverreb:

Jeg mente det jeg sa da jeg ba deg bruke sitatfunksjonen. Du gjør det unødig vanskelig å se at du har svart på ett av mine innlegg.

 

Ja, men dersom jeg kommer med min måte å gjøre dette på så er det også galt, og jeg har fått mye pepper opp gjennom årene når jeg viser til nettsiden hvor et konkret "Multi-use" anlegg er vist.

Min umiddelbare reaksjon er at nettsiden din kun består av noen overfladiske skisser, mer som et sales-pitch enn noe som er tilstrekkelig til å forstå hvorfor dette skal virke.

 

Så mange har prøvd? Hvorfor sier du da:

 

Hvorfor får ikke de gode bølgekraftteknologiene tilført kapital?

Du viser t.o.m. til prosjekter som har blitt testet eksperimentelt.

 

Mitt "Multi-use" anlegg finner du på http://www.owwe.net

Hvorfor har ikke noen av de mange ovenfor prøvd ditt opplegg. Du later jo til å ha publisert det åpent? Hvilke peer review journaler har du publisert i?

 

Fra hva jeg kan se har det ikke vært noen spesiell mangel med forsøk og testing av bølgekraft opp gjennom årene, det eneste som er slående at det ikke har resultert i noe som er videre praktisk. I løpet av min studietid så jeg ihvertfall tre forskjellige forslag i varierende grad av modning som ble seriøst jobbet med. (Ikke mitt fagfelt, men man plukker opp en del likevel fra andre i fakultetet)

 

Og hva prisen din angår. Hva er spesiellt med 60 øre pr. kWh? (Utover at du tydeligvis ikke blir trodd av fagfolk) Hva koster vindkraft? Hva koster PV? For norge: Hva koster vannkraft? Hvis noen av disse tallene er lavere må du komme med en grunn til at man ikke heller skal velge det istedet for dine hypotetiske bølgekraftverk.

 

Du sier at provessorer på NTNU rister på hodet av dine estimater. Spørsmålet til deg er da hvorfor skal vi eller andre tro mer på deg enn professorene på NTNU?

[sverreb]

Nettopp det er poenget. Vi må byggje kraftproduksjon der han trengst, og det er m.a. i Finnmark. Dei nye kablane til Storbritannia skal forresten gå direkte til kraftverk som er store nok til å fylle kablane åleine, har godt potensiale for utviding og ligg i område med mykje regulerbar kraftproduksjon og stort overskot. Til dei trengst ikkje utviding av overføringsnettet i Noreg. I Finnmark er det enklast å eksportere eventuell overskotskraft til Finland.

Jeg har ingen spesielle motforestillinger mot å bygge ut kraftproduksjon i en region med underskudd. Dette har imidlertid ikke vært utgangspunktet for diskusjonen, hvor det har blitt tatt til orde for å øke overskuddet med relativt sett dyr kraft for å øke krafteksporten.

 

Jeg ser imidlertid ikke noen grunn til å gjøre dette til et prosjekt hvor man skal drive frem en teknologi som er dårligere enn den man alt har, det har vi neppe noen glede av.

 

Norsk kraftproduksjon er forrsten svært nedbøravhengig. I 2010 hadde vi underskot. Vi hadde òg underskot ein stor del av perioden 2000-2009. Det er dumt å kvile på at vi hadde overproduksjon i fjor, for det overskotet er ikkje på nokon måte sikkert når kraftproduksjonen er so nedbørsavhengig.

Da er det jo fint at de samme kablene vi bruker til å eksportere kraft oogså kan brukes til import. Det er en dårlig foretningside å lage kraftverk som bare er nyttige når man en sjelden gang får underskudd p.g.a. lite nedbør OG kald vinter OG kraftig økonomisk vekst. Noe de fant ut den harde måten på kårstø. Det er jo heller ikke slik at det ikke investeres i vannkraftverkene i norge, selv om vannkraft desverre er diskriminert sammenlignet med annen miljøvennlig kraft.

[aanundo]

Til sverreb:

"Du sier at provessorer på NTNU rister på hodet av dine estimater. Spørsmålet til deg er da hvorfor skal vi eller andre tro mer på deg enn professorene på NTNU?"

 

Grunnen til at jeg velger å sitere på denne måten er for å unngå unødig lange innlegg.

 

Ja, dette problemet er generelt for alle "oppfinnere".

Ofte er det tilfeldigheter om en ide finner kapital, slik at en får bevist at ideen er liv laget.

Det spesielle med bølgekraftforskningen er at teknologien er relativt enkel sammenlignet med romforskning eller kjernekraft.

Jeg har holt på med bølgeenergi i 40 år, og jobbet med 2 teknologier.

Det er rart at ikke forskningen går mer systematisk til verks, når det finnes over 1000 patenter.

Skulle tro at en sammenligningstabell av en eller annen type var en logisk start, men slik er det ikke.

Jeg laget en til eget bruk for noen år siden, og har ønsket innspill fra forskningsmiljøet for å gjøre en sammenligning så god som mulig, men hvorfor den manglende interessen?

Tabellen min er på nettsiden og har 20 parametere, og på denne måten kan en skille de gode fra de dårlige allerede på planstadiet.

Spesielt dette med "Multi-use" har ikke vært tema i bølgekraftforskningen, enda dette er den aller viktigste faktoren for å få ned energiprisen.

[Idar Herland]

Akademikere med dorullkikkerter, er dårlige på perspektiv........

Se forøvrig www.oljearbeideren.no

[sverreb]

Grunnen til at jeg velger å sitere på denne måten er for å unngå unødig lange innlegg.

Inleggene blir ikke lengre. Det eneste du gjør er å unndra deg at de du siterer får beskjed om det. Jeg kommer til å rapportere videre slike slitater så får forumadmin vurdere om de mener det er greit at at brukere siterer andre uten å merke sitatene slik det er kotyme for på forumet.

 

 

Ofte er det tilfeldigheter om en ide finner kapital, slik at en får bevist at ideen er liv laget.

For en enkelt oppfinner, ja kanskje, men oppfinnere eksisterer ikke i vakuum. Ideer som faktisk virker blir for det meste utviklet uavhengig av flere, så for fungerende ideer så finner en av de mange parallelle oppfinnerne kapital. Når ingenting skjer er det mest nærliggende å anta at ideen IKKE virker.

 

Det er rart at ikke forskningen går mer systematisk til verks, når det finnes over 1000 patenter.

Skulle tro at en sammenligningstabell av en eller annen type var en logisk start, men slik er det ikke.

Forskningen er da deg det. Hvis det ikke er blitt gjort systematisk, hva er det da du har holdt på med i 40 år?

 

 

Jeg laget en til eget bruk for noen år siden, og har ønsket innspill fra forskningsmiljøet for å gjøre en sammenligning så god som mulig, men hvorfor den manglende interessen?

Tabellen min er på nettsiden og har 20 parametere, og på denne måten kan en skille de gode fra de dårlige allerede på planstadiet.

Er det denne du mener: http://www.owwe.net/?o=owwe

 

Denne 'scoringen' er fullstendig verdiløs. Det står ingenting om hvordan tallene er fremkommet, hvorfor de er vektet som de er, eller noen diskusjon om hvorfor disse faktorene skulle være de viktige eller engang hva de egentlig betyr.

[aanundo]

Det er rart at ikke forskningen går mer systematisk til verks, når det finnes over 1000 patenter.

Skulle tro at en sammenligningstabell av en eller annen type var en logisk start, men slik er det ikke.

"Forskningen er da deg det. Hvis det ikke er blitt gjort systematisk, hva er det da du har holdt på med i 40 år?"

 

Skal prøve å få debattinlegget like kort ved å gjøre det slik du ønsker.

 

Jeg har tro på at debatt på nettet, slik som dette, kan bringe en sak(ide) videre.

Problemet er å få de med fagkunnskap i tale.

Innlegget ditt vitner om at dette sakskomplekset er noe du ikke har erfaring med, og da blir det mest "Godag mann økseskaft".

Jeg tror de fleste innser at seriøs forskning er ikke noe en person kan drive med uten å få tilført betydelige ressurser i form av både utstyr og penger.

Mitt bidrag er en nettside og en modell, og noe mer kan en heller ikke forvente.

Samfunnet burde egentlig møte oss med en "Sparringspartner".

