Gå til innhold

Boligkrisen - fordeling


Anbefalte innlegg

Mulig det faktisk sparer penger i denne skalaen. Dette er boliger de kan beholde i flere tiår fremover og selge i ettertid som en potensiell investering.

 

Kommunale boliger er generelt sett en dårlig investering, fordi de krever mye mer vedlikehold enn normale boliger og fører til mindre inntekter. 

 

Det gir mening hvis de tror boligprisene vil fortsette å stige med 5 - 10% hvert år. Men da får de et stort problem om vi istedenfor får et boligkrakk. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Boliger er uansett en god investering, og bare tomter så sentrumsnært i Oslo kan øke betraktelig i verdi. Men nå ser vi bort fra at alternativet er å leie, og da har du plutselig slitasje implisitt i prisen, et mer belastet leiemarked, og ingen investering i bolig/tomt.

 

Jeg er ganske sikker på at kommunene har regnet på dette før de dumper millioner av kroner på prosjektene.

Lenke til kommentar

Boliger er uansett en god investering, og bare tomter så sentrumsnært i Oslo kan øke betraktelig i verdi. Men nå ser vi bort fra at alternativet er å leie, og da har du plutselig slitasje implisitt i prisen, et mer belastet leiemarked, og ingen investering i bolig/tomt.

 

Jeg er ganske sikker på at kommunene har regnet på dette før de dumper millioner av kroner på prosjektene.

 

OK, litt økonomisk teori:

 

la oss godta at tomter er en god investering. Men er ikke dette et null-sum spill? Hvem betaler for at tomter er en god investering? Kan en si at de som investerer (godt) i tomter er like mye "snyltere" som nav-ere? :-) Kanskje mer?

 

(mitt svar er at den "felles arven" betaler ved dette høvet, men det er vel litt for filosofisk for mange her)

Endret av lada1
Lenke til kommentar

Hvorfor har kommunale boliger blitt synonymt med innvandring?

 

 

Det er 6.000 muslimer i Trondheim. 6.000 av 187.000. Altså rundt 3%. Og det er grunn til å anta at de er mer integrert enn på Østlandet. Alikevel utgjør de altså nesten kvartparten av de som bor i kommunale boliger.

 

Kanskje derfor?

 

Ellers er jeg helt enig med trådstarter. Flyktninger og asylsøkere bør ikke ha adgang til å bo hvor de vil på stat og kommunes regning. Ei heller bør personer som får innvilget midlertidig beskyttelse få norsk statsborgerskap og norske rettigheter. Og særlig når de er nyinnflyttede må det jo gå an å bosette seg i distriktene. Det er galskap at stat og kommune skal være med på å overopphete boligbobla rundt hovedstaden.

Endret av misanthrope
Lenke til kommentar

 

Staten eller kommunen gir ikke boliger til noen. De kjøperm leier eller bygger boliger som "tildeles" personer som av ulike grunner ikke kan få lån eller leie bolig på det vanlige markedet. Personene må betale husleie på samme måte som andre, men får jo i en del tilfeller bostøtte eller annen hjelp.

 

Men hvorfor skal kommunen kjøpe boliger? Det eneste de trenger er å hjelpe dem å finne en leiebolig. 

 

 

Det er det de fleste kommuner faktisk gjør - eller ønsker å gjøre. Men problemet er at leiemarkedet for boliger i Norge svært mange steder ikke virker særlig godt (pga for lite leieboliger). Et annet problem er at utleiere svært ofte ikke vil leie ut til de gruppene som er aktuelle for kommunale boliger, noe som sett fra utleiers synspunkt er svært forståelig. Derfor er må ofte kommunen enten leie boliger for videreleie eller kjøpe boliger.

 

@misanthrope: Da bør også andre som mottar støtte fra stat/kommune heller ikke kunne bosette seg der de vil - men der staten/kommunen pålegger de. Og realiteten er at forholdstallsmessig så bosettes stordelen av flyktninger/asylsøker utenfor Oslo.  At blant enkelte flyktninger/asylsøkergrupper er stor tendens til i neste omgang å flyttet til Oslo er en realitet, og skyldes flere forhold som, vanskelig arbeidsmarked der de ble bosatt, vanskelig integrering, få venner osv. Og når de har fått innvilget opphold, selv om det er midlertidig, så kan vi ikke sette spesifikke restriksjoner på hvor de skal bo. Det vil være å oppfatte som en diskriminering etter lov og menneskerettigheter.

Endret av Bolson
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå regner jeg ikke med at det er innvandrere som kom for 10 - 15 år siden som er det som krever "mengder" med nye kommunale boliger. I tillegg var mitt utsagn for å provosere begrepsbruken. Innvandrere som begrep inneholder mange typer innvandrere. Og at realiteten er at det faktisk er "innvandringforbud" for alle unntatt de som bor innenfor EU/EØS og Norden. Ja, det er noen unntak - man kan gis opphold/innreise av spesielle grunner - som jeg viste til.

 

[REDIGERT, LISTE OVER INNVANDRERES LANDEBAKGRUNN]

 

Dette viser også at man må ned på et helt annet nivå en i perspektivmeldingen for faktisk å kunne si noe fornuftig rundt disse problemstillingene.

-----

 

Og når jeg vitset med polakker, svensker og dansker etc - er det fordi det er fra de landene de største innvandrergruppene kommer fra, f.eks pr 1.1.2017 bodde det over 90 000 polakker i Norge. Og de siste 10 årene er det særlig disse landene som har hatt store innvandrertall - men samtidig flytter de tilbake i større grad.

 

Og det er faktisk viktig å vite hvilken gruppe "innvandrere" som faktisk er problemet. Er det primært flyktninger/asylssøker - da særlig de som har kommet de siste 5 - 10 årene. For er det dette som er problemet - da forteller det hvor håpløs norsk integreringspolitikk har vært. Asylsøker har vi i realiteten ikke mulig å unngå i dagens åpne verden.

Forståelig at du kommenterer en vanlig oppfatning av hvem som faktisk er innvandrere. Er en viktig presisjon i en slik diskusjon. Men dersom den listen var henvist til meg er jeg klar over at innvandrere som gruppe er nyansert. Informasjonen din var kun en spesifisering av rettelsen jeg gjorde av din uttalelse. Landegruppe 3 er fortatt større en 1 og 2, så den endrer ingenting sånn sett.

 

Videre viser ikke tallene dine at Perspektivmeldingen er for dårlig. For eksempel på side 57 finner du en liste over landene flest har emigrert fra. At den ikke inneholder all detaljinformasjon er sant, men behovet er ikke tilstede når det skal generaliseres noe for en stor gruppe. Dessuten er det heller ikke hensikten til meldingen som helhet. Da er kanskje Brochmann 2 rapporten bedre, uten at jeg har kontrollert den. Fakta vi mangler i denne diskusjonen er etter mitt skjønn statistikk over bakgrunnen til alle beboerne i boligene. Alt fra landebakgrunn, årsak til behovet og så videre.

 

I 2014 var over 20% av de som fikk bolig flyktninger, tallet var 26% i 2015. De fleste flyktningene, inkludert familiegjenforening o.l, som kommer til og har ankommet Norge bor i Oslo (23,4%). Siden mange flyktninger hoper seg opp der, kan man anta at flere av dem blir tildelt boligene i hovedstaden, som innledende artikkel omtaler. Dersom fordelingen er lik over hele landet er 1/4 av de som fikk bolig i Oslo flyktninger. Sistnevnte gjelder for 2015.

Dessuten er det i følge Perspektivmeldingen i all hovedsak personer fra Landegruppe 3 som flykter til Norge. Og de tre største gruppene som flykter til Norge er fra Somalia, Eritrea og Irak. Videre kommer de fra Iran, Afghanistan, Bosnia-H. og Vietnam.

Så av de som får kommunalbolig er over 20% flyktninger. De bosetter seg i størst grad i Oslo og av de som flykter er de fleste fra Afrika, Vest-Asia eller vestlige delen av sentral-Asia.

 

Men som nevnt over mangler vi en del viktige faktaopplysninger for å kunne ha en helt korrekt diskusjon her. Alt jeg sier ovenfor er sant hver for seg, men om det reflekterer realiteten over hvem som både bor og kommer til å bo i boligene er langt fra sikkert. Men jeg tenker at en pekepinne gir det.

 

Men den polariserte debatten oppnår jo bare en ting, båssetting og null fungerende løsninger.

Helt enig. En annen årsak til en slik polarisering av debatten er mangelen på fakta. Uten sannheten er det enkelt å forskanse seg på en side. Noe som er gjennomgående i debatter som involverer mennesker. Som innvandring for eksempel. Også er det flere som har et grunnsyn de ikke ønsker å endre. Endret av På den andre siden.
Lenke til kommentar

Det er det de fleste kommuner faktisk gjør - eller ønsker å gjøre. Men problemet er at leiemarkedet for boliger i Norge svært mange steder ikke virker særlig godt (pga for lite leieboliger). Et annet problem er at utleiere svært ofte ikke vil leie ut til de gruppene som er aktuelle for kommunale boliger, noe som sett fra utleiers synspunkt er svært forståelig. Derfor er må ofte kommunen enten leie boliger for videreleie eller kjøpe boliger.

 

Dette problemet tror jeg kommunene har skapt selv, ved å gjøre risikoen for høy og at de ikke er villig til å betale markedsleie.

 

F.eks. i Oslo så er det vanskelig å finne en toroms leiebolig til rundt 10,000 kr, men det er ikke noe problem å finne en toroms leiebolig for 15,000 kroner. Grunnen til at noen grupper ikke klarer å finne leiebolig, er fordi de prøver å få de billigste leieboligene, og de kan ikke betale depositumet. 

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Boliger er uansett en god investering

Bolig må ha prisstigning for å være lønnsomt, og man må ha lånefinansiering. Det er den eneste muligheten man kan tjene på bolig, og da må man ha ihvertfall 1 % årlig prisstigning for å gå break even i forhold til å leie. Selv med 10 % prisstigning i året er fortsatt bolig en dårlig investering om man kjøper med egenkapital(med lån blir det mye bedre, men med høyere risiko), da det må ses mot indeksfond som har hatt 10-20 % årlig verdistigning de siste årene.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...