Blir man lykkeligere av færre ting?

[BadCat]

Det er ikke en drøm hvis det er oppnåelig, da er det et ønske. En preferanse som kan innfris hver dag.

 

"Ordet «drøm» brukes i overført betydning også om mer eller mindre realistiske fantasier, ønsketenkning, visjoner, håp og liknende."

 

Hvis det er helt realistisk er det ikke en drøm.

Endret 15. mai 2017 av BadCat

[Hansien]

Det er ikke en drøm hvis det er oppnåelig, da er det et ønske. En preferanse som kan innfris hver dag.

 

"Ordet «drøm» brukes i overført betydning også om mer eller mindre realistiske fantasier, ønsketenkning, visjoner, håp og liknende."

 

Hvis det er helt realistisk er det ikke en drøm.

Men da er jo selv den bilen du bruker som eksempel bare et ønske.

Faktisk er min bestefars gamle bil mer rett å kategorisere som drømmebil all den tid det bare eksisterer 7 eksemplarer av denne i hele Europa (i henhold til registeret for disse bilene.)

 

Du har forsåvidt en litt merkelig tolkning av drømmebil all den tid beskrivelsen du kom med av drøm så blir det brukt ord som visjon, håp og ønsketenkning.

 

Hvorvidt bilen er økonomisk oppnåelig eller ei er faktisk irrelevant i betydningen drømmebil.

Endret 15. mai 2017 av Hansien

[Gjest Slettet-376f9]

Kan flere være så snille å stemme?

[Hotel Papa]

Det er ikke en drøm hvis det er oppnåelig, da er det et ønske. En preferanse som kan innfris hver dag.

 

"Ordet «drøm» brukes i overført betydning også om mer eller mindre realistiske fantasier, ønsketenkning, visjoner, håp og liknende."

 

Hvis det er helt realistisk er det ikke en drøm.

"Det er en drøm som går i oppfyllelse"

 

Jeg drømmer om å kjøpe et spesifikt kjøretøy, tipper jeg skal klare det innen jeg setter skoa..

[nomore]

Alle ting krever tid, og plass.

 

Jo mer ting du eier jo mer tid må du bruke på det, og mer plass på å lagre det.

 

Alle har vel vært borti gamle kvitteringer som bare ligger der? Eller bonuskort på butikker man sjelden eller aldri besøker igjen? Gamle penner som ikke fungerer alltid? 200 forskjellige umbrakonøkler? Den mynten man fikk igjen i veksel men som viste seg å være utenlandsk? Gammelt krydder man ville prøve ut en gang som fortsatt står i hyllen? Den geniale dingsen til kjøkkenet som skulle revolusjonere matlagingen(pastamaskin anyone?)? Det undertøyet med det stadig voksende hullet i? De umake sokkene? Den skjorta som ikke passer lenger? De gamle DVD filmene?

 

De fleste av oss kjenner oss nok igjen i en eller flere av disse tingene og isolert sett kan man jo riste på hodet av det og tenke at det bonuskortet tar jo ikke plass og alle de forskjellige umbrakonøklene kan jo være nyttig en dag.

 

Utfordringen er at alt tar plass. Det må jo ligge ett sted. Kvitter seg man med alt man egentlig ikke trenger av verktøy så kan man fort ha ett mindre verktøyskrin som tar mindre plass en den store kassen med alt det rare i. Kvitteringsskuffen kan fort tømmes. Roteskuff? Alle har nok hatt en roteskuff en eller annen gang. Det tar plass.

 

Alt tar i tillegg tid. Tid når man skal finne frem til ting fordi man må lete mellom mye man ikke trenger akkurat da. Tid fordi man må rydde fra tid til annen. Tid fordi man ikke finner det.

 

Og her kan folk flest spare _mye tid og plass_. Kast, selg eller gi bort alt man faktisk ikke har en nytteverdi eller annen verdi av.

 

Man må ikke ende opp med ett helt nakent rom med to puter på gulvet man skal sitte på. Man kan fint eie ting. Men vær bevisst på om de tingene man eier enten gir en verdi i form av nytte eller annen verdi. Gir det ingen nytte - kvitt deg med det.

 

[Kakeshoma]

Er vel ikke nødvendigvis det å ha få ting som gjør at man er mer lykkelig.. Men det er uten tvil mange som har en forskrudd oppfatning av hvordan bli lykkelig, som ofte innebærer å prøve å ha mest mulig.

