Vil dagens unge bli fattigere enn foreldrene?

[Gjest Bruker-95147]

Poenget mitt er da veldig klart, så jeg skjønner ikke hvorfor du spør

[Salvesen.]

Poenget mitt er da veldig klart, så jeg skjønner ikke hvorfor du spør

aldeles ikke, du har byttet fra at det ikke er farlig å jobbe dagen lang til at folk er forskjellige, og nå dette. godt jobbet. 

[Gjest Bruker-95147]

Vel du får sove på det så kan det hende det blir litt klarere for deg med den hvilen

 

[AnonymDiskusjon]

Ja visst kunne man kjøpe/bygge en stor og attraktiv enebolig for 1 mill, eller en ny leilighet til 500.000. Men til gjengjeld så var gjennomsnittslønna ca. 100.000. Altså snakker vi om priser på ca. 5*årslønn for en leilighet, evt. 10*årslønn for enebolig (men da er man gjerne to).

Dette er for øvrig priser man finner igjen i dag. Boligprisene er mangedoblet, men det er også lønnen til folk flest.

 

Dette er feil. Boligprisene har økt mange ganger mer enn inntektene.

 

Anonymous poster hash: 63a97...2f5

[Bolson]

 

Ja visst kunne man kjøpe/bygge en stor og attraktiv enebolig for 1 mill, eller en ny leilighet til 500.000. Men til gjengjeld så var gjennomsnittslønna ca. 100.000. Altså snakker vi om priser på ca. 5*årslønn for en leilighet, evt. 10*årslønn for enebolig (men da er man gjerne to).

Dette er for øvrig priser man finner igjen i dag. Boligprisene er mangedoblet, men det er også lønnen til folk flest.

 

Dette er feil. Boligprisene har økt mange ganger mer enn inntektene.

 

Anonymous poster hash: 63a97...2f5

 

 

Ja, men det er ikke interessant - det som er interessant er hva boligen koster i form av renter og avdrag.  I tillegg variere det hvor i landet man er - så boligpriser har nødvendigvis ikke økt mange ganger mer enn inntekt. F.eks kostet boligen jeg eier ca 800 000 i 1988 da snittlønna var ca  178 000 og har ca salgsverdi på 2 600 000 i dag med snittlønn på 519 000. I 1988 kostet altså boligen 4,5 ganger snittlønn, i dag koster den 5 ganger mer - dvs ikke særlig økning. Og dette er en bolig i en middels stor by på Østlandet. Et annet eksempel - boligen jeg voks opp i kostet ca 450 000 i 1976 (snittlønn ca 64 000). Den har salgsverdi i dag på ca 4,5 - 5 mill. Så økt fra 7 til ca 8 - 9,5 ganger inntekt.

 

Men om man måtte låne 800 000 i 1988 - ja da måtte man betale en rente på 14 - 16 %, dvs  kr 120 000. Dog var skattefradraget høyere - ut fra denne siden, http://www.smartepenger.no/lan/95-lan/300-renten-de-siste-arene såvar rente etter skatt i 1988 på 11,85% - så renter etter skatt var 94 800 - dvs renter ville være 50 % av inntekta. I realiteten hadde ingen råd til det. I 2016 betalte man 1,95 % i rente etter skatt. På boligen min tilsvarer det 50 700 i året (1,95% av 2,6 mill). Boligen min kunne faktisk ha steget i verdi til 4,9 mill kr - for at jeg skulle ha samme rentebelastning i kr som 800 000 i 1988, og om rentebelastningen skulle ha vært lik 50 % av snittlønn så skulle verdien vært 13,3 mill kr.

