Jeg forstår ikke hva vi som samfunnet driver med

[OleNord]

Hva er det vi som samfunn driver med, hvorfor vi ødelegger så mye for oss selv.

 

1. Nedgående fertilitetsrater. Hvorfor har vi skapt en samfunnsstruktur som gjør at folk får så få barn og vi ikke greier å opprettholde en bærekraftig befolkning? 

 

2. Masse innvandring. Gjennom innvandringen til landet vårt, vil samfunnet vårt bli forandret til det ugjenkjennelige. Det vil ha konsekvensen at vi blir minoriteter i eget land, det er hundre prosent sikkert. Innvandringen gjør også fertiliteten lavere fordi det reduserer lønninger og at skatteratene blir høyere.

 

3. Globalisering. Gjennom dette blir arbeidsplasser flyttet til land der fattige barn lager produktene våre. Dette fører til at færre er sysselsatte og at lønnene blir lavere. Som igjen har konsekvenser for fertilitetsraten. 

 

4. Nedbrytingen av sosiale normer. Jeg har aldri forstått hvorfor vi går mot at degenererte og skadelige ting blir gjort lovlig. Slik som at barn skal kunne bli født uten at hun har en mann, at lesber får kunstig befruktning osv. Dette er helt klart negativt for barna og skadelig for samfunnet. Reglene i samfunnet forsvinner, mye fordi for få mennesker forstår hva som er konsekvensene, hva som er rett og galt. 

 

Hvorfor ødelegger vi egentlig våre egne samfunn. Jeg forstår det ikke. Hvorfor lærer ikke folk?

Endret 9. mai 2017 av OleNord

[Quote]

1 - Fødselsrate er et tegn på gode økonomiske tider. Du spør med andre ord hvorfor vi har skapt en samfunnsstruktur som baserer seg på velferd, utdanning (!) og tilgjengelige prevensjonsmidler til kvinner. Jeg tror også at du blander fertilitet og fødselsrate, så fint hvis du definerer begrepsbruken din. 

 

 

Les gjerne om demografisk overgang. Jeg mistenker at du kommer til å lære noe nytt. Hele verden beveger seg stadig mot stadium 4. Det du hevder er tegn på ødeleggelse er faktisk tegn på det motsatte. Imponerende, ikke sant?

 

2 - Nei. Det er ikke hundre prosent sikkert. Med innvandring øker fødselsraten, og man kan med god grunn anta at også fødselsraten hos innvandrere synker. Hvorfor? Fordi vi har et samfunn som i stor grad bygger på utdanning og rikdom.

 

3 - Globalisering har alt fra positive til negative følger. Du har åpenbart et svært ensidig perspektiv på saken.

 

4 - Sosiale normer endrer seg stadig. Du hevder at det er klart negativt for barna. Det er langt fra entydig.

 

Lære av hva da?

[Skatteflyktning]

1. Om du mener de nyfødte skal fø på deg etter at oljen går tomt har du ett problem, uansett hvor "fertilitetsraten" skulle være

 

2. Det er norske politikere som setter opp skattene, ikke innvandrere som ikke engang har stemmerett.

 

3. Det fører til att fattige barn tjener nok til å overleve.

 

4. Det hele begynte med kvinnelig stemmerett, samt at de fikk ta av seg skautet.

Endret 9. mai 2017 av Skatteflyktning

[VRK18]

 

1. Nedgående fertilitetsrater. Hvorfor har vi skapt en samfunnsstruktur som gjør at folk får så få barn og vi ikke greier å opprettholde en bærekraftig befolkning? 

 

Hvor mange barn har du selv?

 

 

 

4. Nedbrytingen av sosiale normer. Jeg har aldri forstått hvorfor vi går mot at degenererte og skadelige ting blir gjort lovlig. Slik som at barn skal kunne bli født uten at hun har en mann, at lesber får kunstig befruktning osv. Dette er helt klart negativt for barna og skadelig for samfunnet. Reglene i samfunnet forsvinner, mye fordi for få mennesker forstår hva som er konsekvensene, hva som er rett og galt. 

 

Problemet er at uansvarlig oppførsel subsidieres. Det naturlige er at uansvarlig oppførsel straffes. Man trenger ikke forby det. Bare slutt å subsidiere det. 

Endret 9. mai 2017 av VR-katten

[Kikert]

[...]

 

[Taurean]

Det handler om etikk. Hvis verden skal gå fremover, må vi samarbeide. Man har alltid bare to valg: Dialog eller krig.

[Gavekort]

The sky is falling and the world is corrupting our children. Hvor har jeg hørt dette før?

