AnonymDiskusjon Skrevet 14. mai 2017 Del Skrevet 14. mai 2017 Han stiller opp for meg, hjelper meg i gjennom mange tunge stunder, han viser at han virkelig bryr seg om meg og at jeg kan stole 100% på han. Men følelsene mine har sakte men sikkert dabbet av i det siste. Vi krangler mye fortiden, og jeg vet ikke helt om jeg lenger ser en fremtid med han. Jeg har ikke så mange venner, har 1 god venninne pluss at jeg begynner å få noen bekjentskap via jobb. Det at han elsker meg så mye gjør det tung for meg å slå opp. Han sier han ikke kan se for seg en fremtid uten meg, og blir på gråten når jeg sier at følelsene begynner å dabbe av og at jeg ser på han mer og mer som en venn. Jeg skal innrømme at det er ensomt uten han, men jeg føler meg ikke lenger glad rundt ham på samme måte som før. Jeg var ute på byen i natt og møtte han tilfeldigvis. Jeg gikk hjem alene, men fikk melding fra han om at han skulle hente tingene sine før han drar hjem til seg selv. Han lovte å ikke bli noe lenge. Da han kom, pakket han tingene sine, og jeg sa på en pen måte at han måtte dra fordi jeg var så trøtt. Da ville han plutselig snakke om oss, og han ville ikke forlate leiligheten min. Det hele endte med at vi hadde sex, og jeg sa at jeg elsker han, noe jeg angrer veldig på nå. Jeg tror jeg ga han falske forhåpninger, og jeg føler meg som en total idiot. I natt da jeg var full, sa jeg at jeg ville komme på besøk til han i morgen. I dag sa jeg at vi får se om jeg kommer til han i kveld, fordi jeg er ganske sliten. Jeg så det på hele han at han var såret, og han felte noen tårer stakkars. Han har prøvd å være hyggelig på melding i dag og sagt at han elsker meg osv, men jeg har bare svart "Tusen takk :)" fordi jeg ikke klarer å si at jeg elsker han når jeg ikke vet om jeg faktisk gjør det. For ikke så lenge siden fikk jeg en ny melding fra han hvor han skrev at han håper jeg kommer på besøk i kveld. Det er så vanskelig å gå fra ham da jeg ikke er vandt med å ha noen som elsker meg SÅ mye, og som vil gjøre ALT for meg. Men jeg føler vi vil alt for forskjellige ting i livet, og jeg er fortsatt ung. Tror dessverre ikke han er min fremtidige ektemann. Trenger råd til hva jeg bør gjøre i denne situasjonen. Anonymous poster hash: 2341f...314 Lenke til kommentar
Vannlinjen Skrevet 14. mai 2017 Del Skrevet 14. mai 2017 Gratulerer, du har kommet deg forbi drømmestadiet i forholdet (noe som alltid kommer til å skje). Etter dette stadiet er det på tide å se på hva en person gir deg, noe som virker som ganske mye i dette tilfellet. Men hvis du virkelig mener at dere vil vidt forskjellige ting i livet så er det en grei sak det, men jeg har vanskelig for å forstå hva dette kan være. Utdyp. 2 Lenke til kommentar
hekomo Skrevet 14. mai 2017 Del Skrevet 14. mai 2017 Hvorfor sa du at du elsker ham? Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 14. mai 2017 Forfatter Del Skrevet 14. mai 2017 Alle kan være usikre innimellom, uansett hvor forelsket man er. Har vært i forhold hvor det var vill kjemi og følelser, men var fortsatt periodevis usikker. Det du føler, høres ikke ut som noe sånt...Det du føler høres ut som at du har blitt sammen med bestekompisen din og ikke har romantiske følelser. Du må dessverre gjøre det slutt uansett hvor tungt det er Anonymous poster hash: 53a13...b7d Lenke til kommentar
VRK18 Skrevet 14. mai 2017 Del Skrevet 14. mai 2017 (endret) Han stiller opp for meg, hjelper meg i gjennom mange tunge stunder, han viser at han virkelig bryr seg om meg og at jeg kan stole 100% på han. Men følelsene mine har sakte men sikkert dabbet av i det siste. Hva er det egentlig du er misfornøyd med? Er han for snill? Er du veldig ung? Type under 23? Endret 14. mai 2017 av VR-katten 3 Lenke til kommentar
hekomo Skrevet 14. mai 2017 Del Skrevet 14. mai 2017 Hva er det egentlig du er misfornøyd med? Er han for snill? Han er kjedelig. Makter ikke å skape seksuell spenning. Lenke til kommentar