 

Så - det er korrekt at boligpriser har steget mer enn lønn - da særlig om vi ser på perioden 1994 - 2017. 1994 var omtrent bunnen etter krakket 1988 - 93. Men kostnaden i å eie en bolig har faktisk gått drastisk ned i forhold til de årene det var desidert dyrest. Da jeg kjøpte min bolig på bunnen i 94 (for ca 550 000) så var rente etter skatt på 5,82 % - og rente etter skatt på 550 000 er 32 000 kr - det er 15 % av snittlønna på 217 300 i 1994. Som sagt er verdi ca 2,6 mill idag - og med rente på 1,95 % - er rente etter skatt 50 700, som er 9,8 % av snittlønna i 2016. Verdien på min bolig har steget fra 550 000 til 2,6 mill kr, dvs 4,7 ganger, snittlønna har steget fra 217 000 til 519 000 - dvs 2,4 ganger (omtrent halvparten). Men allikevel var kostnaden relativt sett høyere i 1995.

 

Nå vil noen kommentere at jeg ikke har tatt med avdrag i regnestykket. Avdrag er det samme som sparing - og er i realiteten ingen kostnad. Det påvirker likviditeten der og da - men man får pengene igjen.

 

Så om jeg hadde hatt samme reelle lønn i dag som i 1994 så ville jeg i realiteten kunne ha kjøpt en dyrere bolig enn jeg kjøpte i 1994. Jeg regnet at jeg fort kunne ha handlet for 3,5 til 4 mill og hatt samme levestandard. 

[Kikert]

 

 

Det er fordi de ikke tar hensyn til helt naturlige personlige begrensinger så klart

Det finnes ikke "overarbeid", det er en bare en dårlig unnskyldning

 

Og hvorfor må de ta hensyn? Hva er årsaken? Det er ikke så forbanna vanskelig å forstå. Var nettopp 4 uker i mexico hvor noen dager tikket opp i mot 15 timer, det er ikke sundt i det hele tatt. Men det er vell bare en dårlig unnskyldning at jeg er sliten og føler meg uvel..

 

 

Du ser vel logikken i at vi alle har våre individuelle naturlige begrensinger? Det som er greit for deg kan være skadelig for meg, fordi vi er ikke like noen av oss, og det er et personlig ansvar å ta vare på seg selv. Håper vi ikke skal krangle om sånne selvfølgeligheter ...

Tja, problemet er at en del folk rett og slett ikke har mulighet til å høre på kroppen. Hva gjør man hvis man skal forsørge familien og uten å jobbe seg ihjel så kan man ikke det?

 

Du er inne på noe helt annet enn at det kan være helseskadelig å arbeide for mye. Det virker også som at du vil ha det til at grunnlaget for det som oppstår er irrelevant, noe det ikke er da grunnlaget må fjernes for at konsekvensene skal bli vekk.

 

Vas og vås fra ende til annen.

 

 

Vi har vel noen av de beste arbeidsforholdene her til lands grunnet flere generasjoner med samarbeid mellom arbeidere, næringsliv og ansvarlige politikere. Derfor vil det være i unntakstilfeller at folk blir tvunget til å gjøre noe de selv ikke vil. Men vi har den samme naturgitte tendens til grådighet som alle andre mindre heldige nasjoner har, og de kan "tvinge" folk til å jobbe seg i hjel. Alt henger sammen, og kjedene av årsak og virkning må nesten tas med i beregningene før man slenger ut mer vas og vås. 

Når du har noe mer fornuftig som ligner på normale argumenter er jeg rede til å fortsette, men hvis du ikke har bedre enn dette, kan du like gjerne la mine poster stå i fred

 

Realiteten er at ingen er nødt til å jobbe her til lands for å brødfø en vanlig familie hvis de ikke selv vil, fordi så "godt" er velferdsystemene blitt etter hvert. Og alle har en kropp de kan lytte til og VELGE hvordan de misbruker den

 

Så Norge er det eneste landet i verden og det går ikke an å poengtere at noen ikke har noe annet valg enn å jobbe seg til døde? At du ikke takler at folk er uenige med deg og synes du drar saken i en tullete retning får du ta på din kappe og jeg lar ikke postene dine stå i fred av den grunn.

 

Dine argumenter er heller ikke normale hvis du bruker mine argumenter som grunnlag for "ikke normale".

