Barn som dropper ut av skolen

[Baardsen]

Bør man være bekymret for barn/ungdom som dropper ut 1 året på videregående? 16-17 år

Hva kan man eventuelt gjøre?

[Kikert]

Man bør ikke være bekymret fordi ungdom dropper ut, bekymringen bør være rettet mot hva de skal ta seg til. Utdanning er jo mer eller mindre påkrevd for å få muligheten til å ta seg til noe. Jepp, selvmotsigende

 

Vi har da to valg slik jeg ser det;

1. Fikse skolen med tilrettelegging og individuell opplæring så alle finner noe de kan like.

2. Fikse noe de kan drive med utenfor skolen som gir de erfaring og penger, helst noe som gir noe tilbake til samfunnet.

Endret 18. mai 2017 av 4 3

[Dagner]

Jeg droppet ut på VGS når jeg fant ut at jeg heller ville gå en annen linje, dette var litt utpå høsten så jeg fikk ikke byttet til linjen jeg egentlig ville gå på, jeg jobbet til neste høst før jeg begynte på skole igjen, fullførte utdanningen og jobber den dag i dag som det jeg er utdannet som. 

 

Dette gjelder dessverre ikke alle, gikk i klasse med noen som aldri fullførte VGS, såvidt jeg vet gjør de nada den dag i dag. 

 

Nå har ikke jeg barn, men om jeg noen gang har et barn som dropper ut av VGS ville jeg så absolutt vert bekymret, det blir bare vanskeligere og vanskeligere å skaffe seg jobb uten utdanning.

 

En god dose skremselspropaganda om de få drittjobbene en kvalifiserer til uten utdanning burde vel hjelpe litt.

Endret 18. mai 2017 av DårligNavn

[Taurean]

Bekymring fører til skremselskultur, og dét er aldri bra. Bør bare fokusére på hva interessene er, utvikle interesser og bygge på det. For at man skal kunne stå i jobb over lang tid, så -må- man ha interesse for det.

 

Penger ordner seg alltids, det er bare å søke sosialstønad og komme inn på trygd. Det gir jo ikke så mye livsglede akkurat, og mye stigmatiséring. Så man bør jo ikke oppfordre til et sånt liv, men man bør absolutt ikke skremme noen vekk fra det. Bedre å vite at det finnes et støttenettverk og vite hvordan man skal håndtere det, særlig så usikkert som alt er i dag, enn å tvinge og skremme folk vekk. Da fremstår man bare desperat i møte med dem, og dét er heller aldri positivt.

 

Snakke med, inspirere, utvikle interesser, som leder til utdanning, som forhåpentligvis leder til jobb, som leder til cash. Gulrot, aldri pisk. Verden er full av muligheter, åpne opp, ikke steng ned. La personen piske seg selv når h*n er klar for det. Indre motivasjon skal komme av glede, ikke av frykt.

 

Det er ikke alltid man får gjort så mye mer.

Endret 18. mai 2017 av Taurean

[Dagner]

Folk er forskjellige, for min del hjalp frykten for å gå et helt liv med å ta det som er å få av jobb på skolegangen min. 

[Baardsen]

Skolen er jo en kvern som en skal igjennom men de er blitt flinkere til å tilpasse og behandle elever individuelt nå pga. høye drop out tall. Spørsmålet er vel heller kanskje om man bør tenke og vurdere eller om det dreier over til å bekymre seg. Det er etter min mening en hårfin balanse mellom det å tenke på eller bekymre seg.

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke alle ungdommer som kan studere år etter år, virker som det har blitt en trend i Norge å gå på skole til man er 30 år for å få en utdanning der inntekten er det viktigste og ikke interessen for faget.

Om noen dropper ut fra skolen så er det som regel ikke eleven det er noe feil med, men hvordan læringen er lagt opp.

Noen elever er bedre på det praktiske og trenger mer tid med det teoretiske, det er kansje de samme elevene som ikke følger med i timen siden de kan det praktiske bedre enn læreren som står der og preker teori som er utdatert.  

Anonymous poster hash: e4605...8f3

[uGn]

De har allerede gått på veldig generell skole i mange år og mange er dermed litt lei. Startet selv på grunnkurs allmen og droppet ut da jeg fant ut at det ikke var noe for meg. Tanken på 3 lange tørre nye år, for så å gå på en høyskole/universitet ble bare for mye, når jeg ikke visste hva jeg ville bli.

 

Fikk meg jobb og startet nytt grunnkurs neste skoleår.

 

Så imo det å droppe ut er ikke bare negativt. Noen ganger innser man at det valget man tok ikke var det riktge, der og da. Bedre å oppmuntre og hjelpe til med realistisk planlegging hva man skal gjøre framover. 

Endret 18. mai 2017 av uGn

[Corp Por]

Det beste for mange vil jo være å ta seg arbeid som ung og heller gå tilbake til skolen når man har modnet og har en plan om hva en ønsker å gjøre.

 

Man har jo fullføringsrett og den pisser man jo ut vinduet om man tar en utdanning man ikke vil ha eller klarer å fullføre.

[Kikert]

For at man skal kunne stå i jobb over lang tid, så -må- man ha interesse for det.

 

Nei, det må man ikke. Mange som jobber kun for pengene og bruker pengene på interessene sine utenfor jobb. Vel, man kan jo kverulere å si at interessen er der i form av at man vil ha penger til hobbyen...

[KVTL]

Som forelder ville jeg vært svært bekymret hvis noen av mine hadde tenkt å slutte 1. året vgs. Det man må gjøre i slike tilfeller er å stille klare krav til aktivitet, for min del hadde det vært uaktuelt å latt barna gå hjemme et helt skoleår. 

 

For min egen del så hadde jeg nok krevd at de skulle ha fullført skoleåret, om jeg så måtte fotfølge dem på skolen. Det handler om hvilke verdier man opparbeider seg (selv om ting i livet kan være kjipt, er det ikke bare å slutte), de har selv tatt valget av linje (må ta ansvar for egne valg), de står bedre rustet neste skoleår (det ene året gir kompetanse). Viktigste for min del er at man ikke skal få tanken om at det bare er å gi opp hvis noe går mot dem. Det er heller ikke slik det fungerer i arbeidslivet.

[unik42]

Det er ikke alle ungdommer som kan studere år etter år, virker som det har blitt en trend i Norge å gå på skole til man er 30 år for å få en utdanning der inntekten er det viktigste og ikke interessen for faget.

Eller kanskje man studerer så lenge man lever fordi det er gøy å utfordre hjernen i en hverdag der det meste går på rutiner (hilsen en som tar bachelor i en alder av 35).

[Corp Por]

Som forelder ville jeg vært svært bekymret hvis noen av mine hadde tenkt å slutte 1. året vgs. Det man må gjøre i slike tilfeller er å stille klare krav til aktivitet, for min del hadde det vært uaktuelt å latt barna gå hjemme et helt skoleår.

Helt enig i den delen.

Selv vil jeg støtte mine barn fullt ut dersom de opplevde å være lei av skole og ønsket å oppleve arbeidslivet før de fortsatte på utdanning eller velger en ny sti.

 

Jeg hadde hjulpet til med anskaffelse av jobb og forventet at de da deltar med å betale for sitt opphold. Å ta helt fri hadde jeg ikke godtatt.

 

 

Mine egne foreldre var nok da som deg.

Jeg ble presset til å fullføre en utdannelse jeg ikke ønsket i en tid jeg virkelig ikke visste hva jeg ville.

Resultatet ble at jeg har en utdannelse jeg ikke bruker og ikke rett på skolegangen jeg ønsker da jeg ikke fikk tid til å velge min.

