Hvordan finne avstanden til planeter?

[sinnaelgen]

Siden man er inne på det så passer det å spøøre om hvrdan kan man bruk denne fargefoskyvningen til å finne ut alt om de fjerne planetene ?

Da tenker jeg spesielt på gasser og avstand

 

Noe må man da vite på forhand før det kan brukes

Ssiden også lyset kan bøyes vill da da ikke ha invrkning på disse målingen som må være temmlig presise

[-trygve]

Det er i hovedsak to måter studier av linjespektre brukes (evt planlegges å brukes) til å lete etter og studere eksoplaneter:

• Plantene trekker på stjernen de går rundt, og jo større masse de har jo mer trekker de. Ved å studere frekvensskiftet til linjer i lyset fra stjernen kan man finne ut hvor stor masse planeten har. 
• Hvis lyset fra stjernen går gjennom en planets atmosfære på veien til oss vil atmosfæren sette igjen et "fingeravtrykk" på lyset ved at enkelte frekvenser absorberes. Her kommer ikke rød/blå-skift inn. Såvidt jeg vet har denne teknikken ikke blitt demonstrert ennå, men Trappist-1 systemet som nylig ble funnet ser ut til å være en perfekt kandidat for å teste ut dette.

Lysbøying er en så liten effekt at dette ikke spiller noen rolle her.

[sinnaelgen]

Det er i hovedsak to måter studier av linjespektre brukes (evt planlegges å brukes) til å lete etter og studere eksoplaneter:

• Plantene trekker på stjernen de går rundt, og jo større masse de har jo mer trekker de. Ved å studere frekvensskiftet til linjer i lyset fra stjernen kan man finne ut hvor stor masse planeten har. 
• Hvis lyset fra stjernen går gjennom en planets atmosfære på veien til oss vil atmosfæren sette igjen et "fingeravtrykk" på lyset ved at enkelte frekvenser absorberes. Her kommer ikke rød/blå-skift inn. Såvidt jeg vet har denne teknikken ikke blitt demonstrert ennå, men Trappist-1 systemet som nylig ble funnet ser ut til å være en perfekt kandidat for å teste ut dette.

Lysbøying er en så liten effekt at dette ikke spiller noen rolle her.

Det jeg har hørt er at man register lysforandringer for å finne ute om det plaser planeter forran stjerner

men det kan da ikke si så mye om størelsen på stjernen elelr planeten , og neppe så hvor langt unna de er heller

[-trygve]

Det er to teknikker som har gitt oss nesten alle observasjonene som er gjort av planter rundt andre stjerner:

1. Den ene er den jeg nevnte ovenfor der bølgelengden til lyset fra stjernen endres periodisk fordi planeten trekker i stjernen når den går rundt den.
2. Ved å se etter periodiske svekkelser i lyset fra en stjerne fordi planeten passerer mellom stjernen og oss.

Den første teknikken gir oss mulighet til å måle massen til planeten, men ikke størrelsen. Den andre teknikken gir oss muligheten til å måle størrelsen til planeten men ikke massen. Hvis planeten lar seg observere med begge teknikker får vi tilgang til både massen og størrelsen, og da er det mulig å regne ut massetetthet. Når man kjenner massetettheten er det mulig å få en god ide om hva slags planet det er, f.eks. steinplanet eller gassplanet.

 

Størrelsen på stjernen måles ut fra hvor mye lys den sender ut og hvilken fargetemperatur dette lyset har. Når de to tallene er målt kan størrelsen beregnes temmelig nøyaktig. Hvordan avstanden til stjernen måles kommer an på hvor langt borte den er. Hvis den er relativt nær måles avstanden ved hjelp av parallakse, og dette er den definitivt mest presise teknikken for avstandsmåling til stjerner. Det finnes andre teknikker for å måle avstanden til stjerner som er for langt borte til at parallakse-teknikken kan brukes, men det er en så lang historie at den vil jeg ikke komme inn på nå.

[sinnaelgen]

Det er to teknikker som har gitt oss nesten alle observasjonene som er gjort av planter rundt andre stjerner:

1. Den ene er den jeg nevnte ovenfor der bølgelengden til lyset fra stjernen endres periodisk fordi planeten trekker i stjernen når den går rundt den.
2. Ved å se etter periodiske svekkelser i lyset fra en stjerne fordi planeten passerer mellom stjernen og oss.

