Spørsmål angående barnevernet

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Grunnen til at barnevernet var innkoblet er garantert ikke arbeidsløshet eller pengemangel. Har man ikke krav til dagpenger, så oppfyller man kravet til økonomisk sosialhjelp. Selv om man får denne økonomiske sosialhjelpen og man har barn, så blir ikke barnevernet innkoblet av den grunn.

Det er nok mer sannsynlig at de grunnene som ligger bak (hva enn de måtte være) er årsaken til at barnevernet ble koblet inn og ikke at han er arbeidsledig.

Og nei. Arbeidsledige er IKKE dårligere foreldre enn de som er i jobb, snarer tvert imot.

[Taurean]

"Depresjon og slapphet" .. dét er ikke en god nok grunn til å miste barnet. Hvor mange foreldre er det ikke som er sykemeldte og går til psykolog pga den mentale helsa? Skal alle de titusener også miste barna? Dessuten er det en dårlig psykologisk strategi å legge enda en så stor psykologisk last på noen som alleréde er på utsiden. Man sparker ikke noen som ligger nede for å se om det er liv i dem, man hjelper dem på beina.

[BuffyAnneSummers]

Man må nesten se på alle relative faktorer, om barnets nødvendige behov ikke blir møtt og fortsetter å ikke bli møtt så er det ikke fair for barnet at de skal lide for at foreldrene skal slippe en psykologisk last. Barnevernet er barnets røst, men deres første prioritet er alltid å holde familie sammen eller forene dem (så langt det lar seg gjøre uten at det går utover barn/a)..

[Camlon]

"Depresjon og slapphet" .. dét er ikke en god nok grunn til å miste barnet. Hvor mange foreldre er det ikke som er sykemeldte og går til psykolog pga den mentale helsa? Skal alle de titusener også miste barna? Dessuten er det en dårlig psykologisk strategi å legge enda en så stor psykologisk last på noen som alleréde er på utsiden. Man sparker ikke noen som ligger nede for å se om det er liv i dem, man hjelper dem på beina.

 

Ideelt sett så burde de ha hjulpet han med å finne seg en jobb, men barnevernet har for mye å gjøre, og NAV er veldig byråkratisk. Det er derfor ingen som kan hjelpe han. Men vi må fortsatt tenke på barnets beste, og hvis faren ikke klarer å gi henne det mest nødvendige, så er det klart at han ikke kan ta vare på henne.

 

Det som egentlig er hovedproblemet er at omsorgovertakelse betyr at barnet blir sendt til en ukjent familie. I noen tilfeller er dette positivt, i andre tilfeller er det negativt og hindrer barnevernet fra å gjøre nødvendige tiltak. Her kunne vi lært litt av andre land, og latt slektninger ta over omsorgen. 

Endret 12. mai 2017 av Camlon

[BuffyAnneSummers]

Det kan de ofte ikke gjøre hvis det er snakk om grov omsorgssvikt eller mishandling rett og slett fordi familie er mer sannsynlig til å bryte reglene og la sine kjære slektninger fortsette å ha kontakt med barn/a selv om det er noe de ikke skal gjøre. Noen ganger så trenger barnet rett og slett en ny start og det beste er å starte ett sted hvor de ikke har kjente eller venner (er ofte relevant i saker med tenåringer med 'problemer' i miljøet de henger i).

[Camlon]

Det kan de ofte ikke gjøre hvis det er snakk om grov omsorgssvikt eller mishandling rett og slett fordi familie er mer sannsynlig til å bryte reglene og la sine kjære slektninger fortsette å ha kontakt med barn/a selv om det er noe de ikke skal gjøre. Noen ganger så trenger barnet rett og slett en ny start og det beste er å starte ett sted hvor de ikke har kjente eller venner (er ofte relevant i saker med tenåringer med 'problemer' i miljøet de henger i).

Det var derfor jeg sa at noen ganger så er det positivt og andre ganger er det negativt.