henrikwl Skrevet 14. mai 2017 Del Skrevet 14. mai 2017 Han stiller opp for meg, hjelper meg i gjennom mange tunge stunder, han viser at han virkelig bryr seg om meg og at jeg kan stole 100% på han. Men følelsene mine har sakte men sikkert dabbet av i det siste. Hva er det egentlig du er misfornøyd med? Er han for snill? Er du veldig ung? Type under 23? Må hun være misfornøyd med noe ved ham? Er ikke følelsene der, så er de der ikke. Å ha "ikke misfornøyd" som målsetning høres nitrist ut. Lenke til kommentar
VRK18 Skrevet 14. mai 2017 Del Skrevet 14. mai 2017 Han stiller opp for meg, hjelper meg i gjennom mange tunge stunder, han viser at han virkelig bryr seg om meg og at jeg kan stole 100% på han. Men følelsene mine har sakte men sikkert dabbet av i det siste. Hva er det egentlig du er misfornøyd med? Er han for snill? Er du veldig ung? Type under 23? Må hun være misfornøyd med noe ved ham? Er ikke følelsene der, så er de der ikke. Å ha "ikke misfornøyd" som målsetning høres nitrist ut. Noe må være galt når følelsene forsvinner. Lenke til kommentar
henrikwl Skrevet 14. mai 2017 Del Skrevet 14. mai 2017 Uenig. Følelser er flyktige og i stadig endring. Alt man kan gjøre er å prøve å påvirke dem i ønsket retning, men går det ikke så går det ikke og det trenger ikke være noens feil. Lenke til kommentar
Taurean Skrevet 14. mai 2017 Del Skrevet 14. mai 2017 (endret) Hvis du føler du har gått igjennom følelsene dine og er sikker på at det ikke er noe igjen som er verdt å jobbe med, så vil det bli urettferdig mot han å -fortsette- å leve med falskt håp som det er nå. Ja, og deg selv også, selvfølgelig. Livet er som det er. Noen forhold er gjennomtenkt og er bygd forsiktig over tid, de har pratet sammen og funnet hverandres personlige egenskaper og interesser passende. Andre smeller i hverandre på livets reise og forblir lidenskapelige, helt til lidenskaper dabber av for den ene eller den andre. Da blir det naturligvis smertefullt for én part. Det er alltid en idé å snakke om mest mulig før man starter et forhold, men det ér jo ikke mulig å gardére seg mot alt heller. Du må bare prøve å være så skånsom som mulig, og si at livet er langt og det er tusenvis av jenter der ute som vil passe for han. Og du kan jo si at du har vært heldig som har få være sammen med han så lenge som du har, men at nå er det slutt, for din del. Det er bare sånn livet er. Det går opp og ned for alle. Kanskje en dag får -du- hjertet ditt knust, kanskje han finner ei ny dame om 1-2-3 måneder og alt blir bare fryd og gammen. Ingen kan forutsi noe. Men du kan bestemme over ditt liv. Endret 14. mai 2017 av Taurean Lenke til kommentar
Lord of Evil Skrevet 14. mai 2017 Del Skrevet 14. mai 2017 Det er veldig trist å høre på sånnt. Håper du finner en løsning! og lykke til! Lenke til kommentar
mr.wolf Skrevet 15. mai 2017 Del Skrevet 15. mai 2017 Lykke til med å finne en ny mann som gir deg det du forklarer at han gjør! Skal du gå ifra han bare for å kanskje oppleve en ny forelskelse som maks varer i et år? Også en ny mann etter det da? Forelskelse går over. For meg høres det ut som du har funnet drømmemannen. 1 Lenke til kommentar
misanthrope Skrevet 15. mai 2017 Del Skrevet 15. mai 2017 Jeg synes du burde gå videre så fort som mulig, ikke minst for å skåne ham ytterligere vonde følelser. Men samtidig bør du gå i deg selv, og som flere skriver over, tenkte mye og lenge over hva du faktisk vil ha, og innse at forelskelse er midlertidig. Det er aldri noe som varer. Jeg vet at folk får det inntrykket av media, og det fører til mange brudd og mye utroskap, men hvis noen oppriktig mener det, så lyver de, eller har en hjerneskade. Det er ikke biokjemisk mulig å befinne seg i en forelskelsestilstand hele livet.Han høres ut som en potensielt flott partner for noen, men kanskje ikke deg. Sex og følelser er ikke logiske. Det er mye instinkt og tilfeldigheter som avgjør attraksjon og slikt. Lenke til kommentar
