AnonymDiskusjon Skrevet 1. mai 2017 Del Skrevet 1. mai 2017 Hei. Håper noen kan gi meg litt råd her. Jeg lever i en svært krevende livssituasjon, og det har tæret på meg i mange måneder. Det har vært nedtur etter nedtur, og hver gang har jeg grepet lenger ned i meg selv for å klare å holde meg gående. Livet har bestått av jobb og de mest nødvendige dagligdagse oppgaver. Uka går til jobb, helgene til husvask. Matlaging tatt ned til det aller mest nødvendige. Denne helgen har jeg gått helt i kjelleren. Det er et slit å komme meg i dusjen. Å lage mat orker jeg ikke. Har sittet her og grått hele helgen for alt som er utenfor min kontroll. Jeg jobber på et sted som krever fullt fokus. Så langt har jeg klart det, om jeg nesten har vært i kne når jeg har kommet hjem. Men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre....er knapt i stand til å klare meg selv nå. Hadde det vært en fysisk årsak så hadde det vært lettere. Men så lenge det er psykisk har jeg noe i meg som sier at jeg må klare det. Jeg må klare å finne kreftene til å reise meg og fortsette. Har ikke samvittighet til å melde syk, føler at jeg ikke klarer å fungere i jobb.... Er så fortvilet.... Anonymous poster hash: 2cdbd...ffb Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 1. mai 2017 Del Skrevet 1. mai 2017 Dessverre er dette en vanlig tilstand i dagens samfunn. Mange har en jobb som suger ALT ut av deg, og i tillegg må man fremstå perfekt også utenfor jobb med husvask, matlaging og familie/fritid. Dra til lege og ta ut sykemelding, alternativt ta ferie. Tenk gjennom hva som betyr noe her i livet. Det å fremstå som lykkelig eller det å faktisk være det. Kanskje man kan bytte jobb eller redusere stillingen om man tar til takke med en dårligere betalt jobb. Er man riktig heldig kan man få bedre/roligere jobb til en bedre penge Dersom du har en arbeidsgiver som utnytter sine ansatte og skaper stressende situasjoner til enhver tid kan hyppige sykemeldinger, tredagers osv. i høyeste grad være på sin plass. Det er svært viktig å tenke på sin egen helse i det lange løp. Om ikke kan dette stresset du opplever nå få uante og store konsekvenser senere/på lang sikt. Lenke til kommentar
Gjest medlem-329093 Skrevet 1. mai 2017 Del Skrevet 1. mai 2017 Husk at psykiatri er aldri løsningen. Hvis du havner i psykiatrien må du kjempe deg gjennom den OGSÅ. Og når du er ferdig med psykiatrien hvis du blir det noen gang, så må du kjempe for å få igjen førerkort, etc. og så må du kjempe deg tilbake i jobb, og når du kommer ut på andre siden så kommer du til å angre kraftig på at du valgte den "lette" løsningen. Lenke til kommentar
Gjest Slettet-CkrM7QVpfE Skrevet 1. mai 2017 Del Skrevet 1. mai 2017 Hvordan vet du at det er psykisk? Det er mange sykdommer som kan gi noen av symptomene du skriver om her. Kan nevne lavt stoffskifte, ms og me. Mitt råd er å gå til legen. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 1. mai 2017 Forfatter Del Skrevet 1. mai 2017 Hvordan vet du at det er psykisk? Det er mange sykdommer som kan gi noen av symptomene du skriver om her. Kan nevne lavt stoffskifte, ms og me. Mitt råd er å gå til legen. Du kommer med et godt spørsmål her. Men jeg har slitt med periodevis depresjon tidligere i livet, så symptomene er kjente. Tok prøver for stoffskiftet for noen år siden når jeg var langt nede. Denne gangen har det blitt utløst av mer enn mitt eget hode. Det er hendelser utenfor min kontroll som har trukket meg ned. Har hatt en daglig kamp over måneder for å holde meg gående, men kjent mer og mer på at kreftene har glippet og motløsheten har tatt mer og mer plass. Men du har helt rett i at mange blir diagnostisert med depresjon når det egentlig ligger fysisk sykdom til grunn. Godt innspill. Anonymous poster hash: 2cdbd...ffb Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 1. mai 2017 Forfatter Del Skrevet 1. mai 2017 Du skriver at jobben er et problem. Si opp eller ta ut sykemelding, men før du gjør dette bør du snakke med sjefen om problemene for å kanskje finne andre løsninger. Du har ingenting å tape på dette før du evt. går til det skritt å si opp. Kan du bruke din erfaring fra tidligere depresjoner? Motgang i lang tid må endres. Ta ferie eller gjør noe som gjør deg glad, eller som du av erfaring vet gjør deg glad. Fjern de tingene som gjør at du møter motgang. Fjern jobb, fjern venner, fjern familie for en staket stund. Det er lov å ta timeout. Forøvrig er det fint om du kan utdype noe mer om hva som er problemene. Anonymous poster hash: 10ac3...c71 Lenke til kommentar
Taurean Skrevet 1. mai 2017 Del Skrevet 1. mai 2017 Har du noen positivt støttende folk rundt deg? Har du noen som gir deg ros når du fortjener det, både i det private og på jobb? Hvordan er ledelsen på arbeidsplassen? Ingen jobb er verdt den mentale helsa. Hvis det er bra ledelse der, så vil de lytte til problemene dine og finne en løsning. Lenke til kommentar
zeebra Skrevet 1. mai 2017 Del Skrevet 1. mai 2017 Er så fortvilet.... Huffda. Er det en jobb som muliggjør at du kan kutte på antall timer du jobber? Det kan utgjøre en meget stor forskjell i livet å kunne dra klokken 13 eller 14 fra jobb heller enn 16-17. Å kutte f.eks 1/4 av timene er en langt større forskjell enn folk flest innser. Men når du først er i den situasjonen du beskriver er det kanskje ikke nok uansett. Du må jo finne ny energi generelt sett og en mening med ting. Det er ingen enkel sak. Du kan jo forsøke å kutte noen timer, for så å forsøke å plukke deg opp, sakte men sikkert. Lage god mat er for eksempel en kjempehobby og svært givende. Trening kan gi energi. Så er det om å gjøre å få nok søvn også da. Men, lykke til uansett. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå