Elsker deg som en venn?

[AnonymDiskusjon]

Heisann!

Jeg hadde kontakt med en dame i 5år. Mye av og på, mye krangler, men hun tok alltid kontakt igjen! Nå nylig, etter 5 måneders pause tar hun kontakt opp igjen. Hun forteller mine kompiser at jeg er det eneste hun trenger i livet. Jeg ignorer hun, mne hun maser på meg og sierr hun virkelig elsker meg, og jeg er alt hun ønsker seg.

 

Etter en uke kranglet vi, og det ble katastrofalt. Kom til det stadiet der hun slettet meg på alle sosiale medier. Til slutt kontaktet jeg vennina og hadde en prat med vedkommende. Det kom fram til at hun "Elsker meg som venn"....

 

2 dager senere sender denne jenta melding til meg og sier hun sitter å gråter over meg, og sier rhun aldri klarer å glemme meg, at jeg er en stor del av livet hennes og at hun føler seg egoistisk fordi hun alltid tar opp kontakt selvom hun vet jeg elsker hun, men hun ikke gjør det...

 

Spm mitt er, prøver hun ikke å lure seg selv? Man sitter ikke å gråter og ikke klarer å glemme en man ikke har "følelser for"

 

denne jenta har nylig flyttet ut og snakket alltid om hvor mye hun gledet til å bli fri fra foreldrene slik at hun kunne gjøre det hun vil..

 

hun skrev også tilslutt at hun elsker meg, men som en venn og ikke en type... men jeg sliter forsatt med å skjønne hvordan man gråter og ikke klarer å glemme en venn ?

Anonymous poster hash: 7a71d...c86

[vidor]

Noen folk er som pinnsvin. For stor distanse så blir dem kalde og søker varme, men når de får varmen stikker de andre med piggene. And so it repeats.

[BadCat]

Hun er antakelig mer glad i deg enn hun vil innrømme.

 

Spørsmålet er om du orker å holde på slik.

[Taurean]

Det kan være mange motiver her, og personlige konflikter. Det virker som ungdomsproblemer, dette, hvor det er mye usikkerhet og fluktuasjon i følelseslivet. Det ene ytterpunktet til det andre, for å finne ut hvor man står.

 

Pleier alltid å oppfordre til å holde avstand over lengre tid, ved sånne situasjoner, for da lar man følelsene balansére seg litt, så man får bedre oversikt. Også de man ikke har kontroll over der og da.

 

Men, du spør om hun lurer seg selv, og du skriver at du sliter forsatt med å skjønne hvordan man gråter og ikke klarer å glemme en venn?

 

Om hun lurer seg selv - det gjør jo vi alle nesten daglig, i det store og det små. Men om hun gjør det -bevisst- .. dét er vanskelig å svare på. Dét faktum at hun sletter deg på sosiale medier, snakker med -dine- venner om -deg-, gjør meg mistenksom. Det kan virke litt som at hun ser det som et spill. Det er vel i ytterst få tilfeller at man snakker med -vennene- til noen man har kjent i -5 år-, når man vil få frem et poeng?

Du nevner heller ikke at dere har hatt et -forhold-, bare "av og på". Forventer du at hun ser deg som en partner, eller som en venn? Det virker som grensene er litt uklare. Dét er uheldig. Dykk dypt, finn ut av hvor grensene går, tydeliggjør dét. Ikke sunt å ha så uklare grenser i forhold til andre mennesker.

 

Det andre spørsmålet ditt har jeg litt problemer med å tyde. "Om hun kan gråte og -ikke- klare å glemme en venn?" Det kan vel komme av en realisasjon at man ikke passer sammen med den personen, at det er mye sterke følelser involvért enda, men man likevel har innsett at det ikke vil fungere som et forhold. Og at hun sender signaler om at hun "elsker deg som en venn", er også et tegn på usikkerhet. Å "elske" noen, dét mener jeg er noe man helst bruker om én person, som man vil leve resten av livet med. Venner er man mer "glad i", og "bryr seg om". Men det kan bare være blandede signaler enda.

 

Jeg ville holdt avstand. Finn beina dine og beveg deg fremover, få dette litt på avstand. Kanskje skrive ned noen tanker på notisblokk. Når du skriver ned opplevelsene dine med ord, så blir det lettere å få oversikt over situasjonen, når du kommer tilbake til den over tid. Da begynner du å kommunisére med deg selv, og da vil du lære av situasjonene. Dette er personlig utvikling i praksis.

[AnonymDiskusjon]

Sannsynligvis får hun ikke de bekreftelser hun søker, eventuelt oppfatter hun at kommunikasjonen er så dårlig at hun blir frustrert. I de tislige faser av forhold er det veldig viktig å bekrefte hvor man står, hva som er intensjonene, spilleregler osv. Det er ikke normalt å bare trekke seg tilbake og leke stekeplate med hikke, dvs veksle på kald-varm.

 

Alternativ to er at en av dere er psykisk syk, men det er det mindre sannsynlighet for.

 

Anonymous poster hash: f6349...5c6