[ATWindsor]

Bolson: Du argumenterer for at avdrag ikke er en "kostnad" det bare påvirker likviditeten der og da, men det er jo det du tufter hele argumentet ditt på. Du later som innkjøpsprisen av boligen er irrelevant, kun rentekostandene teller. Det er i mine øyne en overforenkling. Avdrag er for det første ikke frivillig, og for det andre så endrer det risikobildet hva boligen er verd.

 

AtW

Endret 27. april 2017 av ATWindsor

[G]

 

Jeg håper inderlig at ungdommen eller barna av i dag blir fattigere enn sitt opphav, fordi da får de muligheten til å kunne oppdage at penger og lykke ikke betyr noe særlig for å være i en balansert tilstand av tilfredshet.

 

Far out dude! Fortell dette til de unge fattige arbeidende i f.eks. USA som jobber langt over 8 timer for å kunne dekke bolig og mat.

 

 

Og USA er jo virkelig et fint land å sammenlikne seg med som europeisk land 

[Villfaren]

Problemet slik eg ser det idag er at svært få er lite fornøyd med de di allerede har.

De ser at kameraten har fått ny mobil til 8 lapper, jakke til 8 lapper osv, og dette MÅ de også ha. Følelsen av å bli tilfredsstilt vil dermed aldri oppnås, og dermed trykke de ned i driten ubevisst da det aldri er "godt nok" 

 

Objekter er blitt ett mye tydligere tegn på suksess, og det synst eg er synd. Og ihvertfall når det er gamlingene dine som betaler. 

 

Eg tror vi går inn i en tid der alle kjemper med nebb og klør for å få det beste, tjene best osv. Men dette vil også da dra med seg depresjoner, generelt ulykkelige folk og driten det drar med seg.

 

Unge mennesker idag verdsetter ingenting. Er bare å se hvordan de behandler, klær, mobiler og andre ting. Blir det ødelagt så gjør det ingenting for mamma kjøper nytt allikavel .

 

Eg er glad staten struper på pengebruken, for det skal ikkje være sånn at en kan hele tiden få penger en ikkje har til rådighet.

[Gavekort]

 

 

Jeg håper inderlig at ungdommen eller barna av i dag blir fattigere enn sitt opphav, fordi da får de muligheten til å kunne oppdage at penger og lykke ikke betyr noe særlig for å være i en balansert tilstand av tilfredshet.

 

Far out dude! Fortell dette til de unge fattige arbeidende i f.eks. USA som jobber langt over 8 timer for å kunne dekke bolig og mat.

 

 

Og USA er jo virkelig et fint land å sammenlikne seg med som europeisk land 

 

 

Fortsatt meget relevant til trådens emne. De unge og fattige arbeidende forklarer en hel del av dagens krisetilstand.

[Bolson]

Bolson: Du argumenterer for at avdrag ikke er en "kostnad" det bare påvirker likviditeten der og da, men det er jo det du tufter hele argumentet ditt på. Du later som innkjøpsprisen av boligen er irrelevant, kun rentekostandene teller. Det er i mine øyne en overforenkling. Avdrag er for det første ikke frivillig, og for det andre så endrer det risikobildet hva boligen er verd.

 

AtW

 

Nei - jeg tufter ikke argumentet på at avdrag er en kostnad. Nå skriver jeg heller ikke at innkjøpsprisen er irrelevant - da den så klart påvirker rentekostnaden.

 

Avdrag er ingen kostnad når man vurderer økonomi på objekter som ikke forringes og kan selges. For objekter som forringes - f.eks bil er heller ikke avdrag en kostnad - verditap er den reelle kostnaden. Så selv om prisen på boligen faktisk ikke øker de neste 10 årene (realpris) - så er realiteten at du med hvert avdrag bare øker din formue. Om man ikke hadde betalt avdrag - så hadde man vært i identisk situasjon som i dag. Altså har ikke penger "forsvunnet" eller kommet til - og når penger ikke "forsvinner" (blir brukt på en måte som ikke skaper tilsvarende verdi) - ja da har man ikke en kostnad.

 

Om avdrag var en reell økonomisk kostnad - ja da kunne ikke banker tilbydd avdragsfrihet.

 

Om avdrag er frivillig eller ikke har ingen betydning i denne sammenheng. Men fra 1995 til i dag har realiteten vært at man kan refinansiere lånet sitt hvert eneste år - og gjennom det faktisk ikke betale reelle avdrag.

 

Risikoelementet - dvs risiko for verditap er en kostnad - men det er mer eller mindre umulig å sette et tall på dette uten forholdsvis komplekse beregninger.

 

Det endrer ikke risikobildet hva boligen er verdt - risiko avhenger ikke av pris - men sannsynlighet for gitte hendelser. 

 

PS! Problemet er at man ikke ser forskjellen mellom utgift og kostnad. Avdrag er klart en utgift - og den påvirker likviditet og hva man har å rutte med der og da. Men avdrag er ikke en kostnad - og påvirker ikke økonomien på sikt i hovedregel.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

 

 

Det er fordi de ikke tar hensyn til helt naturlige personlige begrensinger så klart

Det finnes ikke "overarbeid", det er en bare en dårlig unnskyldning

 

Og hvorfor må de ta hensyn? Hva er årsaken? Det er ikke så forbanna vanskelig å forstå. Var nettopp 4 uker i mexico hvor noen dager tikket opp i mot 15 timer, det er ikke sundt i det hele tatt. Men det er vell bare en dårlig unnskyldning at jeg er sliten og føler meg uvel..

 

Du ser vel logikken i at vi alle har våre individuelle naturlige begrensinger? Det som er greit for deg kan være skadelig for meg, fordi vi er ikke like noen av oss, og det er et personlig ansvar å ta vare på seg selv. Håper vi ikke skal krangle om sånne selvfølgeligheter ...

Tja, problemet er at en del folk rett og slett ikke har mulighet til å høre på kroppen. Hva gjør man hvis man skal forsørge familien og uten å jobbe seg ihjel så kan man ikke det?

 

Du er inne på noe helt annet enn at det kan være helseskadelig å arbeide for mye. Det virker også som at du vil ha det til at grunnlaget for det som oppstår er irrelevant, noe det ikke er da grunnlaget må fjernes for at konsekvensene skal bli vekk.

 

Vas og vås fra ende til annen.

 

Vi har vel noen av de beste arbeidsforholdene her til lands grunnet flere generasjoner med samarbeid mellom arbeidere, næringsliv og ansvarlige politikere. Derfor vil det være i unntakstilfeller at folk blir tvunget til å gjøre noe de selv ikke vil. Men vi har den samme naturgitte tendens til grådighet som alle andre mindre heldige nasjoner har, og de kan "tvinge" folk til å jobbe seg i hjel. Alt henger sammen, og kjedene av årsak og virkning må nesten tas med i beregningene før man slenger ut mer vas og vås. 

Når du har noe mer fornuftig som ligner på normale argumenter er jeg rede til å fortsette, men hvis du ikke har bedre enn dette, kan du like gjerne la mine poster stå i fred

 

Realiteten er at ingen er nødt til å jobbe her til lands for å brødfø en vanlig familie hvis de ikke selv vil, fordi så "godt" er velferdsystemene blitt etter hvert. Og alle har en kropp de kan lytte til og VELGE hvordan de misbruker den

 

Så Norge er det eneste landet i verden og det går ikke an å poengtere at noen ikke har noe annet valg enn å jobbe seg til døde? At du ikke takler at folk er uenige med deg og synes du drar saken i en tullete retning får du ta på din kappe og jeg lar ikke postene dine stå i fred av den grunn.

 

Dine argumenter er heller ikke normale hvis du bruker mine argumenter som grunnlag for "ikke normale".

Jeg skriver jo i samme posten at det nok finnes unntak, men jeg for min del har aldri opplevd å selv bli utsatt for "slavearbeid", eller sett andre bli utsatt for det - har du, og i så fall hvor og når og hvordan? Og forøvrig kan man fritt mene og si hva man vil slik jeg forstår vårt forhold til det frie ord, ikke dermed sagt at du har fasit på optimal fornuft eller sannhet. Du må vel tåle litt bedre det du tror jeg ikke tåler .. jeg er uenig med deg, ikke verre enn det. Og den typen karakteristikker du bruker her er dessverre helt "normale" når man har litt dårlige argumenter å fare med.

