Rapport: Stans i oljeutvinning blir dyrt

[Redaksjonen.]

Og vil senke antall sysselsatte betydelig. 

Rapport: Stans i oljeutvinning blir dyrt

[oyveggen]

Dette blir litt samme logikk som å si at "å slutte i jobben vil koste deg en halv million". Spørsmålet er ikke hva slags inntekt du gir fra deg, men hvilken annen jobb du tar, eller hvilken annen industri vi bygger opp i Norge.

[Kikert]

Det blir feil av Norge å stoppe oljeutvinning fordi vi skal "være bedre enn alle andre". Virker ikke som at de innser at oljeutvinningen har gjort enormt mye mer enn å suge opp olje, bare tenk på all teknologi vi har fått fra den norske oljen.

[Sturle S]

Har dei rekna på kva det vil koste å halde fram med oljeleiting og utvinning? Det kan verte dyrare.

Endret 9. mai 2017 av Sturle S

[Kikert]

Kommer an på salget selvfølgelig. Blir olje verdiløst og bruksområdene forsvinner så er det jo like greit å gi seg mens leken er god. Det er gambling, men jeg med min veldig begrensede kunnskap gamblet på at olje trengs i hvertfall et tiår eller to til.

[Sturle S]

Kommer an på salget selvfølgelig. Blir olje verdiløst og bruksområdene forsvinner så er det jo like greit å gi seg mens leken er god. Det er gambling, men jeg med min veldig begrensede kunnskap gamblet på at olje trengs i hvertfall et tiår eller to til.

Det er nettopp det som er problemet. Medan politikarar er opptekne av å fortelle kva vi har tent på olje før, er det veldig lite snakk om kva vi kan tene i framtida. Det er definitivt mindre. Når vi brukar mange titals milliardar i dag på å leite etter olje som ikkje kan utvinnast før om 20-30 år, er det på tide å spørje seg om ikkje den risikoen er litt vel høg. Mange er ute og åtvarar om det, men politikarane høyrer ikkje på det øyret. Dei går rundt og trur at veksten i etterspurnaden vil halde fram som for 20 år sidan, og at oljeprisen skal vere 100 dollar fatet.

 

Siste åtvaring kom frå Moodys for eit par dagar sidan:

https://www.moodys.com/research/Moodys-Significant-credit-risks-arise-for-oil-and-gas-industry--PR_365728

Endret 9. mai 2017 av Sturle S

[Pylons]

Tenk hvor mye fremgangsrik teknisk industri Norge ville hatt hvis alle flinke ingenjører kunne bruke tiden på noe annet enn olje!

[aanundo]

"–Jeg tror det vil være lurt for Norge å heller satse på å vinne kappløpet om de nye arbeidsplassene, framfor å være den som utvinner den aller siste olja, sier han."

 

Ja, jeg også tror vi blir flere og flere som tenker slik.

I 2017 skal det brukes 144 mrd. i oljerelatert virksomhet.

Hvor mye av dette som belastes statsbudsjettet vet jeg ikke, men inntektene i 2015 var 700 mrd. fra oljevirksomhet.

Vi har et oljefond på svimlende 8000 mrd. så oljevirksomheten så langt har skaffet landet enorme inntekter.

Problemet i dag er at de aller fleste innser at dette kan ikke fortsette inn i fremtiden.

Vi har et karbonbudsjett, som sier at etter 2050 bør CO2-utslippene ned mot 0.

Oljevirksomheten er langsiktig, så kanskje må oljen vi finner fremover bli liggende.

Vi har et alternativ til oljevirksomhet når det kommer til sysselsetting, og det kaller EU "Multi-use of the ocean" og her hjemme bruker vi begrepet "Havrommet".

EU hadde et team i arbeid fra 2012 til 2014 og rapporten tallfester jobbmulighetene til 5 mil. jobber og de bruker et begrep som GVA(gross value added) for å tallfeste verdiskapningen, som er på 500 mrd. euro.

Oppdrett er stort allerede i Norge, men vi må være med når oppdrettsanleggene kommer på åpent hav. Det ligger mange jobber i denne fremtiden hvor en skal bygge anlegg som kombinerer energiopptak fra vind og bølger med matproduksjon.

[Fri diskusjon og kunnskap]

"...det eneste alternativet ved utfasing av olje er massearbeidsledighet og sosial nød"

 

Når en nasjon er ferdig med sin boligbygging, har utbygd sin fornybare energi til å dekke eget hjemmemarked, har holdt matproduksjonen på et nødvendig nivå både på jorder og i sjø, og kanskje også reduserer byråkrati og system-arbeidere til et fornuftig nivå, så vi får "massearbeidsløshet" . - Altså flere frie livstimer på alle etterhvert når disse arbeidskreftene sluses inn i annen nødvendig aktivitet..

Så får vi sosial nød?

Det var riktignok  sosial nød i Norge før 1940, da Ap styrte landet.  Men vi trenger ikke la LO styre landet i dag og lage samme scenariet.

 

*Leser du norsk etterkrigshistorie, får du inntrykk av at det norske likhetssamfunnet ble skapt i de mange årene med Arbeiderpartiets styre fra 1945 til 1965. De aller fleste av disse årene var «landsfaderen» Einar Gerhardsen statsminister.

...så peker denne forskningen heller i retning av at starten på det norske likhetssamfunnet ble etablert allerede under 2. verdenskrig.*

http://forskning.no/andre-verdenskrig-historie-samfunnsokonomi-samfunnskunnskap/2017/04/krigen-utjevnet-forskjeller-mellom-nordmenn

 

 

*- Politikeradelen har i tillegg bygd opp en heiagjeng med 1200 statsansatte medierådgivere, som skal forvrenge og sile fakta på en best mulig måte før den informasjonen markedsføres korrekt i en de mer enn 100 mediekanalene kontrollert eller eid av Arbeiderpartiet og LO og deres disipler. *

http://www.nettavisen.no/na24/--jens-stoltenberg-har-en-skjult-formue-pa-45-millioner/3671695.html

Endret 9. mai 2017 av Fri diskusjon og kunnskap

[XIFXEGLO]

Så bra da! Her skrives det at vi, iløpet av en ufasingsperiode, skal kunne etablere 63.000 arbeidsplasser. I grønne jobber.

La oss begynne allerede nå med 2000 nye arbeidsplasser i lønnsomme grønne bedrifter som eksporterer varer! Men hvor skal vi opprette jobbene?

Vindmøller: Ingen reell norsk konkuransekraft. Firmaer andre steder i verden ligger milevis foran. Vi kan installere vindmøller, men det kommer ikke til å bli ett ekportprodukt. Jeg er også skeptisk til lønnsomheten til usubsidierte vindmøller.
Solceller: REC var verdens beste, men gikk konkurs under finanskrisen uten at noen løftet en finger. Støste industriskandalen i moderne historie. Der hadde det vært minst 2000 arbeidsplasser i dag. Nå er teknologiforspranget borte, og andre land ligger langt foran. Vi kommer ikke til å klare å komme tilbake i tet.
Bølgekraft: Ingen lønnsomme teknologier, og kommer neppe til å bli det.

Kan noen forklare meg hvilke klimajobber Norge skal opprette? Det finnes massevis av luftslott, konsepter og drømmer, men ingenting som kan skaleres til å ta over for oljen. Til og med ikke i en 35-års periode. Og husk: det er ikke bare oljearbeidere som trenger ny jobb! Mange, veldig mange, kommer til å bli effektivisert bort iløpet av de neste 35 årene.

Vi kan ansette mange i gruvedrift, dersom vi er villige til det. Norge har rike mineralforekomster, bla. titan, som kommer til å bli en mer og mer etterspurt råvare ettervert som foredlings og produksjonskostader synker. Vi har også mye silisium, og selv om vi ikke lenger er istand til å produsere solceller kan vi lage råmateriale.

Å i det hele tatt prate om å fjerne arbeidsplasser er helt utforsvarlig. Vi trenger hver eneste en. Men; klimadebatten er alvolrlig, og jeg lytter gjerne til de som kan komme med skalerbare eksempler som både reduserer CO2 globalt og danner lønnsomme arbeidsplasser.

Endret 9. mai 2017 av XIFXEGLO

[Leif D]

Dette blir litt samme logikk som å si at "å slutte i jobben vil koste deg en halv million". Spørsmålet er ikke hva slags inntekt du gir fra deg, men hvilken annen jobb du tar, eller hvilken annen industri vi bygger opp i Norge.

 

Jo, men nu är ju varken politikerna (på vänstersidan) eller facker intresserade av några nya arbetsplatser eftersom "det skapar olikheter i samhället". Att bygga industri i Norge är idag inte speciellt attraktivt med dagens skattesystem.

[Vannlinjen]

Norge bør omkalfatre industrien mens leken ennå er god. Nytter ikke å avvise enhver valgmulighet slik flere over meg gjør. Det er fortsatt mulig å gjøre det stort innenfor visse fornybare kilder, særlig med en opprettelse av et statlig selskap. Oljens tid er forbi, og det å tviholde på det gamle har vært spikeren i kista for veldig mange industrier. 

 

Det er heller ikke et spørsmål om enten eller: Det finnes andre områder man kan satse på. Slik som forbedring av lakseoppdretten (som i dag er svært tvilsom hva miljø og helse angår). 

[Sturle S]

Kan noen forklare meg hvilke klimajobber Norge skal opprette? Det finnes massevis av luftslott, konsepter og drømmer, men ingenting som kan skaleres til å ta over for oljen.

Eg vonar du ikkje leitar etter eitt enkelt område som kan ta over for oljen! Noreg er katastrofalt oljeavhengige allereie. Ei slik samfunnsøkonomisk tragedie må vi ikkje la skje ein gong til. Vi må spreie kompetansen og investeringane over eit breitt felt.

 

Vi har mykje kunnskap om drift av store installasjonar til havs, både over og under overflata. Både havvind og bølgjekraft er gode satsingsområde, samt eit moderne undersjøisk kraftnett for å knyte dei saman. Eksisterande oljeinstallasjonar kan få nye bruksområde og utvida levetid. Elektrifisering av skip er òg eit område der Noreg allereie er langt framme, og som vi kan satse på. Kvifor byggjer vi framleis fiskebåtar utan hybriddrift? Kystfrakt er viktig for landet. Autonome elektriske kystfrakteskip kan vere eit satsingsområde, som vil gjere transport til havs reinare og billigare. Dette er nokre få område der Noreg kan verte verdsleiande basert på den kompetansen vi har, berre han vert frigjort frå oljeindustrien.

[Kikert]

Oljens tid er forbi, og det å tviholde på det gamle har vært spikeren i kista for veldig mange industrier.

 

Oljens tid er ikke forbi, men det betyr selvsagt ikke at man ikke skal forberede seg. Spørsmålet er om vi skal starte med alternativer på stor skala nå eller gamble på at det rusler og går en stund til. De pengene det koster å fikse alternativer til de mange arbeidsplassene oljen gir er tydeligvis veldig skummle å bruke, noe som kan bli veldig veldig dyrt.

 

Det er veldig farlig å satse på fremtiden....

[aanundo]

Så bra da! Her skrives det at vi, iløpet av en ufasingsperiode, skal kunne etablere 63.000 arbeidsplasser. I grønne jobber.

 

La oss begynne allerede nå med 2000 nye arbeidsplasser i lønnsomme grønne bedrifter som eksporterer varer! Men hvor skal vi opprette jobbene?

 

Vindmøller: Ingen reell norsk konkuransekraft. Firmaer andre steder i verden ligger milevis foran. Vi kan installere vindmøller, men det kommer ikke til å bli ett ekportprodukt. Jeg er også skeptisk til lønnsomheten til usubsidierte vindmøller.

Solceller: REC var verdens beste, men gikk konkurs under finanskrisen uten at noen løftet en finger. Støste industriskandalen i moderne historie. Der hadde det vært minst 2000 arbeidsplasser i dag. Nå er teknologiforspranget borte, og andre land ligger langt foran. Vi kommer ikke til å klare å komme tilbake i tet.

Bølgekraft: Ingen lønnsomme teknologier, og kommer neppe til å bli det.