Å jage etter lykke i penger eller materielle goder tror jeg stort sett er forgjeves, selv om det i øyeblikket kan føles bra.

[Taurean]

Jeg tror det. Har så lenge tenkt på å kvitte meg med en del skrot, det flyter jo over av shit i hjemmet mitt jeg fint kunne klart meg uten. Mye av problemet er kanskje fordi jeg ikke har bil og det er et problem å få kjørt ting på dynga ^^ Kan jo ikke fylle opp søppeldunken heller.

Hver gang jeg har flytta i livet, så har det alltid endt minst ett hengerlass med skrot på dynga. Noen ganger to også.

 

Økonomisk disiplin er noe vi ikke lærer i skolen, og det er reklame overalt. Vi ledes underbevisst via indoktrinéring av sosiale normer til å kjøpe skrot vi ikke trenger, for at ting skal se fint ut. Til en viss grad.

 

Men ett viktig poeng er: Gjenstander og klær har mye med vår identitét å gjøre. Og identitét er knyttet til overlevelsesinstinktet, vårt sterkeste drivkraft. Så dette er igjen sterke krefter som kan være vanskelige å "kue".

 

Jeg har i det minste greid å slutte å kjøpe så mye unødvendig skrot, og kjøper heller ÉN dyr ting, men som er av kvalitet, som varer i 10-20 år - i stedet for å kjøpe billig dritt som må byttes ut ofte eller som bare har én funksjon.

 

Kunne absolutt klart oss med mindre ting. Mange ting vi kjøper er fordi vi sér det på tv, og tenker "Den hadde vært fin!" .. og så bruker vi den én gang eller to, så havner den i garasjen eller boden, og ligger der resten av livet.

Det samme kan brukes om tankene våre. Vi adoptérer mye unyttig. Hadde vi bare lært å filtrére ut ting som er unyttig, og ikke eksponére oss for så mye unyttig, så hadde verden blitt et bedre sted.

 

Økonomi og psykologi skulle være fag i skolen, for å heve kunnskapsnivået i begge disse områdene. Men siden alt er en kamp for å overleve fra dag 1, så blir det en sånn skrothaug som vi må bruke resten av livet på å sortére. Det er det negative ved "Fritt marked"-modellen. jeg antár at dét er strategien myndighétene bruker for å holde folk i sjakk. Det er lettere å styre feite og slappe folk enn når de blir for smarte og intelligente. Men det er jo forferdelig uetisk.

Endret 15. mai 2017 av Taurean

[BadCat]

Det er ikke de dyre eg fine gjenstandene som er problemet. Det er alt det unødvendige skrammelet til 50. 100, 250, 500, 1000 kr. Nå tenker jeg ikke på kjøkkenutstyr, utstyr og verktøy som man bruker jevnlig men unyttig skrammel. Ting som man ikke bruker jevnlig eller ting man ikke umiddelbart hadde merket ble borte.

 

Har man i løpet av de 15 siste årene akkumulert 4 mikrofoner og ikke trenger så mange til diverse pro-bruk får man kvitte seg med de tre dårligste eller slenge alle fire og kjøpe en som duger. Det er ikke bra når det flyter over av ting som ikke blir brukt eller ikke lenger er bra nok mtp kvalitet.

 

Kjøp gjerne et kostbart lydanlegg men få ut det gamle, ikke sett det gamle på boden, i en kjeller eller litt her og der. Enkelte har garasjer og feriesteder som de fyller opp med skrot.

Endret 15. mai 2017 av BadCat

[nomore]

Er mye verktøy og flere kjøkkenmaskiner om faller i den kategorien for mange

[Zeph]

 

Man kan ikke kjøpe seg lykke.

Nuvell. Jeg vil påstå at de som for eksempel kjøper drømmebilen sin kjøper seg lykke.

 

Einig med du. Som med alt så er dette relativt og ein kan ikkje prate i det absolutte, men jamnt over er min påstand at større kjøpekraft ofte fører til større lykke. Så er det sjølvsagt mange som argumenterer med indre lykke og alt det der, at ein munk i Tibet er meir lukkeleg enn ein millionær på Frogner, men ein kan ikkje kvantifisere lykke opp mot kvarandre på den måten. Folk har forskjellige mål og meining med livet, og det som gjer ein person lukkeleg er ikkje fasiten for alle andre.