VRK18 Skrevet 15. mai 2017 Del Skrevet 15. mai 2017 (endret) Følelser er flyktige og i stadig endring. Men de har en årsak. Det er veldig dumt å gå fra noen fordi "følelsene har endret seg" om du ikke forstår hvorfor. Hva om TS går fra ham og så endrer følelsene seg tilbake neste uke? Da sitter hun der med skjegget i postkassa. Jeg tror kanskje TS må være veldig ung, og forventer at hun skal være "high in the sky" hele livet. Sånn fungerer ikke biokjemien. Du kan ikke basere et forhold på følelser. Da er du dømt til en evig karusell med gjentatte skuffelser og samlivsbrudd. Endret 15. mai 2017 av VR-katten 2 Lenke til kommentar
henrikwl Skrevet 15. mai 2017 Del Skrevet 15. mai 2017 Men de har en årsak. Det er veldig dumt å gå fra noen fordi "følelsene har endret seg" om du ikke forstår hvorfor. Hva om TS går fra ham og så endrer følelsene seg tilbake neste uke? Da sitter hun der med skjegget i postkassa. Jeg tror kanskje TS må være veldig ung, og forventer at hun skal være "high in the sky" hele livet. Sånn fungerer ikke biokjemien. Du kan ikke basere et forhold på følelser. Da er du dømt til en evig karusell med gjentatte skuffelser og samlivsbrudd. Det er aldri en god idé å bare følge innfall, men jeg holder fast ved at det ikke trenger å være noe feil med ham som gjør at hun har mistet følelsene. Det kan tenkes at følelsene ikke har blitt dyrket - og er det for sent, så er det for sent. Jeg kan ikke komme på noe annet enn følelser man burde basere et forhold på. Alternativt kan man jo bare finne seg ett eller annet random menneske som er ålreit og oppegående og bestemme seg for å leve sammen med vedkommende. Det er jo ikke slik det funker. Det må være en eller annen gnist der, og selv om forelskelsen forsvinner så blir det jo noe liggende igjen etter forelskelsen. Ellers går man jo fra hverandre igjen. Lenke til kommentar
VRK18 Skrevet 15. mai 2017 Del Skrevet 15. mai 2017 "Det er aldri en god idé å bare følge innfall, men jeg holder fast ved at det ikke trenger å være noe feil med ham som gjør at hun har mistet følelsene." Ikke feil i objektiv forstand, men det må være noe hun ikke liker. "Jeg kan ikke komme på noe annet enn følelser man burde basere et forhold på." Felles verdier. 1 Lenke til kommentar
henrikwl Skrevet 16. mai 2017 Del Skrevet 16. mai 2017 Jeg har felles verdier med haugevis av mine venner, både mannlige og kvinnelige. Er de da egnede som livspartnere? Hvordan skulle jeg eventuelt valgt? Lenke til kommentar
Taurean Skrevet 23. mai 2017 Del Skrevet 23. mai 2017 Hvordan du skulle valgt, må bli opp til deg. Det eneste utenforstående kan råde til er å gå igjennom følelsesspekteret over og over igjen, til du føler deg trygg nok til å ta trygge valg. Lenke til kommentar
pizzafordi Skrevet 5. juni 2017 Del Skrevet 5. juni 2017 Inngå en avtale om en pause... Men at dere kommer tilbake, men pausen trengs for å sortere og reflektere over følelser, tanker over tid... I mellomtiden så slipper vi begge taket og gir hverandre fritt spillerom... Du holder på han, han holder på deg mer...Men det blir for mye så bare bruk litt tid på å fortelle at en pause er en pause, ferdig med det... Så tar vi resten etter pausen...I kjærlighet og følelser, flyktig som det er... Man blir full rusa av oxytocin, så når det går tomt i kroppen så blir det som å sammenligne å ta fra heroinet til en avhenging. Oxytocin er kjærlighets hormonet... Det er sjeldent mellom hver dame hos meg, men jeg ble så høy av det at det hang i kroppen dagen etter. Følte jeg var rusa omtrent da jeg kjørte bil. Det er sterke saker, kjærlighet... Så gi han en 1 kg 70% sort sjokolade mens dere tar pause.. Et eller annet så han ikke går på veggene... Fra spøk til revolver... Kunsten å avrunde situasjonen. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå