Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Eks og felles barn, trenger hjelp.


Anbefalte innlegg

Hei, må bare få luftet meg litt, og høre hva andre mener.

I januar flytta min samboer ut med våre 2 barn. Vi har vært sammen i 5 år og barna er 2 år.

Vi hadde hatt det dårlig lenge og jeg hadde funnet en , jeg var veldig betatt av. Som jeg nå har blitt kjæreste med.

 

Nå har det gått 3 måneder hvor alt har virka bra for min del. Men nå siste 2 ukene savner jeg både eksen og mest våre barn. Annenhver helg blir alt for skjelden. Må legge til at avstanden er på 50 mil og Oslo-Stockholm. Har prata med eksen, som var den største pådriveren for at vi skulle prøve litt til før hu flytta ut, men jeg var så betatt av den nye at jeg ikke ville prøve mer.

 

Nå vil jeg bare ha tilbake mitt gamle liv med barna og mammaen her hjemme i Oslo, men der har hun sagt er uaktuelt, ettersom hun har fått seg leilighet , og jobb i Stockholm, alle vennene hennes bor jo også der .Spørsmålet er da om jeg skal satse alt og flytte til Stockholm for å få mer tid med barna og prøve å løse det med eksen. Eller om jeg skal kjøre sak og forsøke å få mer samvær med barna her i Oslo? Helt umulig situasjon.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Litt vanskelig situasjon det der pga. avstanden. Jeg ville ikke tatt valget om å flytte med x'en som en av grunnene, da kan du fort havne i kjelleren hvis du ikke får det til med henne. Du bør flytte kun pga. barna og fordi du er klar for å starte et nytt liv i Sverige.

 

Når de er så små så er annenhver uke et alternativ, men når de begynner på skole så blir det vanskelig å få til da de helst bør gå på samme skole hele tiden. Vet at noen har delt barna slik at de går på 2 skoler, men for meg så høres det ikke bra ut.

 

Alternativet hvis du vil se barna mer er jo å få foreldreretten slik at hun har dem annenhver helg, men det er vanskelig for en mann å få. Det er heller ikke sikkert at det er hensiktsmessig for barna å bo hos deg, det må du vurdere.

 

Hvis du vet du klarer å takle det så er det fint om du flytter, men hvis det er tvil så vil det kanskje gå utover barna hvis du brått flytter tilbake eller havner i kjelleren. Du bør vurdere dette grundig så du tar et veloverveid valg, impuls er nok ikke veien å gå.

Lenke til kommentar

Takk for svar, du sier mye jeg er enig i. Jeg føler bare at jeg så desperat er i behov av en kjapp løsning. Og angrer kjempe fælt på at jeg ikke fikk opp øya og prøvde litt til med eksen for barnas del. Selv om den nye kjæresten er bra, så har jeg funnet ut at barna er det viktigste.

 

Eksen er en kjempebra mamma, så jeg vil ikke ta dem i fra henne , og har kjent at det finnes følelser igjen. Har sitti å sett på masse gamle minner fra tiden vi hadde det utrolig bra sammen og da kommer tårene og savnet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Høres ut som om du ikke bør ta et så stort valg nå med tanke på din sinnstilstand. Å ta et valg med de følelsene som påvirkningskraft kan ende skikkelig dårlig.

 

Men hvis du er sikker på at du klarer å takle en ny hverdag der borte selv om x'en ikke kommer tilbake og om du er klar for å bo der selv om hun finner en ny mann så går det jo.

 

Edit; Barn er sterkere enn mange tror. De klarer seg fint "uten deg" i lang tid og forholdet blir bra selv om du ikke flytter før om et år hvis du er en god far. De vil heller ikke ha samme type savn når de er så små og det er ikke noe viktig som blir påvirket i den alderen, altså at det går utover f.eks. skole. Ikke det at det ikke er viktig å ha samvær når de er så små, selvfølgelig.

Endret av 4 3
Lenke til kommentar

Å flytte til Stockholm er vel ikke akkurat det vanskeligste man kan få til her i verden. Jeg sier kjør på. Du vet hva du vil. Du dreit deg ut, du skylder deg selv og din familie å i alle fall forsøke å gjøre det godt igjen. Lykkes du ikke, så vet du i alle fall at du har prøvd. La det uansett være en lærepenge.

 

Høres ut som om du ikke bør ta et så stort valg nå med tanke på din sinnstilstand. Å ta et valg med de følelsene som påvirkningskraft kan ende skikkelig dårlig.

 

Men hvis du er sikker på at du klarer å takle en ny hverdag der borte selv om x'en ikke kommer tilbake og om du er klar for å bo der selv om hun finner en ny mann så går det jo.

 

Edit; Barn er sterkere enn mange tror. De klarer seg fint "uten deg" i lang tid og forholdet blir bra selv om du ikke flytter før om et år hvis du er en god far. De vil heller ikke ha samme type savn når de er så små og det er ikke noe viktig som blir påvirket i den alderen, altså at det går utover f.eks. skole. Ikke det at det ikke er viktig å ha samvær når de er så små, selvfølgelig.r f.eks. skole. Ikke det at det ikke er viktig å ha samvær når de er så små, selvfølgelig.

Barna klarer seg nok, om han flytter om ett år. Men mye skjer på et år. Det er trolig mye mindre sjanse for å bli sammen med eksen igjen eksempelvis. Kanskje han føler mindre for ungene. Osv.

 

Du understreker at dette kan gå dårlig, det kan det selvsagt. Det kan jo gå bra også. Jeg stiller meg undrende til at man ikke bør ta denne typen avgjørelser om man har sterke følelser. Det er jo ikke så veldig rart at han føler mye i denne situasjonen. Innsatsen om han forsøker å løse det nå er muligens noe høyere, men det er antakelig sjansen for å lykkes også. Om han ikke forsøker, så må han "suck it up" nå. Om han mislykkes, så må han suck it up senere. Han har muligheten for å mislykkes hardt i livet i begge kontekstene.

Endret av Aiven
Lenke til kommentar

Er moren til dine barn villig til å prøve igjen? Syns det var litt uklart.

Men altså.. Jeg var i mine tidlig tenår når jeg fikk en lillesøster. De vokser så jævla fort at plutselig er de tenåring og de søte, dyrebare barneårene er plutselig bare borte. Jeg ville sagt at du burde flytte hvis du har muligheten for det. Barna er det kjæreste vi har, og tiden går så altfor fort :/

Lenke til kommentar

Hva er verst for barna, flytte vekk fra dem eller flytte til dem? Det er snakk om å bo et annet sted i veldig mange år og hvis man ikke er forberedt på det så, ja. Det er bedre for barna å ha stabilitet i form av en samværsavtale og dra til dem når man har mulighet enn å flytte dit og flytte tilbake senere.

 

Barna trenger sikkerhet og stabilitet, det bør være første prioritet.

Lenke til kommentar

Høres ut som om du ikke bør ta et så stort valg nå med tanke på din sinnstilstand. Å ta et valg med de følelsene som påvirkningskraft kan ende skikkelig dårlig.

 

Men hvis du er sikker på at du klarer å takle en ny hverdag der borte selv om x'en ikke kommer tilbake og om du er klar for å bo der selv om hun finner en ny mann så går det jo.

 

Edit; Barn er sterkere enn mange tror. De klarer seg fint "uten deg" i lang tid og forholdet blir bra selv om du ikke flytter før om et år hvis du er en god far. De vil heller ikke ha samme type savn når de er så små og det er ikke noe viktig som blir påvirket i den alderen, altså at det går utover f.eks. skole. Ikke det at det ikke er viktig å ha samvær når de er så små, selvfølgelig.

Hvilke fakta basere du dine uttalelser på? At små barn ikke har samme type savn, og at et år borte ikke påvirker tilknytningen?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

At de blir mer påvirket i livet hvis de går på skole, det går ikke like mye utover barna når de er så små. De blir like knyttet selv om han er borte en stund hvis han er en god far.

 

Sikkert litt feil ordlagt :p

 

PS; En påstand trenger ikke være knyttet til et forskningsdokument el.l. Jeg baserer det på egen erfaring og tanker, noe jeg sikkert burde presisert.

Endret av 4 3
Lenke til kommentar

Eksen sa at det kom brått på at jeg ville prøve igjen, og hun hadde aldri tenkt tanken på at jeg skulle endre meg. Ettersom jeg hadde hadde funnet en ny, måtte hun ha tid å tenke på. Men jeg syns det virker som hun vil prøve en gang til. For henne var det uaktuelt å flytte tilbake til Oslo. Så det må i sånt fall bli i Stockholm.

 

Skummelt å skulle selge leilighet og si opp jobben , når man ikke vet hva man går til. Men savner både hun og ungene

Lenke til kommentar

Det virker som at du vil ha ting etter din pipe, beklager altså å måtte si det. Men håper du skjønner. For du skaper et brudd m. barn med lang distanse fordi du fant deg en annen, og fikk det som du ville. Men angrer deg etter så kort tid. Og nå, mens du enda er i et forhold, angrer du deg og vil tilbake.. og alle skal flytte for din del.

 

Du må skjerpe deg. Beklager. 

 

Gjør det slutt med dama di. Flytt og fokuser på barna dine.



Anonymous poster hash: e4860...aac
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Spørsmålet er da om jeg skal satse alt og flytte til Stockholm for å få mer tid med barna og prøve å løse det med eksen. Eller om jeg skal kjøre sak og forsøke å få mer samvær med barna her i Oslo? Helt umulig situasjon.

 

Det som er uthevet skal du hvert fall ikke gjøre. 

 

Anonymous poster hash: e4860...aac

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nå vil jeg bare ha tilbake mitt gamle liv med barna og mammaen her hjemme i Oslo, men der har hun sagt er uaktuelt, ettersom hun har fått seg leilighet , og jobb i Stockholm, alle vennene hennes bor jo også der .Spørsmålet er da om jeg skal satse alt og flytte til Stockholm for å få mer tid med barna og prøve å løse det med eksen. Eller om jeg skal kjøre sak og forsøke å få mer samvær med barna her i Oslo? Helt umulig situasjon.

Hvis du vil tenke på barnas beste, så er det at du og den andre forelderen bor i nærheten av hverandre og samarbeider godt.

 

Å måtte pendle mellom to land.. så lange avstander.. jeg kan ikke se at det er godt for barna i det hele tatt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nå kommer eksen hit i morgen for å hente barna, så skal hun bli over en natt så vi får pratet i ro etter at barna har lagt seg , så får vi se om vi kommer frem til noe. Takk for alle innspill.

Vi er bare mennesker, alle kan gjøre feil og dumme ting her i livet. Det viktigste er at man ser sine feil og gjør opp for dem i steder for å gjenta dem.

 

Lykke til, håper dere finner en god løsning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det gikk jo ikke så bra, brukte hlve kvelden på å krangle og kom ikke frem til noe nytt. Hun sier hun behøver mer tid på å tenke og vil at vi treffes i bland for å se hvordan det føles, men når avstanden er så stor er det nesten umulig å treffes med tanke på tid og penger. Hu sier at hun hadde det vondt i starten , men at jeg har oppført meg så dårlig at hun var glad hun ble kvitt meg og kunne ikke i sine villeste fantasi tro at jeg ville prøve igjen .jeg har nok ødelagt for mye og må nok bare finne meg i å være helgepappa.

Lenke til kommentar

Det gikk jo ikke så bra, brukte hlve kvelden på å krangle og kom ikke frem til noe nytt. Hun sier hun behøver mer tid på å tenke og vil at vi treffes i bland for å se hvordan det føles, men når avstanden er så stor er det nesten umulig å treffes med tanke på tid og penger. Hu sier at hun hadde det vondt i starten , men at jeg har oppført meg så dårlig at hun var glad hun ble kvitt meg og kunne ikke i sine villeste fantasi tro at jeg ville prøve igjen .jeg har nok ødelagt for mye og må nok bare finne meg i å være helgepappa.

 

Kjipt. Du prøvde hvertfall. Jeg synes det ville vært verre om du ikke hadde forsøkt.

Endret av Aiven
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...