Blir man lykkeligere av færre ting?

[VRK18]

Jeg tror absolutt ikke det. Det ser jo direkte kaldt og kjedelig ut der. Noen gjenstander på veggen og et par malingstrøk ville gjort det mer hjemmekoselig og bidratt til trivsel i hjemmet. 

 

Jeg sier ikke at man nødvendigvis blir lykkeligere av flere ting heller, men dette antimaterialistiske idealet om å leve som en fattiglus har jeg ingen tro på. Kanskje det er et resultat av at folk i dag har fått rikdommen sin gratis? Man føler dermed at man ikke har gjort seg fortjent til den. Da får nok gjenstandene man kjøper seg en bismak. Når man derimot jobber og skaper ting selv så tror jeg ikke man blir ulykkelig av å eie ting. 

 

http://pluss.vg.no/2017/05/13/2799/2799_23987960

Endret 15. mai 2017 av VR-katten

[BadCat]

Mennesker har flere gjenstander og folk i livet sitt enn de trenger. Man får det bedre av å kvitte seg med det som er overflødig. Det samme gjelder tidssluk. Man får det bedre hvis man kutter ned TV-tittinga fra feks 4 timer/dag til 45 minutter.

Man blir lykkeligere fordi man tar vare på det som man trenger og som får en fremover og kvitter seg med det som holder seg tilbake. Livet er for kort til å ikke bevege seg fremover. Det er enklere å klatre til fjellets topp med en ryggsekk som inneholder det viktigste enn med en ryggsekk som inneholder alt man noen gang har kommet over. Bare fordi noe er gratis eller rimelig ved anskaffelse betyr at det er kostnadsfritt å beholde det.

Jeg snakker ikke om å mangle det man trenger men å gi slipp på det man ikke har behov for. De gjenstandene med lavere praktisk verdi trekker ned den gjennomsnittlige verdien på innholdet i livet.

Hvis du får 1000 spillkassetter med E.T. gratis er det fremdeles et dårlig spill.

 

[Kikert]

Man blir ikke nødvendigvis ulykkelig av å eie ting, men som et gammelt ordtak sier når man har for mye greier, "Det er ikke du som eier tingene, det er tingene som eier deg". Hvis man slutter å fokusere på eiendelene sine så kan man fokusere på livet, dyrke livet istedenfor å kjøpe livet. Man kan ikke kjøpe seg lykke.

[Hansien]

Man kan ikke kjøpe seg lykke.

Nuvell. Jeg vil påstå at de som for eksempel kjøper drømmebilen sin kjøper seg lykke.

[Uferdig Setnin]

Hvergang jeg kjøper kebab så er jeg betydelig mye mer lykkelig enn når jeg ikke kjøper meg kebab.

[Thoto79]

Det blir nok mer og mer avgjørende at man klarer å leve bærekraftig, om det tilsvarer indianerstilling midt på gulvet og hånd til munn vet jeg ikke.

 

Det handler vel mer om å ta de riktige valg ved innkjøp, refill kontra nye plastflasker, el-bil kontra dieselgliset, ikke kjøpe ny telefon før den gamle går i stykker, få på plass flykvoter etc etc. Håpet er at vi kommer i mål uten tvang og for mange statlige føringer selv om jeg tror akkurat det nærmest blir uungåelig på sikt.

[Gjest Bruker-95147]

Både ja og nei, fordi man oppnår større frihet og mindre stress ved å holde på alle mulige ting og tang man tror man trenger for å være lykkelig - men samtidig kan man ved å få bedre tid også finne ut at livet i seg selv er gudsjammerlig kjedelig, og den kjedsomheten er for de fleste nesten umulig å klare å se gjennom for å oppnå å se verden som det den er og ikke mer, som igjen gir en balansert tilstand av stillferdig tilfredshet

 

The only city worth living in is Simplicity .. 

[BadCat]

Når man derimot jobber og skaper ting selv så tror jeg ikke man blir ulykkelig av å eie ting.

Man blir svært ulykkelig fordi den som kjøper ting i stedet for å investere ender opp med å jobbe hele livet for å betale regninger og kjøpe nye gjenstander. Den som alltid vil ha mer blir aldri fornøyd.

 

Å arve rikdom har kun halv verdi fordi man får rikdommen men mangler karakteren som skapte den.

Det samme med folk som vinner i lotteri. Man fikk rikdom, men karakteren er den samme. Når hus, hytte, bil og båt er anskaffet har man fremdeles ikke investert og det begynner å løpe driftskostnader. Da er det tilbake til å jobbe for å betale regninger og kjøpe gjenstander.

 

Det som skiller rike fra fattige er ikke pengene men karakter. Den fattige blir ikke rik av å få lesset hendene fulle. Hans tanker og handlinger vil raskt få ham tilbake der han var.

