Gå til innhold

Vellykket start for ny fusjonsreaktor: Har klart å lage plasma


Anbefalte innlegg

 

 

"Forskningen på området er dyr og krever mye energi, men håpet er at teknikken en dag skal kunne generere den i stedet."

 

Ja, tenk om pengene satt like løst når det er snakk om fornybar energi.

Vi har teknologien men mangler kapital for å ta havet i bruk for å skaffe verden fornybar energi til samme pris som vindkraft på land, ca 40 øre/kWh.

Den lave prisen oppnår en ved å lage anlegg som kombinerer energiopptak fra vind og bølger med matproduksjon i fiskeoppdrettsanlegg og algefarmer.

 

Er ikke fusjon strengt tatt fornybar energi?

Men dersom det er billigere å høste energien fra havet og samtidig få mat, hvorfor fusjonsenergi?

Fusjonsreaktorer er løsningen på energi-behovet vårt. Punktum.

 

Alt annet er bare trøsteiner på veien dit.

 

Bølgekraftverk har ingen klart å bygge. Alt går i stykker. Dersom man skal lage noe som er solid nok, ja da er det så stort og dyrt at det ikke lønner seg.

 

Og vindmøller lønner seg heller ikke. Samme problem. En eneste stor reperasjon, og hele fortjenesten er borte. Det er bare å aplaudere vindmølleselgere.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Nå har de vel lovet "fungerende fusjonskraft om x år" ganske lenge, men på den annen side så har de ikke sagt det med en faktisk reaktor stående på bakrommet.

 

Blir spennende å se hvordan dette går, og ikke minst om det vil konkurrere økonomisk med de fornybare energikildene som for tiden ser enorme fremskritt i effekt per pris.

Bare så du skjønner problemstillingen: man skal skape kontinuerlig trykk og temperatur tilsvarende den i solens kjerne, og dette skal foregå kontrollert og ikke minst generere energi på en lønnsom måte. Så at det tar mer tid å få dette til enn å lage neste gadget er vel litt selvforklarende for noe og for de andre ikke åpenbart på noe vis.

 

Jeg skjønner problemstillingen mer enn godt nok til mitt bruk. Jeg bare observerer at vi i flere tiår har hatt forskere som tydeligvis ikke har forstått problemstillingen (eller løsningene på denne) så godt som de trodde. Denne runden har vi noen som sitter på en fungerende plasmasmultring og sier at "om noen få år", forrige gang hadde de smultringformen men ikke smultringen og sa også da "om noen få år". Det er ganske åpenbart at dersom det er mulig å produsere elektrisitet med kontrollert fusjon så kommer vi til å få det til, spørsmålet er bare hvor mye nytt vi må lære før vi forstår hva vi faktisk driver på med. Den eneste veien fremover er prøv og feil, og historien har vist at vi ikke klarer å forutse neste rundes problemer når vi bare såvidt har overvunnet de forrige.

 

"Vi" som i "folka med utdannelse og kunnskap, ikke nødvendigvis inkludert meg".

Lenke til kommentar

 

"Forskningen på området er dyr og krever mye energi, men håpet er at teknikken en dag skal kunne generere den i stedet."

 

Ja, tenk om pengene satt like løst når det er snakk om fornybar energi.

Vi har teknologien men mangler kapital for å ta havet i bruk for å skaffe verden fornybar energi til samme pris som vindkraft på land, ca 40 øre/kWh.

Den lave prisen oppnår en ved å lage anlegg som kombinerer energiopptak fra vind og bølger med matproduksjon i fiskeoppdrettsanlegg og algefarmer.

 

Er ikke fusjon strengt tatt fornybar energi?

Jeg ville ikke kalt det det når det er snakk om fusjon innenfor jordens atmosfære. Greit at drivstoffet i praksis er ubegrenset, men fornybar-begrepet brukes jo i konteksten at man vi vil unngå global oppvarming, og fusjonsreaktorer an mas hadde varmet opp pga direkte oppvarming. Men dette er jo flisespikkeri fra min side, tommel opp for fusjon som kort- og mellomsiktig løsning for å fase ut fossile energikilder!