Den første teknikken gir oss mulighet til å måle massen til planeten, men ikke størrelsen. Den andre teknikken gir oss muligheten til å måle størrelsen til planeten men ikke massen. Hvis planeten lar seg observere med begge teknikker får vi tilgang til både massen og størrelsen, og da er det mulig å regne ut massetetthet. Når man kjenner massetettheten er det mulig å få en god ide om hva slags planet det er, f.eks. steinplanet eller gassplanet.

 

Størrelsen på stjernen måles ut fra hvor mye lys den sender ut og hvilken fargetemperatur dette lyset har. Når de to tallene er målt kan størrelsen beregnes temmelig nøyaktig. Hvordan avstanden til stjernen måles kommer an på hvor langt borte den er. Hvis den er relativt nær måles avstanden ved hjelp av parallakse, og dette er den definitivt mest presise teknikken for avstandsmåling til stjerner. Det finnes andre teknikker for å måle avstanden til stjerner som er for langt borte til at parallakse-teknikken kan brukes, men det er en så lang historie at den vil jeg ikke komme inn på nå.

Men hvordan klar de da å "lese av" den reelle størelsene , ikke bare diferansen

 

At man bruker lyinsiteten til lese av både størelse og avstand forvirrer meg

 

Sitter man å ser på et objet her på landgjorda ser man jo it utgangsåunktet bare den visielle størelsen ikke den reelle størelsen

Men når man også ser andre kente opbjekt så får man likevel et god intryk på hvor stort det ukjente objektet er

utnytter man denne afekten på "riktig" måte så kan man få til mage rare optiske fenomener

( f.eks at man er dobbelt så stor når man står i et hjørne av et rom en når mn står i det ander hjørne)

 

hvordan vil man da klare å få frem riktig størse når det meste ute i verdensrommet er av ukent karakter ?

[-trygve]

Akkurat det med størrelsen er veldig enkelt - i hvert fall i prinsippet. Det er når planeten passerer mellom oss og stjernen at vi i det hele tatt kan finne størrelsen på planeten. Mens den passerer foran stjernen blokkerer den en andel av lyset som kommer fra stjernen. Siden lyset er like sterkt fra alle deler av stjernen finner vi størrelsen direkte ved å se hvor stor andel av lyset som blir blokkert. Hvis lysstyrken redusere med 1% er tverrsnittsarealet av planeten 1% av det til stjernen.

 

Men så har vi det problemet du antakelig egentlig lurer på - nemlig hvordan vi finner ut hvor stor stjernen er. Uten det vet vi jo ikke hvor stor planeten er, bare forholdet mellom planeten og stjernen. Det fine her er at fysikken som bestemmer størrelsen til stjerner er ganske enkel - i hvertfall i den temmelige stabile fasen der stjerner er mesteparten av livet sitt. Det gjør at det er enkelt å beregne størrelsen til stjernen så lenge man vet hvor mye lys den sender ut og hvor høy overflatetemperaturen er. Lysmengden finner vi ved å måle hvor mye lys vi mottar og hvor langt unna stjernen er. Overflatetemperaturen finner vi ved å se hvordan lyset den sender ut er fordelt på ulike bølgelengder.

[sinnaelgen]

Akkurat det med størrelsen er veldig enkelt - i hvert fall i prinsippet. Det er når planeten passerer mellom oss og stjernen at vi i det hele tatt kan finne størrelsen på planeten. Mens den passerer foran stjernen blokkerer den en andel av lyset som kommer fra stjernen. Siden lyset er like sterkt fra alle deler av stjernen finner vi størrelsen direkte ved å se hvor stor andel av lyset som blir blokkert. Hvis lysstyrken redusere med 1% er tverrsnittsarealet av planeten 1% av det til stjernen.

 

Men så har vi det problemet du antakelig egentlig lurer på - nemlig hvordan vi finner ut hvor stor stjernen er. Uten det vet vi jo ikke hvor stor planeten er, bare forholdet mellom planeten og stjernen. Det fine her er at fysikken som bestemmer størrelsen til stjerner er ganske enkel - i hvertfall i den temmelige stabile fasen der stjerner er mesteparten av livet sitt. Det gjør at det er enkelt å beregne størrelsen til stjernen så lenge man vet hvor mye lys den sender ut og hvor høy overflatetemperaturen er. Lysmengden finner vi ved å måle hvor mye lys vi mottar og hvor langt unna stjernen er. Overflatetemperaturen finner vi ved å se hvordan lyset den sender ut er fordelt på ulike bølgelengder.

Da må de jo ha en oppskrit eller formel å gå ut etter .

