Gå til innhold

FORSKNING: Sunniva Rose har fått tunge atomkjerner til å kollidere med uran. Det gir viktig informasjon om thorium som kjernebrensel


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Den tredje teknologien som klimapanelet peker på, altså kjernekraft, skal det liksom ikke snakkes om, påpeker Rose."

 

En påstand, men er det sant?

Fra mitt ståsted er det motsatt. Fornybar energi er mer lavstatus og derfor ikke like interessant.

Hvor mange artikler har det vært om det EU kaller "Multi-use of the ocean" i TU?

Ved å kombinere energiopptak fra vind og bølger med matproduksjon i form av fiskeoppdrettsanlegg og algedyrking kan energiprisen komme ned mot 40 øre/kWh.

Er det mulig å komme så lavt i et thorium kraftverk?

Jeg har mine tvil dersom også destruksjon og lagring etter kraftverket sin levetid skal være med.

Det er vanskelig å finne negative konsekvenser dersom havet blir tatt i bruk til energi og matproduksjon, så hvorfor er det så lite fokus på dette?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er vanskelig å finne negative konsekvenser dersom havet blir tatt i bruk til energi og matproduksjon, så hvorfor er det så lite fokus på dette?

Det er en god del miljøproblemer knyttet til norsk fiskeoppdrett i dag, om det er det du mener.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Sunniva Rose har fått tunge atomkjerner til å kollidere med uran.

I artikkelen står det bare at hun har skutt på uran med deuterium, den nest letteste atomkjernen som finnes. Er det den dere kaller tung eller har dere glemt å skrive hvilken tunge atomkjerne hun har kollidert med uran? Jeg mener å huske fra fysikken at Fe56 er den isotopen som er skillet mellom lette og tunge atomkjerner.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Russerne er ikke lenger så interessert i nedrustning, men det er en annen historie."

 

Og en riktigere historie er vel at det er USA som er lite interessert i nedrustning, og har under Obama bygget ut atomstridskrefter  mer enn noen annen amerikansk president. - Og også bygget ut militærbaser rundt Russland og Kina, også i nord-Norge, som burde skremt vettet av russerne.

 

https://www.derimot.no/usa-nei-til-forbud-mot-atomvapen-ja-til-bruk-av-atombomber/

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ja selvfølgelig er ikke russerne interessert i atomnedrustning siden tilsvarende program (overvåkning og nedrustning av atomstridshoder, med ytterligere kontroll av anlegg som produserer uranbrensel bla.a) ble en ensidig prosjekt der kun USA fikk innsyn, men nektet Russland innsyn i sine saker.

Akkurat samme skjedde da man skulle fjerne samtlige kjemiske våpen begge landene fortsatt sitter på, der Russland bygget svært demilitariseringsanlegg som skulle ødelegge en hel rekke forskjellige kjemiske våpen, og kjørte denne igang med amerikansk tilsyn, for å så treffe samme "veggen" med at tross avtalen så fikk de null innsyn i tisvarende amerikansk anlegg og våpenlager.

 

Så derfor er det slutt på bla.a. russisk uran.

 

Bortsett fra dette er alt som heter fisjon nokså gammeldags og teknologisk sett håpløst spesielt med tanke på hva ITER har å by på. Det er mye mer rasjonelt å fokusere på ITER og deretter det neste "kvantesteget" som er antimaterie.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bortsett fra dette er alt som heter fisjon nokså gammeldags og teknologisk sett håpløst spesielt med tanke på hva ITER har å by på.

Ta en kikk på energiproduksjonen fra fisjonskraftverk vs fusjonskraftverk så ser du hva som er håpløst.. For ikke å nevne at den vanvittige prislappen på 5 milliarder dollar er firedoblet til 20 milliarder dollar (ca 170 milliarder kroner) og at det som skulle være i full drift i fjor neppe kommer til å skje før om tidligst 10 år. Hvis den noen sinne kommer opp i de planlagte 500MW så trenger de en energipris på 220 øre/kWh for å få den til å gå i null i løpet av levetida på 20 år. Hvor realistisk er det? NB. Da har jeg regnet null driftskostnader, kontinuerlig drift (noe den ikke er bygget for), null rente og null oppgraderingskostnader og null nedriggingskostnader.

