FORSKNING: Sunniva Rose har fått tunge atomkjerner til å kollidere med uran. Det gir viktig informasjon om thorium som kjernebrensel

[nessuno]

 

ITER (som også vill produsere nøytrinoer... ulikt fisjon...

Jo, fisjonskraftverk produserer godt med nøytrinoer. Men hva har det med saken å gjøre? Nøytrinoer er fullstendig uinteressante i et energiverk. Faktisk vil det være en fordel med lite energi til nøytrinoer siden all slik energi er tapt for våre formål.

 

the moar you know!) er både en fremtidssatsing pluss viktig med tanke på grunnleggende forskning innen fysikk. Ja, Captain, det var ellers helt i orden at du minnte på at det ikke finnes fusjonsreaktorer av betydning idag og at ITER er ikke-kommersiell rekke med reaktorer som er ment for forskning først og fremst... who could have known? Men ja, dette er fremtiden.

Fusjon er gambling. Kanskje får vi det til, eller kanskje ikke. Hvis vi får det til er det fantastisk.

 

Antimaterie derimot er ja, litt mer gambling, men da snakker vi om 100% annihilering og avgitt energi direkte gjennom omdannelse av masse. Bare for at du skal skjønne hva det betyr - tenk deg romskip, mennesker og maskiner som kan sendes til andre solsystemer innen noen åri stedet for millionervis av år... den type ting, og den typen energimengder. Så ja, slike ting bør man satse på i steder for å finne "nye" metoder for å fisjonere russisk uran som man ikke får tak i.

Antimaterie derimot er ikke gambling. Det vet vi at aldri vil bli en fornuftig energikilde. Virkningsgraden er alt for lav. Antiprotoner må produseres i partikkelkollisjoner, og selv med optimal kollisjonsenergi gir kun ett av hundre millioner kollisjoner et antiproton. Og dessuten er den optimale kollisjonsenergien tilsvarende energien i fire protoner, så der er det ytterligere tap.

For det første har vi fusjons"reaktorer" idag, så at det funker på liten laboratorie-skala og på gigantisk (kosmisk) skala er et faktum. At ITER skal løse dette på en måte det blir attraktivt på en INDUSTRIELL skala er vel det egentlige spørsmålet. Per dags dato er det ingen showstoppere bortsett fra radioaktiv avfall fra nøytronstråling.

 

Ang antimaterie så vil jeg minne dere at av alle energikilder eller rettere sagt energimedier så er annihilering det mest energirike vi kjenner til. Om dere liker det eller ei, så blir dette neste steg. Uansett er dette ganske så nødvendig siden både ITER, antimaterie og hva ellers er dagens cutting edge. Fisjon av gamle stridshoder er derimot teknologi fra forrige århundre, og dette var hele poenget mitt egentlig.

[Carpe Dam]

Litt forskning, men innen bølgeenergi er det mye større innsats i Danmark enn i Norge.

Dette på tross av at i dansk sektor er lite bølgeenergi, sammenlignet med Norskekysten.

Den store ulempen med bølgekraft er at det går ut på å tøyle krefter som er langt bortenfor det folk flest er i stand til å begripe. Det er rett og slett enorme kostnader i material og produksjon, og tvilsomme fordeler over landbasert fornybar kraft. Vi er langt unna å ha arealproblemer her i verden, og vi klarer å flytte elektrisk kraft ganske langt i kabel. Hvorfor skal vi da bruke massevis av ressurser på et evig vedlikeholdsprosjekt som en hvilken som helst stormsesong kan takke for seg og forsvinne for godt?

[-trygve]

For det første har vi fusjons"reaktorer" idag, så at det funker på liten laboratorie-skala og på gigantisk (kosmisk) skala er et faktum. At ITER skal løse dette på en måte det blir attraktivt på en INDUSTRIELL skala er vel det egentlige spørsmålet. Per dags dato er det ingen showstoppere bortsett fra radioaktiv avfall fra nøytronstråling.

