– Helt håpløst at de vil utradere IT-fag i skolen

[Håland og Karlsen]

Det som er min oppfatning av linjen den dag idag er at IKT "stjeler" litt lærlingplasser. Data og Elektronikk VG2 er en linje hvor man må ha gått VG1 Elektro for å komme inn. På denne linjen lærer man mye om elektronikk, infrastruktur og datakommunikasjon. Denne linjen er mer faglig rettet mot data enn IKT-service fag. På grunn av navnet "IKT" i IKT-service fag stjeler dette lærlingplasser for Data og Elektronikere. Data og Elektronikk er mye mer relevant for arbeidsgivere som trenger lærlinger med god faglig kompetanse. IKT-service fag er mer egnet til håndtering av service oppgaver som å sitte som brukerstøtte.

-Data og Elektronikk elev

 

Når du uttaler at Data og Elektronikk er "mer faglig rettet mot data enn IKT-Servicefag", så antar jeg at du har "full" kontroll på hva som læres bort av IKT-faglige emner på IKT-Servicefag, og at du har lest deg opp på fagplanen?

 

Jeg må dessverre si at dine utsagn ikke stemmer helt med virkeligheten. At du tror det er slik, har du selvfølgelig all grunn til å mene, men det kvalifiserer deg faktisk ikke til å ha eierskap til sannheten. Nå er det imidlertid slik at sannsynligheten nok er tilstede for at ikke alle IKT-Servicefag-linjene i Norge har gjort en like god jobb, og det er jo beklagelig. Men dette tror jeg ikke nødvendigvis vår linje er alene om.

 

På vår IKT-Servicefag- linje holder vi ikke kun på med brukerstøtte, slik du nevner i ditt innlegg. Vi har utrolig mange fagemner som ligger under vår IKT-paraply.

 

Her kan nevnes bla: Helpdesk (ITIL, og spesielt Change Management da vi må ha planer for hvordan omlegginger av datasystemer skal gjøres), Virtualisering, Power Shell, Programmering (Java, PHP, HTML5, CSS, Visual Studio) , Webutvikling, Sharepoint, VLan, Forstålse for konsulent rollen, Oppsett av fysiske brannmurer, Azure- universet, Intune, Power BI (Tolkning og bruk av bedriftsstatistikk, såkalte big data) Power Apps, Server og klient, Nettverk, Office 365- universet generelt backend, Access-punkt, Fiber SAN, Industri 4.0., IoT, Samt hvordan man veileder og kurser andre, for å nevne noe. Slikt jeg ser det burde dette kvalifisere til å gi god nok faglig ballast for våre elever.

 

I våre fagplaner er det rikelig rom for å tolke inn emnene ovenfor, men vi erkjenner at vi trenger mer konkrete og definerte mål som speiler bedriftenes behov nå i 2017. Målene vi nå styrer etter er fra 2006. Slik jeg ser det burde kompetansemålene innenfor IKT vært modifisert for mange år siden pga. utviklingstempoet innenfor IKT-bransjen. Det gjelder å følge med fra dag til dag. Hvem visste vel at det skulle komme en stillingstittel som kaltes for skyarkitekt for bare noen år siden? I de senere årene har det dukket opp svært mange nye emner som er naturlig tilhørende under IKT-faget, og dette er noe vi må implementere fortløpende for å holde følge med bransjen. Vi har etter hvert fått et stort, bredt og komplekst fagfelt som tilsier et rent toårig IKT-studieløp som er klart for nåtid og fremtid.

 

At det er plass til både dataelektronikk og et rent IKT-fag, er jeg ikke i tvil om, men det trengs en satsning på IKT-feltet som eget fagfelt, og en opprydningsjobb i kompetansemålene slik at det blir lettere for bedriftene å skjønne hva som skal læres bort på de ulike linjene. Vi erkjenner at datalektronikerne/svakstrøm trenger mer IKT, men det trenger ikke å hindre at vi får et tydelig og rent toårig IKT-løp.

 

Kanskje det ville vært mer naturlig at vi hadde et rent IKT-faglig løp første året som var for alle som ville jobbe med IT- dette inkluderer også de som vil jobbe med dataelektronikk/svakstrøm senere? Da kunne de valgt fordypning på dette området på VG2 IKT.

 

Ved å legge IKT inn under elektro vil IKT-fagfeltet vannes ut og en god del av emnene som bedriftene i dag etterspør, vil forsvinne. Vi ser at flere og flere firmaer innenfor f.eks. webutvikling ønsker å knytte til seg lærlinger fra IKT-Servicefag. Her ser vi tydelig at det vil være programmering og det estetiske som vil danne kunnskapsgrunnlaget for om bedriftene tar inn lærlinger. Jeg kan ikke se for meg at disse elevene vil ha utbytte av å gå elektro VG1 for deretter å gå videre på dataelektronikk. Disse elevene trenger et toårig rent IKT- løp. Programmering er et modningsfag på lik linje med matematikk, man trenger tid for å bli god slik at man kommer i posisjon til læreplass. Vi snakker da om 2 år på skolen + 2 år i lære. Bedriftene vi selv har snakket med ønsker denne utviklingen. De ser muligheten for å spisse elevene inn mot sine bedrifter i samarbeid med oss. Dette behovet er tilstede og kan i mange situasjoner være et bedre og billigere alternativ enn å ansette en med bachelor-grad.

 

Jeg tviler sterkt på at vi «stjeler» IKT-læreplasser kun for at vi har IKT i navnet på linjen vår. Sannsynligheten er vel mer tilstede for at bedriftene har tatt et selvstendig valg der de helhetlig har ansatt den personen de mener kan gjøre en best mulig jobb.

 

Personlig har vi fått ut stort sett de fleste av våre 30 elever de siste 5 årene. Vi har dessuten svært gode tilbakemeldinger fra både opplæringskontor og bedrifter på at vi er «spot on» i forhold til hva elevene bør kunne når de kommer ut i lære. Vi ser også en klar tendens til at de nå ansetter våre lærlinger etter endt læretid. Det bedriftene imidlertid skulle ønske er at vi må få til et rent toårig løp pga at bredden og kompleksiteten i faget tilsier at det er mange emner elevene må sette seg inn i.

 

Uttalelsene fra IKT-bedriftene under høringen til Udir bekrefter også at de IKKE ønsker at IKT legges inn under elektro og at det gjøres om til et rent toårig IKT-løp. Det er tross alt de som er kundene våre, og da synes jeg at kravet vårt er legitimt om et eget og toårig studieløp.

Endret 15. mai 2017 av Håland og Karlsen

[Xantippe]

Mye av IKT-opplæringen i skolene går ut på å misbruke PowerPoint og tilsvarende programmer, noe som har gått hardt ut over fokus på fag til fordel for mange rare fonter og farger.