 

ITER er et eksperiment og kommer aldri til å bli lønnsomt. Det er i beste fall mange tiår til fusjon får potensiale til å gi økonomisk mening (i andre reaktorer enn ITER) og dermed bli en reell del av kraftmiksen. I beste fall. Hva skjer med kraftmiksen og energiprisene i mellomtida? Hvor lang tid vil det ta før fusjon blir lønnsomt hvis bidraget fra fornybart senker kraftprisene i Europa de nærmeste tiårene? For ikke å snakke om antimaterie. Det krever energi for å produseres og med dagens virkningsgrad på 0,0000000000000...% så er det ingen som har begynt å lufte tanken på fremtidig lønnsomhet som en del av kraftsystemet.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

"Russerne er ikke lenger så interessert i nedrustning, men det er en annen historie."

 

Og en riktigere historie er vel at det er USA som er lite interessert i nedrustning, og har under Obama bygget ut atomstridskrefter  mer enn noen annen amerikansk president. - Og også bygget ut militærbaser rundt Russland og Kina, også i nord-Norge, som burde skremt vettet av russerne.

 

https://www.derimot.no/usa-nei-til-forbud-mot-atomvapen-ja-til-bruk-av-atombomber/

 

Hvor i Nord-Norge sier du at amerikanerne har bygget baser, og at det har foregått under Obama..?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Værnes er vel nord for Ring 3, og dermed Nord-Norge...

 

På Værnes er ein norsk garnison med .. er det 300 USAnske soldatar på treningsopphald? Ikkje akkurat ein amerikansk base, sjølv om både kommunistar og høgre-ekstreme likar å kalle alt som har spor av USA eller NATO i seg for "Amerikansk base".
  • Liker 2
Lenke til kommentar

"Den tredje teknologien som klimapanelet peker på, altså kjernekraft, skal det liksom ikke snakkes om, påpeker Rose."

 

En påstand, men er det sant?

 

Hun referer vel til diskusjonen her i Norge, og så vidt jeg har fått med meg så snakkes det veldig lite om mulighetene for atomkraft i Norge. Litt usikker på om vi kanskje deltar i ITER prosjektet som blir nevnt her i kommentarfeltet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Den tredje teknologien som klimapanelet peker på, altså kjernekraft, skal det liksom ikke snakkes om, påpeker Rose."

 

En påstand, men er det sant?

Fra mitt ståsted er det motsatt. Fornybar energi er mer lavstatus og derfor ikke like interessant.

Hvor mange artikler har det vært om det EU kaller "Multi-use of the ocean" i TU?

Ved å kombinere energiopptak fra vind og bølger med matproduksjon i form av fiskeoppdrettsanlegg og algedyrking kan energiprisen komme ned mot 40 øre/kWh.

Er det mulig å komme så lavt i et thorium kraftverk?

Jeg har mine tvil dersom også destruksjon og lagring etter kraftverket sin levetid skal være med.

Det er vanskelig å finne negative konsekvenser dersom havet blir tatt i bruk til energi og matproduksjon, så hvorfor er det så lite fokus på dette?

 

Bare fordi akkurat den type energi du er spesielt interessert i ikke fenger så mye, så betyr ikke det at ikke fornybar energi generelt får mye mer oppmerksomhet, for det gjør det.

 

AtW

  • Liker 3
Lenke til kommentar

"Og det er et viktig poeng, for de lett utvinnbare uranressursene i verden kan være i ferd med å bli brukt opp."

 

Nei, TU, nei nei nei. Vi er overhodet ikke i ferd med å gå tomme for Uran. Bare *påviste* kilder er mer enn nok til å drive alle eksisterende kjernereaktorer + alle prosjekterte + alle foreslåtte i mer enn 5000 år - dersom man gjenvinner det. Selv uten gjenvinning har vi mange hundre år med billig Uran til stede. Skulle det bli fred og ro i Kongo har vi mange hundre år ekstra.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Uranium#Resources_and_reserves

 

"Worldwide production of U3O8 (yellowcake) in 2013 amounted to 70,015 tonnes,"

"It is estimated that 5.5 million tonnes of uranium exists in ore reserves that are economically viable at US$59 per lb of uranium"

 

Du kan holde på en stund. Prisen for uran er per sist jeg sjekket over 100 unaitiske daler per pund, så det er mye mer enn 5.5 mill tonn. Og alt dette er naturligvis uten å gjenvinne brensel, som består av ca 90% helt krute godt uran.

Lenke til kommentar

 

Bortsett fra dette er alt som heter fisjon nokså gammeldags og teknologisk sett håpløst spesielt med tanke på hva ITER har å by på.

Ta en kikk på energiproduksjonen fra fisjonskraftverk vs fusjonskraftverk så ser du hva som er håpløst.. For ikke å nevne at den vanvittige prislappen på 5 milliarder dollar er firedoblet til 20 milliarder dollar (ca 170 milliarder kroner) og at det som skulle være i full drift i fjor neppe kommer til å skje før om tidligst 10 år. Hvis den noen sinne kommer opp i de planlagte 500MW så trenger de en energipris på 220 øre/kWh for å få den til å gå i null i løpet av levetida på 20 år. Hvor realistisk er det? NB. Da har jeg regnet null driftskostnader, kontinuerlig drift (noe den ikke er bygget for), null rente og null oppgraderingskostnader og null nedriggingskostnader.

 

ITER er et eksperiment og kommer aldri til å bli lønnsomt. Det er i beste fall mange tiår til fusjon får potensiale til å gi økonomisk mening (i andre reaktorer enn ITER) og dermed bli en reell del av kraftmiksen. I beste fall. Hva skjer med kraftmiksen og energiprisene i mellomtida? Hvor lang tid vil det ta før fusjon blir lønnsomt hvis bidraget fra fornybart senker kraftprisene i Europa de nærmeste tiårene? For ikke å snakke om antimaterie. Det krever energi for å produseres og med dagens virkningsgrad på 0,0000000000000...% så er det ingen som har begynt å lufte tanken på fremtidig lønnsomhet som en del av kraftsystemet.

ITER (som også vill produsere nøytrinoer... ulikt fisjon... the moar you know!) er både en fremtidssatsing pluss viktig med tanke på grunnleggende forskning innen fysikk. Ja, Captain, det var ellers helt i orden at du minnte på at det ikke finnes fusjonsreaktorer av betydning idag og at ITER er ikke-kommersiell rekke med reaktorer som er ment for forskning først og fremst... who could have known? Men ja, dette er fremtiden. Brensel for fisjon er begrenset, vanskelig å raffinere, kan brukes til masseødeleggelsesvåpen og hva ellers. Fusjonskraftverk kan derimot ikke forvandles til bomber og ett glass med vann fra springen gir nok materiale for å dekke hele Norges årsbehov for energi eller noe i den duren.

Antimaterie derimot er ja, litt mer gambling, men da snakker vi om 100% annihilering og avgitt energi direkte gjennom omdannelse av masse. Bare for at du skal skjønne hva det betyr - tenk deg romskip, mennesker og maskiner som kan sendes til andre solsystemer innen noen åri stedet for millionervis av år... den type ting, og den typen energimengder. Så ja, slike ting bør man satse på i steder for å finne "nye" metoder for å fisjonere russisk uran som man ikke får tak i.

Lenke til kommentar

ITER (som også vill produsere nøytrinoer... ulikt fisjon... the moar you know!)

Og siden sannsynligheten for at et nøytrono interagerer med materie på jorden er ytterst minimal så er dette intressant fordi?...

 

Fusjonskraftverk kan derimot ikke forvandles til bomber og ett glass med vann fra springen gir nok materiale for å dekke hele Norges årsbehov for energi eller noe i den duren.

Eller ikke. proton-proton fusjon funker i solen, men her på jorden hvor forholdene ikke er riktig så ekstreme er Deterium-tritium eller deuterium-deuterim mer realistiske fusjonsråstoff, og du må nok jobbe litt for å raffinere det. 3He er også intressant, men ekstremt vanskelig å finne.

 

Vær obs på at praktiske fusjonsreaktorer blir radioaktive med tiden p.g.a. at du får neutronstråling. Noen reaksjoner er verre enn andre. Dessverre er den 'lett' tilgjengelige D-T reaksjonen ganske intens på nøytronstrålingen. Hadde man greid p+ - 11B fusjon så burde produktet være nær nøytronfritt og ha mesteparten av energien i form av ladde partikler, men å oppå denne reaksjonen er ikke så lett.

 

 

Antimaterie derimot er ja, litt mer gambling, men da snakker vi om 100% annihilering og avgitt energi direkte gjennom omdannelse av masse.

Men siden vi må produsere antimaterie før du kan omdanne den til energi, kan du ikke tjene noe energi på dette. Frem og tilbake er like langt.

 

Bare for at du skal skjønne hva det betyr - tenk deg romskip, mennesker og maskiner som kan sendes til andre solsystemer innen noen åri stedet for millionervis av år...