Det er ikke tvil om at det er rikelig med energi å hente ut fra fusjon, spørsmålet er om det er teknologisk tilgjengelig. Man klarer å fusjonere hydrogen til helium på labortorieskala, men foreløpig uten noe netto energi ut. Det er dermed ikke demonstrert at fusjon kan brukes til energiproduksjon under jordiske forhold. ITER har som mål å demonstrere dette, men ITER er et eksperiment ikke en prototype. Det er med andre ord en hel del usikkerhet om man ender med suksess eller fiasko.

 

Det er dessverre ikke bare radioaktivt avfall som er en mulig showstopper. Et stort problem er at materialer blir sprø av den store nøytronstrålingen. Hvis ikke dette løses vil reaktoren få alt for kort levetid. De er også store problemer med å holde plasmaet stabilt nok til å opprettholde den høye temperaturen som er nødvendig.

 

Jeg prøver ikke å argumentere for at man bør stoppe å forske på fusjonskraft - bare at man ikke skal stole på at den løsningen kommer til å bli tilgjengelig. Derfor må man jobbe med andre løsninger parallelt.

 

Ang antimaterie så vil jeg minne dere at av alle energikilder eller rettere sagt energimedier så er annihilering det mest energirike vi kjenner til. Om dere liker det eller ei, så blir dette neste steg. Uansett er dette ganske så nødvendig siden både ITER, antimaterie og hva ellers er dagens cutting edge. Fisjon av gamle stridshoder er derimot teknologi fra forrige århundre, og dette var hele poenget mitt egentlig.

Ja, antimaterie er det som gir størst energiutbytte per masse når du først har materialet tilgjengelig. Problemet er at vi har ingen kilde til antimaterie annet enn å lage den selv, og den prosessen bruker mye mer energi enn det vi får tilbake når vi annihilerer antimaterien. Og dette energitapet er diktert av de fysiske lovene naturen har tildelt oss så her vil ikke teknologiutvikling redde oss.

 

Jeg har riktignok sett en relativt seriøs studie som involverte antimaterie som energibærer, men her hentes mesteparten av energien fra enten fusjon eller fisjon. Antimaterie brukes kun som en slags katalysator så forbruket er ganske lite. Wikipedia-omtale.

[-trygve]

 

Litt forskning, men innen bølgeenergi er det mye større innsats i Danmark enn i Norge.

Dette på tross av at i dansk sektor er lite bølgeenergi, sammenlignet med Norskekysten.

Den store ulempen med bølgekraft er at det går ut på å tøyle krefter som er langt bortenfor det folk flest er i stand til å begripe. Det er rett og slett enorme kostnader i material og produksjon, og tvilsomme fordeler over landbasert fornybar kraft. Vi er langt unna å ha arealproblemer her i verden, og vi klarer å flytte elektrisk kraft ganske langt i kabel. Hvorfor skal vi da bruke massevis av ressurser på et evig vedlikeholdsprosjekt som en hvilken som helst stormsesong kan takke for seg og forsvinne for godt?

 

Det store problemet med bølgekraft er at de største kreftene anlegget blir utsatt for er enormt mye større enn normalkreftene. Hadde du kunnet dimensjonert kun med tanke på normalkreftene ville det faktisk fungert bra, men hvis du gjør det ryker det med i første storm. Dimensjonerer du for å tåle maksimalkreftene treffer du problemet Carpe Dam påpeker.

[nessuno]

 

For det første har vi fusjons"reaktorer" idag, så at det funker på liten laboratorie-skala og på gigantisk (kosmisk) skala er et faktum. At ITER skal løse dette på en måte det blir attraktivt på en INDUSTRIELL skala er vel det egentlige spørsmålet. Per dags dato er det ingen showstoppere bortsett fra radioaktiv avfall fra nøytronstråling.

 

Det er ikke tvil om at det er rikelig med energi å hente ut fra fusjon, spørsmålet er om det er teknologisk tilgjengelig. Man klarer å fusjonere hydrogen til helium på labortorieskala, men foreløpig uten noe netto energi ut. Det er dermed ikke demonstrert at fusjon kan brukes til energiproduksjon under jordiske forhold. ITER har som mål å demonstrere dette, men ITER er et eksperiment ikke en prototype. Det er med andre ord en hel del usikkerhet om man ender med suksess eller fiasko.

 

Det er dessverre ikke bare radioaktivt avfall som er en mulig showstopper. Et stort problem er at materialer blir sprø av den store nøytronstrålingen. Hvis ikke dette løses vil reaktoren få alt for kort levetid. De er også store problemer med å holde plasmaet stabilt nok til å opprettholde den høye temperaturen som er nødvendig.

 

Jeg prøver ikke å argumentere for at man bør stoppe å forske på fusjonskraft - bare at man ikke skal stole på at den løsningen kommer til å bli tilgjengelig. Derfor må man jobbe med andre løsninger parallelt.

 

Ang antimaterie så vil jeg minne dere at av alle energikilder eller rettere sagt energimedier så er annihilering det mest energirike vi kjenner til. Om dere liker det eller ei, så blir dette neste steg. Uansett er dette ganske så nødvendig siden både ITER, antimaterie og hva ellers er dagens cutting edge. Fisjon av gamle stridshoder er derimot teknologi fra forrige århundre, og dette var hele poenget mitt egentlig.

 

Ja, antimaterie er det som gir størst energiutbytte per masse når du først har materialet tilgjengelig. Problemet er at vi har ingen kilde til antimaterie annet enn å lage den selv, og den prosessen bruker mye mer energi enn det vi får tilbake når vi annihilerer antimaterien. Og dette energitapet er diktert av de fysiske lovene naturen har tildelt oss så her vil ikke teknologiutvikling redde oss.

 

Jeg har riktignok sett en relativt seriøs studie som involverte antimaterie som energibærer, men her hentes mesteparten av energien fra enten fusjon eller fisjon. Antimaterie brukes kun som en slags katalysator så forbruket er ganske lite. Wikipedia-omtale.

 

Som jeg sa er ITER fremtidsforskning, den er ikke stoppet, tvert imot, så per dags dato har det ikke vært noen klare signaler om at det ikke blir en suksess. Ytteligere har et britisk selskap startet med omtrent samme forskning. Som jeg sa vi VET at det vil fungere, det eneste vi ikke vet er om det blir like lett som fisjon.

 

Ang antimaterie - igjen, samme som ITER, det er enorm vitenskapelig nytteverdi i dette. Noen spurte her hvorfor jeg nevnte nøytrinoer... vel, den nærmeste stabile kilden er solen. Vi kan ikke direkte teste våre instrumenter som fanger disse annet enn å bruke solen, så dermed er en kilde nærmere - her på jorden - en stor fordel. Dette igjen vil føre til fremskritt innenfor vitenskapen. Av akkurat samme grunner er forskning på og/eller praktisk bruk av antimaterie også en enorm fordel, bla.a. fordi nettopp hva som skjer ved annihilering er ikke akkuat en velkjent og helt klar sak. Og som jeg sa uansett hvordan man vrir på det - absolutt alt som heter fisjon/fusjon er mildt sagt barnelek i forhold til energimengdene som antimaterie kan frigjøre.

[-trygve]

Som jeg sa er ITER fremtidsforskning, den er ikke stoppet, tvert imot, så per dags dato har det ikke vært noen klare signaler om at det ikke blir en suksess. Ytteligere har et britisk selskap startet med omtrent samme forskning. Som jeg sa vi VET at det vil fungere, det eneste vi ikke vet er om det blir like lett som fisjon.

Og hvordan vet vi at det vil fungere? Selvfølgelig har det ikke kommet noen klare signaler fra ITER om at det ikke blir en suksess. ITER håper på å ha plasma i maskinen i 2025, så det er årevis til vi får noen som helst klare signaler fra det prosjektet.

 

Ang antimaterie - igjen, samme som ITER, det er enorm vitenskapelig nytteverdi i dette. Noen spurte her hvorfor jeg nevnte nøytrinoer... vel, den nærmeste stabile kilden er solen. Vi kan ikke direkte teste våre instrumenter som fanger disse annet enn å bruke solen, så dermed er en kilde nærmere - her på jorden - en stor fordel.

Det finnes rikelig med nøytrino-kilder på jorden. Alle atomreaktorer produserer nøytrinoer som kan observeres med passende detektorer. SPPS på CERN produserer en nøytrino-stråle som sendes til Gran Sasso Italia. KEK sender nøytrinoer til Kamioka. Fermilab sender nøytrinoer til Sanford Underground Research Facility.

 

Dette igjen vil føre til fremskritt innenfor vitenskapen. Av akkurat samme grunner er forskning på og/eller praktisk bruk av antimaterie også en enorm fordel, bla.a. fordi nettopp hva som skjer ved annihilering er ikke akkuat en velkjent og helt klar sak. Og som jeg sa uansett hvordan man vrir på det - absolutt alt som heter fisjon/fusjon er mildt sagt barnelek i forhold til energimengdene som antimaterie kan frigjøre.

Annihilering er ikke akkurat ukjent. Det er derimot godt forstått. Spesielt annihilering av elektron-positron kan enkelt beregnes med stor presisjon. Annihilering av proton-antiproton er mer komplisert siden det involverer QCD-effekter, men også det har man temmelig god kontroll på.

[Simen1]

For det første har vi fusjons"reaktorer" idag, så at det funker på liten laboratorie-skala og på gigantisk (kosmisk) skala er et faktum. At ITER skal løse dette på en måte det blir attraktivt på en INDUSTRIELL skala er vel det egentlige spørsmålet.

Nei det er ikke et åpent spørsmål, men besvart lenge før ITER ble påtenkt. ITER er ikke industri, men dyr forskning som aldri blir lønnsom. Mulig reaktorer som ligger ennå lengre inn i fremtiden kan bli mer industri enn forskning, men per i dag er det lite som tyder på det. 

 

Per dags dato er det ingen showstoppere bortsett fra radioaktiv avfall fra nøytronstråling.

Hehe, jo det er det definitivt. Som nevnt over ser det ikke lønnsomt ut i overskuelig fremtid, men man skal jo aldri si aldri om den uoverskuelige fremtiden.

 

Ang antimaterie så vil jeg minne dere at av alle energikilder eller rettere sagt energimedier så er annihilering det mest energirike vi kjenner til. Om dere liker det eller ei, så blir dette neste steg. Uansett er dette ganske så nødvendig siden både ITER, antimaterie og hva ellers er dagens cutting edge.

Antimaterie er så sinnsykt inneffektivt (virkningsgrad) at det er fullstendig utelukket å bruke som batteri noen sinne. Husk at antimaterie ikke kan samles inn som en slags malm, det må produseres først. Som sagt tidligere her, 99,9999999999..% av energien man bruker på å produsere antimaterie går tapt.

 

Fisjon av gamle stridshoder er derimot teknologi fra forrige århundre, og dette var hele poenget mitt egentlig.

Hjul er teknologi fra steinalderen, likevel ruller vi daglig rundt på stadig flere av de. Poenget mitt er bare at teknologiens alder ikke sier noe om teknologiens brukbarhet nå eller i framtida.

[aanundo]

 

Litt forskning, men innen bølgeenergi er det mye større innsats i Danmark enn i Norge.

Dette på tross av at i dansk sektor er lite bølgeenergi, sammenlignet med Norskekysten.

Den store ulempen med bølgekraft er at det går ut på å tøyle krefter som er langt bortenfor det folk flest er i stand til å begripe. Det er rett og slett enorme kostnader i material og produksjon, og tvilsomme fordeler over landbasert fornybar kraft. Vi er langt unna å ha arealproblemer her i verden, og vi klarer å flytte elektrisk kraft ganske langt i kabel. Hvorfor skal vi da bruke massevis av ressurser på et evig vedlikeholdsprosjekt som en hvilken som helst stormsesong kan takke for seg og forsvinne for godt?

 

Den innvendingen du her kommer med kunne hvem som helst også si om skipene som seiler på verdenshavene, dersom ingen hadde bygget et skip før.

[Carpe Dam]

 

Den store ulempen med bølgekraft er at det går ut på å tøyle krefter som er langt bortenfor det folk flest er i stand til å begripe. Det er rett og slett enorme kostnader i material og produksjon, og tvilsomme fordeler over landbasert fornybar kraft. Vi er langt unna å ha arealproblemer her i verden, og vi klarer å flytte elektrisk kraft ganske langt i kabel. Hvorfor skal vi da bruke massevis av ressurser på et evig vedlikeholdsprosjekt som en hvilken som helst stormsesong kan takke for seg og forsvinne for godt?

Den innvendingen du her kommer med kunne hvem som helst også si om skipene som seiler på verdenshavene, dersom ingen hadde bygget et skip før.

 

Joda, og man kan si at dersom mennesket skulle fly hadde vi hatt vinger, og om vi skulle bevege oss fortere enn sprintfart hadde vi hatt hjul.

Men bølgekraft er i sin natur egentlig ganske ukompliserte greier, og såvidt jeg vet er det over førti år siden et norsk firma (var det Kværner skal tro?) kjørte pilotprosjekt med et kraftverk utenfor Bergen. Det ble til og med omtalt i et amerikansk populærvitenskapsblad. Men det ble ikke noe mer. Vi har sett store slanger utenfor kysten av vest-Europa (var det Portugal?) som gynget opp og ned i bølgene. Heller ikke disse har vi hørt noe mer av. Vi har sett massevis av foreslåtte bølgekraftverkskonstruksjoner, og også en håndfull reelle prosjekter både i liten og stor skala. Og ingen har ført til utbygging.

 

Både skip og plattformer forholder seg til havets krefter uten å prøve å gjøre noe mer. En plattform bare står der, og et skip flyter på toppen. Ingen av de prøver å dempe havet slik man må gjøre om man skal hente ut energi fra det. Og det er teknisk mulig for oss å gjøre det, det er til og med relativt ukomplisert. Men det koster mer enn det smaker, enten i overdimensjonering, hyppig vedlikehold eller at man innimellom mister anlegg til havet.

[aanundo]

 

 

Den store ulempen med bølgekraft er at det går ut på å tøyle krefter som er langt bortenfor det folk flest er i stand til å begripe. Det er rett og slett enorme kostnader i material og produksjon, og tvilsomme fordeler over landbasert fornybar kraft. Vi er langt unna å ha arealproblemer her i verden, og vi klarer å flytte elektrisk kraft ganske langt i kabel. Hvorfor skal vi da bruke massevis av ressurser på et evig vedlikeholdsprosjekt som en hvilken som helst stormsesong kan takke for seg og forsvinne for godt?

Den innvendingen du her kommer med kunne hvem som helst også si om skipene som seiler på verdenshavene, dersom ingen hadde bygget et skip før.

 

Joda, og man kan si at dersom mennesket skulle fly hadde vi hatt vinger, og om vi skulle bevege oss fortere enn sprintfart hadde vi hatt hjul.

Men bølgekraft er i sin natur egentlig ganske ukompliserte greier, og såvidt jeg vet er det over førti år siden et norsk firma (var det Kværner skal tro?) kjørte pilotprosjekt med et kraftverk utenfor Bergen. Det ble til og med omtalt i et amerikansk populærvitenskapsblad. Men det ble ikke noe mer. Vi har sett store slanger utenfor kysten av vest-Europa (var det Portugal?) som gynget opp og ned i bølgene. Heller ikke disse har vi hørt noe mer av. Vi har sett massevis av foreslåtte bølgekraftverkskonstruksjoner, og også en håndfull reelle prosjekter både i liten og stor skala. Og ingen har ført til utbygging.

 

Både skip og plattformer forholder seg til havets krefter uten å prøve å gjøre noe mer. En plattform bare står der, og et skip flyter på toppen. Ingen av de prøver å dempe havet slik man må gjøre om man skal hente ut energi fra det. Og det er teknisk mulig for oss å gjøre det, det er til og med relativt ukomplisert. Men det koster mer enn det smaker, enten i overdimensjonering, hyppig vedlikehold eller at man innimellom mister anlegg til havet.

 

Jeg har fulgt med i utviklingen innen bølgeenergi helt siden 70-tallet og den røde tråden er mangel på kapital.

Ingen av de store selskapene, med nok kapital til å bygge et anlegg som er lønnsomt ønsker å satse.

Det er nok mange grunner til denne mangelen på interesse, og selvsagt kan ikke fornybar energi konkurrere med olje- og gassindustrien i inntjening.

Statoil og andre innen fossil energi har egentlig størst interesse i å vise hvor kostbart det er å skaffe fornybar energi fra havet, da storstilt utbygging vil føre til fallende oljepris.

Det kan hende bildet forandrer seg i årene som kommer, da fiskeoppdrett ser ut til å flytte merdene til åpent hav.

Kombinasjonen energiopptak fra vind og bølger med matproduksjon fra fiskeoppdrettsanlegg og algefarmer kan få fart i utviklingen på dette området.

Det er lov å håpe, da dette kan være veien å gå for å få store kvanta fornybar energi og mer mat fra havet.

[sverreb]

Statoil og andre innen fossil energi har egentlig størst interesse i å vise hvor kostbart det er å skaffe fornybar energi fra havet, da storstilt utbygging vil føre til fallende oljepris.

Det er lite grunn til å anta at billigere strøm (Som alt er grisebillig sammenlignet med olje) skal ha noen vesentlig påvirkning på oljeprisen. Olje har først og fremst verdi som transportabel energi, ikke som et alternativ til, eller kilde til strøm.

 

Det som på sikt vil senke oljeprisen er at andre, billigere (f.eks strømbaserte) transportable energiformer blir praktiske.

 

Denne slags konspirasjonsteretisering faller (nesten bokstavlig) i fisk når vi ser at andre fornybare energiformer vokser som bare det. (Se solkraft).

 

Kunkurrenten til bølgekraft er ikke olje, men solceller og vindmøller. Så skal du overbevise noen om at bølgekraft er verdt å satse på må du overbevise de om at det er billigere en disse kjente og rimelig godt utviklede teknologiene.

[aanundo]

 

Statoil og andre innen fossil energi har egentlig størst interesse i å vise hvor kostbart det er å skaffe fornybar energi fra havet, da storstilt utbygging vil føre til fallende oljepris.

Det er lite grunn til å anta at billigere strøm (Som alt er grisebillig sammenlignet med olje) skal ha noen vesentlig påvirkning på oljeprisen. Olje har først og fremst verdi som transportabel energi, ikke som et alternativ til, eller kilde til strøm.

 

Det som på sikt vil senke oljeprisen er at andre, billigere (f.eks strømbaserte) transportable energiformer blir praktiske.

 

Denne slags konspirasjonsteretisering faller (nesten bokstavlig) i fisk når vi ser at andre fornybare energiformer vokser som bare det. (Se solkraft).

 

Kunkurrenten til bølgekraft er ikke olje, men solceller og vindmøller. Så skal du overbevise noen om at bølgekraft er verdt å satse på må du overbevise de om at det er billigere en disse kjente og rimelig godt utviklede teknologiene.

 

"Olje har først og fremst verdi som transportabel energi, ikke som et alternativ til, eller kilde til strøm."

 

"Follow the money" er et begrep, og det er dette som er i fokus.

Hvordan tjene mest mulig penger, og i dag er olje og gass storindustri med mye kapital til rådighet.

Hydro ble kjøpt opp av Statoil, men før oppkjøpet hadde Hydro på gang et interessant forskningsprosjekt på Utsira.

2 vidturbiner forsynte 10 husstander med strøm, ved å bruke elektrolyse og utnytte hydrogen som energikilde.

Det er dette oljeindustrien frykter.

Tenk om stor energiterminaler kommer på verdenshavene og produserer hydrogen?

OPEK vil ta opp konkurransen og senke oljeprisen til et nivå som sender Statoil i minus.

Selvsagt vil ikke et selskap som Statoil bidra til sin egen død, og derfor Hywind og ikke en billigere teknologi.

"Multi-use of the ocean" er derfor en teknologi som i dag blir motarbeidet av storkapitalen.

Kall det gjerne "Konspirasjonsteori", noe oljeindustrien setter pris på.

Endret 18. mai 2017 av aanundo

[sverreb]

 

"Multi-use of the ocean" er derfor en teknologi som i dag blir motarbeidet av storkapitalen.

Verden er full av frustrerte oppfinnere og teknologientusiaster som ikke greier å skape noen entusiasme for sine ideer, mange av de klager over å bli 'motarbeidet', men i det store og hele er det bare at ideene ikke er gode nok.

[Carpe Dam]

Tenk om stor energiterminaler kommer på verdenshavene og produserer hydrogen?

Neppe sannsynlig. Vi kunne etablert én solcellefarm i Sahara som kunne forsynt hele Europa, hele Afrika og halve Asia gjennom strømkabler med meget akseptabelt tap, det er det nivået teknologien ligger på. Med så store muligheter til å transportere elektrisitet over land, og mange områder der man kan ha solceller uten for store negative virkninger, så er det ingen grunn til å ta i bruk havene til kraftproduksjon på flere hundre år enda. Særlig ikke med hydrogen som energibærer, siden du for hver kilowatt installerte effekt på land måtte installert minst tre kilowatt på havet, antagelig mer for å veie opp for tap i transport av hydrogen og de vanvittig mye høyere vedlikeholdskostnadene man vil få der ute.

Store "havterminaler" med energiproduksjon kunne kanskje ha noe for seg dersom man bygde faktiske flytende byer, som brukte energien selv. Ikke at det skulle være realistisk det heller, siden vi har plenty av plass på landjorda.

[Sturle S]

Hydro ble kjøpt opp av Statoil, men før oppkjøpet hadde Hydro på gang et interessant forskningsprosjekt på Utsira.

2 vidturbiner forsynte 10 husstander med strøm, ved å bruke elektrolyse og utnytte hydrogen som energikilde.

Det er dette oljeindustrien frykter.

På ingen måte! Har du lese resultatet frå eksperimentet? Dei fekk elendig verknadsgrad ut av det hydrogengreiene. Straum til hydrogen for konvertering attende til straum er meiningslaust. Batteri er ikkje berre mykje betre, det er òg billigare.

 

Den totale verknadsgrada av hydrogenproduksjonen endte på 53%. Elektrolysen var 73% effektiv, men deretter kom tap frå transformator, kompressor, vasspumper, komprimering, tørking, avoksidering, kjøling etc. Brenselcella hadde dei berre problem med, so den var berre i drift i 100 timar. For dei meste brukte dei ein ombygd naturgassmotor, og den òg måtte skiftast ein gong. Verknadsgrada for hydrogenforbrenning låg på 17-18%. Det ga ei total verknadsgrad for heile systemet frå straum->hydrogen->straum på under 10%.

 

Dei to vindturbinane på til saman 1200 kW produserer meir enn nok straum gjennom året til å gjere øya sjølvforsynt med ei god lagringsløysing, men med hydrogensystemet vart dei avhengige av i importere straum gjennom kabelen frå land i 50% av tida.

 

I det store og heile viste det seg å vere ein veldig dyr måte å sløse vekk 90% av straumen på.

Endret 19. mai 2017 av Sturle S

[aanundo]

 

Hydro ble kjøpt opp av Statoil, men før oppkjøpet hadde Hydro på gang et interessant forskningsprosjekt på Utsira.

2 vidturbiner forsynte 10 husstander med strøm, ved å bruke elektrolyse og utnytte hydrogen som energikilde.

Det er dette oljeindustrien frykter.

På ingen måte! Har du lese resultatet frå eksperimentet? Dei fekk elendig verknadsgrad ut av det hydrogengreiene. Straum til hydrogen for konvertering attende til straum er meiningslaust. Batteri er ikkje berre mykje betre, det er òg billigare.

 

Den totale verknadsgrada av hydrogenproduksjonen endte på 53%. Elektrolysen var 73% effektiv, men deretter kom tap frå transformator, kompressor, vasspumper, komprimering, tørking, avoksidering, kjøling etc. Brenselcella hadde dei berre problem med, so den var berre i drift i 100 timar. For dei meste brukte dei ein ombygd naturgassmotor, og den òg måtte skiftast ein gong. Verknadsgrada for hydrogenforbrenning låg på 17-18%. Det ga ei total verknadsgrad for heile systemet frå straum->hydrogen->straum på under 10%.

 

Dei to vindturbinane på til saman 1200 kW produserer meir enn nok straum gjennom året til å gjere øya sjølvforsynt med ei god lagringsløysing, men med hydrogensystemet vart dei avhengige av i importere straum gjennom kabelen frå land i 50% av tida.

 

I det store og heile viste det seg å vere ein veldig dyr måte å sløse vekk 90% av straumen på.

