[Løst] Norsk Eksamen 10.Klasse 2017

[Lord of Evil]

Mulige oppgaver:

Skjønnlitterær tekst:

- Ordene som gjorde en forandring
- Vendepunkt i livet( se "Liv" på eksamen 2010)
- Bruke ord som våpen
- Bilde...
- Bruk ord for å bygge opp
- Språk i ungdomsmiljø ( opplevelse, fortelling)
- Hvordan ord kan misforstås. Krangel, diskusjon, mobbing med venner eller kjente. ( fortelling, dagbok, brev, dikt)
- Miljø der det ikke er ytringsfrihet ( straffet for å uttale seg)
- Forelskelse, usikkerhet, finne de rette ordene, nervøsitet
- Å si noe du angrer på
- Kommunikasjon på nettet
- Å tie istedet for å tale

Sakpreget tekst:

- Språk
- Språkdebatten ( hvordan språket utvikler seg, konkurranse fra engelsk. Leserinnlegg, debattartikkel)
- Nynorsk ( beholde eller fjerne nynorsk, landeplage. Artikkel, leserinnlegg, debattartikkel)
- Ungdommens språk ( innenfor miljøer som skate og snowboard miljøer, men også påvirkining fra andre språk f.eks engelsk)
- Språk, ungdom, identitet
- Hvem er jeg?
- Medias påvirkning på språket
- Skriftspråkets utvikling
- Revolusjon
- Facebook revolusjonen
- Hvordan kommunikasjon kan velte diktatur
- Propaganda og motstandskampen i Norge
- Demokratiske reformer
- Rivalisering
- Mobbing
- Skole, fritidsklubb, hjemvei,
- Gutte / jentemobbing
- Utfrysning, blikk
- Ordenes makt
- Trakkasering
- Mobbing
- Kommunikasjon
- Måter å kommunisere på
- Tolkninger
- Reaksjoner
- Hindre konflikter
- Språkets effekt
- Språk som brobygger
- Å bry seg om andre

Stikkord: Forelskelse, ytringsfrihet, mobbing, språkutvikling, president valg.

Anbefalte bøker 
Bokmål-Nynorsk ordbok
Norsk Basisbok (Norsk bok med sjangertips, kjenntegn på sjangre, og nynorske regler)


Praktisk informasjon om eksamen

• Eksamen starter kl.09.00
• Møt opp senest 15. min før
• Eksamenstiden er 5 klokketimer
• Skriv inn topptekst med kandidatnummer, navn på skole og nummer på oppgaven.
• Bruk skrifttypen Verdana
• Bruk skriftstørrelse 12.
• Bruk halvannen linjeavstand.
• Sett inn sidetall og totalt antall sider
• Lag en bunntekst og skriv inn antall skrevne sider.
• Husk å lagre ofte.
• Minnepinne er lov. Denne skal leveres inn til lærer for merking og mulig sjekk før eksamen ( nesten alt kan puttes på denne)

Hjelpemidler

• På eksamensdagen er alle hjelpemidler tillatt - bortsett fra internett og verktøy som tillater kommunikasjon med andre og retteprogram på pc. Det er heller ikke tillatt med oversettelsesprogrammer om du skriver på pc
• Det er overhodet ikke tillatt å være på nett, heller ikke på læringsplattformer som mlg
• Alle dokumenter du vil ha tilgang til må skrives ut

Nyttige hjelpemidler

• Basisbok
• Regelbok i nynorsk
• Gamle tekster og vurderinger/tilbakemeldinger
• Forberedelsesark, notater eller utskrifter
• Utskrifter fra forberedelsesdagen (kildebruk)
• Ordliste nynorsk og/eller bokmål
• Andre bøker

Skriveprosessen

• Disposisjon. Idémyldring. Planlegg teksten
• Skriv!
• Bearbeid!
• Gå over en sjekkliste!
• Utnytt tiden du har til disposisjon

Skjønnlitterær tekst

• Novelle
• Fortelling
• Starten på en roman
• Skuespill
• Eventyr
• Dikt

Sakpreget tekst

• Artikkel ( debattartikkel)
• Leserinnlegg
• Kåseri/essay
• Reportasje
• Intervju/portrett
• Brev
• Dagbok
• Tale
• Biografi
• Filmanmeldelse
• Bokanmeldelse
• Skildring

Hvordan forberede seg?

• Lese/lytt til forberedelsesmateriell
• Reflekter og noter tanker
• Finn relevante kilder (nett/bøker)
• Tenk ut mulige oppgavetyper/innfallsvinkler til tema
• Snakk med noen om tema!

Diskuter i vei, og lykke til med forberedelsene og eksamen folkens!  

Alt du trenger.doc

[Lord of Evil]

Hvordan bygge opp artikkelen?

1.    ​Innledning:
Presenter hva du vil skrive om. Det er viktig å fange interessen hos leseren for at han/hun skal lese videre i teksten.

Innledningen kan ta opp en problemstilling. Det kan være lurt å skrive innledning til slutt, for da vet man hva artikkelen handler om.
 

2.    Hoveddel:
Tar for seg det oppgaven spør etter. Temaet blir diskutert, og flere ulike sider ved temaet kommer frem.

Hvert hovedmoment skal ha et avsnitt. Vi kan stille oss spørsmål som:

§  hva?

§  hvorfor?

§  hvordan?

§  for hvem?

§  når?

for å bygge ut avsnittet.