 

Jeg liker forøvrig ordet uvanlig fremfor ordet normalt ..

 

Så jeg holder kort og godt på den meningen jeg hadde, som er at det er ett rent personlig ansvar å ikke forvoldt seg selv skade ved å jobbe for mye eller hardt.

[Salvesen.]

 

Jeg skriver jo i samme posten at det nok finnes unntak, men jeg for min del har aldri opplevd å selv bli utsatt for "slavearbeid", eller sett andre bli utsatt for det - har du, og i så fall hvor og når og hvordan?

 

Tipper du har sittet på¨samme kontor i 50 år og verken har vært utenlands på arbeid, på verft, i tung industri, på båt osv. Da er det rimelig lett å komme utenfor dette. Man ser det her hjemme og en ser det utenlands. Men folk er jo forskjellige så det er ikke så nøye... lol

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Jeg skriver jo i samme posten at det nok finnes unntak, men jeg for min del har aldri opplevd å selv bli utsatt for "slavearbeid", eller sett andre bli utsatt for det - har du, og i så fall hvor og når og hvordan?

 

Tipper du har sittet på¨samme kontor i 50 år og verken har vært utenlands på arbeid, på verft, i tung industri, på båt osv. Da er det rimelig lett å komme utenfor dette. Man ser det her hjemme og en ser det utenlands. Men folk er jo forskjellige så det er ikke så nøye... lol

 

 

Jeg har jobbet på båt innenriks og utenriks, vanlig tankfart, stykkgods og fiske og fangst. Har i tillegg endel år i vanlig landbasert industri. Mesteparten av selve jobben har vært av operativ art, og hvis jeg tar et rått anslag har resterende vært administrative oppgaver og utgjort ca 20%. Du har muligens ikke særlig erfaring med "kontorjobb", siden du later til å tro og mene at det betyr at det må være så mye mindre krevende enn operativ jobbing ... i min erfaring kan kontorjobb være veldig krevende

 

så du får nå bare lolle i vei så mye du vil ..

 

NB! Har forøvrig måttet bytte yrke 3 ganger til nå ..

Endret 27. april 2017 av Bruker-95147

[Salvesen.]

 

 

 

Jeg har jobbet på båt innenriks og utenriks, vanlig tankfart, stykkgods og fiske og fangst. Har i tillegg endel år i vanlig landbasert industri. Mesteparten av selve jobben har vært av operativ art, og hvis jeg tar et rått anslag har resterende vært administrative oppgaver og utgjort ca 20%. Du har muligens ikke særlig erfaring med "kontorjobb", siden du later til å tro og mene at det betyr at det må være så mye mindre krevende enn operativ jobbing ... i min erfaring kan kontorjobb være veldig krevende

 

så du får nå bare lolle i vei så mye du vil ..

 

NB! Har forøvrig måttet bytte yrke 3 ganger til nå ..

 

 

Jeg jobber i all hovedsak på kontor, og poenget var ikke å poengtere hvor slitsomt dette er. Poenget var å vise til at du ikke hadde vært borti skikkelig slavearbeid på grunn av kontorarbeid, men her tok jeg åpenbart feil. For du kan umulig ha unngått dette ved å jobbe i slik industri, båt er noe av det værste jeg ser men sikkert langt i fra værst av alt. 

[ATWindsor]

 

Bolson: Du argumenterer for at avdrag ikke er en "kostnad" det bare påvirker likviditeten der og da, men det er jo det du tufter hele argumentet ditt på. Du later som innkjøpsprisen av boligen er irrelevant, kun rentekostandene teller. Det er i mine øyne en overforenkling. Avdrag er for det første ikke frivillig, og for det andre så endrer det risikobildet hva boligen er verd.

 

AtW

 

Nei - jeg tufter ikke argumentet på at avdrag er en kostnad. Nå skriver jeg heller ikke at innkjøpsprisen er irrelevant - da den så klart påvirker rentekostnaden.

