Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hva får deg til å blokkere noen? Er det asosialt å blokkere hyppig?


Anbefalte innlegg

Heisann!

 

Med dagens sosiale medier så er det mye kommunikasjon som foregår i det stille, både på godt og vondt. Jeg er selv glad i orden og prøver aktivt å ikke unngå ukomfortable situasjoner. Bruker sosiale medier til ingenting annet enn chatting og enkel snapping, mann på 23 år.

 

Blokkerer selv for flere ulike grunner:

- date som slutter å svare fordi da kan jeg slutte å lure på om jeg vil høre fra personen igjen, og jeg vil ikke ha noe med noen å gjøre som ikke har respekt nok til å gi et enkelt svar etter tilstrekkelig tid.

- folk som fortsetter å skrive til deg etter du har sagt i fra at du ikke vil ha mer kontakt fordi det er slitsomt å ha folk som maser om ulikt når man har sagt fra om sitt ønske om kontaktbrudd.

- fjerne folk fra Facebook og Snapchat som jeg ikke skriver til fordi det er overhodet ingenting å tjene på å ha dem i listen, er bare ekstra med kjedelige navn som en ikke bryr seg om

osv, osv..


Dessverre må jeg nok innfinne meg i realiteten at dette oppfattes svært ulikt av folk. I flere sammenhenger er det nyttig med større nettverk og jeg ønsker derfor å ikke fremstå som altfor sær eller kantete, da folk gjerne forteller slikt videre. Prøver å unngå blokkering av folk i felles sosiale kretser, men likevel, det spørs på hvordan jeg oppfatter oppførselen deres. Kompiser sier det virker intenst ut, og det tror jeg kan stemme. Trenger for eksempel alltid en form for "closure" etter et brudd. Samtidig mener jeg mange har et altfor passivt forhold til sosiale medier, og at i min alder burde det være innenfor å aktivt ta grep.

 

 

Uansett...

 

Når du bestemmer deg for å blokkere noen (eller på annen måte gjøre deg utilgjengelig for kommunikasjon) på Facebook, Snapchat, sms eller WhatsApp, hva er da typisk din grunn? Hvilke signaler sender det i dagens sosiale medier å aktivt gå inn for å blokkere noen, både til personen selv og omverden?



Anonymous poster hash: a8d2d...fa0
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har blokkert én person så lenge jeg har hatt Facebook. Og det er fordi han kom med frekke og upassende kommentarer. Kjenner man mange idioter så blir det vel mange å blokkerer. Ellers ser jeg ingen grunn til å gjøre det. Ikke situasjoner jeg har kommet opp i ihvertfall.

Lenke til kommentar

Det var en temmelig nyansért og fin post (ts).

 

For å se -rent- objektivt på det, så kan dét at du fjerner folk fra lista være et tegn på flere ting:

 

- Du var ikke fremsynt nok i begynnelsen til å se at dette er en person du egentlig ikke hadde noen forutsetning for å innfinne deg med.

 

- Du har ikke gode nok kommunikasjonsevner enda til å forklare godt nok til individer du havner utfor med, hva problemet er og hvordan å løse dem.

 

- Hvis det er snakk om mennesker du la til i en tid du ikke var særlig kritisk til hvem du la til, fordi du ikke forstod internett og sosiale samspill særlig bra, og som du ikke har kommunisért noe med, så er det jo harmløst å fjerne dem, siden de ikke har noen særlig forventning om å høre fra deg.

 

- Det er jo aldri noe problem å legge til folk igjen senere, hvis man skulle ta opp kontakten, kanskje havne borti hverandre i den virkelige verden ved en tilfeldighet. Vennelista er jo som mellommenneskelige relasjoner, den er "dynamisk" - ikke statisk. Noen forblir aktivt i livene våre til en større eller mindre grad, og noen blir mer "perifére". Da er det naturlig å fjerne dem, fordi ingen forventer å ha noe kontakt med hverandre. Og det er aldri bra å sende blandede signaler.

 

- Når det er snakk om problemer med exer og slikt, så er det aldri noe problem å kutte kontakten, så lenge man har snakket om dette i virkeligheten for å bli enige om hvorfor. Men nå er vi tilbake til punkt 2, om kommunikasjonsevner. Det er lettere å la følelsene regjere over tastatur, enn under fire øyne, for da har man ikke faren med fysisk vold. Man har også mer tid til å tenke før man kommunisérer, noe jeg mener oftest er en bra ting. Men det betyr heller ikke at den andre personen ikke blir like såret. Ord over nett kan såre like mye, eller enda mer, skape flere psykiske laster, enn ord sagt til hverandre i virkeligheten. Det er ikke like lett å sende signaler om hvordan å avslutte en samtale, lettere å trekke seg ut. Nok en gang, er vi tilbake til punkt 2.

 

Interessant problemstilling, som det går an å lære noe av.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg blokkerer ingen atm, og prøver å unngå det. Jeg vil gjerne ha oversikt, på godt og vondt. Så vidt jeg vet er det bare én person som har blokkert meg, men det er til gjengjeld en admin i en større gruppe jeg er medlem i, med 350 medlemmer. Må bare le av hele greia. Han er 40+.

 

Noe som er mer interessant er det å slette venner. Jeg er i et singelmiljø i Oslo-området, og der sletter man venner på Facebook i hytt og pine. Og det er absolutt noe som det blir snakket om. Veldig dumt å slette mennesker som man mest sannsynlig kommer til å møte på arrangementer senere.

Lenke til kommentar

Blokkerer/fjerner folk som er plagsomme eller truende/jeg prater aldri med dem uansett og har ingen interesse av å bli kjent igjen av xx grunner. 

Syns altfor mange er for høflig for sitt eget beste, spesielt i dagens samfunn hvor du kan nåes av alle på nett og mobil konstant. Det blir jævla mye å forholde seg til, verden fortjener da ikke en plass på min ''venneliste''?

 

 

 

- Når det er snakk om problemer med exer og slikt, så er det aldri noe problem å kutte kontakten, så lenge man har snakket om dette i virkeligheten for å bli enige om hvorfor. Men nå er vi tilbake til punkt 2, om kommunikasjonsevner. Det er lettere å la følelsene regjere over tastatur, enn under fire øyne, for da har man ikke faren med fysisk vold. Man har også mer tid til å tenke før man kommunisérer, noe jeg mener oftest er en bra ting. Men det betyr heller ikke at den andre personen ikke blir like såret. Ord over nett kan såre like mye, eller enda mer, skape flere psykiske laster, enn ord sagt til hverandre i virkeligheten. Det er ikke like lett å sende signaler om hvordan å avslutte en samtale, lettere å trekke seg ut. Nok en gang, er vi tilbake til punkt 2.

 

 

I mange tilfeller er det faktisk tryggere for kvinner å si ifra at det er slutt eller at de ikke vil ha kontakt med karen lenger over nett eller pr mobil, da det er da de er i størst risiko for å bli utsatt for vold. 
http://www.cbc.ca/news/canada/toronto/domestic-violence-victims-1.3885381

Lenke til kommentar

Jeg har slettet og blokkert etter brudd. Hadde ingen planer om å gjøre det før jeg gjorde det, det var bare en beslutning jeg tok der og da som var best for meg der og da. Jeg merket at det ikke var sunt for meg å se statusoppdateringer og sånt fra personen og at det gjorde meg ekstra mer vondt enn jeg trengte der og da. Sletting er jo en ting, men for at jeg skulle få det helt helt bort måtte jeg blokkere. Det var altså for min egen del, ikke for å signalisere noe annet. Fortalte også til personen at det var derfor. 

 

Ellers har jeg aldri følt behov for å blokkere noen. Har ikke opplevd at noen blokkerer meg heller (ikke som jeg vet om).



Anonymous poster hash: 98023...1c8
Lenke til kommentar

Det var en temmelig nyansért og fin post (ts).

 

For å se -rent- objektivt på det, så kan dét at du fjerner folk fra lista være et tegn på flere ting:

 

- Du var ikke fremsynt nok i begynnelsen til å se at dette er en person du egentlig ikke hadde noen forutsetning for å innfinne deg med.

 

- Du har ikke gode nok kommunikasjonsevner enda til å forklare godt nok til individer du havner utfor med, hva problemet er og hvordan å løse dem.

 

- Hvis det er snakk om mennesker du la til i en tid du ikke var særlig kritisk til hvem du la til, fordi du ikke forstod internett og sosiale samspill særlig bra, og som du ikke har kommunisért noe med, så er det jo harmløst å fjerne dem, siden de ikke har noen særlig forventning om å høre fra deg.

 

- Det er jo aldri noe problem å legge til folk igjen senere, hvis man skulle ta opp kontakten, kanskje havne borti hverandre i den virkelige verden ved en tilfeldighet. Vennelista er jo som mellommenneskelige relasjoner, den er "dynamisk" - ikke statisk. Noen forblir aktivt i livene våre til en større eller mindre grad, og noen blir mer "perifére". Da er det naturlig å fjerne dem, fordi ingen forventer å ha noe kontakt med hverandre. Og det er aldri bra å sende blandede signaler.

 

- Når det er snakk om problemer med exer og slikt, så er det aldri noe problem å kutte kontakten, så lenge man har snakket om dette i virkeligheten for å bli enige om hvorfor. Men nå er vi tilbake til punkt 2, om kommunikasjonsevner. Det er lettere å la følelsene regjere over tastatur, enn under fire øyne, for da har man ikke faren med fysisk vold. Man har også mer tid til å tenke før man kommunisérer, noe jeg mener oftest er en bra ting. Men det betyr heller ikke at den andre personen ikke blir like såret. Ord over nett kan såre like mye, eller enda mer, skape flere psykiske laster, enn ord sagt til hverandre i virkeligheten. Det er ikke like lett å sende signaler om hvordan å avslutte en samtale, lettere å trekke seg ut. Nok en gang, er vi tilbake til punkt 2.

 

Interessant problemstilling, som det går an å lære noe av.

Glad for at du liker tråden.

 

Spørsmål til det du skriver: hva mener du med å være fremsynt til å se at det er en person jeg ikke vil innfinne meg med? Slik jeg oppfatter det, blir det å spå fremtiden, ettersom jeg jo selvfølgelig liker personen til å begynne med. Man kan gjerne føle man klaffer en periode, men så dabber det av. Neste punkt skriver du at det kan være tegn på utilstrekkelige kommunikasjonsevner, og her kan jeg nok være enig i sammenheng med noe av det jeg skrev i åpningsinnlegget. Tenker også at de som slutter å svare ikke har tilstrekkelige kommunikasjonsevner.

 

Ellers enig i det du skriver. At vennelister er dynamiske er et godt poeng, men det virker ut som at mange mener det er permanent, at det å bli fjernet fra vennelisten er en form for fiendtlig handling. Hvordan reagerer du på å bli fjernet fra vennelisten til noen, da eksempelvis en bekjent i din forrige vennegjeng vs en du kanskje møtte på ferie og vet at du aldri vil se igjen?

 

Anonymous poster hash: a8d2d...fa0

Lenke til kommentar

Dét jeg mente med fremsynthet, var å stille spørsmål og la tiden gå litt ved en ny bekjentskap, sånn at du føler deg trygg på om du vil legge til personen i det hele tatt, i første omgang. Jeg ser også at det kan bli et litt vagt råd, siden vi mennesker jo har spontanitet og impulsivitet av natur, og det kan bli fryktelig slitsomt å drive og vurdere hele tiden andre mennesker. Da vil man nok også bli sett på som sær og slitsom, og da vil jo ingen ha en på vennelista si uansett ^^ hehe. Så noen sjanser er det vel naturlig å ta.

 

Jeg har sett mange fjerne meg fra lista, og dette er mennesker som har vært temmelig "perifére". Kanskje jobbkontakter fra 3-5 år siden som jeg aldri har skrevet et ord med, bare lagt til fordi det føltes naturlig der og da. 95% av de som har fjernet meg er jeg bare glad for har gjort det, for da slipper jeg å tenke mer på det ^^ Så er det noen få som jeg blir litt overrasket over, siden vi hadde en naturlig og bra tone når vi hadde kontakt. Men da tenker jeg at de har kommet seg videre i livet, og ikke ser meg som en naturlig kontakt lenger. Har aldri fått noen grunn, men det er helt greit.

 

Jeg har problemer med å fjerne folk fra lista, for det kan oppfattes, som du skriver, som en fiendtlig handling. Og jeg hater å såre folk. Og det koster meg ingenting å ha de på den lista heller. Hvis noen legger ut forferdelig mye tull, så bare stenger jeg de fra nyhetsfeeden, problem løst.

Lenke til kommentar
Jeg har problemer med å fjerne folk fra lista, for det kan oppfattes, som du skriver, som en fiendtlig handling. Og jeg hater å såre folk. Og det koster meg ingenting å ha de på den lista heller. Hvis noen legger ut forferdelig mye tull, så bare stenger jeg de fra nyhetsfeeden, problem løst.

 

Virker som at mange ikke helt har skjønt dette. Det er veldig sjeldent en ulempe å være venn med en person. Det må evt være fordi vedkommende bruker ting mot deg, og bare er ute etter å lage faenskap.

Lenke til kommentar

Det siste halvåret har jeg merket at facebook har endret seg en del i form av ting som vises i feed'en, jeg blokkerer ikke folk men jeg skjuler de fra feeden da jeg synes det har kommet ekstra mye tilfeldig som er lite relevant i forhold til tidligere.. 

Lenke til kommentar

Det spørs egentlig. Jeg har noen opplagte fiender som jeg må holde meg unna. De blokkerer jeg. 

 

Men ellers, så unfriender jeg folk som jeg liker. Dette gjør jeg så de ikke blir assosiert med meg og får folk som ikke liker meg etter seg. For eksempel på universitetet jeg går på. Alle mine fiender kommer til å angripe de få jeg har kommet overens med fra der. Professorene kommer til å gi dem dårligere karakterer, skjelle dem ut og forhindre ansettelse av dem :D

Endret av Stian Hammer
Lenke til kommentar
  • 3 år senere...
mr.wolf skrev (På 13.5.2017 den 22.16):

Har blokkert én person så lenge jeg har hatt Facebook. Og det er fordi han kom med frekke og upassende kommentarer. Kjenner man mange idioter så blir det vel mange å blokkerer. Ellers ser jeg ingen grunn til å gjøre det. Ikke situasjoner jeg har kommet opp i ihvertfall.

Hvordan blokkerer  man noen på diskusjon.no?

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...