Sammenhengen mellom setningene må være enkel å oppfatte. Avsnittsinndelingen må være logisk, og hvert avsnitt må følge etter hverandre i en naturlig rekkefølge, det vil i praksis ofte si at en plasserer de viktigste momentene først.
 

3.    Avslutning:
Det er en oppsummering av det som ble presentert i innledningen og utdypet i hoveddelen.

Man bør ikke komme med nye momenter i avslutningen. Her skal trådene samles.

Dersom du skal presentere din egen mening om emnet, er det naturlig å presentere den mot slutten, etter at du har vist at du har en bred oversikt over emnet.

Se fiskefiguren som skal illustrere disposisjonen av en artikkel:

Endret 13. mai 2017 av Lion of Palestine

[Lord of Evil]

Tips og råd til deg som skal ha norsk eksamen

 

Sjangertips:

Kåseri:

·         Kåseri er en tekst som er rettet mot en spesiell hendelse eller ting, den kan være morsom, trist osv.

·         de viktigste virkemidlene er: humor, overdrivelse, ironi og sarkasme

·         å fremme et synspunkt på en humoristisk måte.

·         Slutten og hoveddelen har en sammenheng med at på slutten går kåsøren tilbake til poenget som han hadde i hoveddelen.

·         I hoveddelen av kåseriet prøver kåsøren å framstille emnet eller saken på en uhøytidelig måte, gjerne sett fra ulike vinkler.

• Kåseriet er subjektivt: Det tar opp aktuelle saker, men med vekt på forfatterens egne meninger.
• Kåseriet er springende, det følger assosiasjoner og tar omveier.
• Kåseriet har ofte samtaleform: Det er som om forfatteren snakker direkte til leseren, og leseren er med på samtalen..
• Kåseriet bruker overdrivelser og ironi, og gjerne språklige bilder.

• Kåseriet skal underholde like mye som det skal få leseren til å tenke.
• Kåseriet er morsommere og lettere enn essayet.
• Et kåseri tar oftest ikke opp veldig alvorlige eller filosofiske emner, slik et essay gjør.
• I kåseriet bruker forfatteren mer humor enn i essayet, mer ironi og overdrivelser.

·         Det skal virke som det en fremfører, aldri har vært skrevet på papiret. For tilhøreren skal det høres ut som om en snakker fritt (men det gjør en ikke: Kåseriet er en planlagt tekst).

·         Det skal ha korte setninger slik at det skal være lett å følge tankene. Teksten bør ikke ha for store sidesprang og bør ha klare poeng.

·         Temaet utgjør en slags rød tråd som kåsøren ”spinner” tankene og innfallene sine rundt. Ofte inneholder det tema som folk flest kjenner seg igjen i, og som er aktuelle. Kåseriet skal være morsomt, men ha en alvorlig undertone. Stand-up og talk-show har en kåseri-lignende tone.

Leserbrev:

·         En kort tekst som mener noe om et aktuelt temaSS

·         Det skal være kort og går derfor rett på sak

·         Ikke alltid like saklig

·         Gode innlegg er argumenterende

·         Kan vise engasjement og temperament

• Sjangeren er ment for aviser
• Leserbrev uten avsender blir ikke trykt
• Du kan velge å være anonym
• Ikke for langt
• Skriv klart og tydelig så leseren skjønner hva du vil ha fram
• Hvis du svarer på et annet innlegg må du vise til det innlegget i innledninga di
• Lov å være personlig, men ikke henge ut noe
• Vær varsom-plakaten gjelder for alle som skriver i avis
• Unngå et altfor muntlig språk
• Det er lov å bruke humor
• Overskriften må fenge
• Kan handle om alt mulig

 

Novelle:

Hva er en novelle?

En novelle er en oppdiktet tekst – en fiksjonstekst, den er kort, fortellende, konsentrert og handler om få personer.

Handlingen strekker seg gjerne over et kort tidsrom, mens lengden på teksten kan variere fra en eller to sider opp mot flere.

Både en fortelling og en novelle er fortellende tekster. En fortelling kan ha noen av punktene nedenfor, mens det blir satt større krav til en novelle. Man må lese mer mellom linjene i en novelle, enn i en fortelling. Kanskje du har hørt om å ”skrive mellom linjene”?.. I fortellinger får leseren de opplysningene som skriveren ønsker at leseren skal motta.

Pass på å ikke forme novellen som en oppramsing –du skal ikke fortelle, men vise. Handling, personer og miljø skal levendegjøres.

Kjennetegn:

·         En spesiell hendelse eller situasjon

·         Få personer

·         Kort tidsrom

·         Handlingen følger gjerne en spenningskurve.

·         Løsningen er ofte overraskende og kort.

·         Det er fortellermåten som gjør at teksten blir kort.

·         Sammendrag, utelatelser og lite sceniske beskrivelser

·         Bruker ofte antydninger heller enn klartekst.

·         Rett på sak

Virkemidler

·       Metaforer, sammenligninger og bruk av bilder og symbol

·       Metaforer er sammenligning, uten å bruke ordet som.
                Eks. Halsen var sandpapir.

·       Sammenligninger er når man bruker som-ordet: Du er som en rose.

·       Metaforer og bilde er to like begrep.

·       Symbol: Skriver noe om en ting, men la det gå fram av teksten at en mener noe annet. Det har en tilleggsbetydning.
                Eksempel: et kors står for kristendom, sorg og Gud. Et hjerte kan være ment som

                       kjærlighet, lykke og omsorg.

·       Utvidet øyeblikk

Bruker sansene i teksten – se, lukte, høre, kjenne etter, føle og smake.

·       Beskrivende ord og uttrykk

Dette kan være viktig når vi vil at leseren skal oppfatte nøyaktig det vi vil si.
Eks. sanden var varm som en bakerovn.
Det gjelder å utnytte språket for å lage bilde.

·       Fortetta språk

Å si mye med få ord. Det er ofte gjort ved å arbeide med språket og prøve å erstatte lange setninger med få ord.

·       Å skape spenning

Sette ned tempoet og utvide øyeblikkene. Dette kan en oppnå ved for eksempel ved å gjenta hendelsene med andre ord og uttrykk.

·       Tankereferat

Forteller hva personene i teksten tenker.

·       Å skrive morsomt

Skru opp tempoet og la overraskende nye moment komme uventet inn i teksten

·       Intertekst

Når noe i novellen viser til andre tekster.

·       Parallellhandling

Man flytter mellom to forskjellige scener i handlingen. Se "Att döda ett barn".

·       Å flette inn replikker

Dette kan skape liv i fortellingen. Spesielt dersom en veksler mellom direkte og indirekte tale.

·       Overraskende slutt

Slutten kan være overraskende for leseren eller
hovedpersonene i novellen, eller begge.

·       Konsentrere handlingen rundt 1 – 2 hovedpersoner

·       Innledningen bør vekke interesse!

·       Handlingskurven danner grunnlaget, men en trenger ikke å følge denne slavisk. I mange gode noveller bruker en hopp fram eller tilbake i handlingsrekkefølgen som virkemiddel. Slike hopp må ikke overdrives.

·       Vi må være bevisste på mottaker når vi skriver! Hvem er mottaker?

 

Språket

Saklig/objektivitet:

·       Språket skal være saklig og nøytralt. Bruk gjerne kilder, men vis i teksten hvilke kilder du har brukt, slik at leseren selv kan vurdere kildene dine.

·       Ingen tekst vil noen gang være objektiv, den vil alltid være farget av personen som har skrevet den. Prøv å vise frem ulike sider av saken uten å la framstillingen bli preget av ditt syn på saken.

·       Om du synes det er naturlig å presentere ditt eget syn, må du gjøre det tydelig at det er ditt syn du presenterer, og ikke ”fasiten”.

 

Essay:
Noen elever trives som fisken i vannet i denne genren, mens andre henfaller til poengløst prat. Essayet krever av deg at du har kunnskap om og innsikt i stoffet du skal behandle, så løst snakk nytter ikke. Den som skriver, kan forutsette kunnskaper og innsikt også hos leseren, så man behøver ikke være pedagogisk, forklare i detalj og mate leseren med teskje. De gode formuleringene og et kunstnerisk uttrykk er nødvendig i et godt essay.
Du må selv vite hvilket eller hvilke poenger du ønsker å fremheve før du begynner å skrive. Et essay inneholder gjerne episoder, anekdoter, personlige refleksjoner, assosiasjoner og tankesprang, men hovedidéen din skal hele tiden ligge under teksten.
Oppgaveformuleringen vil hjelpe deg i gang Et eksempel fra eksamen våren 2002 er: ”Skriv et essay om forelskelse og kjærlighet”. Et tankekart kan være en god begynnelse. Der kan du skrive ned alle salgs idéer og assosiasjoner, episoder, poengterte formuleringer, momenter og ordtak. Så må du ta en runde med deg selv og bevisst velge:
a) Hovedidé, poenger du vil fremheve.
b) Hvilke språklige virkemidler du ønsker å bruke eller legge vekt på for å nå frem til leseren:
gjentagelse, kontrast, språklige bilder, overraskende formuleringer, spørsmål, bokstavrim,
ordspill ?

TIPS
· Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.
· Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.
· Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel
· Jeg har unngått klisjéaktige tanker.
· Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har unngått å skrive ”Jeg mener….”, ”Jeg synes….”, ”Her føler jeg at det er riktig å …” osv.
· Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.
· Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.
· Jeg har vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger som klinger godt, og jeg har brukt litterære virkemidler, for eksempel kontraster, språkbilder, ordspill og bokstavrim.
· Jeg har brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete.
· Jeg har uttrykt meg muntlig og unngått uttrykk og setninger som ville være unaturlige å bruke i en samtale.
· Jeg har et tankevekkende innhold.
· Hovedidéen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.
· Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner.
Et siste råd: Dersom du ikke har trent på å skrive essay og kåseri, fraråder vi å velge denne genren til eksamen.
 

 

Idéer:

·       Hvor går grensen mellom hva som er forsvarlig å tulle med og ikke?

·       Hvordan kan en liten artigstrek få mye alvorligere konsekvenser enn først planlagt?

·       Hva er humor/latter?

·       Vits som endte med tragedie

·       en komiker som ikke får publikum til å le

·       drite seg ut/ drite andre ut

·       hvor går grensen mellom humor og alvor

·       parodi

·       ironi

·       skjult kamera

·       klovner

·       God latter forlenger livet

·       Skrive et personlig brev til noen der man beklager noe som skulle være morsomt

·       Skrive en artikkel om humor, makten den har

·       Skrive et intervju der du intervjuer en komiker om hans humor

·       Skrive et kåseri om hvorfor folk ler, alt rar vi ler av, om ting som i utgangspunktet skulle være morsomme men som endte opp alvorlig.