[Gjest Slettet-376f9]

Jeg har opplevd selv at jeg blir stressa av å ha mange ting som jeg må ha ORDEN på. Jeg har hatt store samlinger at CDer og DVDer, og siden jeg er nøyaktighetsfreak, gikk det masse energi på å organisere og sjekke at alt var på plass. Nå som jeg har kvittet meg med samlingene, slapper jeg av med det lille jeg har, og er nok lykkeligere på den måten. Neste steg er å gå ned på antall iPhones...

[Kikert]

Man kan ikke kjøpe seg lykke.

Nuvell. Jeg vil påstå at de som for eksempel kjøper drømmebilen sin kjøper seg lykke.

Hvergang jeg kjøper kebab så er jeg betydelig mye mer lykkelig enn når jeg ikke kjøper meg kebab.

 

Tenkte å presisere litt mer, men følte at det var unødvendig. Føler fortsatt at det er unødvendig

[BadCat]

For mye eller for lite duger ikke.

[BadCat]

Nuvell. Jeg vil påstå at de som for eksempel kjøper drømmebilen sin kjøper seg lykke.

Det blir bekymringer og upkeep på bilen også. Bedre å leie en slik bil ei uke og få kjørt fra seg.

 

Den som kjøper bling gir slipp på frihet og fremtid.

 

Man bør i alle fall ikke kjøpe en kostbar bil før man eier sin tredje bygård. Det er mer hva man eier enn at man skal eie minst mulig.

 

Kjøper man et GTX 1080 Ti så er det bare å gå gjennom hyller, skuffer og skap og få solgt/gitt bort/kastet svakere kort. "Per vil ta vare på det 20 år gamle grafikkortet fordi det er så fine farger på det og han har så gode minner fra spillinga. Hovedkortet fra Abit kan han i alle fall ikke kaste. Abit eksisterer ikke mer, hovedkortet er uerstattelig, ei stor kulturarv."

 

Skaff det som trengs og sleng resten på salg/skrothaug.

Endret 15. mai 2017 av BadCat

[Hansien]

Det blir bekymringer og upkeep på bilen også. Bedre å leie en slik bil ei uke og få kjørt fra seg.

 

Den som kjøper bling gir slipp på frihet og fremtid.

 

Man bør i alle fall ikke kjøpe en kostbar bil før man eier sin tredje bygård.

Kjøper man seg f. Eks en gammel klassiker kan det faktisk være en fin måte å finne sjelero på ved å holde bilen vedlike og ta de reperasjonene en selv er kapabel til å ta, og sende det som eventuelt skulle være for omfattende bort. Penger er heller ikke den store diskusjonen blant folk som oppriktig har valgt bil etter hjerte da dette er godværsbil.

 

Kjøpe bling, som du så pent kaller dette, er en helt annen sak.

[BadCat]

Man kan unne seg litt hvis det er overkommelig, men ikke slik at man får feks en bil eller en båt på bekostning av alt annet.

 

Da du sa drømmebil så jeg for meg 300k i årlige vedlikeholdskostnader.

Endret 15. mai 2017 av BadCat

[Hansien]

Det er vel litt urimelig tenkt av deg og tro en drømmebil automatisk generere slike utgifter..

[BadCat]

Du sa drømmebil. Det er vel ingen drømmebil hvis den ikke er bortimot uoppnåelig. En slik feks.

 

 

 

[Kikert]

Min drømmebil er faktisk en gammel Toyota Corolla. Elsker de bilene

[BadCat]

Det går tusen tusen Toyota Corolla i en slik.

 

Rettelse: Får vel bare noen hundre, verdien er visst sunket.

Endret 15. mai 2017 av BadCat

[Kikert]

Jepp, men den blir aldri en Corolla

[Hansien]

Du sa drømmebil. Det er vel ingen drømmebil hvis den ikke er bortimot uoppnåelig. En slik feks.

 

 

 

Vist dette er din oppfatning av hva drømmebil betyr så burde vel du ha stilt et spørsmålstegn ved posten diskusjonen her startet med, eller? Jeg skrev jo kjøpe seg en drømmebil.

 

Forøvrig er uoppnåelige biler bare en liten del av hva som kan være drømmebilen til folk.

 

Min bestefar har, og eier, sin førstebil som drømmebil. Jeg har allerede eid et eksemplar av mine drømmebiler(riktig nok som banebil, men det er jo nettopp dette som er deler av grunnene til At jeg jeg digger nettopp denne bilen) og jeg kjenner flere som har kjøpt deg sine drømmebiler da dette ikke er snakk om biler som er uoppnåelige. Ihvertfall ikke prismessig.

Endret 15. mai 2017 av Hansien