 

No er det forskjell på ting óg. Eg har meir glede av eit kvalitetsprodukt til 1000 enn noko billiggreier til 100. Det er ikkje noko mål i seg sjølv å ha mest mogleg, men at det ein faktisk kjøper er noko som blir brukt. Eg vil heller ha eit hus med 100 gjennomtenkte og fine ting enn eit hus med 300 diverse ditt og datt.

 

 

 

https://www.wsj.com/articles/can-money-buy-happiness-heres-what-science-has-to-say-1415569538

Endret 15. mai 2017 av Zeph

[Kakeshoma]

Det er forskjell på å kjøpe seg lykke, og å være lykkelig med mye penger..

Jeg hadde også vært vesentlig mer lykkelig dersom jeg ikke måtte bekymre meg om penger, men tror ikke jeg hadde hatt så mange flere ting for det.

[RWS]

Too much is just enough...  

Vet ikke... Tror man har det lettere om man har det man trenger, men det er uten å blande lykke inn i det... Glede seg over de små tingene i livet er ihvertfall lurt har jeg funnet ut

[BadCat]

Kvalitet og type er viktigere enn antall gjenstander.

[Noxhaven]

Etter min mening så kommer lykken fra resurser via tryggheten og friheten det medfører.

Lykken fra gjenstander kommer av begjæret og lidenskapen man har til gitt ting og er sterkt preget av forventningene fra miljøet man befinner seg i, og det man allerede er tilvendt.

[Gjest Bruker-95147]

Lykken kommer fra å ikke falle i den fellen det er å tro at det er avstand mellom meg og deg

 

hvordan kan ting og tang som man aldri kan eie gi noen som helst trygghet eller lykke?

[Thoto79]

Lykken kommer fra å ikke falle i den fellen det er å tro at det er avstand mellom meg og deg

 

hvordan kan ting og tang som man aldri kan eie gi noen som helst trygghet eller lykke?

 

Enig i at materialistiske ting ikke gir vedvarende lykke, men uenig i påstanden om at man ikke kan eie "ting og tang"... Jeg håper at eiendomsrett og eierskap respekteres som mitt av mine medmennesker

[Gjest Bruker-95147]

 

Lykken kommer fra å ikke falle i den fellen det er å tro at det er avstand mellom meg og deg

 

hvordan kan ting og tang som man aldri kan eie gi noen som helst trygghet eller lykke?

 

Enig i at materialistiske ting ikke gir vedvarende lykke, men uenig i påstanden om at man ikke kan eie "ting og tang"... Jeg håper at eiendomsrett og eierskap respekteres som mitt av mine medmennesker

 

 

Joda, det blir det jo så klart av de fleste heldigvis, men jeg synes litt synd på folk som blir så fortvilet og engstelig for det faktum at alt endres hele tiden, så derfor er det umulig å eie noe i ultimate forstand. Man har i beste fall alt på lånt tid

[BadCat]

For meg er gjenstander noe jeg bruker konstruktivt og skapende.

 

Folk burde begynne å vurdere om de har nytte av det de kjøper eller om de kjøper kortvarig glede gjennom ting de ikke har bruk for.

 

Folk som konsumerer på måfå bør vurdere hva de holder på med. Hvis alt handler om glede eller tidsfordriv er man ute på en øde sti. Livet handler om å være aktiv og skapende, ikke om å være passiv og etterlate seg en haug med skrot den dagen man trekker sin siste pust.

Endret 16. mai 2017 av BadCat

[Gjest Bruker-95147]

Å være aktiv og skapende er vel også et tidsfordriv, og resultatene fra ulikt tidsfordriv blir vel litt ved at alt i bunn og grunn er skrot straks det er ferdig skapt ..

 

Det kommer vel bare an på hvor nært man undersøker det skapte, for på avstand kan det se helt greit ut, men går man nært nok ser man at det begynte å gå i stykker med en gang det var erklært ferdig bygd eller skapt

 

Hva med å ikke skape noe som helst annet enn å sørge for å være nå?

[Uferdig Setnin]

Blir du lykkeligere av færre ting?

 

Vel, kommer vel hent ann på egentlig, om huset mitt er helt tomt så er jeg vel ikke lykkeligere enn om det er fullt av ting som optimaliserer huset på en møte som gjør det brukervennelig og praktisk for min del. Men da igjen, for mange ting som ligger overalt heletiden vil føles overflødig og unødig vil ikke akkurat gjøre en lykkelig.

 

Så, ja og nei. Kommer helt ann på.

 

Edit, gramatikk og formuleringer.

Endret 16. mai 2017 av Noxz