·       Skrive en artikkel om Humor på grensen

·       Er det greit å tulle med etniske grupper, funksjonshemmede osv?

·       Karikaturtengningene

·       Hva får oss til å le, hva synes du er morsomt, hva kan en ikke spøke med.

·       Den som ler sist ler best, og en god latter forlenger livet. Hva mener du om disse påstandene?

·       Humor gjennom tidene. Humor er kulturbetinget, Vi ler av forskjellige ting i forskjellige deler av verden. Hvorfor er det slik? gi eksempler.

·       Hva er god og hva er dårlig humor. Si til slutt hva du foretrekker.

Endret 21. mai 2017 av Lion of Palestine

[Lord of Evil]

Hjelp til Norsk Eksamen 10.klasse 2017

 

  Sjangerlære fort og grunnleggende.ppt   172K   14976 nedlastinger 

  Sjekkliste eksamen norsk.doc   54K   8354 nedlastinger 

Endret 14. mai 2017 av Lion of Palestine

[Lord of Evil]

Hva er et leserinnlegg?

I et leserinnlegg skal du ta for deg et bestemt emne. Leserinnlegget er personlig og uttrykker skribentens holdninger, ofte i forbindelse med en aktuell sak.

Et leserinnlegg kan bli publisert i både aviser, blader og på nett. Selve teksten skal ikke være spesielt lang. Leserinnlegget legger derfor ikke frem alle sidene ved en sak, men isteden argumenterer skribenten for egne synspunkter.

Hvordan skrive et leserinnlegg?

Når du skal skrive et leserinnlegg skal du ytre din personlige mening og argumentere for synspunktene dine. Velg gjerne et aktuelt tema eller en sak som opptar folk.

Følg for eksempel disse 4 stegene når du skal skrive et leserinnlegg:

• velg en fengende tittel
  
• skriv en innledning der du presenterer temaet og synspunktene dine på en interessant måte
  
• argumenter for synspunktene dine, og bruk gjerne fakta som støtter opp under dem
  
• avslutt med for eksempel å oppsummere innlegget, eller ved å besvare eller stille et spørsmål
  

Husk at et leserinnlegg skal være saklig!

[Lord of Evil]

Hva er en nyhetsartikkel?

En nyhetsartikkel tar utgangspunkt i den virkelige verden, og handler ofte om et aktuelt tema i samfunnet.

Nyhetsartikkelen er en informerende tekst, gjerne på 1 til 1 ½ side, og er å finne i for eksempel aviser, fagblader og på internett.

Hvordan skrive en nyhetsartikkel?

Når du skal skrive eller analysere en nyhetsartikkel skal du påpeke de mest sentrale synspunktene, problemstillingene og argumentene i forbindelse med emnet.

Innen du går i gang med å skrive eller analysere bør du vurdere:

• nyhetsartikkelens oppbygging
  
• språket du vil anvende
  
• bruk av kilder
  
• argumentasjon i artikkelen
  

Husk å argumentere for synspunktene dine, enten du skal skrive eller analysere en nyhetsartikkel.

[Lord of Evil]

Hva er et eventyr?

Et eventyr er en fantastisk fortelling der alt er mulig. Det er hovedpersonen og handlingen som er fokuset i eventyr, og handlingen foregår ofte på en ubestemt tid og et ubestemt sted.

Generelt er det snakk om to undersjangre av eventyr, nemlig folkeeventyr og kunsteventyr.

Eventyr kjennetegnes ofte av sjangertrekk som for eksempel flate stereotyper, lykkelig slutt, 3-tallsregelsen, gjentagelser og motsetninger.

Hvordan skrive et eventyr?

Er du usikker på hvordan du kan skrive et eventyr i Norsk? Da kan du få hjelp ved å følge disse tipsene:

• vurder hvilken sjanger du skal forholde deg til
  
• bestem hvordan eventyrets handling skal forløpe og hvem som tildeles fortellerstemmen
  
• tenk på hovedpersonen og hvordan han/hun utvikler seg
  
• bruk virkemidler typisk for eventyr, som blant annet enkelt språk, gjentakelser, dialog, motsetninger og symboler
  

[Lord of Evil]

Hva er sakprosa?

Sakprosa er en teksttype omhandlende virkeligheten. I motsetning til fiksjonstekster, som romaner og noveller, prøver sakprosatekster å fremstille verden som den er.

Det finnes ulike former for sakprosatekster. En sakprosatekst kan for eksempel være informativ, debatterende eller veiledende.

Hvordan skrive sakprosaanalyse?

Innen du går i gang med selve analysen skal du redegjøre for de formelle sidene ved sakprosateksten. Videre kan du:

• se på tema og budskap i teksten
  
• undersøke argumentasjonen
  
• analysere de språklige virkemidlene
  
• vurdere hvordan teksten er bygget opp
  

Avslutt gjerne med å for eksempel vurdere tekstens gjennomslagskraft.

[Lord of Evil]

Her er eksamen 2016

 

Eksamens oppgaven:

https://drive.google.com/file/d/0B3zR_mJI_hHnbm5YSlluZHpmZnM/view

 

Elev svar:

https://www.udir.no/globalassets/filer/vurdering/eksamen-gs/vurderte-elevbesvarelser/norsk-vurderte-elevsvar-var2016-10-trinn.pdf

[Lord of Evil]

Besøk norsksidene.no for mer hjelp til norsk eksamen 

 

http://norsksidene.no/web/

[Lord of Evil]

Eksempel på et tema som kan komme.