 

I de tilfellene hvor det er negativt å isolere barnet fra sine foreldre, men barnet kan ikke bo hjemme, så bør Norge lære fra andre land hvor man omplasserer dem hos slektninger.

Endret 12. mai 2017 av Camlon

[BuffyAnneSummers]

De gjør det allerede hvis det lar seg gjøre. 

[Camlon]

De gjør det allerede hvis det lar seg gjøre. 

 

Nei dessverre så er det mange tilfeller hvor barnet ville fått det bedre om de kunne bo hos slekt, men det blir ikke gjort en seriøs vurdering om barnet kunne blitt plassert hos en slektning. Kongsberg begynte å praksisere familieråd, og det førte til en 90% reduksjon i antall saker hvor barnet ble plassert hos en fremmed. Andre kommuner burde gjort det samme, men da trenger vi press fra nasjonalt hold.

http://www.tv2.no/a/8942802/

 

Tilfellet som ble nevnt i denne tråden, var et godt eksempel på et slikt tilfelle. Barnet kunne ha blitt plassert hos en slektning til han fikk orden på økonomien sin. Istedenfor så må de true han med omplassering hos noen ukjente, sånn at han får seg en jobb. I dette tilfellet gikk det bra, men om han ikke kunne fått seg jobb så hadde det forverret situasjonen.

 

Forskningen forteller oss at fosterbarn som blir plassert hos slekt får færre adferdsproblemer. Så hvorfor bruker vi ikke det mer?

http://forskning.no/barn-og-ungdom-psykologi/2015/11/er-slekta-best-fosterbarn

https://www.nrk.no/troms/fosterbarn-har-det-best-hos-slekta-1.12662433

Endret 13. mai 2017 av Camlon

[hekomo]

Snakket med en fyr på et kurs jeg gikk på for en stund siden. Han sa at han måtte finne seg jobb, ellers ville barnevernet ta fra han omsorgen til datteren på 12 år. Han sa at de hadde sagt rett ut til han, at foreldre som ikke kan brødfø barna, ikke har rett til å ha barn.

 

 

Er dette vanlig, og lovlig, praksis, eller var det bare tomme trusler?

 

Hvilken rettigheter har man hvis man havner i en sånn situasjon?

Jeg vil tro at han utelater ganske mye av historien bak. Det handler nok om mye mer enn bare jobb eller ikke jobb.

[hekomo]

 

Snakket med en fyr på et kurs jeg gikk på for en stund siden. Han sa at han måtte finne seg jobb, ellers ville barnevernet ta fra han omsorgen til datteren på 12 år. Han sa at de hadde sagt rett ut til han, at foreldre som ikke kan brødfø barna, ikke har rett til å ha barn.

 

 

Er dette vanlig, og lovlig, praksis, eller var det bare tomme trusler?

 

Hvilken rettigheter har man hvis man havner i en sånn situasjon?

Artikel 8 der EMRK sagt:

Retten til respekt for privatliv og familieliv

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

 

 

Norske offentlige myndigheter tolker "nødvendig i et demokratisk samfunn" i en ganske sjokkerende måte ...

Jeg vil si det er ikke nødvendig å fjerne barnet. Det er billigere og mindre traumatisk for forårsaker barnet å gi hjelp til familien.

(Men det kan bety mindre fortjeneste for private aktører i barneverns ...)

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du trekker inn EMK. Det å fjerne et barn som utsettes for omsorgssvikt fra foreldrene er så definitivt "nødvendig", som det står i EMK artikkel 8.

 

Men du mener vel at barn ikke bør reddes fra omsorgssvikt og mishandling, som de fleste hatere av BV?

 

Hva har fortjeneste for private aktører med saken å gjøre? Hvorfor skulle BV-ansatte bry seg om det? De tjener jo ikke mer eller mindre avhengig av hva private aktører tjener.

Endret 13. mai 2017 av hekomo

[Tom&Jerry]

 

 

 

Hvorfor var barnevernet involvert i utgangspunktet slik at de kunne komme med en slik "trussel"?