En viss megde lyst = en bestem størelse

 

Når du sier at det er  en sammeheng mellom bølgelende på lyset og overflateteperaturen

Når de også bruker lysmnegde til å både finne ut størelse og avstand

så virker det jo spm det ene ar avhengig av det andre

og da må man jo i utgangspuntet vite ting fra før

 

da har jeg vanskelig å se hvordan man kan bestmme noe som helst om en ukjent stjerne

( det var lit vanskelig å stile det psørmålet  slik at du forstår hva jeg mente )

[-trygve]

Da må de jo ha en oppskrit eller formel å gå ut etter .

En viss megde lyst = en bestem størelse

Ja, det finnes formler å gå ut fra. Du kan lese mer om det her: https://en.wikipedia.org/wiki/Mass–luminosity_relation

 

Når du sier at det er  en sammeheng mellom bølgelende på lyset og overflateteperaturen

Når de også bruker lysmnegde til å både finne ut størelse og avstand

så virker det jo spm det ene ar avhengig av det andre

og da må man jo i utgangspuntet vite ting fra før

Man bruker verken lysmengden¹ eller overflatetermperaturen til å bestemme avstanden. 

 

¹Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det finnes noen tilfeller der man faktisk bruker lysmengden til å bestemme avstanden, men dette gjelder for en helt spesiell type stjerner der man kan bestemme størrelsen på annet vis, se https://no.wikipedia.org/wiki/Kefeide

[sinnaelgen]

Nå er det selsgt å få med seg alt her

Men fra mit ståsted virker det som  man beruker  mere eller mindre samme metode for å bestemme flere paramtere ( bl.astørelse , avstand og teperatur )

Hva man klarer å lese , er da avhengig av hva man vet fra før

 

Da virke utganspunt kun som om det er gjetninger som tilfeldigvis går opp

kansje ikke helst slik ,man det ilusterer problemet

[RRhoads]

[KoKo_]

Nå er det selsgt å få med seg alt her

Men fra mit ståsted virker det som  man beruker  mere eller mindre samme metode for å bestemme flere paramtere ( bl.astørelse , avstand og teperatur )

Hva man klarer å lese , er da avhengig av hva man vet fra før

 

Da virke utganspunt kun som om det er gjetninger som tilfeldigvis går opp

kansje ikke helst slik ,man det ilusterer problemet

Det du sier er at man først må trekke et målebånd til nærmeste stjerne for å kunne stole på målingene til de andre stjernene?

[Jotun]

Elgen er fortsatt skeptisk til alt som ikke er håndfast.....

[-trygve]

Jeg sjekket litt av hva som er funnet av planeter, og alle i Kepler-katalogen (dvs funnet ved hjelp av Kepler-teleskopet) er innenfor en avstand som gjør at parallaksemålinger er mulig. Dermed kan avstanden til alle disse stjernene måles helt uavhengig av hvor mye lys de sender ut.

[Carpe Dam]

Men det har man da i praksis gjort, ved å måle vinkelforskyvninger mellom stjerner idet vi beveger oss rundt solen.

 

Edit: Det han sa ^^

Endret 25. april 2017 av Carpe Dam

[sinnaelgen]

 

Nå er det selsgt å få med seg alt her

Men fra mit ståsted virker det som  man beruker  mere eller mindre samme metode for å bestemme flere paramtere ( bl.astørelse , avstand og teperatur )

Hva man klarer å lese , er da avhengig av hva man vet fra før

 

Da virke utganspunt kun som om det er gjetninger som tilfeldigvis går opp

kansje ikke helst slik ,man det ilusterer problemet

Det du sier er at man først må trekke et målebånd til nærmeste stjerne for å kunne stole på målingene til de andre stjernene?

 

Det blir val å overdrive her , ikke sant ?

 

Det jeg poengterte var at slik det ble forklart , så virket det som det ble bruk samme måte for finne forskjelige paramtre ( avstand , størlse , lys , varme o.s.v )  selv om man er avhengi av flere parametre for finne en bestemt paarmeter

parameter : f.eks hvor stor sjernen i solsystemet er

 

Man kan jo oså sppøere seg om disse himmellegne egelig har "normal "størlse slik man kan bruk denne metoden

jeg har tidliger lurt på om man tar med alle de nødvendig paramtrene når man utfører beregninger om verdensromemet .