 

Engelsk i norsk
 

Engelske lånord i norsk 1950–2000   

 

I perioden like før andre verdenskrig samlet og beskrev engelskfilologen Aasta Stene ca. 530 engelske lånord som da var i bruk i norsk (English Loan-words in Modern Norwegian, Oxford University Press og Johan Grundt Tanum Forlag).

 

I forbindelse med publiseringen av avhandlingen i 1945 sier hun i forordet at boka er et dokument over en forgangen tid, og at hun i siste minutt hadde fanget inn avslutningsfasen i en lang utvikling rett før store endringer fant sted. Ganske dramatisk proklamerer hun at "The field is now new" – fagfeltet framstår som nytt. 

 

Etterkrigstida i Norge har vært preget av en sterk innflytelse fra angloamerikansk kultur på de fleste områder, f.eks. politikk og økonomi, vitenskapelige og tekniske nyvinninger, idrett, populærkultur, livsstil og reklame – noe som også har satt sine spor i språket.

 

"The field is now new"

Det fins ingen undersøkelser av engelske lånord i norsk som tar for seg situasjonen omkring 1950. Stenes materiale, som antakelig er nokså utfyllende, var på dette tidspunktet drøyt 10 år gammelt, og noen jamførbar undersøkelse kom ikke før på begynnelsen av 1960-tallet. Da ble det skrevet 5 norske hovedoppgaver og en engelsk MA-oppgave om engelske lånord i norske aviser, flere av dem med Stenes avhandling som forbilde og modell.

 

Først på 1980-tallet kom nye undersøkelser hvor den engelske innflytelsen ble tatt opp: rapporter om oljenorsk, og nyord- og slangordbøker, alle med innslag og omtale av engelske lånord. Men det er ikke før i siste tiår av århundret at forskningen på området virkelig har skutt fart, med prosjektet "Engelsk i norsk språk og samfunn" som startet opp i 1990 (se Johansson og Graedler, Rocka, hipt og snacksy.

 

Om engelsk i norsk språk og samfunn. Høyskoleforlaget. 2002), kampanjene til Norsk språkråd på 90-tallet, og det pågående prosjektet "Importord i Norden" i regi av Nordisk språkråd. I forbindelse med førstnevnte prosjekt er det blant annet skrevet et par hovedoppgaver med diakrone undersøkelser; de vil bli omtalt nedenfor.

Omfang og økning av antall lånord

 

Det er ingen grunn til å tvile på at innslaget fra engelsk har økt i omfang de siste 50 åra. Anglisismeordboka, som ble publisert i 1997 (Universitetsforlaget, red. Anne-Line Graedler og Stig Johansson), har over 4000 oppslagsord – ca. 7,5 ganger så mange som Aasta Stene. Men mangelen på sammenliknbare undersøkelser gjør det vanskelig å beregne hvor stor økningen har vært.

 

Berulfsen og Gundersens fremmedordbøker har imidlertid kommet i nye, reviderte og utvidede utgaver gjennom hele det aktuelle tidsrommet, 16 ganger mellom 1940 og 2000. Selv om ordsamlingen i slike bøker ofte preges av en del fagterminologi, inneholder de også mange allmenne ord med utenlandsk opphav. 

 

 

Ord og uttrykk med tilknytning til særlig ungdommens forbruk og kultur har stått for en viktig del av lånordene i 50-årsperioden, f.eks. Ord og uttrykk med tilknytning til ungdommens forbruk og kultur

 

50-tallet, 60-tallet, 70-tallet, 80-tallet og 90-tallet:

 

 

musikk 

 

rock'n roll, band, blues

 

hit, hitliste, twist

 

disco,

 

cover,

 

punk

 

hip hop,

 

CD, break-

 

dance

 

grunge/

 

grønsj, dance

 

klær og mote

 

jeans, duffel

 

coat

 

crush-

 

lakk, mini-

 

skjørt, hotpants

 

denim,

 

boots, college-

 

genser

 

stone-

 

washed, cityshorts, wet-look

 

sagge, clubwear

 

mat og drikke

 

Coca Cola, hot dog, grille

 

broiler, dip

 

burger, fastfood

 

brownie, (hot) shot

 

bagel, sub(marine), donut

 

Utover i perioden er det også kommet inn mange ord som er mer generelt knyttet til en ny livsstil hvor fritidsaktiviteter er et viktig element, f.eks. cruise, after skiing, caravan, aerobics, filofax, clubbing, bad taste-party.

Andelen ord og uttrykk fra "mat og nytelsesmiddel" og "sjøfart" i figur 2 har minket litt. Det samme gjelder andelen ord som bare brukes om forhold i engelsktalende land, de såkalte "eksotika". 

 

Andelen ord i kategorien "sport" er nokså stabil gjennom hele perioden. Her kan vi supplere med resultatene fra Nils Kobberstads hovedoppgave fra 1999, som undersøker fotballspråket i avisene i tre tidsperioder: måneden juni 1938, 1968 og 1998 ("The Influence of English on Norwegian in the Football Columns of Two Norwegian Newspapers: A Synchronic and Diachronic Study"). Ifølge denne oppgaven har antallet lånord økt betraktelig siden 1938, og andelen engelske ord i løpende tekst i 1998 ligger på 19,2 pr. 1000 ord.

 

Kategorien "allmennspråklige ord" er også ganske stabil i figur 2, mens ord og uttrykk fra "handel og økonomi" viser en nedgang på 1970-tallet for så å øke igjen mot slutten av 1990-åra. Dette kan ha sammenheng med den såkalte jappetida på 80-tallet, som blant annet resulterte i en del engelske ord og uttrykk fra forretnings- og finansverdenen: all time high, asset stripping, break even, buy-out, flagging, float, insider trading.

Den største økningen i figur 2 finner vi i en del av de emneområdene som hadde mindre enn 30 ord totalt, og som derfor er blitt slått sammen i gruppen "annet".

 

Offshore/olje og edb er et par emneområder som så å si ikke fins i fremmedordbøkene fra 50- og tidlig 60-tall, men som kommer inn for fullt på 70-tallet med mange engelske lånord, f.eks. blowout, jack-up-rigg, roughneck (olje) og byte, bug, chip, joystick, diskett (edb). Mens oljeterminologien snart ble fornorsket, har dataspråket fortsatt å holde seg med mange engelske uttrykk, og datapublikasjoner har vist seg å være blant de tekstene som har høyest tetthet av engelske ord.

Hva med de neste 50 år? 

 

En av de viktigste observasjonene i den omtalte hovedoppgaven om fotballspråket er at balansen mellom fotballterminologi og mer allmenne lånord er blitt endret siden 1938. Mens det eldste materialet hadde en overvekt av fotballtermer, var hoveddelen av materialet fra 1998 av den mer generelle typen.

 

Dette kan tolkes som et symptom på at kontakten med engelsk i løpet av denne perioden er blitt stadig mer omfattende og intens. Fra en relativt begrenset posisjon med innflytelse innen en del godt definerte fagområder har det engelske språket i dag fått en stilling som leverandør av nye ord og uttrykk også i dagligspråket, og engelske uttrykk benyttes ofte selv der det fins dekkende ord og uttrykk på norsk.

 

Dette, sammen med tendensen til at enkelte språklige "domener" etter hvert er blitt nesten fullstendig engelskdominert, har fått flere til å frykte en dyster framtid for det norske språket. Det er imidlertid viktig å huske på at mange av de engelske ordene som kommer inn, også i ordbøkene, går ut av bruk etter en tid eller får en fornorsket form. Ordforrådet er i stadig utvikling.

 

Det er heller ikke slik at engelsk brukes av alle overalt. Sett i forhold til mengden språk som produseres i Norge i dag er andelen engelske ord sansynnligvis forsvinnende liten. Norsk kan sikkert tåle en mye større andel lånte ord og uttrykk uten å gå i oppløsning eller bli mindre anvendelig for språkbrukerne.

 

En trøst er det kanskje at nettopp engelsk, som nå påvirker språksamfunn over hele verden, selv er blitt fullstendig forandret som følge av innflytelse fra andre språk uten at det ser ut til å skape problemer for brukerne.

 

Lykke til med norsk eksamen! 

[Lord of Evil]

Jeg tenker det er lurt å finne frem vurderingskriterier til ulike typer tekster; novelle, debattartikkel, fag artikkel, leserinnlegg osv. Også er det veldig lurt og lese gjennom hele eksamensveiledningen og læreplanen man kan finne på Udir. Gå gjennom ark og hefter en kanskje har fått fra norsk lærer om forskjellige ting, og så samle og organisere dette, slik at hvis det er relevant til tema eller oppgavene på eksamen, så kan man bruke disse arkene til besvarelsene.

 

Gå også gjennom tidligere eksamens oppgaver og kanskje prøve å svare på disse, eller lese karakter begrunnelsene på andres rettede besvarelser.

 

Eksamen i norsk skriftlig 2016:

https://drive.google...lluZHpmZnM/view

 

Noen annet som er ganske viktig å bruke tid på, er nynorsk grammatikk, (for de som har nynorsk). Skriv ned ord du vanligvis bommer på, og bøy dem riktig slik at du husker dette på nynorsk delen.

 

TIPS: et tips som får besvarelsene til å virke mer som en "høy kompetanse (5 eller 6-er)" besvarelse er hvis man skriver ned mange fagord, fagutrykk, og formelle og "fancy" ord for så å inkludere flere av disse i oppgave besvarelsen.

 

Et annet tips til å lage en tekst besvarelse på høyere nivå er å skrive på en slik måte at "teksten flyter". Det vil si; SKRIV KORTE OG ENKLE SETNINGER, MEN OGSÅ VARIER SETNINGSLENGDE. Lær også regler for rett ortografi.

 

Dagene før eksamen og under eksamen er det ekstremt viktig at en ikke legger seg kl 12 eller midt på natten. Selv om man kanskje tror dette ikke har så stor påvirkning, så har det det! Spis også riktig, og for all del IKKE LA VÆR Å SPISE FROKOST PÅ EKSAMENS DAGENE.

Som niste på eksamens dagen bør man unngå ting med mye sukker, som bare gir deg mye energi i en kort periode, for så at energi nivået synker lavere enn det hadde vært normalt. Jeg foreslår noe som nøttemiks eller havrekjekks som snacks. Drikk også nok vann.

 

Ønsker alle som kom opp i norsk lykke til! 

[Lord of Evil]

Ta en titt på dette:

1. Prezi-presentasjon: Litteraturhistorie
   
2. Norsk ungdoms forhold til Henrik Ibsen
   
3. Prezi-presentasjon: Hvorfor er Henrik Ibsen relevant i dag?
   
4. 
   
