hatet alle jobbene som jeg har hatt til nå? noe galt med meg?

[G]

Finnes det muligheter for deg å skifte beite i utlandet? Kan jo hende det blir enklere å finne noe som er trivelig ved å utvide horisonten. Også får man lært bedre språk, truffet en del andre folk enn bare nordmenn.

[Salvesen.]

Jeg ville egentlig jobbet meg "nedover" i din situasjon, be om å få være med i felt, be om å få jobbe mer med programmering evt andre ting du ønsker, vis interesse og motivasjon og plutselig er du mer i felt enn på kontoret. Om dette ikke er mulig i nåværende selskap, bytt. 

[Gouldfan]

Har trådstarter noen hobbyer?

 

Hva interesserer? Annet enn jobb?

 

Musikk, fisking, spille instrument, male et eller annet der du kan bruke din kreativitet.... eller sans for kreativitet.

 

Dersom man kun skal fylle livet med Excel og møter så er det ikke så rart at man blir litt lei..

 

Man må jo ha noe annet som man kan koble av med også....

[Tesla1856]

Jeg ville egentlig jobbet meg "nedover" i din situasjon, be om å få være med i felt, be om å få jobbe mer med programmering evt andre ting du ønsker, vis interesse og motivasjon og plutselig er du mer i felt enn på kontoret. Om dette ikke er mulig i nåværende selskap, bytt. 

Jeg hadde ikke hatt problem med det, men jobber ikke for en automatiserings bedrift nå.Fikk jobb via en bekjent i Telecom bransjen, og sitter mer på økonomiske prosjekt koordinatoriske oppgaver nå.Tok denne jobben for å slippe å være på NAV, fordi jeg var arbeidsledig i forkant av denne jobben i ca 6måneder.Fikk denne oljesmellen rett i trynet.Kunne egentlig ha fått en mer interessant jobb i min forrige bedrift , men ble uheldigvis nedbemannet rett før det 

[Dilemma]

Du jobber altså 100%, tar nettbaserte studier i tillegg som "stjeler" all ferie og fritid. I tillegg skal du lære deg programmering, og på toppen av det hele har du nylig fått en sønn?

 

Du er sikker på at du ikke gaper over for mye på en gang her? Dersom du sliter med å finne en mer givende jobb, kan det vel ialelfall være lettere å leve med den kjipe jobben dersom du ikke kveles av alt det andre du skulle ha gjort. Tenker ialelfall jeg da..

 

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg har også en jobb som ikke akkurat er superspennende hele tiden. Men jeg føler jeg klarer å balansere dette ved å ha nok fritid, nok tid til familien, nok tid til hobbyer, nok tid til å gjøre ingenting..

[Tesla1856]

Har trådstarter noen hobbyer?

 

Hva interesserer? Annet enn jobb?

 

Musikk, fisking, spille instrument, male et eller annet der du kan bruke din kreativitet.... eller sans for kreativitet.

 

Dersom man kun skal fylle livet med Excel og møter så er det ikke så rart at man blir litt lei..

 

Man må jo ha noe annet som man kan koble av med også....

Jeg har mange interesser, men musikk og kunst er ikke en av disse. Hobbyer har jeg vel streng tatt ikke, bortsett fra litt elektronikk, har egne små elektronikkprosjekter der jeg lager ting med Arduino.

Bortsett fra det er det fotball, styrketrening for å holde meg litt i form.

Nå med deltidsmasteren og en sønn jeg fikk ifjor har det vært nesten umulig å ha  noen form for fritid i stor grad.

Liker selvsagt å ta en tur på byen med kompiser av og til, men det har det også blitt lite av da man rett og slett ikke finner tid    

[Tesla1856]

Du jobber altså 100%, tar nettbaserte studier i tillegg som "stjeler" all ferie og fritid. I tillegg skal du lære deg programmering, og på toppen av det hele har du nylig fått en sønn?

 

Du er sikker på at du ikke gaper over for mye på en gang her? Dersom du sliter med å finne en mer givende jobb, kan det vel ialelfall være lettere å leve med den kjipe jobben dersom du ikke kveles av alt det andre du skulle ha gjort. Tenker ialelfall jeg da..

 

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg har også en jobb som ikke akkurat er superspennende hele tiden. Men jeg føler jeg klarer å balansere dette ved å ha nok fritid, nok tid til familien, nok tid til hobbyer, nok tid til å gjøre ingenting..

Jeg har kanskje gapet litt for mye, men har vel egentlig alltid hatt mer enn nok å gjøre, så er litt vant med det.

Det med at fritiden skal bøte for en elendig, meningsløs og utilfreds jobb greier jeg ikke å slå meg til ro med. Jobben betyr ekstremt mye for meg, det er en del av min identitet og hvordan jeg ser på meg selv. Man bruker jo så mye tid på jobben,at jeg rett og slett ikke fatter at folk kan bare avfeie det med at jaja jeg kommer til å ha kreative hobbyer.

Altså hvordan finner man i det hele tatt tid til kreative hobbyer hvis man har barn, må jobbe overtid, trene og finne tid til reiser og kanskje henge med venner i ni og ne pluss famillietid (brødre , søstre,fettere kusiner tanter ....etc.)

 

Jeg har tatt en utdannelse og jobber med noe helt annet, uten å noen gang ha fått en ordentlig sjanse i det jeg har studert.

Av en eller annen grunn føler jeg meg snytt og lurt. Det jeg i tillegg frykter er at denne masteren ikke kommer til å gi meg den jobben jeg vil ha .

Jobben jeg gjør kunne jeg gjort med ungdomskole utdanning.Hva er vitsen med å utdanne folk til å bli papirflyttere som fyller ut Excel lister, en jobb som krever max 80 i IQ. Det er noe merkelig i hele landet, man betaler for mye penger for jobber som enhver idiot kan gjøre, mens andre jobber er underbetalt. Jeg er overbetalt og har en idiotisk drittjobb per dags dato. Men siden den er sååå  utrolig lite inspirerende og kjedelig så hater jeg den.

 

Jeg vet ikke hva jeg prøver å si. Er så utrolig frustrert.Er i tillegg sint på hele samfunnet, alt irriterer meg. 

Våknet opp idag, og hadde egentlig mest lyst til å bli hjemme.

Hvis ikke ting endrer seg så vurderer jeg uføretrygd.

[Dilemma]

Jeg mente ikke at fritiden skulle kunne veie opp for en elendig jobb for alltid. Det kom kanskje ikke så klart frem, men jeg mente frem til du finner en mer givende jobb. Jeg tenker særlig siden du har en sønn å ta vare på. Kan være greit å ha litt overskudd til det..

[Tesla1856]

Finnes det muligheter for deg å skifte beite i utlandet? Kan jo hende det blir enklere å finne noe som er trivelig ved å utvide horisonten. Også får man lært bedre språk, truffet en del andre folk enn bare nordmenn.

Jeg har vurdert Tyskland da jeg har en fetter som jobber der som automasjonsingeniør med gassdistribusjonsanlegg.Bedriften hans leverer automatiseringssystemer for måling av gassdistribisujons sentraler i Tyskland, men også en rekke andre land utenfor.Tror han nevnte Østerikke,Ungarn og noen østeuropeiske land.

Jeg har vurdert dette, men har blitt litt mere komplisert nå med at eg har fått en sønn 

I tillegg så høres det utrolig strevsomt ut å måtte lære seg et  nytt språk og starte helt fra scratch.

[Taurean]

Det er manglende økonomisk motivasjon som butter her. Hva ville du gjort om du fikk borgerlønn, om du vant eller arvet 100 millioner i morgen? Hvis penger ikke hadde vært et problem, så hadde du sluttet i jobben sporenstreks. Du er usikker på det økonomiske, kanskje redd for å miste den gode lønna.

 

Du bør se livssituasjonen din nå som en gylden mulighet til å komme deg ut av "rotteracet". Du tjener utrolig bra lønn. Du kan begynne å kjøpe hus, pusse opp og leie ut. Det vil ta lang tid, dog ikke så lang tid som med mange andre siden du tjener så godt. Men da vil du få inn passive inntekter og kan si opp jobben til slutt. Du tjener veldig bra, god økonomi kan sette deg fri.

 

Siden du spør - For min del er det litt vanskelig å svare på. Jeg har faktisk likt de fleste av jobbene mine, men det er miljøet på jobben som har drevet meg til vanvidd. Dårlig kommunikasjon, baksnakking, det er hvor bra du smisker som gjør hvor godt likt du er og ikke hvor hardt du jobber og hvor lojal du er. Jeg får kjeft og blir uglesett for den minste ting, og andre slipper billig unna, selv om jeg jobber dobbelt så raskt. Og ikke minst utydelig ledelse, dårlig arbeidsfordéling og kommunikasjon. Dette bryter meg ned mer enn noe annet. Jobbene jeg har gjort har jeg faktisk likt og trivdes med, til en temmelig stor grad. Det er ledelsen og miljøet jeg har hatt problemer med.
 

Det er derfor jeg tenker nå, hvis jeg hadde fått borgerlønn, så hadde jeg faktisk hatt MER incentiv til å få meg jobb, enn nå som jeg har aap. For hvis jeg går ut i jobb nå, så er jeg tvunget til å fortsette i jobben, ellers er det tilbake til papirmølle, NAV-kurs og stigmatiséring. Dét fører til at man MÅ tåle folk man havner sammen med, og dét er en situasjon jeg liker dårlig.

 

Så det er et nyansért bilde for meg. Kanskje det er miljøet på jobben din som bryter deg ned, og ikke rent arbeidsoppgavene? Selv om du dog beskriver dette temmelig nøyaktig, så vil jeg bare få utforsket muligheten.

 

 

Til sist vil jeg skrive: Grensa for "syting" hos meg, står ganske langt inne. Når noen "syter", så er det alltid en grunn til det. God ledelse tar tak i "syting", og prøver å se et helhetlig bilde. Det er de små tinga som tar knekken på alt og alle, ikke de store.

Endret 26. april 2017 av Taurean

[tommyb]

Hei,

 

jeg tviler på at det er noe galt med deg, men det kan høres som du går gjennom en brutal reality check.

 

Først vil jeg si at det innledningsvis høres ut som du har hatt et noe naivt bilde av hva noen er villige til å betale noen med din utdanning gode penger for. Fikling er neppe en av de tingene. Rent intuitivt er også automasjon noe som for meg høres ut som er og skal være 98% tilknyttet dokumentasjon. Først dokumentasjon for å finne de rette valgene, så dokumentasjon av de rette valgene, og til slutt dokumentasjon av implementasjonen, samsvarssjekk av dokumentasjon, oppfølging og vedlikehold av dokumentasjon, etc. De resterende to prosentene med implementasjon er det ikke sikkert man gjør selv engang... Og dersom det tærer på deg å jobbe med dokumentasjon, har jeg ikke problemer med å skjønne at du mistrives. Men det er nok et par hakk over å grave kull ut av bakken i ustabile gruveganger for akkurat nok stor lønning til å kjøpe mat. Og med ytterligere videreutdanning vil du ha relativt romslig økonomiske rammer for livet ditt.

 

Men hvordan kan vi gjøre arbeidsdagen din mindre traurig?

 

Det første, som du sannsynligvis har gjort allerede, er å få et bilde av hvilke jobber som faktisk finnes innenfor bransjen. Og så det samme, med tanke på spesialiseringen du har påbegynt. Og kanskje finner du der noe der som kan motivere deg videre gjennom studiene.

 

Det neste, som allerede er valgt, er å se om det finnes noen mindre aktører som jobber med det du gjør, enten det er med utgangspunkt i din nåværende utdanning eller videreutdanningen. Desto mindre aktør, desto flere aspekter må du hjelpe til med. Noen nevnte oppfinnere, men i utgangspunktet kan ingen planlegge å være oppfinner. Har du gode nok kunnskaper om et lite aspekt så kan du kanskje designe og lage automasjonsprodukter, hardware eller software, men det er nok mer realistisk å finne et firma som allerede gjør dette, ellers må du skape ditt eget marked og kundenettverk. Men i et lite firma må du fortsatt regne med å skrive tilbud, dokumentasjon og ha kundekontakt. Likevel mye bredere og variert enn i et stort firma.