 

Deter jo endel  ting de opdager i ttertid som kan ha betydning for resukltatet

Man blir jo skaptis til enkelte beregninger her også  , slik man er med alle påatandene rund klimaet på jorden

 

Derfor tar jeg ikke alt med god fisk

[-trygve]

For å gjøre det helt klart at ikke samme måling brukes til å bestemme flere parametre:

• Avstanden til stjernen måles ved hjelp av geometri, altså hvor mye den tilsynelatende flytter på seg fordi vi ser den fra litt ulik vinkel når jorden er på forskjellige steder i banen rundt solen.
• Størrelsen på stjernen bestemmes ut fra hvor mye lys vi mottar fra den, resultatet av avstandsmålingen og fargetemperaturen til lyset.
• Størrelsen på planeten bestemmes ved å se hvor stor forskjell det er på lysstyrken til stjernen når den lyser på sitt sterkeste (ingenting blokkerer) og på sitt svakeste (planeten blokkerer). For å forsikre seg stjernen ikke varierer i lysstyrke av andre grunner kreves det at man ser lyset svekkes minst tre ganger, og at tiden mellom svekkelsene er den samme.

[sinnaelgen]

 

For å gjøre det helt klart at ikke samme måling brukes til å bestemme flere parametre:

• Avstanden til stjernen måles ved hjelp av geometri, altså hvor mye den tilsynelatende flytter på seg fordi vi ser den fra litt ulik vinkel når jorden er på forskjellige steder i banen rundt solen.
• Størrelsen på stjernen bestemmes ut fra hvor mye lys vi mottar fra den, resultatet av avstandsmålingen og fargetemperaturen til lyset.
• Størrelsen på planeten bestemmes ved å se hvor stor forskjell det er på lysstyrken til stjernen når den lyser på sitt sterkeste (ingenting blokkerer) og på sitt svakeste (planeten blokkerer). For å forsikre seg stjernen ikke varierer i lysstyrke av andre grunner kreves det at man ser lyset svekkes minst tre ganger, og at tiden mellom svekkelsene er den samme.

 

joda , men når man kunne har lyset som utgangspunkt så ser jeg ikke helt at disse perametren er helt uavhengige av resultate fra de andre parametrene

Alså blir det vanskelig når man kun har et lysende punt på himmelen uten å vite om hva som er eller der

jeg har jom også lurt på om denne "lysmålingen " er så stabil som de trenger , om det ikke er fare for feiltolkninger hvis lyset blir bød ( som er en populær måte å si at lyset blir forstyrret )

 

Slik jeg ser det så blir de jo nesten bare gjetting her

Det må da være flerer  matoder som bekrefter resultatet

[Carpe Dam]

 

 

For å gjøre det helt klart at ikke samme måling brukes til å bestemme flere parametre:

• Avstanden til stjernen måles ved hjelp av geometri, altså hvor mye den tilsynelatende flytter på seg fordi vi ser den fra litt ulik vinkel når jorden er på forskjellige steder i banen rundt solen.
• Størrelsen på stjernen bestemmes ut fra hvor mye lys vi mottar fra den, resultatet av avstandsmålingen og fargetemperaturen til lyset.
• Størrelsen på planeten bestemmes ved å se hvor stor forskjell det er på lysstyrken til stjernen når den lyser på sitt sterkeste (ingenting blokkerer) og på sitt svakeste (planeten blokkerer). For å forsikre seg stjernen ikke varierer i lysstyrke av andre grunner kreves det at man ser lyset svekkes minst tre ganger, og at tiden mellom svekkelsene er den samme.

 

joda , men når man kunne har lyset som utgangspunkt så ser jeg ikke helt at disse perametren er helt uavhengige av resultate fra de andre parametrene

Alså blir det vanskelig når man kun har et lysende punt på himmelen uten å vite om hva som er eller der

jeg har jom også lurt på om denne "lysmålingen " er så stabil som de trenger , om det ikke er fare for feiltolkninger hvis lyset blir bød ( som er en populær måte å si at lyset blir forstyrret )

 

Slik jeg ser det så blir de jo nesten bare gjetting her

Det må da være flerer  matoder som bekrefter resultatet

 

Du, google "parallakseforskyvning" og les til du forstår at du ikke har peiling på hva du snakker om.

[Sexylubb1]

(...) du ikke har peiling på hva du snakker om.

Det har da aldri stoppet ham fra friske diskusjoner tidligere!

[sinnaelgen]

 

(...) du ikke har peiling på hva du snakker om.

Det har da aldri stoppet ham fra friske diskusjoner tidligere!

 

Du må huske på at det jeg ønsker å vite må ha en samenheng og da må samehngen også kunne være forståelig

hvis det ikke av og til er friske diskujoner så vil man ikke lære så mye