 

Kan noen forklare meg hvilke klimajobber Norge skal opprette? Det finnes massevis av luftslott, konsepter og drømmer, men ingenting som kan skaleres til å ta over for oljen. Til og med ikke i en 35-års periode. Og husk: det er ikke bare oljearbeidere som trenger ny jobb! Mange, veldig mange, kommer til å bli effektivisert bort iløpet av de neste 35 årene.

 

Vi kan ansette mange i gruvedrift, dersom vi er villige til det. Norge har rike mineralforekomster, bla. titan, som kommer til å bli en mer og mer etterspurt råvare ettervert som foredlings og produksjonskostader synker. Vi har også mye silisium, og selv om vi ikke lenger er istand til å produsere solceller kan vi lage råmateriale.

 

Å i det hele tatt prate om å fjerne arbeidsplasser er helt utforsvarlig. Vi trenger hver eneste en. Men; klimadebatten er alvolrlig, og jeg lytter gjerne til de som kan komme med skalerbare eksempler som både reduserer CO2 globalt og danner lønnsomme arbeidsplasser.

"Kan noen forklare meg hvilke klimajobber Norge skal opprette? Det finnes massevis av luftslott, konsepter og drømmer, men ingenting som kan skaleres til å ta over for oljen."

 

Problemet er at det er for mange som tror det ikke finnes alternativer til dagens oljevirksomhet.

Vi hadde debatt på TU for 15 år siden også, den gang vindturbinene var 500 kW og deromkring.

Vindkraft er bare for løer og uthus da det måtte et enormt antall til for at det skulle monne.

Tyskland har vel passert 200 MW og Vestas har et budsjett på linje med fiskeoppdrett i Norge.

Så lenge vi sitter med denne negative holdningen og bruker 144 mrd. på oljevirksomhet og 1 mrd. på "Havrommet", så får de rett de som snakker om luftslott.

Det må investeres og myndighetene må legge tilrette slik at de som satser tjener penger.

Vi har oljevirksomheten fordi staten tar 90% av utgiftene til leting, men for å få industri innen "Havrommet" er det støtteordninger av typen Tyskland har brukt vi må satse på.

Feed-in eller El-sertifikater, hvor det trolig er nok å subsidiere med 10 øre/kWh.

Uten støtte blir konkurransen umulig, da vannkraftverkene er nedbetalt.

Samtidig er det slik at den beste investeringen Norge har gjort er nettopp vannkraftutbyggingen.

Det som bygges i dag blir også nedbetalt, så det er ikke snakk om å tape penger dersom noen tror det.

Teknologien jeg har tro på er hybride vind- og bølgekraftverk for energi, kombinert med fiskeoppdrett og algeproduksjon for mat.

70% av jordoverflaten er hav, så det er mye jobb som skal gjøres før vi har nok energi og mat i verden.

[XIFXEGLO]

Angående bølgekraft; Dette har det vært forsøkt i mange år, men det er per i dag, ingen som vellykket har laget noe som fungerer i stor skala. Samtlige forsøk går i stykker. Jeg sier ikke at det er umulig, og kanskje enda større instalasjoner, med tilhørende enda større investeringer er veien å gå før vi knekker nøtten. Men, per i dag, og de neste 10-15 årene er bølgekraft på utviklingstadiet, og ikke en inntektskilde.

 

Vindkraft er jeg skeptisk til, det er subsidier gjør at dette er lønnsomt for operatrørene, og en enkelthendelse, f.eks en 100-års-storm, vil medføre gigantiske tap. I tillegg: selv om jeg tar feil og det blir god lønnsomhet er det ikke norsk industri som kommer til å få glede av det. Hoveddelen av omsetningen kommer til å skje i andre land. Vi har kompetanse til fundamenter, kabling og maling, men det er ikke 63000 arbeidsplasser der.

 

Algeproduksjon/sjømat trekkes fram; her er det en del å hente, og det er ingen tvil om at det er en viktig brikke, men også her er det mye som er på utviklingsstadiet. Det er ikke klart for storskala industri på lang tid. 