Samfunnet har mye fokus på grundervirksomhet for tiden, men dersom mange blir lokket til å satse tid og penger uten at samfunnet stiller opp når en kommer til "dødens dal" kan det bli mange frustrerte mennesker i årene som kommer.

Endret 21. mai 2017 av aanundo

[sverreb]

Skal prøve å få debattinlegget like kort ved å gjøre det slik du ønsker.

Du siterte deg selv, og kopierte min tekst i hermetegn. Du får prøve hardere.

 

 

Innlegget ditt vitner om at dette sakskomplekset er noe du ikke har erfaring med, og da blir det mest "Godag mann økseskaft".

Jeg har da ikke latet som om jeg har tenkt å gjøre noen teknisk evaluering. Jeg har imidlertid nok faglig bakgrunn fra både forskning og utvikling innenfor tekniske felt at det er åpenbart at det du har på den nettsiden er tynn suppe.

 

Fra den akademiske siden mangler du funksjonelle beskrivelser og beregninger av kritiske faktorer som f.eks oppnåbart energiutbytte.

 

Fra engineeringsiden mangler du matrialvurderinger, kostnadsanalyse, gjennomføringsvurderinger og sikkert en hel del annet (Noen med mer bakgrunn i mekanisk engineering kan sikkert gi mer detaljer her)

 

Fra busnesssiden mangler du kostnad/nyttevurderinger.

 

Når jeg sier at du mangler dette så holder det ikke med en tank-på-et-tall øvelse, du må kunne dokumentere til en tålelig høy faglig standard før det er noen vits for andre å i hele tatt lukte på dette. Tross alt om du ikke er i stand til å kommunisere ideene dine, da kan de være så gode de bare vil, de vil ikke komme til nytte uansett.

 

Ingen forventer at dette skal være realistisk for en enkeltperson å gjøre på egenhånd, men man bør ha noen grunnsteiner å starte med, og jeg ser ikke at du har noe som helst her.

 

Som et minimalt startpunkt burde du kunne vise til en prinsippskisse av de kritiske komponentene og hvordan fysikken av de relaterer seg til hverandre. I tilegg, og dette er kritisk, må du beskrive hvordan ditt forslag skiller seg fra andre forsøk, og hvordan akkurat ditt forslag løser eller omgå alle problemene som har stoppet tidligere forsøk.Du bør også prøve å skissere et forsøk egnet til å verifisere nøkkelkomponenter av hva det egentlig er du foreslår.

 

Pr. nå ser nettsiden din ut som en samling av halvbakte engineeringtegninger uten noe faglig bakgrunnsmatriale, og med en 'scoring' som er som hentet ut av en dårlig liksomvitenskaplig reklame.

 

 

Mitt bidrag er en nettside og en modell, og noe mer kan en heller ikke forvente.

Samfunnet burde egentlig møte oss med en "Sparringspartner".

Det ser da ut til at du har hatt opptil flere slike sparringspartnerer, uten at du later til å ha tatt til deg tilbakemeldingene du har fått. Du nevnte tidligere at du ble møtt med hoderysting fra fagekspertise. Spurte du om hva de trengte for å ta det du presenterte seriøst? Fulgte du i så fall opp denne tilbakemeldingen.

[aanundo]

 

Skal prøve å få debattinlegget like kort ved å gjøre det slik du ønsker.

Du siterte deg selv, og kopierte min tekst i hermetegn. Du får prøve hardere.

 

 

Innlegget ditt vitner om at dette sakskomplekset er noe du ikke har erfaring med, og da blir det mest "Godag mann økseskaft".

Jeg har da ikke latet som om jeg har tenkt å gjøre noen teknisk evaluering. Jeg har imidlertid nok faglig bakgrunn fra både forskning og utvikling innenfor tekniske felt at det er åpenbart at det du har på den nettsiden er tynn suppe.

 

Fra den akademiske siden mangler du funksjonelle beskrivelser og beregninger av kritiske faktorer som f.eks oppnåbart energiutbytte.

 

Fra engineeringsiden mangler du matrialvurderinger, kostnadsanalyse, gjennomføringsvurderinger og sikkert en hel del annet (Noen med mer bakgrunn i mekanisk engineering kan sikkert gi mer detaljer her)

 

Fra busnesssiden mangler du kostnad/nyttevurderinger.