 

Spørs om du får noe svar på det. Tviler på at fyren har noe interesse av å sette seg selv i et dårlig lys. At man mister omsorgen bare fordi man er arbeidsløs er ikke en lovlig praksis.

 

Jo dersom vilkårene i barnevernloven § 4-12 er oppfylt, som følger av arbeidsledighet, så kan det være lovlig praksis.

Det må jo skjønnsmessig vurderes i hvert enkelt tilfelle hvorvidt det er slik at barnet f.eks. sulter og at man dermed kan miste omsorgen etter bestemmelsens bokstav d.

 

Helsen kan bli alvorlig skadd dersom barnet ikke får i seg den næringen den trenger. Nå har vi jo ordninger i Norge som skal hindre folk å sulte såpass at det går direkte på helsen i et kortere perspektiv, men dog - vurdering av den konkrete sak. Det blir jo ingen fasitsvar her og barnevernet fratar jo ikke en forelder omsorgen uten at det er et nødvendig og forholdsmessig inngripen. 

 

 

Du leser ikke engang hva du svarer på. Dersom et barn i Norge sulter så er det ikke fordi omsorgsgiveren er arbeidsløs. Det er andre faktorer som er utløsende, ikke arbeidsløsheten.

 

Beklager. Ser helt klart i ettertid at svaret mitt er noe "fjernt" fra det du faktisk skriver.

[utenlandsk]

 

Du leser EMK feil. Vilkårene er:

 

1) i samsvar med loven, og

2) nødvendig i et demokratisk samfunn, og

3a) av hensyn til den nasjonale sikkerhet,

3b) av hensyn til den offentlige trygghet,

3c) av hensyn til landets økonomiske velferd,

3d) for å forebygge uorden eller kriminalitet,

3e) for å beskytte helse eller moral, eller

3f) for å beskytte andres rettigheter og friheter

 

Vilkår 1 og 2 må alltid være oppfylt, i tillegg til minst ett av vilkårene 3a-3f. "Nødvendig i et demokratisk samfunn" er alltid et vilkår.

Nå ville jeg tro at 1 og 2 implisitt blir (så lenge det er i henhold til loven) oppfylt av at man ønsker å benytte 3f? (f.eks)

 

 

Min unnskyldninger, måtte jeg være pålogget for et par dager.

 

Takk for krikkert for responsen om å tolke den logiske strukturen av kravene for en tilstand inngrep i riktig for familien.

 

Jeg vil trekke fram et par ting.

Noen kommentatorer synes å foreslå fikk akutt / fosterhjem plassering av barn bare kunne begrense foreldrenes rett til sine familier. Det store problemet-gjorde det begrenser barnets rett for hennes eller hans familie - Inkludert foreldre og søsken minst!

En unødvendig plassering utenfor hjemmet er et brudd på menneskerettighetene til barnet selv.

 

Om det beste for barnet: Både foreldre og barnevern er verge for barnet. Både foreldre og barnevern shoulderstand beskytte det beste for barnet.

 

Når foresatte tvist hva som er til beste for barnet, kan enhver part feile. Web tvister må løses svært omsorg fullt av domstolene. Selv når barnevernet hevder det er de forståelse av det beste for barnet, nødvendigheten av plassering utenfor hjemmet må være påvist av dem. Dette kreves av kjærlighet særlig artikkel 13 i EMK, gi effektiv juridisk bøte med hensyn til menneskerettigheter som omfattes av konvensjonen.

Nødvendigheten av inngrep fra staten i retten til familty - som en påminnelse: dvs. i barnets egen rett! - i et demokratisk samfunn må være et avgjørende punkt i domstolene og i tilfelle av en tvist, bør foreldre og barnevern bli konfrontert, Deres expers Bør bli konfrontert, alle de vanskelige spørsmålene må tas av alle sider, og hvis barnet kan snakke, la henne / ham tale - på lest i en lukket høring med bare advokater til stede.