Endret 9. mai 2017 av Gavekort

[Camlon]

1 - Fødselsrate er et tegn på gode økonomiske tider. Du spør med andre ord hvorfor vi har skapt en samfunnsstruktur som baserer seg på velferd, utdanning (!) og tilgjengelige prevensjonsmidler til kvinner. Jeg tror også at du blander fertilitet og fødselsrate, så fint hvis du definerer begrepsbruken din. 

 

 

Les gjerne om demografisk overgang. Jeg mistenker at du kommer til å lære noe nytt. Hele verden beveger seg stadig mot stadium 4. Det du hevder er tegn på ødeleggelse er faktisk tegn på det motsatte. Imponerende, ikke sant?

 

Dette er en gammel teori, den tar ikke i betraktning hva som skjer etter 4.stadium. Noen samfunn vil få et 5.stadium hvor dødsraten blir høyere enn fødselraten.

 

Grafen under viser at det er middelinntektsland som har den laveste fertilitetsraten. Om landet allerede er utviklet, så er det ikke et tegn på gode økonomiske tider om fertilitetsraten faller. Og om fertilitetsraten faller, så faller også fødselraten.

 

Endret 10. mai 2017 av Camlon

[Gavekort]

Hvorfor presenterer du J-curve hypotesen som fakta?

[Camlon]

Hvorfor presenterer du J-curve hypotesen som fakta?

 

Her er Wikipedia sin definisjon for J-curve hypotesen. 

A J curve is any of a variety of J-shaped diagrams where a curve initially falls, then steeply rises above the starting point. 

 

Dette stemmer ikke med kurven over, så da blir spørsmålet irrelevant. Årsaken til at du ser en speilvent j-kurve er fordi

• I fattige land får folk mange barn, fordi de mangler utdannelse, prevansjon, noen barn dør av sykdommer og de trenger ekstra arbeidere.
• Middels rike land pleier å ha god utdannelse, tilgang til prevansjon, barn dør ikke av ordinære sykdommer og de trenger ikke ekstra arbeidere. Men, siden velferden er svak, og lønningene er ganske lave, så har de ikke råd til å ha mange unger. Et eksempel på et slikt land er Spania.
• I de rikeste landene har folk mer penger og normalt bedre familievelferd. Da har man råd til å ha flere unger. 

Endret 11. mai 2017 av Camlon

[Gavekort]

Det er Wikipedia-siden for J-curves, som er et statistisk mønster.

 

Denne er nok mer interessant: https://en.wikipedia.org/wiki/Income_and_fertility#Fertility_J-curve

 

Some scholars have recently questioned the assumption that economic development and fertility are correlated in a simple negative manner. A study published in Nature in 2009 has found that when using the Human Development Index instead of the GDP as measure for economic development, fertility follows a j-shaped curve: with rising economic development, fertility rates indeed do drop at first, but then begin to rise again as the level of social and economic development increases, while still remaining below the replacement rate^[18][19]

In an article published in Nature, Myrskylä et al. pointed out that “unprecedented increases” in social and economic development in the 20th century had been accompanied by considerable declines in population growth rates and fertility. This negative association between human fertility and socio-economic development has been “one of the most solidly established and generally accepted empirical regularities in the social sciences”.^[20] The researchers used cross-sectional and longitudinal analyses to examine the relationship between total fertility rate (TFR) and the human development index (HDI).

The main finding of the study was that, in highly developed countries with HDI above 0.9, further development halts the declining fertility rates. This means that the previously negative development-fertility association is reversed; the graph becomes J-shaped. Myrskylä et al. contend that there has occurred “a fundamental change in the well-established negative relationship between fertility and development as the global population entered the twenty-first century”.^[20]

 

total fertility rate (TFR) versus human development index (HDI), Source: Human Development Report 2009 (United Nations Development Program)

Some researchers doubt J-shaped relationship fertility and socio-economic development (Luci and Thevenon, 2010;^[21] Furuoka, 2009). For example, Fumitaka Furuoka (2009) employed a piecewise regression analysis to examine the relationship between total fertility rate and human development index. However, he found no empirical evidence to support the proposition that advances in development are able to reverse declining fertility rates.

More precisely, the empirical findings of Furuoka’s 2009 study indicate that in countries with a low human development index, higher levels of HDI tend to be associated with lower fertility rates. Likewise, in countries with a high human development index, higher levels of HDI are associated with lower fertility rates, although the relationship is weaker. Furuoka's findings support the "conventional wisdom" that higher development is consistently correlated with lower overall fertility.^[22]