 

Om du ikke klarer å se at slike jobber eksisterer, kan du hoppe over i en kombinasjon av to yrkesretninger. Du snakker om programmering. Dersom du kurser deg opp til å være en habil programmerer, vil du være en fagspesialist attraktiv for bedrifter som jobber opp mot din utdanning. Men da må igjen slike firma finnes.

 

Og, igjen som tidligere nevnt, kanskje du midlertidig eller på lengre sikt er nødt til å hente inn positivitet i fritiden, ikke i arbeidstiden. Det er mange ting man kan gjøre som er interessant og kreative, og positivitet derfra løfter opp arbeidsdagen også. Det smitter, tilogmed.

 

Jeg har én god nyhet til deg: programmering blir lettere når du har nådd et basisnivå av forståelse. Og det er kreativt. Desto mer erfaring du har, desto mer fokus får du på det du forsøker gjøre og mindre på syntaks og feil.

 

Jeg tror kanskje det virker som du jobber i feil firma eller sammen med feil folk. Strengt tatt også feil bransje om du ikke liker dokumentasjon. Men det går an å bytte beite sidelengs, og det blir jo ikke vanskeligere når du har fått litt erfaring.

[Gouldfan]

 

Har trådstarter noen hobbyer?

 

Hva interesserer? Annet enn jobb?

 

Musikk, fisking, spille instrument, male et eller annet der du kan bruke din kreativitet.... eller sans for kreativitet.

 

Dersom man kun skal fylle livet med Excel og møter så er det ikke så rart at man blir litt lei..

 

Man må jo ha noe annet som man kan koble av med også....

Jeg har mange interesser, men musikk og kunst er ikke en av disse. Hobbyer har jeg vel streng tatt ikke, bortsett fra litt elektronikk, har egne små elektronikkprosjekter der jeg lager ting med Arduino.

Bortsett fra det er det fotball, styrketrening for å holde meg litt i form.

Nå med deltidsmasteren og en sønn jeg fikk ifjor har det vært nesten umulig å ha  noen form for fritid i stor grad.

Liker selvsagt å ta en tur på byen med kompiser av og til, men det har det også blitt lite av da man rett og slett ikke finner tid    

 

 

Man må ha fritid, så jeg synes du har mer enn nok tid til å lære koding og studere senere.. Du har som sagt blitt far, og det er ikke noe man bortprioriterer.

 

Jeg er ikke så "fan" selv av å gå på byen, men jeg blir med om andre skal dit.

 

Venner må du rett og slett sette av tid til, ellers er de borte...

[Tesla1856]

Det er manglende økonomisk motivasjon som butter her. Hva ville du gjort om du fikk borgerlønn, om du vant eller arvet 100 millioner i morgen? Hvis penger ikke hadde vært et problem, så hadde du sluttet i jobben sporenstreks. Du er usikker på det økonomiske, kanskje redd for å miste den gode lønna.

 

Du bør se livssituasjonen din nå som en gylden mulighet til å komme deg ut av "rotteracet". Du tjener utrolig bra lønn. Du kan begynne å kjøpe hus, pusse opp og leie ut. Det vil ta lang tid, dog ikke så lang tid som med mange andre siden du tjener så godt. Men da vil du få inn passive inntekter og kan si opp jobben til slutt. Du tjener veldig bra, god økonomi kan sette deg fri.

 

 

Hadde jeg hatt nok cash så hadde jeg nok aldri jobbet, ikke fordi jeg er lat og ikke har vilje, men fordi mange av de jobbene jeg ihvertfall har hatt ikke gir meg noen form for følelse av bidrag eller accomplishment.

 

Det jeg tjener per dags dato er ikke utrolig bra, 34-35000 etter skatt per måned er ikke utrolig bra ,men gjennomsnittlig norsk lønn eller kanskje litt over.Når man i tillegg synes jobben er ekstremt kjedelig så blir det ekstra ille.

 

Jeg har investert litt i boligmarkedet og forsåvidt kommet godt ut av det til nå, men er nok langt ifra å eie flere leiligheter som jeg kan leie ut og leve av det.

Jeg kjenner en som har greid det akkurat på denne måten, og misunner ham nok litt. Han er knappe 36år , men det virker som han kan allerede "pensjonere" seg.

