Dette bygget skal lagre mest mulig energi med batteri og en vanntank på 300.000 liter

[Redaksjonen.]

Vil lagre mest mulig egenprodusert solkraft.

Dette bygget skal lagre mest mulig energi med batteri og en vanntank på 300.000 liter

[Simen1]

Så vidt jeg har forstått er det en glimrende måte å lagre "energi" (kulde) og energi (el) på. Nå aner jeg ikke noe om detaljene, men håper det er snakk om separate kuldelager til kjøle og fryselageret. Begge bør kunne utnytte smeltevarmen i tillegg til bare varmekapasiteten i flytende tilstand. Altså en slags gigantisk isbitmaskin inni toppen av tankene. Det flytende vannet kan pumpes i underkant av tanken og mengden is indikerer mengden "kuldeenergi" som er lagret. Jeg lurer på hvordan solcelleanlegget er koblet sammen med kjøleaggregatene. I teorien kunne det vært likespenning hele veien, men jeg regner med det vekselrettes og deretter likerettes for å kunne drive anlegget med ekstern elkraft også.

[Stefse]

Artikkelen påpeker en viktig urettferdighet. Man betaler nettleie pr kWh levert til bygget, men får ikke betalt denne tilbake når man leverer energi ut. Altså må modellen med betaling av nettleie basert på levert energi skrotes, eller man må finne en kompensasjonsmodell. F.eks at man får betalt nettleiebidrag ved å sende ut effekt når det er høy etterspørsel, slik at nettleverandøren slipper å bygge ut sterkere nett...

[Sturle S]

Artikkelen påpeker en viktig urettferdighet. Man betaler nettleie pr kWh levert til bygget, men får ikke betalt denne tilbake når man leverer energi ut. Altså må modellen med betaling av nettleie basert på levert energi skrotes, eller man må finne en kompensasjonsmodell. F.eks at man får betalt nettleiebidrag ved å sende ut effekt når det er høy etterspørsel, slik at nettleverandøren slipper å bygge ut sterkere nett...

Etter mi meining bør både produsentar og forbrukarar betale nettleige pr kilometer. No er det svært få incitament for å tilpasse produksjon til forbruk lokalt. Kraftkrevjande verksemder kan like godt leggjast langt frå kraftverka, for kostnadane vert fordelt på alle forbrukarar.

[Frank Drebin]

Nå aner jeg ikke noe om detaljene, men håper det er snakk om separate kuldelager til kjøle og fryselageret. Begge bør kunne utnytte smeltevarmen i tillegg til bare varmekapasiteten i flytende tilstand. Altså en slags gigantisk isbitmaskin inni toppen av tankene. Det flytende vannet kan pumpes i underkant av tanken og mengden is indikerer mengden "kuldeenergi" som er lagret.

Tanken skal kun lagre kaldt vann som brukes til såkalt klimakjøling, dvs. kjøling av ventilasjonsluft. I kjøle- og fryselageret er det et DX-system (direkte ekspansjon) med CO2 som arbeidsmedium som står for kjølingen.

 

Skulle man lagret is i tanken hadde man ødelagt hovedfunksjonen, nemlig å være et mellomlager for vann til sprinkleranlegget.

[Odd Solberg]

Helt konge!

[Simen1]

 

Nå aner jeg ikke noe om detaljene, men håper det er snakk om separate kuldelager til kjøle og fryselageret. Begge bør kunne utnytte smeltevarmen i tillegg til bare varmekapasiteten i flytende tilstand. Altså en slags gigantisk isbitmaskin inni toppen av tankene. Det flytende vannet kan pumpes i underkant av tanken og mengden is indikerer mengden "kuldeenergi" som er lagret.

Tanken skal kun lagre kaldt vann som brukes til såkalt klimakjøling, dvs. kjøling av ventilasjonsluft. I kjøle- og fryselageret er det et DX-system (direkte ekspansjon) med CO2 som arbeidsmedium som står for kjølingen.

 

Skulle man lagret is i tanken hadde man ødelagt hovedfunksjonen, nemlig å være et mellomlager for vann til sprinkleranlegget.

 

Takk for info. Kult at de bruker noe såpass nytt og teknisk bra som CO2-teknologi. Synd det ikke er så avansert som jeg hadde håpet (flere tanker og til de største energislukene etc).

[GU6YMXDM]

Cirka 22,6 øre i Enova støtte fordelt over 15 år. Enorm støtte, er mye høyere en Grønne sertifikater.

[GU6YMXDM]

Hvorfor bruker en ikke to lagertanker her? En varm og en kald.

 

CO2 varmepumpe til frys er perfekt, den gir OK spillvarme. Men til oppvarming og kjøl mangler det en væske/vann varmepumpe som kan bruke de lave temperaturene og redusere effektbehov ytterligere?

