Forskere har laget en prosessor som er helt flat

[AfterGlow]

Med ett atom tykke halvledere er mye mulig.

Forskere har laget en prosessor som er helt flat

[Børt-Erik]

Helt flatt er det nå ikke. Det er fortsatt ett atom tykt.

[frodelil]

Kan noe være flatere enn ett atom og fortsatt være?

[Nerowulf]

Kan noe være flatere enn ett atom og fortsatt være?

Muligens.

Quarks, leptons, bosons og Higgs boson.

 

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/00/Standard_Model_of_Elementary_Particles.svg

[IceBlitz]

 

Kan noe være flatere enn ett atom og fortsatt være?

Muligens.

Quarks, leptons, bosons og Higgs boson.

 

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/00/Standard_Model_of_Elementary_Particles.svg

Eller litt enklere fortalt, subatomære partikler

 

Veldig interessant idé som presenteres i artikkelen, men 115 transistorer på 1 kvadratmillimeter var jo nokså drøyt da (veldig stor plass til så få transistorer).

[ppk]

"Helt flatt er det nå ikke. Det er fortsatt ett atom tykt."

 

Å fyf***... "facepalm"

Endret 26. april 2017 av ppk

[Knutgrus]

Er ikke ei pannekake også ganske flat?

 

Eller er hele uttrykket en løgn?

[Heradon]

Har hørt om denne grafen-teknologien i snart 15 år, lurer fortsatt på når jeg kommer til å se den på markedet.

[Red Frostraven]

Helt flatt er det nå ikke. Det er fortsatt ett atom tykt.

[Bjørn Remseth]

 

Kan noe være flatere enn ett atom og fortsatt være?

Muligens.

Quarks, leptons, bosons og Higgs boson.

 

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/00/Standard_Model_of_Elementary_Particles.svg

Ett lag av nøytroner på en nøytronstjerne er antagelig ennå flatere.

[Nerowulf]

Har hørt om denne grafen-teknologien i snart 15 år, lurer fortsatt på når jeg kommer til å se den på markedet.

Men... det er jo så lite at du ikke ser det.

[daniel_984]

Helt flatt er det nå ikke. Det er fortsatt ett atom tykt.

Endret 27. april 2017 av daniel_984

[sungun]

Flat betyr at overflaten er plan (av samme høyde). Det er ikke et mål på tykkelse.

 

Alle prosessorer er flate.

[daniel_984]

[Einar Kristiansen]

Helt flatt er det nå ikke. Det er fortsatt ett atom tykt.

 

Kan vi bevise noe 100% av fysiske ting?

lage en sirkel som er 100% eller en 100% kvadrat. Det er laget mange sirkler og kvadrater, men ingen av dem er 100 % selv om dem lages i en maskin. Selv ingen snøkrystaller er like.

Hva er 100 % i naturen?

[Mooze2]

Alle prosessorer jeg har sett var flate.

[Karl-Olav Nyberg]

Jeg lurer på at det er en 1-bits computer. Er de enten bare slått av. Ingen inngang og heller ingen utgang. Kan jo ikke nyttes til noe. Eller er den påslått hele tiden. Ingen variasjon i signalene. Ikke nyttig tilnoe. Kan kanskje brukes til strømmen i husene våre. Gi lys eller ikke. Og selv der skurrer det. 1-bit??

[Einar Kristiansen]

Jeg lurer på at det er en 1-bits computer. Er de enten bare slått av. Ingen inngang og heller ingen utgang. Kan jo ikke nyttes til noe. Eller er den påslått hele tiden. Ingen variasjon i signalene. Ikke nyttig tilnoe. Kan kanskje brukes til strømmen i husene våre. Gi lys eller ikke. Og selv der skurrer det. 1-bit??

 

https://www.youtube.com/watch?v=YtNa-JxwBG0

[doofusman]

Ingen vet hvor lite noe kan bli fordi vi ikke har peiling på hvor store elementærpartiklene er.

Man trenger noe som er mindre enn det man måler for å måle hvor lite noe er.

Vi vet at et atom kan ha radius fra 0,5 Ångstrøm (Hydrogen) til 3,8 Ångstrøm (Uran). En Ångstrøm er 0,1 nanometer eller 10 milliarddeler av en meter. Hvor mye mindre enn dette elektronet er vet vi rett og slett ikke. Ett elektron er sannsynligvis mye mindre for atomet enn hva ett enkelt atom er for jordkloden. Det finnes utregninger som har forsøkt å regne ut størrelsen på elektronet, men i subatomær fysikk bryter alle de klassiske reglene sammen. Det er derfor "solsystem" modellen på atomet ofte forvirrer mer enn det klarerer når man går fra videregåede skole og over i matematikkens verden med sannsynlighetsregning i subatomær fysikk. Atomet oppfører seg IKKE som et solsysystem.

 

Et eksempel på dette er tunnelering. I halvederindustrien når man et nivå med avstand på porten der man mister kontrollen over elektronstrømmen. Elektronene begynner bare å dukke opp på andre siden av en port selv om metallet logisk sett ikke burde har lederevne i porten når man ser på det i et mikroskop. Den som vil tjene mye penger på patenter kan finne en måte å utnytte tunneleringen til å lage mer effektive kretser.

Endret 3. mai 2017 av doofusman