 

For meg er ikke folk på jobben eller sjefen dårlig,er greie mennesker, men selve jobben er totalt uinteressant. Jeg liker ikke å jobbe med mennesker, og hele tiden måtte ha kontakt  med noen.Liker heller ikke å jobbe med økonomi. Jobber per dags dato for en bedrift som driver med fiberklebeinstallasjon og jeg koordinerer innkjøp av materiell og graving mot entreprenører pluss fakturering osv. I tillegg er det en del teknisk rundt planleggingen av selve fiberinstallasjonen, men det er ikke så mye.

 

Hadde sett helst at jeg jobbet innen industri og ikke Telecom. Likte heller ikke byggebransjen når jeg jobbet som elektroingeniør der. 

Endret 26. april 2017 av Tesla1856

[Carpe Dam]

Ulstein verft søker etter folk, så vet du det.

[Taurean]

Hadde jeg hatt nok cash så hadde jeg nok aldri jobbet, ikke fordi jeg er lat og ikke har vilje, men fordi mange av de jobbene jeg ihvertfall har hatt ikke gir meg noen form for følelse av bidrag eller accomplishment.

 

 

Det jeg tjener per dags dato er ikke utrolig bra, 34-35000 etter skatt per måned er ikke utrolig bra ,men gjennomsnittlig norsk lønn eller kanskje litt over.Når man i tillegg synes jobben er ekstremt kjedelig så blir det ekstra ille.

 

Jeg har investert litt i boligmarkedet og forsåvidt kommet godt ut av det til nå, men er nok langt ifra å eie flere leiligheter som jeg kan leie ut og leve av det.

Jeg kjenner en som har greid det akkurat på denne måten, og misunner ham nok litt. Han er knappe 36år , men det virker som han kan allerede "pensjonere" seg.

 

For meg er ikke folk på jobben eller sjefen dårlig,er greie mennesker, men selve jobben er totalt uinteressant. Jeg liker ikke å jobbe med mennesker, og hele tiden måtte ha kontakt  med noen.Liker heller ikke å jobbe med økonomi. Jobber per dags dato for en bedrift som driver med fiberklebeinstallasjon og jeg koordinerer innkjøp av materiell og graving mot entreprenører pluss fakturering osv. I tillegg er det en del teknisk rundt planleggingen av selve fiberinstallasjonen, men det er ikke så mye.

 

Hadde sett helst at jeg jobbet innen industri og ikke Telecom. Likte heller ikke byggebransjen når jeg jobbet som elektroingeniør der. 

 

Nå skraper vi litt i overflaten. Se for deg følgende situasjon: Du vant faktisk 150 millioner i vikinglotto, sluttet i jobben, og levde på rentene. Du får vel godt over 5 millioner i året i renter. Men hva ville du gjort da, ikke om 2 dager, 6 måneder eller 2 år, men om 10 år etter du vant den summen? Hverdagen kommer alltid tilbake. Man kan ikke bare feste og drive dank, for da blir man hjernedød.

 

Dette med identitet er knyttet til overlevelsesinstinktet vårt. Hvordan vi vil bli husket og sett av andre mennesker når vi er døde. Det er dette her du må tenke over for å få til en forandring.

 

Du skriver du heller ville jobbet innen industri. Du liker helst å jobbe selvstendig. Hva med konsulenttjenester innen industri? Kanskje ingeniørkonsulent, det må vel finnes noe innen dét området. Design og utvikling innen industri. Dét er jo big business.

 

Poenget mitt er at, så lenge du finner noe du liker å drive med, så er "sky the limit". Det er kun da du vil få ut potensialet i deg. Og du må ta stilling til de store spørsmålene før du får det til å skje. Hva -ville- du gjort om du faktisk hadde alle de pengene?? Hva ville du lært barna dine om økonomi og arbeidslivet? Hvordan vil du leve når du er 70 år gammel?

 

I mange artikler jeg har lest, er det rike investorer over 80 år som lever som om de var 30. De bryr seg ikke om alder, men om livsstil. Og vi får tredd normer og "floskler" (finner ikke noe bedre ord) ned over hodet vårt i massemedia fra vi er bittesmå. Så den masseindoktrineringen er vanskelig å riste av seg, men jeg tror dét er nøkkelen til lykke i livet. Å kunne bestemme vilkårene 100% selv.