 

Dersom barnevernet er fullt overlatt til determinis meg det beste for retten gjorde Midler prosessen er utilbørlig og domstolene ikke er upartisk og uavhengig lenger.

Domstolene må kunne overprøve om selve intervensjonen og dens omfang er virkelig nødvendig eller ikke. Det er i beste interesse for barnet gjorde hennes / hans foresatte kan ta de vanskelige spørsmålene til hverandre og sannheten kan råde om intervensjon var virkelig nødvendig eller ikke.

[utenlandsk]

 

 

Snakket med en fyr på et kurs jeg gikk på for en stund siden. Han sa at han måtte finne seg jobb, ellers ville barnevernet ta fra han omsorgen til datteren på 12 år. Han sa at de hadde sagt rett ut til han, at foreldre som ikke kan brødfø barna, ikke har rett til å ha barn.

 

 

Er dette vanlig, og lovlig, praksis, eller var det bare tomme trusler?

 

Hvilken rettigheter har man hvis man havner i en sånn situasjon?

Artikel 8 der EMRK sagt:

Retten til respekt for privatliv og familieliv

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

 

 

Norske offentlige myndigheter tolker "nødvendig i et demokratisk samfunn" i en ganske sjokkerende måte ...

Jeg vil si det er ikke nødvendig å fjerne barnet. Det er billigere og mindre traumatisk for forårsaker barnet å gi hjelp til familien.

(Men det kan bety mindre fortjeneste for private aktører i barneverns ...)

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du trekker inn EMK. Det å fjerne et barn som utsettes for omsorgssvikt fra foreldrene er så definitivt "nødvendig", som det står i EMK artikkel 8.

 

Men du mener vel at barn ikke bør reddes fra omsorgssvikt og mishandling, som de fleste hatere av BV?

 

Hva har fortjeneste for private aktører med saken å gjøre? Hvorfor skulle BV-ansatte bry seg om det? De tjener jo ikke mer eller mindre avhengig av hva private aktører tjener.

 

Jeg er ikke overbevist om at i tilfelle arbeidsledighet plassering utenfor hjemmet er virkelig nødvendig.

 

Hvis foreldrene er villige til å ta vare på, er det for øyeblikket ikke på egen hånd, kan han være i stand til å ta vare på noen hjelpemidler og / eller noen økonomisk hjelp.

Plassering utenfor hjemmet - spesielt i tilfelle ikke i bredere familie - er ikke bare sannsynlig å være langt dyrere. Det er også sannsynlig å være farligere på grunn av å frata barnet til sine foreldre, søsken og komplett sosialt nettverk, noe som medfører målbar risiko for PTSD.

 

Akutt / pleie er nødvendig i noen spesielle tilfeller, spesielt i tilfelle alvorlige og overhengende trusler mot barnet grunnet risiko for fysisk eller seksuell vold osv.

Imidlertid kommer akutt / pleiehjelp med alvorlige bivirkninger. Det er ikke som å gi litt vitamin C - det er som kjemoterapi, som du gir til noen som har kreft.

[utenlandsk]

De gjør det allerede hvis det lar seg gjøre. 

 

Ble det mulig å gjøre det i 90% av tilfellene i Kongsberg fra en måned til en annen? Vanskelig å tro det ... Sannsynligvis har de begynt å gjøre det som en del av en reform.

Det ser ut som toppen av isbjerget ... Jeg har alvorlig tvil om barnevernet virkelig gjorde det så lenge som mulig.

[utenlandsk]

Det kan de ofte ikke gjøre hvis det er snakk om grov omsorgssvikt eller mishandling rett og slett fordi familie er mer sannsynlig til å bryte reglene og la sine kjære slektninger fortsette å ha kontakt med barn/a selv om det er noe de ikke skal gjøre. Noen ganger så trenger barnet rett og slett en ny start og det beste er å starte ett sted hvor de ikke har kjente eller venner (er ofte relevant i saker med tenåringer med 'problemer' i miljøet de henger i).