5. NRK: Bli kjent med Henrik Ibsen
   

[Lord of Evil]

Nyttig dokument med sjangerkjennetegnene.

  Sjangerl_re.doc   122K   7394 nedlastinger 

Endret 14. mai 2017 av Lion of Palestine

[Lord of Evil]

Norsk Essay

 

Hva er et essay?

 

Typiske kjennetegn ved et essay er at det fokuserer på et bestemt emne. Ofte tar et essay utgangspunkt i en tekst omhandlende et gitt emne.

I essayet reflekteres det over det gjeldende emnet. Her kan det anvendes eksempler som belyser temaet.

Et essay kjennetegnes også ved at det skrives på en personlig måte.

 

Hvordan skrive essay?

Å skrive et essay i norskfaget behøver ikke være vanskelig. Hvis du har satt deg godt nok inn i emnet og teksten, burde du allerede ha et godt utgangspunkt. I selve essayet skal du blant annet:

• presentere emnet
• reflektere over emnet
• oppsummere dine refleksjoner

Husk å lese tekstene grundig, og sett deg skikkelig inn i emnet. Det kan være lurt å lage en disposisjon innen du går i gang med skrivingen.

 

 

Norsk Fortelling

 

Hva er en fortelling?

 

Fortellingen hører til den skjønnlitterære sjangeren. En fortelling er altså som regel en oppdiktet historie.

Kort eller lang, en fortelling kan opptre i mange former. Fortellingen forteller ofte om noe som har hendt. Den kan blant annet ha som hensikt å underholde eller bevege leseren.

 

Hvordan skrive en fortelling?

 

Når du blir bedt om å skrive en fortelling i Norsk skal du fortelle en historie. Innen du går i gang med selve skrivingen, kan det være lurt å:

• bestemme handlingen og handlingsforløpet
• vurdere hvem som skal være hovedpersonen og bipersoner
• tenke over hva som skal være klimakset eller vendepunktet i fortellingen

Bruk fantasien din! Fortellinger behøver ikke forholde seg til virkeligheten, så vær kreativ. Prøv også å variere språket og setningsoppbyggingen, for å skape variasjon i tempoet.

 

 

Artikkel

 

Hva er en artikkel?

 

En artikkel i norsk er en oppgavetype hvor du skal skrive om et bestemt tema. Ofte blir du gitt noen tekster som berører temaet, og som du skal ta utgangspunkt i.

Artikkelen skal inneholde en redegjørelse for og analyse av hvordan temaet presenteres i tekstene, hvilke synspunkter som legges frem, samt en drøfting av disse.

 

Hvordan skrive en artikkel

 

Innen du går i gang med artikkelen din, kan det være lurt å skape et overblikk over innholdet og temaet.

Deretter kan du følge disse stegene:

• skriv en interessant innledning
• redegjør kort for tekstene og temaet
• analyser hvordan tekstene behandler temaet
• drøft temaet
• oppsummer analysen og drøftingen

 

Norsk Retorisk Analyse

 

Hva er retorisk analyse?

 

I en retorisk analyse skal du se på temaet og virkemidlene i én eller flere tekster. Du skal vise at du forstår bruken av retoriske virkemidler som etos, patos og logos, og hvilken funksjon de har i teksten.

I tillegg er det i den retoriske analysen vesentlig å undersøke hvordan de retoriske virkemidlene virker på mottakeren.

 

Hvordan skrive retorisk analyse?

 

Innen du går i gang med selve analysen er det viktig at du grundig leser igjennom tekstene du skal ta for deg. Videre kan du følge disse 4 stegene:

• presenter emnet og teksten/tekstene
• analyser de retoriske virkemidlene og argumentene
• tolk og vurder hvordan teksten/tekstene fungerer retorisk sett
• drøft det du har kommet frem til i analysen din

Avslutt gjerne med å vurdere om tekstens budskap fremtrer på en god og effektiv måte.

Endret 14. mai 2017 av Lion of Palestine

[Lord of Evil]

Eksempel på en 6er.

 

DEL B 

 

Oppgave B2 

 

KVINNER ER SÅ MYE MER ENN STEREOTYPENE PÅ DATAMASKINENE DERES!

 

Tit vises kvinder som hjælpesløse, svage, mindre aggressive og mere seksuelle end deres mandlige modparter, og har mere nedringet tøj på.¨ (Runa Brandt, Køn og stereotyper i computerspil, Eksamensforberedelse 2016, fant ikke utgivelsesår eller utgivelsessted) Jeg synes det er veldig viktig å sette fokus på at kvinner er noe annet enn slik vi blir fremstilt i dataspill og i manneblader. I mange dataspill er det stereotyper av både kvinner og menn. 

 

En gjennomsnittlig mann du ser på gaten er ikke slik en mann blir fremstilt i et dataspill. I spill er en mann ofte barsk og sterk. De er ofte motivasjonsrike og de oppnår det de ønsker. Kvinnene derimot blir fremstilt som hjelpere. De skal hjelpe en mann å oppnå det han ønsker, og samtidig er de der for å tilfredsstille han. Kvinnene er unaturlig tynne, de har store pupper og har unaturlige former. De ser helt annerledes ut enn en vanlig kvinne du ser i hverdagslivet.