 

Forstår ikke helt MWh og kWh i artikkel. Lagertanker har 1500 kWh lagerkapasitet på 300 000 liter? Var det mye?

 

Det er OK at det er lite energitap på kjøling når tank ligger i 5 grader, men hva blir tap på varme? Og hvilken temperatur skal en bruke på oppvarming? Hvilken temperatur gir kompressorer som leverer spillvarme?

Hvor mye reduseres COP som følge av ikke optimal drift kompressorer?

 

Noen?

 

1,5 MWh er det 1,5 GWh eller 150 000 kWH...

[Frank Drebin]

Hvorfor bruker en ikke to lagertanker her? En varm og en kald.

Da er man inne på sesonglagring av energi, ikke bare utjevning av effekt slik man har her. En separat varm tank som fullades med varmt vann på sommeren vil da stå i flere måneder før noe av det brukes.

 

CO2 varmepumpe til frys er perfekt, den gir OK spillvarme. Men til oppvarming og kjøl mangler det en væske/vann varmepumpe som kan bruke de lave temperaturene og redusere effektbehov ytterligere?  

Kjølemaskiner basert på CO₂ gir spillvarme på flere forskjellige temperaturnivåer, så det vil være smart å hente ut det man kan av energi før resten dumpes over tak, heller enn å installere en separat væske/vann-varmepumpe for oppvarming.

 

Forstår ikke helt MWh og kWh i artikkel. Lagertanker har 1500 kWh lagerkapasitet på 300 000 liter? Var det mye?

Hvis man regner litt på varmekapasiteten til vann så vil 300 m³ kunne lagre ca. 350 kWh per grad temperaturheving eller -senking, og så kan man bestemme hvor stor lagringskapasitet man faktisk har ved å styre tanken til over- eller undertemperatur (ved hhv. varmedrift og kjøledrift) i forhold til turtemperatur i anlegget.

 

Det er OK at det er lite energitap på kjøling når tank ligger i 5 grader, men hva blir tap på varme? Og hvilken temperatur skal en bruke på oppvarming? Hvilken temperatur gir kompressorer som leverer spillvarme?

Hvor mye reduseres COP som følge av ikke optimal drift kompressorer?

Tanken er nedgravd og isolert, så varmetapet er begrenset. Kjøleanlegget vil uansett alltid gi overskuddsvarme, mens kjøleenergien må produseres spesielt for formålet, derfor er det viktigere å fokusere spesielt på at kjølelagringen skal ha lite energitap.

 

Oppvarmingsanlegget skal holde 38/28 °C ved dimensjonerende utetemperatur vinter, og enda lavere ved høyere utetemperaturer. Kompressorene i kjølemaskinen kan som sagt levere spillvarme ved forskjellige temperaturnivåer, og det midterste temperaturnivået vil stemme ganske bra med varmeanleggets temperatur.

[GU6YMXDM]

 

Hvorfor bruker en ikke to lagertanker her? En varm og en kald.

Da er man inne på sesonglagring av energi, ikke bare utjevning av effekt slik man har her. En separat varm tank som fullades med varmt vann på sommeren vil da stå i flere måneder før noe av det brukes.

 

 

CO2 varmepumpe til frys er perfekt, den gir OK spillvarme. Men til oppvarming og kjøl mangler det en væske/vann varmepumpe som kan bruke de lave temperaturene og redusere effektbehov ytterligere?  

Kjølemaskiner basert på CO₂ gir spillvarme på flere forskjellige temperaturnivåer, så det vil være smart å hente ut det man kan av energi før resten dumpes over tak, heller enn å installere en separat væske/vann-varmepumpe for oppvarming.

 

 

Forstår ikke helt MWh og kWh i artikkel. Lagertanker har 1500 kWh lagerkapasitet på 300 000 liter? Var det mye?

Hvis man regner litt på varmekapasiteten til vann så vil 300 m³ kunne lagre ca. 350 kWh per grad temperaturheving eller -senking, og så kan man bestemme hvor stor lagringskapasitet man faktisk har ved å styre tanken til over- eller undertemperatur (ved hhv. varmedrift og kjøledrift) i forhold til turtemperatur i anlegget.

 

 

Det er OK at det er lite energitap på kjøling når tank ligger i 5 grader, men hva blir tap på varme? Og hvilken temperatur skal en bruke på oppvarming? Hvilken temperatur gir kompressorer som leverer spillvarme?

Hvor mye reduseres COP som følge av ikke optimal drift kompressorer?

Tanken er nedgravd og isolert, så varmetapet er begrenset. Kjøleanlegget vil uansett alltid gi overskuddsvarme, mens kjøleenergien må produseres spesielt for formålet, derfor er det viktigere å fokusere spesielt på at kjølelagringen skal ha lite energitap.

 

Oppvarmingsanlegget skal holde 38/28 °C ved dimensjonerende utetemperatur vinter, og enda lavere ved høyere utetemperaturer. Kompressorene i kjølemaskinen kan som sagt levere spillvarme ved forskjellige temperaturnivåer, og det midterste temperaturnivået vil stemme ganske bra med varmeanleggets temperatur.

[/

 

OK, da begynner ting å falle på plass.

Det er kjøling som er viktig og en skal akkumulere og peak shave. Dette er som andre grossister, der en har mye varmeoverskott. En trenger kun litt ekstra ekstern varme om vinter.

 

Når det gjelder peak shaving som en her vil demonstrere med kjøling på sommerstid må en huske på å gi kunde rett informasjon. I Området hvor lageret ligger er det ingen effektledd sommerstid. Strømpris ligger i området 50- 55 øre inklusiv alle avgifter.

Vinterstid er effektledd typisk 10-15 øre i området for slike anlegg med lang driftstid

[aasATuio]

 

 

 

Hvorfor bruker en ikke to lagertanker her? En varm og en kald.

Da er man inne på sesonglagring av energi, ikke bare utjevning av effekt slik man har her. En separat varm tank som fullades med varmt vann på sommeren vil da stå i flere måneder før noe av det brukes.

 

 

CO2 varmepumpe til frys er perfekt, den gir OK spillvarme. Men til oppvarming og kjøl mangler det en væske/vann varmepumpe som kan bruke de lave temperaturene og redusere effektbehov ytterligere?  

Kjølemaskiner basert på CO₂ gir spillvarme på flere forskjellige temperaturnivåer, så det vil være smart å hente ut det man kan av energi før resten dumpes over tak, heller enn å installere en separat væske/vann-varmepumpe for oppvarming.

 

 

Forstår ikke helt MWh og kWh i artikkel. Lagertanker har 1500 kWh lagerkapasitet på 300 000 liter? Var det mye?

Hvis man regner litt på varmekapasiteten til vann så vil 300 m³ kunne lagre ca. 350 kWh per grad temperaturheving eller -senking, og så kan man bestemme hvor stor lagringskapasitet man faktisk har ved å styre tanken til over- eller undertemperatur (ved hhv. varmedrift og kjøledrift) i forhold til turtemperatur i anlegget.

 

 

Det er OK at det er lite energitap på kjøling når tank ligger i 5 grader, men hva blir tap på varme? Og hvilken temperatur skal en bruke på oppvarming? Hvilken temperatur gir kompressorer som leverer spillvarme?

Hvor mye reduseres COP som følge av ikke optimal drift kompressorer?

Tanken er nedgravd og isolert, så varmetapet er begrenset. Kjøleanlegget vil uansett alltid gi overskuddsvarme, mens kjøleenergien må produseres spesielt for formålet, derfor er det viktigere å fokusere spesielt på at kjølelagringen skal ha lite energitap.

 

Oppvarmingsanlegget skal holde 38/28 °C ved dimensjonerende utetemperatur vinter, og enda lavere ved høyere utetemperaturer. Kompressorene i kjølemaskinen kan som sagt levere spillvarme ved forskjellige temperaturnivåer, og det midterste temperaturnivået vil stemme ganske bra med varmeanleggets temperatur.

[/

 

OK, da begynner ting å falle på plass.

Det er kjøling som er viktig og en skal akkumulere og peak shave. Dette er som andre grossister, der en har mye varmeoverskott. En trenger kun litt ekstra ekstern varme om vinter.

 

Når det gjelder peak shaving som en her vil demonstrere med kjøling på sommerstid må en huske på å gi kunde rett informasjon. I Området hvor lageret ligger er det ingen effektledd sommerstid. Strømpris ligger i området 50- 55 øre inklusiv alle avgifter.

Vinterstid er effektledd typisk 10-15 øre i området for slike anlegg med lang driftstid

 

Dette konseptet ville ha vore mykje meir verd som sesonglager om varmtvatnet hadde hatt ein temperatur litt over 100 grader, slik at vasstrykket hadde blitt 2-3 atmosfærer. Slikt vatn er det svært enkelt å bruke til å drive dampturbin. Går ikkje kondensering av kald damp nokså fort i luft over isbad? Vidare burde dette systemet lett kunna brukast i endå større skala utandørs, med varmtvatn lagra i isolerte posar på botnen av heilt vanleg innsjøar. Det er mange innsjøar i Noreg som er over 10 meter djupe, og som er is-lagde når vi gjerne vil hente ut den lagra energien under vatnet.