[Dagner]

 

Det er ikke alle ungdommer som kan studere år etter år, virker som det har blitt en trend i Norge å gå på skole til man er 30 år for å få en utdanning der inntekten er det viktigste og ikke interessen for faget.

Eller kanskje man studerer så lenge man lever fordi det er gøy å utfordre hjernen i en hverdag der det meste går på rutiner (hilsen en som tar bachelor i en alder av 35).

 

Har du aldri vert i jobb eller? Om du ikke klarer å finne en jobb hvor du får utfordret hjernen gjør du noe feil. 

[Baardsen]

Som forelder ville jeg vært svært bekymret hvis noen av mine hadde tenkt å slutte 1. året vgs. Det man må gjøre i slike tilfeller er å stille klare krav til aktivitet, for min del hadde det vært uaktuelt å latt barna gå hjemme et helt skoleår. 

 

For min egen del så hadde jeg nok krevd at de skulle ha fullført skoleåret, om jeg så måtte fotfølge dem på skolen. Det handler om hvilke verdier man opparbeider seg (selv om ting i livet kan være kjipt, er det ikke bare å slutte), de har selv tatt valget av linje (må ta ansvar for egne valg), de står bedre rustet neste skoleår (det ene året gir kompetanse). Viktigste for min del er at man ikke skal få tanken om at det bare er å gi opp hvis noe går mot dem. Det er heller ikke slik det fungerer i arbeidslivet.

Veldig enig med deg i det du sier. Men på den andre siden så må de selv finne ut hva de vil og det vil bare virke mot sin hensikt å tvinge de på skolen.

[KVTL]

 

Mine egne foreldre var nok da som deg.

Jeg ble presset til å fullføre en utdannelse jeg ikke ønsket i en tid jeg virkelig ikke visste hva jeg ville.

Resultatet ble at jeg har en utdannelse jeg ikke bruker og ikke rett på skolegangen jeg ønsker da jeg ikke fikk tid til å velge min.

 

 

 

Det jeg mener er at det er ok å skifte studieretning hvis man angrer seg, men at man må fullføre første året hvis man ikke har mulighet til å bytte fagspor. Da skal man ikke ha benyttet seg av hele retten. Poenget med en slik tankegang er nok å lære barna at man kan ikke slutte bare fordi man ikke liker det man valgte.

 

På en annen side så er jeg uenig i at du skriver at kompetansen din er bortkastet fordi du ikke bruker den. 

 

 

Som forelder ville jeg vært svært bekymret hvis noen av mine hadde tenkt å slutte 1. året vgs. Det man må gjøre i slike tilfeller er å stille klare krav til aktivitet, for min del hadde det vært uaktuelt å latt barna gå hjemme et helt skoleår. 

 

For min egen del så hadde jeg nok krevd at de skulle ha fullført skoleåret, om jeg så måtte fotfølge dem på skolen. Det handler om hvilke verdier man opparbeider seg (selv om ting i livet kan være kjipt, er det ikke bare å slutte), de har selv tatt valget av linje (må ta ansvar for egne valg), de står bedre rustet neste skoleår (det ene året gir kompetanse). Viktigste for min del er at man ikke skal få tanken om at det bare er å gi opp hvis noe går mot dem. Det er heller ikke slik det fungerer i arbeidslivet.

Veldig enig med deg i det du sier. Men på den andre siden så må de selv finne ut hva de vil og det vil bare virke mot sin hensikt å tvinge de på skolen.

 

 

 

Frafall i videregående skole er et samfunnsproblem. Min oppfatning er nok at det blir litt for lett å si at man valgte feil og derfor vil droppe resten av skoleåret. Det er gjerne andre bakgrunnsårsaker som skyldes frafallet, og de er viktig å identifisere. Dropout hjelper derfor ikke etter min mening, men er snarere en bjørnetjeneste.

 

Som jeg skrev over skal de få lov å bytte linje hvis de ønsker det, men første året må fullføres.

[Dagner]

 

 

Mine egne foreldre var nok da som deg.

Jeg ble presset til å fullføre en utdannelse jeg ikke ønsket i en tid jeg virkelig ikke visste hva jeg ville.

Resultatet ble at jeg har en utdannelse jeg ikke bruker og ikke rett på skolegangen jeg ønsker da jeg ikke fikk tid til å velge min.

 

 

 

Det jeg mener er at det er ok å skifte studieretning hvis man angrer seg, men at man må fullføre første året hvis man ikke har mulighet til å bytte fagspor. Da skal man ikke ha benyttet seg av hele retten. Poenget med en slik tankegang er nok å lære barna at man kan ikke slutte bare fordi man ikke liker det man valgte.

 

På en annen side så er jeg uenig i at du skriver at kompetansen din er bortkastet fordi du ikke bruker den. 

 

 

Som forelder ville jeg vært svært bekymret hvis noen av mine hadde tenkt å slutte 1. året vgs. Det man må gjøre i slike tilfeller er å stille klare krav til aktivitet, for min del hadde det vært uaktuelt å latt barna gå hjemme et helt skoleår. 

 

For min egen del så hadde jeg nok krevd at de skulle ha fullført skoleåret, om jeg så måtte fotfølge dem på skolen. Det handler om hvilke verdier man opparbeider seg (selv om ting i livet kan være kjipt, er det ikke bare å slutte), de har selv tatt valget av linje (må ta ansvar for egne valg), de står bedre rustet neste skoleår (det ene året gir kompetanse). Viktigste for min del er at man ikke skal få tanken om at det bare er å gi opp hvis noe går mot dem. Det er heller ikke slik det fungerer i arbeidslivet.

Veldig enig med deg i det du sier. Men på den andre siden så må de selv finne ut hva de vil og det vil bare virke mot sin hensikt å tvinge de på skolen.

 

 

 

Frafall i videregående skole er et samfunnsproblem. Min oppfatning er nok at det blir litt for lett å si at man valgte feil og derfor vil droppe resten av skoleåret. Det er gjerne andre bakgrunnsårsaker som skyldes frafallet, og de er viktig å identifisere. Dropout hjelper derfor ikke etter min mening, men er snarere en bjørnetjeneste.

 

Som jeg skrev over skal de få lov å bytte linje hvis de ønsker det, men første året må fullføres.

 

Kommer litt an på hvor mange år en skal gå på skole når en har byttet linje også, om man ikke slutter på skolen innen en viss periode etter skolestart så regnes det som et år av ungdomsretten, i værste fall får man ikke fullført utdanningen man begynner på i senere tid ettersom at man har brukt opp ungdomsretten og havner bakerst i køen ved inntak.

Endret 19. mai 2017 av DårligNavn

[Baardsen]

Utdanning kan en ta senere også. Man blir ikke prioritert hvis en er eldre enn de andre søkerne, men man kan da bare søke andre steder hvor det er færre søkere på linjene.Har gjort dette selv for noen år siden.

[Dagner]

Utdanning kan en ta senere også. Man blir ikke prioritert hvis en er eldre enn de andre søkerne, men man kan da bare søke andre steder hvor det er færre søkere på linjene.Har gjort dette selv for noen år siden.

Det har ikke noe å si om en er eldre, om du er 19 år og har ungdomsrett stiller du fortsatt på lik linje med en som er 17.

 

Joda, en kan søke andre plasser også, men enkelte linjer er såpass populære at det er stappfullt med søkere uansett hvor i landet en søker.

[Corp Por]

Du har uansett fullføringsrett til dagen du dør sålenge du ikke kaster bort den retten som ung enten ved å bruke den på noe du ikke vil eller ikke bestå.

 

Er du i tvil så ikke bruk den.

 

Få noen år på baken, opplev arbeidslivet og kom tilbake til skolen når du er moden, motivert og i stand til å ta den i bruk for det den er verdt.