Tja, du kan nok komme deg til alpha centauri på et tiår med en massefrakosjon på ca 6 (6x nyttelasten er drivstoff) (http://www.bis-space.com/inf/space-travel/antimatter-rockets-to-the-stars), men konstnaden er enorm. Virkningsgraden ved AM produksjon er latterlig liten. Det er heller ikke klart om dette tallet representerer et praktisk realiserbar isp eller om det krevet rent spekulative ting som neutrinospeil for å fungere. I.h.t https://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/handle/2027.42/87345/497_1.pdf?sequence=2 kan man oppnå 10^5s isp med en antimateriedrevet P-B fusjonsrakett (Beste av de antimateriekonseptene jeg kom over i farten). Ca 10x så mye som f.eks en fisjons-saltvannsrakett: http://path-2.narod.ru/design/base_e/nswr.pdf. Det virker umiddelbart mer praktisk med beamed-power eller forhåndslaunchet drivstoff for så lange turer. Endret av sverreb
  • Liker 3
Lenke til kommentar

ITER (som også vill produsere nøytrinoer... ulikt fisjon...

Jo, fisjonskraftverk produserer godt med nøytrinoer. Men hva har det med saken å gjøre? Nøytrinoer er fullstendig uinteressante i et energiverk. Faktisk vil det være en fordel med lite energi til nøytrinoer siden all slik energi er tapt for våre formål.

 

the moar you know!) er både en fremtidssatsing pluss viktig med tanke på grunnleggende forskning innen fysikk. Ja, Captain, det var ellers helt i orden at du minnte på at det ikke finnes fusjonsreaktorer av betydning idag og at ITER er ikke-kommersiell rekke med reaktorer som er ment for forskning først og fremst... who could have known? Men ja, dette er fremtiden.

Fusjon er gambling. Kanskje får vi det til, eller kanskje ikke. Hvis vi får det til er det fantastisk.

 

Antimaterie derimot er ja, litt mer gambling, men da snakker vi om 100% annihilering og avgitt energi direkte gjennom omdannelse av masse. Bare for at du skal skjønne hva det betyr - tenk deg romskip, mennesker og maskiner som kan sendes til andre solsystemer innen noen åri stedet for millionervis av år... den type ting, og den typen energimengder. Så ja, slike ting bør man satse på i steder for å finne "nye" metoder for å fisjonere russisk uran som man ikke får tak i.

Antimaterie derimot er ikke gambling. Det vet vi at aldri vil bli en fornuftig energikilde. Virkningsgraden er alt for lav. Antiprotoner må produseres i partikkelkollisjoner, og selv med optimal kollisjonsenergi gir kun ett av hundre millioner kollisjoner et antiproton. Og dessuten er den optimale kollisjonsenergien tilsvarende energien i fire protoner, så der er det ytterligere tap.
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

"Den tredje teknologien som klimapanelet peker på, altså kjernekraft, skal det liksom ikke snakkes om, påpeker Rose."

 

En påstand, men er det sant?

Fra mitt ståsted er det motsatt. Fornybar energi er mer lavstatus og derfor ikke like interessant.

Hvor mange artikler har det vært om det EU kaller "Multi-use of the ocean" i TU?

Ved å kombinere energiopptak fra vind og bølger med matproduksjon i form av fiskeoppdrettsanlegg og algedyrking kan energiprisen komme ned mot 40 øre/kWh.

Er det mulig å komme så lavt i et thorium kraftverk?

Jeg har mine tvil dersom også destruksjon og lagring etter kraftverket sin levetid skal være med.

Det er vanskelig å finne negative konsekvenser dersom havet blir tatt i bruk til energi og matproduksjon, så hvorfor er det så lite fokus på dette?

 

Bare fordi akkurat den type energi du er spesielt interessert i ikke fenger så mye, så betyr ikke det at ikke fornybar energi generelt får mye mer oppmerksomhet, for det gjør det.

 

AtW

 

Politikerne snakker mye om fornybar energi, og at det er viktig for å hindre global oppvarming.

Problemet er at det blir mye prat og lite handling.

Politikerne sier også at vi bør satse på alternative arbeidsplasser, da vi er sårbare for svingninger i oljeprisen.

Det blir med pratet, da vi også i 2017 satser over 100 mrd. innen olje og gass, men hvor mye satser vi på fornybar energi?

Litt forskning, men innen bølgeenergi er det mye større innsats i Danmark enn i Norge.

Dette på tross av at i dansk sektor er lite bølgeenergi, sammenlignet med Norskekysten.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...