 

Ja, det er noen få slike tilfeller over hele verden.

Det må fortsatt bevises fra tilfelle til sak.

 

Statistikken for akutte plasseringer per 1000 barn i året i Norge (spesielt i noen av fylkene) er ganske bekymringsfull her. Norge ser ut til å ha betydelig flere tiltak enn resten av den vestlige verden.

[hekomo]

Om det beste for barnet: Både foreldre og barnevern er verge for barnet. Både foreldre og barnevern shoulderstand beskytte det beste for barnet.

Det er jo det som skjer i omtrent alle sakene. Det vil si, barnevernet hjelper foreldrene med ulike tiltak. Det er når situasjonen er så alvorlig at foreldrene er til stor skade for barna at det blir omsorgsovertakelse, og det skjer bare i en ekstremt liten andel av sakene.

 

Selv når barnevernet hevder det er de forståelse av det beste for barnet, nødvendigheten av plassering utenfor hjemmet må være påvist av dem.

Herregud, vet du ingenting om hvordan det fungerer? Det er slik det er i dag. BV må kunne vise at omsorgsovertakelse er helt nødvendig.

 

Jeg er ikke overbevist om at i tilfelle arbeidsledighet plassering utenfor hjemmet er virkelig nødvendig.

Barn plasseres ikke utenfor hjemmet bare på grunn av arbeidsledighet. TS' historie tar ikke med alle fakta.

 

Hvis foreldrene er villige til å ta vare på, er det for øyeblikket ikke på egen hånd, kan han være i stand til å ta vare på noen hjelpemidler og / eller noen økonomisk hjelp.

Ja, for pokker, det er det som gjøres i dag! Du vet jo ingenting om hvordan dette fungerer.

 

Statistikken for akutte plasseringer per 1000 barn i året i Norge (spesielt i noen av fylkene) er ganske bekymringsfull her. Norge ser ut til å ha betydelig flere tiltak enn resten av den vestlige verden.

Det er fordi Norge beskytter barn bedre enn de fleste andre land.

 

Og selv 1000 akuttplasseringer er en ekstremt liten andel av det totale antall saker som BV tar seg av hvert år.

Endret 18. mai 2017 av hekomo

[BuffyAnneSummers]

 

Det kan de ofte ikke gjøre hvis det er snakk om grov omsorgssvikt eller mishandling rett og slett fordi familie er mer sannsynlig til å bryte reglene og la sine kjære slektninger fortsette å ha kontakt med barn/a selv om det er noe de ikke skal gjøre. Noen ganger så trenger barnet rett og slett en ny start og det beste er å starte ett sted hvor de ikke har kjente eller venner (er ofte relevant i saker med tenåringer med 'problemer' i miljøet de henger i).

 

Ja, det er noen få slike tilfeller over hele verden.

Det må fortsatt bevises fra tilfelle til sak.

 

Statistikken for akutte plasseringer per 1000 barn i året i Norge (spesielt i noen av fylkene) er ganske bekymringsfull her. Norge ser ut til å ha betydelig flere tiltak enn resten av den vestlige verden.

 

Du velger å se på høye tall av omplassering av barn som noe negativt, jeg ser det heller som en positiv utvikling hvor barnevernet har ressursene til å gjøre mer, og det er utelukkende positivt for barna som trenger hjelpen.

[utenlandsk]

 

Om det beste for barnet: Både foreldre og barnevern er verge for barnet. Både foreldre og barnevern shoulderstand beskytte det beste for barnet.

Det er jo det som skjer i omtrent alle sakene. Det vil si, barnevernet hjelper foreldrene med ulike tiltak. Det er når situasjonen er så alvorlig at foreldrene er til stor skade for barna at det blir omsorgsovertakelse, og det skjer bare i en ekstremt liten andel av sakene.

 

Ekstremt liten andel av sakene? Ta en titt på Bufdirs statistikk: https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/ jeg vil ikke kalle 40% ekstrem liten del.

 

Tendensen er ganske dårlig da antall tilfeller med tiltakstiltak pr år reduseres mens antall tilfeller med plasseringer utenfor hjemmet øker.

 

 

Selv når barnevernet hevder det er de forståelse av det beste for barnet, nødvendigheten av plassering utenfor hjemmet må være påvist av dem.

Herregud, vet du ingenting om hvordan det fungerer? Det er slik det er i dag. BV må kunne vise at omsorgsovertakelse er helt nødvendig.

 

Noen hundrevis av norske eksperter har fortalt en helt annen historie i beretningen om norsk barnevern. Se

Beklager, jeg stoler på: http://www.aftenposten.no/norge/Bekymringsmelding-om-barnevernet-37655b.html - en engelsk oversettelse med noen navn på ekspertene som har skrevet det åpne brev.

https://avskildabarn.se/2016/03/30/notice-of-concern-the-situation-within-norwegian-child-protection-services/

 

Hvis du har rett og alt fungerer som det skal, må dette åpne brev ha blitt besvart i detaljer i løpet av nesten 2 år allerede ... Vis meg det detaljerte svaret, vær så snill.

 

 

Jeg er ikke overbevist om at i tilfelle arbeidsledighet plassering utenfor hjemmet er virkelig nødvendig.

Barn plasseres ikke utenfor hjemmet bare på grunn av arbeidsledighet. TS' historie tar ikke med alle fakta.

 

Jeg kan bare håpe du har rett, men jeg har alvorlig tvil på grunn av det åpne brev som er nevnt ovenfor, og også på grunn av Vista-rapporten ( https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/rapport-om-private-aktorer-i-barnevernet/id2498772/ ) om private aktører i barnevern og den friske skandalen på noen ideelle ideer.

 

 

Hvis foreldrene er villige til å ta vare på, er det for øyeblikket ikke på egen hånd, kan han være i stand til å ta vare på noen hjelpemidler og / eller noen økonomisk hjelp.

Ja, for pokker, det er det som gjøres i dag! Du vet jo ingenting om hvordan detet fungerer.

 

Se mitt svar ovenfor. Vis meg en betydelig, detaljert respons på det åpne brev fra sommeren 2015.

 

 

Statistikken for akutte plasseringer per 1000 barn i året i Norge (spesielt i noen av fylkene) er ganske bekymringsfull her. Norge ser ut til å ha betydelig flere tiltak enn resten av den vestlige verden.

Det er fordi Norge beskytter barn bedre enn de fleste andre land.

 

Og selv 1000 akuttplasseringer er en ekstremt liten andel av det totale antall saker som BV tar seg av hvert år.

 

Kanskje du ikke har lagt merke til økningen av beredskapsordre i det siste tiåret?

https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/Barn_og_unge_med_tiltak_fra_barnevernet/Barn_og_unge_plassert_utenfor_hjemmet/Akuttplasseringer/Plasseringsvedtak/

[utenlandsk]

 

 

Det kan de ofte ikke gjøre hvis det er snakk om grov omsorgssvikt eller mishandling rett og slett fordi familie er mer sannsynlig til å bryte reglene og la sine kjære slektninger fortsette å ha kontakt med barn/a selv om det er noe de ikke skal gjøre. Noen ganger så trenger barnet rett og slett en ny start og det beste er å starte ett sted hvor de ikke har kjente eller venner (er ofte relevant i saker med tenåringer med 'problemer' i miljøet de henger i).

 

Ja, det er noen få slike tilfeller over hele verden.

Det må fortsatt bevises fra tilfelle til sak.

 

Statistikken for akutte plasseringer per 1000 barn i året i Norge (spesielt i noen av fylkene) er ganske bekymringsfull her. Norge ser ut til å ha betydelig flere tiltak enn resten av den vestlige verden.