 

Når man ser en kvinne på et dataspill eller på forsiden av et manneblad er hun heldig om hun får ha på seg klær. De er ofte ikledd topper som viser nesten hele brystpartiet, og de blir ofte kledd i korte skjørt, eller bare undertøy. Selvfølgelig er det noen kvinner som liker denne oppmerksomheten, og som gjerne kler av seg, og det er helt greit. Men hallo? Ikke ta alle kvinnene under en kam. Selv om dere unge gutter sitter hjemme på rommene deres og koser dere med dataspill og lettkledde jenter, så er det ikke sånn vi ser ut hvis dere titter ut av vinduet. Vi kvinner er så mye mer enn stereotypene på datamaskinene deres!

 

Fremstillingen av kvinner og menn i ulike medier er hårreisende, synes jeg. Det er så stor forskjell fra vanlige kvinner og menn som du går forbi på butikken. Jeg får ikke sagt hvor irritert jeg blir over at vi lar oss påvirke av de unaturlige stereotypene. Ei vanlig jente eller kvinne har ikke rompe og pupper som den unge, lettkledde kvinnen vi ser i manneblader. La oss ta for oss noe veldig populært for tiden, nemlig russesanger. Jeg tror at vi kan telle på én hånd hvor mange russesanger i landet det er som ikke omtaler jenter som billige horer.

 

Sangene handler ofte om hvor lett det er å få ei jente til å tilfredsstille en gutt. - Seriøst, ta dere sammen! Det er kanskje sånn dere gutta drømmer om, men vi jenter har så mye mer å by på enn det. Her er det snakk om at dere gutter skal respektere det NOR0214 - ELEVTEKST F 5/6 kvinnelige kjønn. Det handler om at vi har noe som heter integritet, og vi vet hva det betyr å ta vare på oss selv.

 

Jeg, ei helt vanlig jente er helt annerledes enn den jenta som blir fremstilt i en russesang. Seriøst, gutta, skjerp dere. Synes dere ikke at vi er mer verdt enn å fremstille oss som horene deres i russesanger? Da fortjener ikke dere all den kjærligheten dere får av oss. Så har vi en annen ting. Dere menn har feite jobber over hele verden. Er det kvinner eller menn som er sjefer i flyselskapene i Norge? Jo, det er menn ja. Er det kvinner eller menn som er sjefer i bankene i Norge? Jo, det er også flest menn ja.

 

Er det flest kvinnelige eller mannlige statsledere i verden? La oss se... Jo, det er menn. Dere er veldig flinke, dere også, mannfolk. Det skal ingen ta fra dere. Dere gjør en kjempebra jobb som sjefer, fedre, medarbeidere og menn generelt. Problemet er bare at kvinner kan også gjøre en like god jobb som dere. Vi bærer barnet deres inni oss i 9 måneder, og det er ikke for ingenting at det er kvinner som har fått den jobben, og ikke menn. Dere tjerner mer penger enn oss, ofte. Ikke alltid, men ofte. Det er greit at dere som sjefer eller andre høye stillinger skal tjene gode penger, men hva med å dele litt med damene?

 

Jeg er helt sikker på at vi kvinner kunne gjort en like god jobb som dere, uansett om det hadde vært som Norwegian-sjef, eller president i USA. Jeg er så stolt over at vi i Norge har en kvinnelig statsleder. Både Erna Solberg og Gro Harlem Bruntland, i hennes tid, har bidratt til Norge ved å gjøre en kjempebra jobb. Hva er i veien for at dere kan endre synet deres litt på kvinner? Vi er ikke som stereotypene i dataspillene dere spiller, og ikke alle kvinner ser ut som damen på forsiden av FHM. Uansett, så må dere seriøst behandle oss på lik linje som dere menn blir behandlet. Vi er ferdige med 1814 nå, hvor det var 12 menn som satt på Eidsvold.

 

Jeg er helt sikker på at hvis det var 12 kvinner som satt på Eidsvold i 1814, så hadde Grunnloven sett like bra ut i dag. Vi lever i 2016, synes dere ikke at det er på tide at kvinner og menn likestilles? Hva er argumentet deres for at vi ikke kan være toppsjefer? Hva er argumentet deres for at dere kan behandle oss og fremstille oss som horer i russesangene, mannebladene og dataspillene deres? Jeg har ikke tenkt til å endre verden med dette leserinnlegget.

 

Jeg bare mener at det er på tide at flere får opp øynene. Jeg tenker at hvis vi alle bare åpner øynene våre litt mer, og lar kvinner få litt flere sjanser, så vil vi etterhvert finne ut at likestilling ikke er så aller verst. Ikke så ille som dere mannfolk tilsynelatende tror. Vi kvinner er så mye mer enn stereotypene på datamaskinene deres!

 

Jente som kjemper for likestilling, 16 år.

Endret 14. mai 2017 av Lion of Palestine

[Vannlinjen]

*Norskeksamen

*Eksamensoppgave

 

Slike feil får man utvilsomt trekk for

[Lord of Evil]

*Norskeksamen

*Eksamensoppgave

 

Slike feil får man utvilsomt trekk for

Ok takk! 

[DN5DFNYV]

 

*Norskeksamen

*Eksamensoppgave

 

Slike feil får man utvilsomt trekk for

Ok takk! 

 

Tusen takk, du hjalp mye!!

[Lord of Evil]

 

 

*Norskeksamen

*Eksamensoppgave

 

Slike feil får man utvilsomt trekk for

Ok takk! 

 

Tusen takk, du hjalp mye!!

 

Kom du opp i norsk!