 

Avdrag er ingen kostnad når man vurderer økonomi på objekter som ikke forringes og kan selges. For objekter som forringes - f.eks bil er heller ikke avdrag en kostnad - verditap er den reelle kostnaden. Så selv om prisen på boligen faktisk ikke øker de neste 10 årene (realpris) - så er realiteten at du med hvert avdrag bare øker din formue. Om man ikke hadde betalt avdrag - så hadde man vært i identisk situasjon som i dag. Altså har ikke penger "forsvunnet" eller kommet til - og når penger ikke "forsvinner" (blir brukt på en måte som ikke skaper tilsvarende verdi) - ja da har man ikke en kostnad.

 

Om avdrag var en reell økonomisk kostnad - ja da kunne ikke banker tilbydd avdragsfrihet.

 

Om avdrag er frivillig eller ikke har ingen betydning i denne sammenheng. Men fra 1995 til i dag har realiteten vært at man kan refinansiere lånet sitt hvert eneste år - og gjennom det faktisk ikke betale reelle avdrag.

 

Risikoelementet - dvs risiko for verditap er en kostnad - men det er mer eller mindre umulig å sette et tall på dette uten forholdsvis komplekse beregninger.

 

Det endrer ikke risikobildet hva boligen er verdt - risiko avhenger ikke av pris - men sannsynlighet for gitte hendelser. 

 

PS! Problemet er at man ikke ser forskjellen mellom utgift og kostnad. Avdrag er klart en utgift - og den påvirker likviditet og hva man har å rutte med der og da. Men avdrag er ikke en kostnad - og påvirker ikke økonomien på sikt i hovedregel.

 

 

Jo, om avdrag er frivillig eller ikke har høyst reelle konsekvenser, både for hvor mye lån man før (og dermed hva slags bolig man kan kjøpe), og i praksis. 

 

Og jo, det endrer risikobildet hva boligen er verd, et potensielt tap på 10 millioner er en mye høyere reell risiko enn et potensielt tap på 1000 kroner. Det er hva man har å rutte med der og da som faktisk bestemmer hvor rik man er. Om du ikke vil kalle avdraget en kost, så må du regne prisen som en kost, og du har ikke regnet med noen av de to. Du har kun regnet med renter. Det er åpenbart at det er bedre å få et hus gratis enn å betale ti millioner for det, selv om førstnevnte hadde med seg en tvungen "Husleie" som var like stor som rentene på huslånet i 30 år.

 

AtW

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

Jeg har jobbet på båt innenriks og utenriks, vanlig tankfart, stykkgods og fiske og fangst. Har i tillegg endel år i vanlig landbasert industri. Mesteparten av selve jobben har vært av operativ art, og hvis jeg tar et rått anslag har resterende vært administrative oppgaver og utgjort ca 20%. Du har muligens ikke særlig erfaring med "kontorjobb", siden du later til å tro og mene at det betyr at det må være så mye mindre krevende enn operativ jobbing ... i min erfaring kan kontorjobb være veldig krevende

 

så du får nå bare lolle i vei så mye du vil ..

 

NB! Har forøvrig måttet bytte yrke 3 ganger til nå ..

 

 

Jeg jobber i all hovedsak på kontor, og poenget var ikke å poengtere hvor slitsomt dette er. Poenget var å vise til at du ikke hadde vært borti skikkelig slavearbeid på grunn av kontorarbeid, men her tok jeg åpenbart feil. For du kan umulig ha unngått dette ved å jobbe i slik industri, båt er noe av det værste jeg ser men sikkert langt i fra værst av alt. 

 

 

Jeg mener at det viktigste er egen innstilling til det som til enhver tid erfarer. Jeg blir oppgitt over folk som virkelig tror at det finnes en spesiell "drømmejobb", fordi hva er nå en drøm og hva med mareritt, det er jo også en drøm. Så når folk opplever at ting endrer seg, nye sjefer, nye kollegaer eller nye oppgaver, begynner de å skylde på sånne helt naturlige endringer i stedet for å gjøre noe med egen innstilling. Alle typer jobb kan bli for slitsomt hvis man ikke vil være der man er og gjøre det man gjør

[Salvesen.]