Lenke til kommentar

Tokamak reaktorer benytter Deuterium og Tritium som drivstoff. Tritium er radioaktivt og finnes ikke i naturen. Vi får i dag Tritium som et produkt fra kjøling av fisjonsreaktorer. Problemet med radioaktivt hydrogen er at det vil gjøre hele reaktoren radioaktiv, men med en mye kortere tidsskala, som ca. 100-200 år istedenfor millioner år som med fisjon. Hydrogenatomene er veldig små og kan vandre gjennom materialer.

 

Fusjon av «vanlig» hydrogen er teknologisk langt unna da dette blant annet krever mye høyere temperaturer. I artikkelen tas det ganske lett på en økning av temperaturen fra 15 til 100 millioner grader! Det største problemet med dagens teknologi er at prosessen krever mer energi en den gir ut og menneskeheten er ganske langt unna en løsning. Jeg tror 2030 er fullstendig usannsynlig. Fusjon er ikke noe å vente på. Bygg vannkraft, vindmøller og solceller isteden.

Lenke til kommentar

Jeg skjønner problemstillingen mer enn godt nok til mitt bruk. Jeg bare observerer at vi i flere tiår har hatt forskere som tydeligvis ikke har forstått problemstillingen (eller løsningene på denne) så godt som de trodde. Denne runden har vi noen som sitter på en fungerende plasmasmultring og sier at "om noen få år", forrige gang hadde de smultringformen men ikke smultringen og sa også da "om noen få år". Det er ganske åpenbart at dersom det er mulig å produsere elektrisitet med kontrollert fusjon så kommer vi til å få det til, spørsmålet er bare hvor mye nytt vi må lære før vi forstår hva vi faktisk driver på med. Den eneste veien fremover er prøv og feil, og historien har vist at vi ikke klarer å forutse neste rundes problemer når vi bare såvidt har overvunnet de forrige.

 

"Vi" som i "folka med utdannelse og kunnskap, ikke nødvendigvis inkludert meg".

 

Dette blir like vanskelig og "tidsmessig skuffende" som CERN, med tanke på at det går veldig tregt. Greit at dette britiske selskapet og blir med i kappløpet så å si, men her ligger nok ITER forskningsmessig og resurssmessig foran. Egentlig er det meget lite forskerne ikke vet om akkurat denne teknologien, jeg vil nok tro det er selve faktumet at maskinen bygges per def for første gang med de egenskapene den får, som er hovedutfordringen.

 

 

Problemet med radioaktivt hydrogen er at det vil gjøre hele reaktoren radioaktiv, men med en mye kortere tidsskala, som ca. 100-200 år istedenfor millioner år som med fisjon. Hydrogenatomene er veldig små og kan vandre gjennom materialer.

 

Problemet er vel egentlig nøytronstråling som gjør de fleste metaller som rektoren vil bestå av radioaktive. Radioaktiv tritium med beta-stråling kan man strengt sagt ikke bry seg om.

 

 

I artikkelen tas det ganske lett på en økning av temperaturen fra 15 til 100 millioner grader!

 

Disse tallene stemmer ikke, ved 100 millioner grader kan man fusjonere helium og litt til.

Endret av nessuno
Lenke til kommentar

Som nevnt før har jeg stor tro på fusjonsreaktorer, men tokamaker er ikke veien å gå. Jo, det er regnet som enkleste vei til målet men den tar også med seg mye rask fra fisjons teknologien som det faktum at tokamak reaktorer ikke er noe mer enn en litt avansert dampkoker som bruker turbiner for å generere elektrisitet.

 

I tillegg er tokamak reaktorene befengt med ett meget radioaktivt plasma som på avveier vil kunne skape, om enn ikke like store, så liknende utfordringer som man har med dagens reaktor type.

 

Historisk sett kunne vi vert foruten mange av de ulykkene som vi kjenner i dag dersom man ikke hadde latt militære hensyn styre valg av reaktor-type og man heller hadde satset på andre reaktorer som breeder reaktorene i atom alderens hine hårde dager. Dårlige valg har altså ført til store problemer og jeg er redd at om valget falt på Tokamak reaktorer så vil ikke det tjene til annet enn å gi fusjons teknologien ett like frynsete, og ufortjent, rykte som fisjons teknologien har i dag.

 

Det finnes andre lovende teknologier der ute som er under utvikling og som har gitt lovende resultater, men som har den genuine fordelen at de genererer elektrisitet direkte og ikke som ett biprodukt pga. varmetap i selve fusjons prosessen. Dette er også en teknologi som har ett langt mindre radioaktivt fotavtrykk enn nevnte tokamak teknologi, faktisk så snakker man om timer og dager når det gjelder halveringstid fremfor år og tusenår.

 

Vi snakker da om Aneutron fusjon. Ikke uten utfordringer eller behov for langsiktig forskning, men absolutt veien og gå.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Aneutronic_fusion

http://lppfusion.com/fusion-power/dpf-device/

http://spectrum.ieee.org/energy/nuclear/three-alternative-fusion-projects-that-are-making-progress

 

Du sier at Tokamak-reaktor ikke er veien å gå pga. radioaktivt fotavtrykk.

 

Jeg regner nesten med at forskerne har samme kompetanse på det, og da velger vekk Tokamak? Eller står en overfor noen doctor-evils her?

Lenke til kommentar

 

Som nevnt før har jeg stor tro på fusjonsreaktorer, men tokamaker er ikke veien å gå. Jo, det er regnet som enkleste vei til målet men den tar også med seg mye rask fra fisjons teknologien som det faktum at tokamak reaktorer ikke er noe mer enn en litt avansert dampkoker som bruker turbiner for å generere elektrisitet.

 

I tillegg er tokamak reaktorene befengt med ett meget radioaktivt plasma som på avveier vil kunne skape, om enn ikke like store, så liknende utfordringer som man har med dagens reaktor type.

 

Historisk sett kunne vi vert foruten mange av de ulykkene som vi kjenner i dag dersom man ikke hadde latt militære hensyn styre valg av reaktor-type og man heller hadde satset på andre reaktorer som breeder reaktorene i atom alderens hine hårde dager. Dårlige valg har altså ført til store problemer og jeg er redd at om valget falt på Tokamak reaktorer så vil ikke det tjene til annet enn å gi fusjons teknologien ett like frynsete, og ufortjent, rykte som fisjons teknologien har i dag.

 

Det finnes andre lovende teknologier der ute som er under utvikling og som har gitt lovende resultater, men som har den genuine fordelen at de genererer elektrisitet direkte og ikke som ett biprodukt pga. varmetap i selve fusjons prosessen. Dette er også en teknologi som har ett langt mindre radioaktivt fotavtrykk enn nevnte tokamak teknologi, faktisk så snakker man om timer og dager når det gjelder halveringstid fremfor år og tusenår.

 

Vi snakker da om Aneutron fusjon. Ikke uten utfordringer eller behov for langsiktig forskning, men absolutt veien og gå.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Aneutronic_fusion

http://lppfusion.com/fusion-power/dpf-device/

http://spectrum.ieee.org/energy/nuclear/three-alternative-fusion-projects-that-are-making-progress

 

Du sier at Tokamak-reaktor ikke er veien å gå pga. radioaktivt fotavtrykk.

 

Jeg regner nesten med at forskerne har samme kompetanse på det, og da velger vekk Tokamak? Eller står en overfor noen doctor-evils her?

 

Muligens det siste skulle jeg tro...

 

Men om G punktet ikke liker mine synspunkt så er nå det helt greit, men jeg er ikke alene om å mene dette. Mange forskere ser at det er en tildels ensidig satsning på tokamak reaktoren fordi det, i allefall på papiret og med den kunnskap man har i dag, er den teoretisk enkleste reaktoren, men det er også en av de reaktor typene for fusjon som også har størst potensiale for spredning av radioaktivt avfall.

Endret av EremittPåTur
Lenke til kommentar

 

 

binding_energy.jpg

 

 

 

Megaelektronvolt, ja den enheten bruker jeg jo oftere enn kilogram, NOT.  :wee:

 

Her er forresten en lenke om den, for de som vil forlyste seg uhemmet:

https://en.wikipedia.org/wiki/Electronvolt

 

Nå var vel det der en graf valgt for å illustrere et svar på et spørsmål, og det er ikke på noen måte nødvendig å vite hva et elektronvolt er (en elektronvolt?) for å forstå den andre teksten på bildet og dermed hva grafen viser...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...