 

Når jeg sier at du mangler dette så holder det ikke med en tank-på-et-tall øvelse, du må kunne dokumentere til en tålelig høy faglig standard før det er noen vits for andre å i hele tatt lukte på dette. Tross alt om du ikke er i stand til å kommunisere ideene dine, da kan de være så gode de bare vil, de vil ikke komme til nytte uansett.

 

Ingen forventer at dette skal være realistisk for en enkeltperson å gjøre på egenhånd, men man bør ha noen grunnsteiner å starte med, og jeg ser ikke at du har noe som helst her.

 

Som et minimalt startpunkt burde du kunne vise til en prinsippskisse av de kritiske komponentene og hvordan fysikken av de relaterer seg til hverandre. I tilegg, og dette er kritisk, må du beskrive hvordan ditt forslag skiller seg fra andre forsøk, og hvordan akkurat ditt forslag løser eller omgå alle problemene som har stoppet tidligere forsøk.Du bør også prøve å skissere et forsøk egnet til å verifisere nøkkelkomponenter av hva det egentlig er du foreslår.

 

Pr. nå ser nettsiden din ut som en samling av halvbakte engineeringtegninger uten noe faglig bakgrunnsmatriale, og med en 'scoring' som er som hentet ut av en dårlig liksomvitenskaplig reklame.

 

 

Mitt bidrag er en nettside og en modell, og noe mer kan en heller ikke forvente.

Samfunnet burde egentlig møte oss med en "Sparringspartner".

Det ser da ut til at du har hatt opptil flere slike sparringspartnerer, uten at du later til å ha tatt til deg tilbakemeldingene du har fått. Du nevnte tidligere at du ble møtt med hoderysting fra fagekspertise. Spurte du om hva de trengte for å ta det du presenterte seriøst? Fulgte du i så fall opp denne tilbakemeldingen.

 

Etter å ha lest innlegget ditt sitter jeg med en følelse av at du kanskje er en typisk representant for menneskene en møter i det offentlige hjelpeapparatet.

Tenk om det fantes mennesker med motsatt holdning i Innovasjon Norge og forskningsmiljøet.

Jeg har møtt denne type mennesker også, men i privat sektor.

Jeg trodde en gang at jeg hadde funnet opp et fantastisk nytt båtskrog, og laget modell.

Vi gjorde lovende slepeprøver og jeg tok modellen med til direktøren på Stord Verft.

Merkelig nok slapp jeg inn på kontoret hans og han hadde tydeligvis sans for en entusiastisk 20-åring.

Jeg reiste tilbake på skolebenken, men direktøren sendte forespørsel til NTNU og jeg fikk kopi av svaret et års tid senere.

Dette var en katamaran, ganske lik de hurtiggående båtene som går lags kysten i dag, men teorien var at når luften kom inn mellom skrogene ville det gi løft som fikk båten delvis ut av vannet.

NTNU hadde ikke utstyr for å teste denne type båter i 1971, så det ble med dette.

Poenget mitt er at vi som sysler med nye ideer har behov for å møte folk som er interessert i å binge ideen et steg videre.

Jeg er ganske sikker på at det finnes folk på nettet som til daglig styrkeberegner denne type konstruksjoner, og kan anslå en pris uten å bruke lang tid.

Jeg har selv kommet til en pris rundt 60 øre/kWh, så kalt "Break even", men da er det tatt hensyn til at konstruksjonen deler kostnadene med et fiskeoppdrettsanlegg og en algefarm.

Skal vi få til nyskapning i dette landet er det positive mennesker som må stille opp.

[sverreb]

Etter å ha lest innlegget ditt sitter jeg med en følelse av at du kanskje er en typisk representant for menneskene en møter i det offentlige hjelpeapparatet.

Personkarakteristikker er meningsløse og kjedsommelige. Slikt er kun tegn på en debattant som har gått tom for saklige svar.

 

Jeg har selv kommet til en pris rundt 60 øre/kWh, så kalt "Break even", men da er det tatt hensyn til at konstruksjonen deler kostnadene med et fiskeoppdrettsanlegg og en algefarm.

Jeg ser du påstår det, men jeg ser ikke hvor du dokumenterer det. Jeg ser heller ikke hvor du forklarer hvorfor noen skal være intressert i noe som gir en produksjonspris på 60 øre/KWh

Endret 21. mai 2017 av sverreb

[Sturle S]

Jeg har selv kommet til en pris rundt 60 øre/kWh, så kalt "Break even", men da er det tatt hensyn til at konstruksjonen deler kostnadene med et fiskeoppdrettsanlegg og en algefarm.

60 øre/kWh er veldig høg pris på kraft. Vind-utbygginga på Kriegers flak kom på under 50 øre/kWh, og dei siste havvind-konsesjonane i Tyskland vart vunne av selskap som ikkje krev minstepris / subsidiar i det heile. Dei reknar med å få 30-40 øre/kWh for krafta.

 

Opplegget kan kanskje ha ein verdi i område der det er vanskeleg å få inn kraft, til dømes i kombinasjon med batteribuffer på isolerte øyer som er avhengige av import av kol eller olje for kraftproduksjon, men i det europeiske kraftnettet er det eit tapsprosjekt.

[aanundo]

 

Etter å ha lest innlegget ditt sitter jeg med en følelse av at du kanskje er en typisk representant for menneskene en møter i det offentlige hjelpeapparatet.

Personkarakteristikker er meningsløse og kjedsommelige. Slikt er kun tegn på en debattant som har gått tom for saklige svar.

 

Jeg har selv kommet til en pris rundt 60 øre/kWh, så kalt "Break even", men da er det tatt hensyn til at konstruksjonen deler kostnadene med et fiskeoppdrettsanlegg og en algefarm.

Jeg ser du påstår det, men jeg ser ikke hvor du dokumenterer det. Jeg ser heller ikke hvor du forklarer hvorfor noen skal være intressert i noe som gir en produksjonspris på 60 øre/KWh

 

Mitt inntrykk er at de som sitter som saksbehandlere i det offentlige er folk som har lett for å spille ballen tilbake i stedet for å bidra positivt for å komme et steg videre, og det er slik sett en form for holdning eller personkarakteristikk om du vil.

Mitt møte med "Statens veiledningskontor for oppfinnere" om båten jeg skriver om illustrere hva jeg mener.

Dette var utvilsomt en god ide i 1971, noe alle båtene av denne type viser.

Svaret fra konsulenten var: "De eneste som kunne ha interesse av slike båter var forsvaret, og de hadde ekspertise selv og hadde ikke behov for hjelp".

 

Så til det med prisen på bølgeenergi.

Det er med bølgeenergi som med vindkraft at prisen går ned dersom en bygger stort, og dette er enda viktigere med bølger. Formelen er P(effekt)=Q(vannmengde pr. sek. i liter)x g(8,91) x h(fallhøyden).

Formelen er lik om en bruker en modell eller full størrelse, som i praksis vil si at å gå fra modell til full størrelse må en bruke skalamodellen i 4. potens for å finne effekten.

Til denne tid har anleggene som er kommet i sjøen nærmest vært for leketøy å regne, men det har selvsagt med kostnader å gjøre.

Her ligger det største problemet for bølgekraftforskningen, ved at et anlegg som skal få prisen ned mot 60 øre/kWh koster over 1 mrd. å bygge.

I praksis betyr dette at først når de store selskapene med nok kapital finner bølgeenergi interessant så blir dette en energiform å regne med.

World Energy Council har en pdf-rapport fra 2016, hvor de forskjellige energiformene er sammenlignet med tanke på produksjonspris.

Vannkraft er billigst med 54 øre/kWh, så kommer vind på land med 67 øre, vind på sjøen med 67 øre, kull 83 øre, atomkraft kr 1,60, tidevann kr 3,60 og bølger kr 4,20

Som du ser er det håpløst å sammenligne med strømprisen på Nord Pool, som ligger i området 30 øre/kWh.

Som strømkunder skal vi være svært glade for at vi har nedbetalt vannkraft i Norge, men skal verden over på fornybar energi er 60 øre/kWh en billig energiform.

Det blir en hel avhandling skal jeg gå i detalj om gapet mellom kr 4,20 og 60 øre/kWh for bølgeenergi, men dette med størrelse er et vesentlig poeng, men også teknologi.

Det aller viktigste er at en ikke ser på kombinasjonsmulighetene, hvor spesielt lakseoppdrett har betydelig betalingsevne.