 

"Dei to vindturbinane på til saman 1200 kW produserer meir enn nok straum gjennom året til å gjere øya sjølvforsynt med ei god lagringsløysing, men med hydrogensystemet vart dei avhengige av i importere straum gjennom kabelen frå land i 50% av tida."

 

Betyr dette at en av dagens turbiner på 3 MW eller større ville holt disse 10 husstandene med strøm?

Etter 30 år er kapitalutgiftene borte og bare drift og vedlikehold er igjen.

Norge er et godt eksempel på hva fornybar energi fører til, ved at vannkraften vår er nedbetalt og strømprisen på Nord Pool ligger i området 30 øre/kWh.

Ingen fossile energikilder kan konkurrere mot nedbetalt fornybar energi.

Vi har levd godt med virkningsgrad på 20% i transportsektoren, og slik er det nok med fornybar energi også.

Virkningsgraden er en uvesentlig faktor, det er prisen vi forbrukere må betale for en vare som teller.

[Carpe Dam]

Slik jeg leser det, betyr det at om man fikser en energilagring med tilstrekkelig kapasitet og lite nok tap, så vil dagens 1,2MW være nok til de ti husstandene. Om ting fungerer slik det burde så vil jo da en 3MW generator kunne forsyne noen og tyve hus, fremdeles gitt at man har god nok lagring.

[EmolaT]

"Den tredje teknologien som klimapanelet peker på, altså kjernekraft, skal det liksom ikke snakkes om, påpeker Rose."

 

En påstand, men er det sant?

Fra mitt ståsted er det motsatt. Fornybar energi er mer lavstatus og derfor ikke like interessant.

Hvor mange artikler har det vært om det EU kaller "Multi-use of the ocean" i TU?

Ved å kombinere energiopptak fra vind og bølger med matproduksjon i form av fiskeoppdrettsanlegg og algedyrking kan energiprisen komme ned mot 40 øre/kWh.

Er det mulig å komme så lavt i et thorium kraftverk?

Jeg har mine tvil dersom også destruksjon og lagring etter kraftverket sin levetid skal være med.

Det er vanskelig å finne negative konsekvenser dersom havet blir tatt i bruk til energi og matproduksjon, så hvorfor er det så lite fokus på dette?

 

Selv om prisen selvsagt er viktig, så er jo den også avhengig av at mengden energi som produseres er tilpasset eterspørselen. Det store problemet er jo at utbygging av energiopptak fra havet og vind krever så mye mye mer materiell og infrastruktur for å komme i nærheten av behovet, sammenlignet med tradisjonelle kraftverk (Atom/Fossilt). Alle de andre energikildene samlet utgjør jo bare en brøkdel av det bidraget fossilt brensel gir oss. Andelen atomkraft er selvsagt lav, fordi dette ikke er en spesielt "populær" teknologi. http://www.energytrendsinsider.com/wp-content/uploads/2012/07/Global-Energy-Mix.png?00cfb7

Det er jo også tilfelle at stort sett hver gang noen forsøker å kjøre igang et vindkraftprosjekt eller vannkraft osv. så møter det store protester fordi det blir så "stygt".

[Sturle S]

Virkningsgraden er en uvesentlig faktor, det er prisen vi forbrukere må betale for en vare som teller.

 

Trur du verkeleg at det ikkje er nokon samanheng?

[aanundo]

 

Virkningsgraden er en uvesentlig faktor, det er prisen vi forbrukere må betale for en vare som teller.

Trur du verkeleg at det ikkje er nokon samanheng?

 

Dagens bilpark viser hvordan det henger sammen.

Forbrenningsmotoren har elendig virkningsgrad, men det er hva jeg må betale for dieselen som bestemmer hvor mye jeg bruker bilen.

Selvsagt er bilen jeg bruker i dag en god del bedre enn den jeg hadde på 70-tallet, da forbruket pr. mil er redusert fra 0,8 til 0,5 l pr. mil.

Dette viser at virkningsgraden er blitt bedre og jeg sparer penger, men trolig må dieselprisen dobles før det får noen vesentlig innvirkning på bilbruken.

Blir dieselen dyrere kjøper flere elektriske biler, men det er hele tiden pengene som bestemmer.