 

 

 

Jeg mener at det viktigste er egen innstilling til det som til enhver tid erfarer. Jeg blir oppgitt over folk som virkelig tror at det finnes en spesiell "drømmejobb", fordi hva er nå en drøm og hva med mareritt, det er jo også en drøm. Så når folk opplever at ting endrer seg, nye sjefer, nye kollegaer eller nye oppgaver, begynner de å skylde på sånne helt naturlige endringer i stedet for å gjøre noe med egen innstilling. Alle typer jobb kan bli for slitsomt hvis man ikke vil være der man er og gjøre det man gjør

 

 

Naa snakker du igjen om noe helt annet enn utgangspunktet. Orker ikke mer av denne vandringen. 

[Gjest Bruker-95147]

Beklager at du ikke liker oppsettet

[Bolson]

Jo, om avdrag er frivillig eller ikke har høyst reelle konsekvenser, både for hvor mye lån man før (og dermed hva slags bolig man kan kjøpe), og i praksis. 

 

Og jo, det endrer risikobildet hva boligen er verd, et potensielt tap på 10 millioner er en mye høyere reell risiko enn et potensielt tap på 1000 kroner. Det er hva man har å rutte med der og da som faktisk bestemmer hvor rik man er. Om du ikke vil kalle avdraget en kost, så må du regne prisen som en kost, og du har ikke regnet med noen av de to. Du har kun regnet med renter. Det er åpenbart at det er bedre å få et hus gratis enn å betale ti millioner for det, selv om førstnevnte hadde med seg en tvungen "Husleie" som var like stor som rentene på huslånet i 30 år.

 

AtW

Du blander begrepene kostnad og utgift og du definerer risiko feil.

 

Likviditetsmessig har klart avdrag en betydning - og bestemmer i mange tilfeller hva man kan få i lån - fordi banken jevnt over vurderer likviditetsevne - dvs evne til å betale utgiften. Men en utgift er ikke automatisk en kostnad.

 

Risikobetraktningen din er helt feil - fordi du ikke tar med sannsynlighet og tidshorisont. Reell risiko er derfor bare delvis avhengig av beløp - det er avhengig av beløp * sannsynlighet og tidshorisont. Hvorfor er tidshorisont viktig? Fordi 100 kr i dag ikke er 100 kr om 10 år.

 

Dersom det er 100 % sannsynlighet for at du taper 1 000 kr eller 0,01 % sannsynlighet for å tape 10 000 000  så er faktisk kostnaden knyttet til risiko lik, nemlig 1 000 kr. Grunnen er at man teoretisk da kan forsikre seg for mot begge disse alternativene for 1 000 kr. At et tap på 10 000 000 kan ha en større konsekvens for en person er noe helt annet - og har ikke noe med reell risiko å gjøre. 

 

Din siste bemerkning henger ikke på greip. Om man får eierskapet til et hus gratis - må betale husleie lik renter på 10 mill kr - og så får salgsummen etter 30 år - ja så klart er det mer attraktivt enn alle andre alternativer - da man i realiteten har fått en gave på 10 mill kr. Men det er et urealistisk alternativ. Det reelle alternativet vil være følgende:

1. Du kan leie huset med verdi 10 mill kr i 30 år for renta på 10 mill kr

2. Du kjøper huset for 10 mill kr - 100 % lånefinansisert - ingen avdrag - bare rente.

 

Dvs den årlige kostnaden for disse to alternativene er identisk. Da kan vi peke på tre potensielle utfall etter 30 år - realverdien har gått ned, realverdien er lik eller realverdien har gått opp. Går realverdien ned - ja da er alternativ 1 best, er den lik er alternativene like gode og går den opp så er alternativ 2 best.

 

Men vi har ingen gevinst av å fortsette diskusjonen - da vi tydelig diskuterer ut fra to helt ulike "forståelser".