Far og forhold til sine barn

[AnonymDiskusjon]

Det er ca 12 år siden jeg og mor til mine barn fikk i fra hverandre. Vi hadde et dårlig siste år som vi sikkert begge var skyld i, men den utløsende årsak til bruddet var hennes utroskap. De siste månedene var ille og gikk ut over oss alle. På slutten dro hun også barna inn i selve galskapen ved å ta dem med på besøk til personen hun bedro meg med og ba ungene holde munn. Året etter bruddet var svært turbulent og moren insisterte på å dra ungene som den gang var ca 11 og 7 år inn i kranglene vi hadde. Heldigvis roet ting seg ned etterhvert og vi er i dag i en situasjon at vi snakker nærmest aldri sammen. Moren vil helst ikke ha noe med meg å gjøre, og all info som har betydning for oss begge må gå igjennom ungene. Slik har hun praktisert nærmest hele tiden etter bruddet. Jeg har prøvd å holde hodet kaldt og ikke dra ungene inn i dette, men av og til har ting ikke gått helt etter boka. Konfirmasjoner kunne vi ikke feire i sammen siden moren ikke ville det.. I alle år har min datter som er eldst hatt en svært nært forhold til moren. Alt som moren mener og liker, liker også min datteren. De har utviklet et venninneforhold og gjør nærmest alt sammen. De går på byen sammen, reiser på turer og besøker hverandre flere ganger i uka. Jeg har et veldig dårlig forhold til min datter. Prøver å besøke henne noen ganger i måneden, snakke med henne på face og spør om vi skal gjøre noe. Bestandig er det vanskelig for henne å finne tid, men ringer moren rett etterpå er tid aldri noe problem. De eneste ganger jeg hører fra henne er når hun trenger penger. Jeg synes dette er vondt og vanskelig. Vil gjerne ha et godt forhold til henne, men stanger hode i veggen. Moren har også løyet om hva som skjedde da vi gikk fra hverandre. Hun har sagt at vi kranglet så mye at hun ikke lengre kunne bo sammen med meg. Og snakket ufin om meg. Utroskap og alle løgnene hennes de siste måneder er aldri blitt fortalt til barna. Jeg har så langt som overhode mulig ikke ønsket å dra barna inn i dette, men det har ført til at morens versjon står ubestridt. Har også håpet at etterhvert som ungene ble eldre at de ville spørre, men så er ikke skjedd. Hva kan jeg gjøre for å bedre forholdet til min datter. Bør jeg si noe om hva jeg opplevde den gangen eller? Forholdet til min sønn er heldigvis mye bedre. Vi snakker sammen ofte og jeg besøker han ofte siden han er flyttet pga utdannelse. Han er ikke som min datter, han er mer selvstendig og moren har ikke greid å forme han slik som hun har gjort med min datter.

Anonymous poster hash: d3fcd...a3d

[Nlklas]

Føles som at jeg har lest denne før

[Baardsen]

Du må gi det tid. Din datter er ikke dumt og hun vil kanskje forstå mer etterhvert. Tiden vil utjevne. Forhold går opp og ned også når det gjelder ens egne barn.

[Taurean]

Jeg anbefaler at du begynner å skrive ned din versjon av alt som har skjedd, helt fra begynnelsen. Det kan ta lang tid, men det skal det også gjøre. Enten på notisblokk på pc eller i en liten bok du kjøper kun for dét formålet.

 

Når du skriver ting ned, så får du bedre oversikt, og det blir lettere for deg å forklare i detalj. Du blir tryggere på hva du vet.

 

Det er synd når rollemodeller tar parti som din eks har gjort, men dette er kun en overlevelsesstrategi. Datteren vil vokse opp, og siden du ikke har gjort noe galt, kun prøvd å være en fredsmegler i det her, i det minste så langt du har hatt evner til, så vil det alltid være mulighet for å skvære opp. Du tror kanskje at eksen din har "formet" datteren mot deg, men vi mennesker mister aldri vår evne til sunn fornuft og rettferdighetsavveining. Hun vil sikkert alltid være åpen for å forstå hva som har skjedd.

 

De er unge enda også, så du må være tålmodig og vente til de har funnet ut av hvem de selv er først. Ikke mas for mye på dem, det vil bare virke mot sin hensikt. Greit å spørre om det går bra, at døra di er åpen hvis det blir krise, og det er hyggelig hvis de stikker innom, men det holder. -Ikke- bruk emosjonell utpressing, og alltid vis at du er fornøyd med livet ditt. Da er du den beste lederen du kan være, lede ved eksempel.

 

Du bør bruke din tid på å tydeliggjøre og forklare din versjon så godt som mulig. Få det ned på papir, i en bok, som du så kan la de få lese når du føler tiden er inne for det. 

 

Det er også bra hvis du klarer å forklare bruddet på en mest mulig objektiv og realistisk måte, gjerne bunnet i psykologi. Hvis du klarer å se og forklare hva som har skjedd på en objektiv måte, så vil det bli mye lettere for barna dine å akseptére hva som har skjedd. Alt kan nemlig forklares med psykologi, selv forholdsbrudd. Når energien og verdiene blir så forskjellige over lang tid, så er et brudd nesten uungåelig.

Endret 31. mai 2017 av Taurean

[toth]

Hvis de var 11+7 for 12 år siden er de voksne nå - kanskje du kan tømme deg litt for sønnen din, i all fortrolighet, og ha et forsiktig håp om at det som kommer frem finner veien til din datter gjennom ham? Vi si de er voksne nok til å høre sannheten om de er 23 og 19.