Hjelp til mikroøkonomi

[haakon94]

Hei.

Jeg skal ha eksamen i mikroøkonomi snart og sliter litt med å forstå alt av pensum vi har gått gjennom. Har noen spørsmål angående faget, og hadde satt stor pris på om noen kunne prøvd å forklare litt rundt de.

Det første jeg lurer på er fra temaet "etterspørsel etter konsumgoder"og handler om substitusjons- og inntektseffekten av prisendring.

Er det slik at substitusjonseffekten alltid peker i den "logiske" retningen? Altså at konsumenten reduserer forbruket av godet som blir relativt sett dyrere og øker forbruket av det godet som har blitt relativt sett dyrere. Mens retningen inntektseffekten peker i kommer an på om godet er normalt eller mindreverdig?


Det andre jeg lurer på er gjelder temaene frikonkurranse og monopol. 

Er det riktig at frikonkurranse og monopol har samme betingelser for tilbud på kort og lang sikt?
Altså at P>Variable kostnader på kort sikt og P>Totale kostnader på lang sikt? (Men at profittmaksimerende mengde er forskjellige)

Og er det riktig at det er ingen profitt i frikonkurransemarkedet på lang sikt for bedriftene? Dette står i forelesningsnotatene, men synes at det virket rart.

[Husam]

Det første jeg lurer på er fra temaet "etterspørsel etter konsumgoder"og handler om substitusjons- og inntektseffekten av prisendring.

Er det slik at substitusjonseffekten alltid peker i den "logiske" retningen? Altså at konsumenten reduserer forbruket av godet som blir relativt sett dyrere og øker forbruket av det godet som har blitt relativt sett dyrere. Mens retningen inntektseffekten peker i kommer an på om godet er normalt eller mindreverdig?

 

Ja.

 

Er det riktig at frikonkurranse og monopol har samme betingelser for tilbud på kort og lang sikt?

Altså at P>Variable kostnader på kort sikt og P>Totale kostnader på lang sikt? (Men at profittmaksimerende mengde er forskjellige)

 

Hvis du med "variable kostnader" og "totale kostnader" mener gjennomsnittlige variable/totale kostnader, stemmer det.

 

Og er det riktig at det er ingen profitt i frikonkurransemarkedet på lang sikt for bedriftene? Dette står i forelesningsnotatene, men synes at det virket rart.

 

Ja, det er riktig. Husk at selv om ingen bedrifter kan påvirke prisen alene under forutsetningene om frikonkurranse, vil prisen synke om mange nye bedrifter etablerer seg og konkurransen skjerpes. På lang sikt er prisen så lav at selv bedriftene med lavest kostnader kun har store nok inntekter til å dekke kostnadene.

[nightowl]

[..] Og er det riktig at det er ingen profitt i frikonkurransemarkedet på lang sikt for bedriftene? Dette står i forelesningsnotatene, men synes at det virket rart.

 

Det stemmer det, men det er snakk om økonomisk profitt ..

 

Profitt kommer i to forskjellige former: Økonomisk profitt, og regnskapsmessig profitt. Sistnevnte er den "alle" kjenner til; det man sitter igjen med av inntektene etter å ha dekket reelle kostnader som f.eks. varekostnader. Altså er det snakk om fortjenesten/overskuddet.

 

Økonomisk profitt derimot er et helt annet dyr. Dette er det man har tjent "ekstra" om lønnsomheten er så høy at det er ingen andre aktiviteter som kunne gitt høyere fortjeneste. Denne formen for "ekstra" profitt er lik regnskapsmessig profitt (altså fortjeneste eller overskudd om du vil) minus det man ellers kunne ha tjent, men som man måtte velge vekk. (Et firma kan jo ikke bruke de samme ressursene to ganger - de må velge det mest lønnsomme!)

 

EDIT: Her kommer den usynlige hånd inn i bildet, som så forårsaker at aktøren med økonomisk profitt blir utsatt for konkurranse. Avhengig av hvor vanskelig det er for nye aktører å etablere seg vel og merke. Men dette er kanskje ikke pensum.

Endret 27. april 2017 av nightowl

[haakon94]

 

Det første jeg lurer på er fra temaet "etterspørsel etter konsumgoder"og handler om substitusjons- og inntektseffekten av prisendring.

Er det slik at substitusjonseffekten alltid peker i den "logiske" retningen? Altså at konsumenten reduserer forbruket av godet som blir relativt sett dyrere og øker forbruket av det godet som har blitt relativt sett dyrere. Mens retningen inntektseffekten peker i kommer an på om godet er normalt eller mindreverdig?

 

Ja.

 

Er det riktig at frikonkurranse og monopol har samme betingelser for tilbud på kort og lang sikt?

Altså at P>Variable kostnader på kort sikt og P>Totale kostnader på lang sikt? (Men at profittmaksimerende mengde er forskjellige)

 

Hvis du med "variable kostnader" og "totale kostnader" mener gjennomsnittlige variable/totale kostnader, stemmer det.

 

Og er det riktig at det er ingen profitt i frikonkurransemarkedet på lang sikt for bedriftene? Dette står i forelesningsnotatene, men synes at det virket rart.

 

Ja, det er riktig. Husk at selv om ingen bedrifter kan påvirke prisen alene under forutsetningene om frikonkurranse, vil prisen synke om mange nye bedrifter etablerer seg og konkurransen skjerpes. På lang sikt er prisen så lav at selv bedriftene med lavest kostnader kun har store nok inntekter til å dekke kostnadene.

 

 

 

 

[..] Og er det riktig at det er ingen profitt i frikonkurransemarkedet på lang sikt for bedriftene? Dette står i forelesningsnotatene, men synes at det virket rart.

 

Det stemmer det, men det er snakk om økonomisk profitt ..

 

Profitt kommer i to forskjellige former: Økonomisk profitt, og regnskapsmessig profitt. Sistnevnte er den "alle" kjenner til; det man sitter igjen med av inntektene etter å ha dekket reelle kostnader som f.eks. varekostnader. Altså er det snakk om fortjenesten/overskuddet.

 

Økonomisk profitt derimot er et helt annet dyr. Dette er det man har tjent "ekstra" om lønnsomheten er så høy at det er ingen andre aktiviteter som kunne gitt høyere fortjeneste. Denne formen for "ekstra" profitt er lik regnskapsmessig profitt (altså fortjeneste eller overskudd om du vil) minus det man ellers kunne ha tjent, men som man måtte velge vekk. (Et firma kan jo ikke bruke de samme ressursene to ganger - de må velge det mest lønnsomme!)

 

EDIT: Her kommer den usynlige hånd inn i bildet, som så forårsaker at aktøren med økonomisk profitt blir utsatt for konkurranse. Avhengig av hvor vanskelig det er for nye aktører å etablere seg vel og merke. Men dette er kanskje ikke pensum.

 

 

Tusen takk for svar, det var til stor hjelp. Jeg mente variable- og totale enhetskostnader på spørsmålet om tilbud i markedet.

 

Kom forresten på to ting til som jeg lurer på. Det første gjelder det totale tilbudet i et marked, som vist her:

 

http://imgur.com/1o2wZO2

 

Det jeg ikke skjønner er hvorfor grafen starter i 10 for alle funksjonene? Er ikke dette et vanlig funksjonsutrykk på formen y=ax+b? Hvorfor starter ikke grafene i henholdsvis -10, -20 og -30? Og siden grafen starter i 10 på y-aksen, hvordan finner man ut hvorfor den starter her?

 

 

Det andre jeg lurer på er om man alltid kan bruke denne regelen når man skal finne samfunnsøkonomisk overskudd:

Konsumentoverskudd: Alltid arealet mellom pris og etterspørselskurven.

Produsentoverskudd: Alltid arealet mellom pris og tilbudskurven.

Samfunnsøkonomisk overskudd: Summen av disse.

[nightowl]

[..] Kom forresten på to ting til som jeg lurer på. Det første gjelder det totale tilbudet i et marked, som vist her:

http://imgur.com/1o2wZO2

 

Det jeg ikke skjønner er hvorfor grafen starter i 10 for alle funksjonene? Er ikke dette et vanlig funksjonsutrykk på formen y=ax+b? Hvorfor starter ikke grafene i henholdsvis -10, -20 og -30? Og siden grafen starter i 10 på y-aksen, hvordan finner man ut hvorfor den starter her?

 

.. her er pris langs y-aksen, og mengde langs x-aksen. Og de gitte funksjonene i fra bildet ditt gir jo nettopp mengde utifra en pris.

 

EDIT: Sett inn f.eks. pris (altså p) lik 30 i første funksjonen så ser du at den gir mengde (altså q) lik 20.

 

Det andre jeg lurer på er om man alltid kan bruke denne regelen når man skal finne samfunnsøkonomisk overskudd:

Konsumentoverskudd: Alltid arealet mellom pris og etterspørselskurven.

Produsentoverskudd: Alltid arealet mellom pris og tilbudskurven.

Samfunnsøkonomisk overskudd: Summen av disse.

 

Ja, det stemmer.

Endret 28. april 2017 av nightowl

[haakon94]

 

[..] Kom forresten på to ting til som jeg lurer på. Det første gjelder det totale tilbudet i et marked, som vist her:

http://imgur.com/1o2wZO2

 

Det jeg ikke skjønner er hvorfor grafen starter i 10 for alle funksjonene? Er ikke dette et vanlig funksjonsutrykk på formen y=ax+b? Hvorfor starter ikke grafene i henholdsvis -10, -20 og -30? Og siden grafen starter i 10 på y-aksen, hvordan finner man ut hvorfor den starter her?

 

.. her er pris langs y-aksen, og mengde langs x-aksen. Og de gitte funksjonene i fra bildet ditt gir jo nettopp mengde utifra en pris.

 

EDIT: Sett inn f.eks. pris (altså p) lik 30 i første funksjonen så ser du at den gir mengde (altså q) lik 20.

 

Ser hvordan du tenker, men forstår ikke helt hvorfor det er slik. 

 

Vil ikke q(p)=p-10 være det samme som f(x)=x-10?

 

Og da er jo -10 konstantleddet, og da skulle vel grafen startet i -10 og ikke 10?

[Husam]

 

Det andre jeg lurer på er om man alltid kan bruke denne regelen når man skal finne samfunnsøkonomisk overskudd:

Konsumentoverskudd: Alltid arealet mellom pris og etterspørselskurven.

Produsentoverskudd: Alltid arealet mellom pris og tilbudskurven.

Samfunnsøkonomisk overskudd: Summen av disse.

 

Ja, det stemmer.

 

 

Nei, det stemmer nok ikke helt. Når et gode er beskattet, vil konsumentoverskuddet være arealet over produktprisen og under etterspørselskurven (trekant 1 i figuren under), produsentoverskuddet arealet under produktpris minus skatt og over tilbudskurven (trekant 6) og samfunnsøkonomisk overskudd vil være summen av konsumentoverskudd, produsentoverskudd og skatteinntekt ( areal 1 + 2 + 4 + 6 i figuren).

 

[nightowl]

Ser hvordan du tenker, men forstår ikke helt hvorfor det er slik. 

Vil ikke q(p)=p-10 være det samme som f(x)=x-10?

 

Og da er jo -10 konstantleddet, og da skulle vel grafen startet i -10 og ikke 10?

 

Her er som sagt x og y byttet om på, så x (altså mengde og q) er den variabelen man prøver å finne.

 

Med vanlig funksjonsnotasjon får man da f(y) = y - 10, som for p = y = 30 gir x = 20.

 

*snip*

 

TS nevnte ingenting om skatter/avgifter, men bra du tar det med.

Endret 28. april 2017 av nightowl

[haakon94]

 

Ser hvordan du tenker, men forstår ikke helt hvorfor det er slik. 

Vil ikke q(p)=p-10 være det samme som f(x)=x-10?

 

Og da er jo -10 konstantleddet, og da skulle vel grafen startet i -10 og ikke 10?

 

Her er som sagt x og y byttet om på, så x (altså mengde og q) er den variabelen man prøver å finne.

 

Med vanlig funksjonsnotasjon får man da f(y) = y - 10, som for p = y = 30 gir x = 20.

 

*snip*

 

TS nevnte ingenting om skatter/avgifter, men bra du tar det med.

 

 

Takk, la ikke merke til det. Men da skjønner jeg, er nok litt trøtt..

 

Skatter er ikke med i kurset. Men noen forskjellige offentlige inngripen er med. Fri internasjonal handel, maksimal- og minstepriser, avgifter, subsidier og proteksjonisme. Er det noen av disse temaene hvor man ikke kan bruke den regelen?

[Husam]

Skatter er ikke med i kurset. Men noen forskjellige offentlige inngripen er med. Fri internasjonal handel, maksimal- og minstepriser, avgifter, subsidier og proteksjonisme. Er det noen av disse temaene hvor man ikke kan bruke den regelen?

 

 

Ja. Skatt på konsumgoder er avgifter, så jeg brukte bare et annet ord på det.

Endret 28. april 2017 av Husam

[haakon94]

 

Skatter er ikke med i kurset. Men noen forskjellige offentlige inngripen er med. Fri internasjonal handel, maksimal- og minstepriser, avgifter, subsidier og proteksjonisme. Er det noen av disse temaene hvor man ikke kan bruke den regelen?

 

 

Ja. Skatt på konsumgoder er avgifter, så jeg brukte bare et annet ord på det.

 

 

Den er grei, skjønner.

 

Så man kan altså bruke den regelen på alle temaene utenom når det gjelder avgifter?

 

Og ved avgifter skal man se på hva avgiften gjør med produsent- og konsumentoverskuddene? F. eks at overskuddene uten avgiften ville blitt arealet mellom pris og etterspørselskurven for konsumentene og arealet mellom pris og tilbudskurven for produsentene. Men på grunn av avgiften så taper de dette overskuddet. Er dette riktig, eller er jeg på bærtur nå?

[Husam]

Så man kan altså bruke den regelen på alle temaene utenom når det gjelder avgifter?

 

Og ved avgifter skal man se på hva avgiften gjør med produsent- og konsumentoverskuddene? F. eks at overskuddene uten avgiften ville blitt arealet mellom pris og etterspørselskurven for konsumentene og arealet mellom pris og tilbudskurven for produsentene. Men på grunn av avgiften så taper de dette overskuddet. Er dette riktig, eller er jeg på bærtur nå?

 

 

Nei, jeg hadde ikke satset på at den regelen skal holde i de fleste spesielle temaene. Om du med proteksjonisme mener innføring av toll, fungerer det for eksempel omtrent på samme måte som en avgift, og da gjelder heller ikke regelen.

 

Ja, ved en avgift taper konsumentene og produsentene overskudd. Noe av tapet går til staten i form av skatteinntekter, annet forsvinner fra det totale samfunnsøkonomiske overskuddet fordi markedet ikke lenger er like samfunnsøkonomisk effektivt.

[haakon94]

 

Så man kan altså bruke den regelen på alle temaene utenom når det gjelder avgifter?

 

Og ved avgifter skal man se på hva avgiften gjør med produsent- og konsumentoverskuddene? F. eks at overskuddene uten avgiften ville blitt arealet mellom pris og etterspørselskurven for konsumentene og arealet mellom pris og tilbudskurven for produsentene. Men på grunn av avgiften så taper de dette overskuddet. Er dette riktig, eller er jeg på bærtur nå?

 

 

Nei, jeg hadde ikke satset på at den regelen skal holde i de fleste spesielle temaene. Om du med proteksjonisme mener innføring av toll, fungerer det for eksempel omtrent på samme måte som en avgift, og da gjelder heller ikke regelen.

 

Ja, ved en avgift taper konsumentene og produsentene overskudd. Noe av tapet går til staten i form av skatteinntekter, annet forsvinner fra det totale samfunnsøkonomiske overskuddet fordi markedet ikke lenger er like samfunnsøkonomisk effektivt.

 

 

Den er grei, skjønner. Men for å si det på en annen måte. Man kan vel bruke regelen til å finne arealet til konsumentene og produsentene. Også ser man utifra oppgaven om det blir tapt overskudd eller vunnet overskudd?

 

F. eks tapt ved avgift, og vunnet med subsidie.

[Husam]

 

 

Den er grei, skjønner. Men for å si det på en annen måte. Man kan vel bruke regelen til å finne arealet til konsumentene og produsentene. Også ser man utifra oppgaven om det blir tapt overskudd eller vunnet overskudd?

 

F. eks tapt ved avgift, og vunnet med subsidie.

 

 

Ja, hvis jeg forstår deg rett kan du det. Du kan bruke regelen til å finne KO og PO uten intervensjonen, og så sammenlikne dette med KO og PO med intervensjonen for å se hvordan disse endrer seg.

[haakon94]

 

 

 

Den er grei, skjønner. Men for å si det på en annen måte. Man kan vel bruke regelen til å finne arealet til konsumentene og produsentene. Også ser man utifra oppgaven om det blir tapt overskudd eller vunnet overskudd?

 

F. eks tapt ved avgift, og vunnet med subsidie.

 

 

Ja, hvis jeg forstår deg rett kan du det. Du kan bruke regelen til å finne KO og PO uten intervensjonen, og så sammenlikne dette med KO og PO med intervensjonen for å se hvordan disse endrer seg.

 

 

Yes, det jeg mente. Takk for hjelpen, da har jeg en god huskeregel.