 

Ikke misforstå meg; jeg er i prinsippet enig i at oljevirksomheten må bygges ned, internationalt, men at vi på magisk vis, og iløpet av relativt få år, skal bygge opp store lønnsome bedrifter er ikke relalistisk. Det skal og må knuses mange egg, men jeg er redd for at det kan bli fryktelig dyrt dersom det satses på råtne egg. Det er lettere enn noensinne og få penger til grønne prosjekt - prosjekt som kun er en utgift, og som ikke kan gi Norge de arbeidsplassene vi trenger.

[sverreb]

Det er lite meningsfyllt å tro at man kan bestemme politisk hvilke typer næringer man skal 'satse' på. Hva som lønner seg å drive med finner folk ut av selv. Hvis vi slutter å gire skattesystemet så kraftig mot olje og råvarevirksomhet samt gi konkurransedyktige skattevilkår for annen type virksomhet vi da saktens intelligente mennesker selv finne ut hva annet enn olje man kan drive med.

 

Man bør etter mitt syn ta sikte på å redusere risikoen staten plasserer i olje (I.e. letesubsidier) samt få tariffvilkår og skatteregler som er mer vennligsinnede til mindre bedrifter (Som oppstartsselskaper gjerne er) for å unngå at alt blir finans og software bør man også ta en kikk på regler som straffer kapitalintensiv virksomhet (formueskatt/avskrivingsregler)

 

Det viktige er å unngå økonomiske sjokk, så man bør ta ting gradvis og la omstillingen skje litt om senn. Dette er ikke gjort på ett tiår.

[aanundo]

Håpet å legge ut et bilde som viser hvordan en kan tenke seg å bruke "Havrommet" til både energi- og matproduksjon, men muligheten med vedlegg ser ut til å være borte.

[Lab Roy]

Hva skal Norge leve av etter oljen?

Norge eksporterer i dag olje og gass for noe slikt som 500-600 milliarder i året. Strømeksporten kan vel i et godt år utgjøre noe slikt som 5 milliarder.

Norge kan ikke i framtiden (etter oljen) leve av å eksportere energi/strøm (selv om eksporten av gass må opprettholdes så lenge som mulig). Det er mer lønnsomt å gjøre om strøm til aluminimum og eksportere aluminium fremfor eksport av strøm. Det er ikke noe spesielt lønnsomt ved å eksportere feks strøm fra vindkraft i Norge. Utenlandskabler er en trussel mot lønnsomheten i norsk industri.

 

Som overgangsløsning kan Norge satse på oppbygging av petrokjemisk industri (som bruker olje fra norsk sokkel) i parallell med oppbygging av biokjemisk industri (alt dette er mye grønnere enn dagens oljevirksomhet hvor oljen altså brennes opp). Treforedling går veldig bra i våre naboland Sverige og Finland, så hvorfor ikke satse på gjenoppbygging av norsk treforedlingsindustri? Etter oljealderen vil norsk vekslingskurs falle såpas mye, slik at lønnsomheten for virksomheter som i dag lever i oljeskyggen vil oppleve økt lønnsomhet.

[Sturle S]

Det er mer lønnsomt å gjøre om strøm til aluminimum og eksportere aluminium fremfor eksport av strøm. Det er ikke noe spesielt lønnsomt ved å eksportere feks strøm fra vindkraft i Norge. Utenlandskabler er en trussel mot lønnsomheten i norsk industri.

Utlandskablane er ein føresetnad for at norsk aluminiumsindustri kan eksistere. Utan dei kan vi ikkje importere straum i tørre år, og det ville ikkje vore noko tak for kraftprisen. Når Norsk Hydro byggjer ut i Karmøy, er det ikkje tilfeldig at akkurat regionen med best tilknytning mot utlandet er vald.

 

Hugs at krafteksport ikkje berre er eksport av netto-overskot, det er daglege syklusar med import av billig overskot frå utlandet og eksport når utlandet har underskot og prisen der er høg. Dette kan fint kombinerast med kraftkrevjande industri. So lenge straumprisen over tid er gjennomsnittleg lågare i Noreg enn i nabolanda, vil norsk kraftkrevjande industri ha eit fortrinn.