 

Du velger å se på høye tall av omplassering av barn som noe negativt, jeg ser det heller som en positiv utvikling hvor barnevernet har ressursene til å gjøre mer, og det er utelukkende positivt for barna som trenger hjelpen.

 

Du tar det forutsatt at de barna som har blitt tvingt fjernet fra deres familier, virkelig trengte en slik hjelp.

 

Opptrer internasjonal seksuelt misbruk av barn og / eller alvorlig vold i hjemmet mot barn langt oftere i Norge (per innbygger) enn resten av verden? Jeg er i tvil ...

 

Eller er du enig med professor Lars Smith (https://morgenbladet.no/ideer/2015/barnevernets_feil) om bedre å fjerne 9 barn fra omsorgsfamilier enn å ikke spare en som trenger det?

Jeg tror at det ikke er helt uakseptabelt å unngå å redde den som trenger det eller å fjerne enda et barn fra en omsorgsfull familie.

 

Vet du at tvungen nødhjelp kan forårsake alvorlige sykdommer for de berørte barna? Har du lest om Løke-familien? https://www.rb.no/nyheter/barnevernet/sosiale-forhold/fagfolk-er-bekymret-over-utviklingen-i-barnevernet/s/5-43-376633?key=2016-10-19T08:11:51.000Z/retriever

Har du lest om at barn er redd når de hører en banke på døren - frykter at barnet velferd kommer igjen for å ta dem? https://www.thelocal.no/20160503/barnevernet-norway-child-welfare-state-kidnapping-foreign-parents

Det er så mange skandaløse tilfeller, jeg har ikke nevnt dem alle, ikke i det hele tatt.

 

Så jeg har alvorlig tvil om at barna som hadde blitt fjernet fra familier virkelig trengte denne typen "hjelp". Husker du den polske gutten som har kalt Rutkowski for å redde ham fra pleie? https://www.thelocal.no/20111109/action-hero-rescues-kid-from-foster-care

I tillegg til alt jeg har henvist til, er de 8 sakene i Strasbourg om påståtte brudd på grunnleggende rett til familie og det høye antallet diplomatiske spenninger med Tsjekkia, Polen, Litauen, Russland, Romania, India, etc. symptomer.

 

Jeg tror at all statistikk, åpent brev, de internasjonale spenningene alle peker mot systemfeil i norsk barnevern: tolererer noen ideelle ideelle selskaper / stiftelser / hvem som helst som tar enourmous fortjeneste ved å "hjelpe" mange barn som Gråt for sine omsorgsfulle foreldre, men blir ikke hørt.

 

Jeg innrømmer litt akutt pleie, og noen svært få langsiktige tvangsfoster er nødvendig for de verste tilfellene. Jeg snakker om alle de andre. Jeg antar også at det er flere kommuner i Norge der barnevernet gjør sin jobb utmerket.

 

Men etter å ha lest mye er jeg ganske overbevist om at det er systemnivåfeil på grunn av mangel på kvalitetskontroll, manglende effektivitet av rettsmidler som domstoler naivt tar for mange krav til barnevern som gitt og til og med mangel på interessekonflikteregler (Eksempelvis kan sakkyndig for en privat tjenesteleverandør gi en ekspertuttalelse dersom barnet trenger disse tjenestene eller ikke).

Endret 17. mai 2017 av utenlandsk

[BuffyAnneSummers]

Du misforstår tallene. Som jeg sa, høyere tall indikerer mer ressurser og muligheter for å hjelpe barn, og det trenger de ofte sårt. Barnevernet og alle versjonene av det har vært hatet i alle år, og hvorfor ikke? Foreldrene og familien klarer veldig ofte ikke å se hva de gjør galt, så i dere øyne kom BV ''plutselig'' inn i livet deres og omplasserte barn/a for ''ingen grunn''. Det er forståelig at folk mister hodet når det gjelder det kjæreste vi har her i livet, men vi må nesten tvinge oss selv til å tenke på barnas beste istedenfor vårt eget beste.

Endret 17. mai 2017 av BuffyAnneSummers