[Skurupu]

Jeg har det også sånn. Jobb er og blir kjedelig, samme hva. Har aldri kost meg så mye som jeg gjorde i de årene jeg gikk på NAV. Passer meg helt perfekt å ikke gjøre en dritt hele dagen lang. Kjedet meg ikke et sekund! Men jeg har mer eller mindre akseptert at jeg må jobbe, så jeg prøver og i hvert fall få så mye som mulig ut av fritiden min.

 

Bytt bransje. Flytt til en annen del av landet, eller til utlandet. Gjør det du kan for å ikke havne i hverdagens rutinehelvete. Ved store forandringer tar det tid før man setter seg ned å tenker at "dette gidde jeg bare ikke". Så er det bare å gjøre det samme en gang til. Det fungerer for meg, i hvert fall.

[Tesla1856]

Jeg har det også sånn. Jobb er og blir kjedelig, samme hva. Har aldri kost meg så mye som jeg gjorde i de årene jeg gikk på NAV. Passer meg helt perfekt å ikke gjøre en dritt hele dagen lang. Kjedet meg ikke et sekund! Men jeg har mer eller mindre akseptert at jeg må jobbe, så jeg prøver og i hvert fall få så mye som mulig ut av fritiden min.

 

Bytt bransje. Flytt til en annen del av landet, eller til utlandet. Gjør det du kan for å ikke havne i hverdagens rutinehelvete. Ved store forandringer tar det tid før man setter seg ned å tenker at "dette gidde jeg bare ikke". Så er det bare å gjøre det samme en gang til. Det fungerer for meg, i hvert fall.

Skurupu, poenget er ikke at jeg hater jobb. Jeg hadde likt å jobbe med det jeg hadde studert som var teknisk kybernetikk/automasjon, men jeg fikk aldri sjansen til å drive med dette. Gikk på en del intervjuer, men fikk aldri den jobben jeg ville ha.

Jeg hadde diverse ingeniørstillinger som var sååå lite kreative og så sjeldrepende, at det ødela meg fullstendig. All gnist jeg hadde for faget ble nesten drept. Det alt dreier seg om i rådgivende eller paperpushing ingeniørbransje er kontor PC og lister og sjekking og mere sjekking , møter og og mere møter og pjatt om bullshit. Man skaper ingentign føler jeg.....

 

Hadde jeg hatt mer praktisk arbeid hvor man i en engineering team arbeidet og skapte ting, programmerte testet ut, skrudde litt, monterte osv osv så hadde det vært langt mer morro.Men norske arbeidsgivere er sære. Man er aldri god nok, alltid noe man mangler osv.Er så himla frustrerende.

[Skurupu]

Men da vet du i hvert fall hva du vil, det er bra. Om norske arbeidsgivere er sære, så kan man alltids prøve utlandet. Hva med USA? Det er det første landet jeg tenker på i den sammenheng, i hvert fall, uten at jeg aner hva jeg snakker om.

Endret 4. mai 2017 av Skurupu

[agvg]

Det er nok mange ingeniører som blir sittende med oppgaver som er helt irrelevante, og har ingenting med det de har lært. Er nok mange som tror de skal ut og bygge landet men ender i ei byråkratisk myr uten noen mening.

[Centy88]

For å si det sånn. Livet er for kort til å ha en jobb man misstrives i. Man skal gå der hele uka i flere år. Bedre å gå ned i lønn og finne noe man liker å drive med. Det handler om velvære og kombinere fritiden i livet.

 

Husker en av mine første jobber hadde en kontrakt på 6 måneder en slags prøvetid og dette var kombinert lager og salg. Der hadde jeg med en tulling av en sjef som trodde han var Zeus selv og gikk rundt å kalte seg selv Sheriff, fy fan for en idiot  Nei, det var i 3 uker så var det adios. 

 

Tror mange blir stuck i arbeidslivet og ikke tør å satse på andre ting. Nei gi oss 50% borgerlønn sier jeg og resten arbeid så tror jeg livskvaliteten og velværen blant folk hadde skutt i været. Produktiviteten også