hatet alle jobbene som jeg har hatt til nå? noe galt med meg?

[Tesla1856]

Jeg vet ikke om jeg er den eneste som føler det slik, men jeg hater virkelig jobben jeg har nå.Jeg våger å påstå at det går på helsa løs  . Hatet også de to jobbene jeg har hatt før denne  .

Er utdannet ingeniør og trodde etter endt utdannelse at jobben skulle være å teste ting og få ting til å fungere,typ leke med elektronikk,programmere etc, istedet ble det en utrolig kjedelig kontorjobb med bare paperpushing, sjekking av dokumentasjon og endeløse Excel lister.Jeg har utviklet et hat mot programmet Excel.

 

Mange "ingeniørjobber" er slik,og jeg hater tanken på å måtte sitte i nok en teknisk saksbehandler eller rådgivende ingeniørstilling jobb.Absolutt ingenting interesserer meg ved disse kontorjobbene.

Jeg har søkt en del kybernetikk og automasjons jobber som involverer programmering, igangkjøring, testing etc, det virker interessant og givende, men jeg får ikke disse jobbene.Arbeidsgivere vil at man skal ha elektriker fagbrev med hands-on erfaring på kobling og praktisk arbeid.

Jeg var nedbemannet en periode fra min siste jobb,det var en storstilt nedbemanning da bedriften var i olje&gass.Jeg havnet på dagpenger og syntes det var utrolig deilig å slippe å våkne opp å dra på et kjedelig sted og drive med ting jeg synes er kjedelig. Jeg merket at jeg hadde så utrolig mye overskuddenergi og følte meg fantastisk.Humøret var på topp.

Nå jobber jeg igjen, og jeg hater alt og alle. 

Jobben er enda kjedeligere en før, teknisk koordinator. Det involverer i tillegg økonomi   , timelister, personansvar.   . Alle de tinga jeg hater og pluss pluss.

Her er det mye syting og klaging, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.Er desperat på en måte.

Endret 25. april 2017 av Tesla1856

[Pop]

Ikke gi opp, søk videre på det du egentlig vil drive med. Alle arbeidsgivere liker at du har vært i jobb fremfor ledig mens du ventet på "drømmejobben". 

Gikk slik en del selv, da jeg var ferdig utdannet med 7 års utdanning like etter it-bobla (en av dem) sprakk i 2002. Fullstendig umulig å få jobb som jeg egentlig ville ha, spilte ingen rolle hvor rett og god utdanningen var.

Så ikke gi deg. Det kan finnes noe positivt i enhver jobb, selv om jeg vet det er lettere sagt enn gjort.

[Carpe Dam]

Ta en helt annen jobb mens du tenker deg om. Fabrikk, kassa på rimi, noe som ikke er så nedbrytende som det høres ut som du holder på med nå.

[Tesla1856]

Ta en helt annen jobb mens du tenker deg om. Fabrikk, kassa på rimi, noe som ikke er så nedbrytende som det høres ut som du holder på med nå.

Den jobben jeg har nå gir meg 350kr/time, er en greit betalt jobb liksom. Er konsulent da. Så ender opp med 52500kr før skatt. Det er vel ikke så mange kassajobber på Rimi som betaler noe i nærheten. Samtidig er ikke kassajobber på Rimi løsningen, da det er sinnsykt kjedelig og samtidig elendig betalt. Ren slavejobb!

Jeg har liksom lekt med tanken på å prøve å investere i ett eller annet slik at penga kan jobbe for meg og jeg slipper å gjøre det.Har dog ikke nok kapital enda.

Som student var jeg virkelig motivert til å jobbe med teknologi og hadde vel noen drømmer om ting og tang. Nå 34år gammer føler jeg meg utslitt og utbrent,og alle drømmene er knust og det virker som alle jobbene er drittkjedelig  og uten mål og mening.

Jeg trodde at man skulle ihvertfall få noen gleder ved en jobb, få noe til å fungere å kanskje sitte igjen med en liten eureka følelse, eller lage designe noe man kan være stolt av og se at en gjør en forandring.

Alle jobbene jeg har fått innenfor teknologi i dette landet har vært sjeldrepende jobber uten noen kreativitet og og noen form for godfølelse.Jeg gruer meg alltid sinnsykt mye før en uke starter.Hver søndag kveld er jeg i sikkelig deppemodus for jeg veit jeg må stå opp og dra til et drittkejdelig kontor for å drive med meningsløse ting.

[Dilemma]

Jobber du 100%? Har du familie, eller er det kun ditt eget livsopphold lønnen din skal dekke? Er det aktuelt å gå ned i stilling i din nåværende jobb? Mer fritid vil vel delvis kunne veie opp for en kjip jobb..

[Tesla1856]

Jobber du 100%? Har du familie, eller er det kun ditt eget livsopphold lønnen din skal dekke? Er det aktuelt å gå ned i stilling i din nåværende jobb? Mer fritid vil vel delvis kunne veie opp for en kjip jobb..

Jeg jobber 100%, noen ganger mer enn 100% da det er prosjekt så man må trå til for å rekke tidsfrister osv.I tillegg studerer jeg Nettbasert Master i Industriell IT&Automasjon ved siden av jobb.All min ferie og mye fritid går på studiearbeid. Føler meg utbrent til tider da jeg har så mye jeg må rekke og så lite tid.Jeg har i tillegg fått en sønn nå nylig med ei som jeg ikke bor sammen med, men vi tenker å prøve å få det til å funke.Jeg vil ikke slutte i disse studiene, selv om de er krevende da de kan skaffe meg jobb som jeg tror jeg vil like i fremtiden.

I tillegg til alt dette så prøver jeg å lære meg programmering, håpet det å lære seg å kode ville gå raskere, men det er en sakte prosess.Mulig jeg er talentløs i det, jeg vet ikke. Men jeg liker koding. 

 

Jeg tror jeg vil like en teknisk jobb, uten for mye kontakt med mennesker og personansvar.  

[Isbilen]

[Salvesen.]

Søk i mindre og "nye" bedrifter, der er det lettere å komme innom "alt".

[Skatteflyktning]

NAV neste?

[Tesla1856]

 

 

NAV neste? 

Ja, det blir vel egentlig det. 

Egentlig skuffa over hvordan det hele ble etter studiene. Jobbene er ekstremt kjedelige og lite givende.

Det hele handler om å stirre i en skjerm dagen lang, besvare mailer, fylle ut lister,dra på prosjekter og høre på kjedelig piss fra kunder og andre involverte, høre på piss fra prosjektledere om hvordan vi skal bli ferdig med noe langt før tiden selv om alle inkludert vedkomne som pjatter vet det er umulig. Ved årets slutt hører man på regions ledere om hvor fantastisk resultat det ble bla bla bla.

Har bare lyst til å lukke øynene og forsvinne............

[Skatteflyktning]

Vel, du kan prøve en jobb i det offentlige først, det er omtrent som NAV men uten samme sosiale stigma (selv om det idag vel er stort sett borte, unntatt for oss som er litt oppe i årene).

 

[smarties1]

Hvis jobbene du ønsker krever fagbrev, så kan du jo muligens vurdere å ta et fagbrev innenfor noe relevant til stillingene du ønsker deg?

[Tesla1856]

Hvis jobbene du ønsker krever fagbrev, så kan du jo muligens vurdere å ta et fagbrev innenfor noe relevant til stillingene du ønsker deg?

Jeg har vurdert dette, men hvem i huleste tar en 34år gammel ingeniør for å bli lærling??? Han ene på min nettbaserte master gikk til og med på elektriker videregående uten å ta fagbrev siden han gikk direkte videre på ingeniør utdanningen.Vedkomne fullførte i 2014 og har helt til nå vært arbeidsledig. Han har søkt landet rundt og det på alt. Han tilbød seg til å ta fagbrev hos en elektriker bedrift, men ingen ville ha ham inn siden han var overkvalifisert for slikt.Han er i tillegg kun 25år, mens jeg er 34år . 

Jeg ble liksom ikke en ingeniør for å bare sitte å fylle ut lister i Excel og delta på møter og flytte på papirer.

Jeg trodde jobben var mer praktisk og at man liksom fikset ting og fikk ting til å fungere.

Virker som jeg tok kraftig feil der, de fleste jobbene jeg har vært bort i nå er bare paperpusher stillinger som man egentlig kunne startet i etter fullført videregående skole.

Selv det meste som annonserer ute på finn.no er slikt, de få stillingene som virker interessante er det vanskelig å få. Det er krav om erfaring, men hvordan i huleste får man det når amn aldri får sjansen til å starte i en sånn stilling??

[Carpe Dam]

Spør deg selv; Er det egentlig verdt pengende å ha det slik?

Ellers, vurder om du kan flytte på deg, i mindre bedrifter i "distriktene" er det kanskje flere muligheter for å få tafse på tingene selv.

 

Jeg tror du trenger å røske litt opp i livet ditt. Spør hun du har ungen med om hun har noen drømmer, kanskje de ligner på dine og dere får muligheten til å realisere de sammen.

Og uansett; Jeg tror ikke at et kjipt jobbliv og stappfull fritid er et enkelt utgangspunkt om du skal prøve å stable på beina et forhold med noen du kanskje ikke kjenner veldig godt, eller har et romantisk utgangspunkt for å være sammen med. Kan godt hende ungen vil fremtvinge at du ser etter lykken andre steder enn i det du kjenner.

[Drogin]

Du kan jo trøste deg med at mange har delevis kjipe jobber.

Jeg tenker jo at det som oftest er en grunn til at arbeidsgiveren må betale folk for å drive på med dette.

Jeg har studert informatikk, og tenkte jeg skulle lage operativsystemer og gjøre masse kule ting i C/C++.

Her sitter jeg da i et konsulentselskap og gjør devops i et gammelt Java-dinosaur-system fra 90tallet.

[gravypressure]

 

 

 

NAV neste? 

Ja, det blir vel egentlig det. 

Egentlig skuffa over hvordan det hele ble etter studiene. Jobbene er ekstremt kjedelige og lite givende.

Det hele handler om å stirre i en skjerm dagen lang, besvare mailer, fylle ut lister,dra på prosjekter og høre på kjedelig piss fra kunder og andre involverte, høre på piss fra prosjektledere om hvordan vi skal bli ferdig med noe langt før tiden selv om alle inkludert vedkomne som pjatter vet det er umulig. Ved årets slutt hører man på regions ledere om hvor fantastisk resultat det ble bla bla bla.

Har bare lyst til å lukke øynene og forsvinne............

 

 

Velkommen til arbeidslivet! Slik du beskriver jobben din tror jeg er gjenkjennbart i de fleste bedrifter.

Du burde pøve deg i en mindre akademisk jobb, hva med noe hvor du bruker kroppen? Håndverker etc...

Eller ta noen fag pedagogikk og søk på en lærerjobb.

[Tesla1856]

Spør deg selv; Er det egentlig verdt pengende å ha det slik?

Ellers, vurder om du kan flytte på deg, i mindre bedrifter i "distriktene" er det kanskje flere muligheter for å få tafse på tingene selv.

 

Jeg tror du trenger å røske litt opp i livet ditt. Spør hun du har ungen med om hun har noen drømmer, kanskje de ligner på dine og dere får muligheten til å realisere de sammen.

Og uansett; Jeg tror ikke at et kjipt jobbliv og stappfull fritid er et enkelt utgangspunkt om du skal prøve å stable på beina et forhold med noen du kanskje ikke kjenner veldig godt, eller har et romantisk utgangspunkt for å være sammen med. Kan godt hende ungen vil fremtvinge at du ser etter lykken andre steder enn i det du kjenner.

Jeg kunne vurdert å flytte ut til distriktene for den rette jobben ja.Har også søkt, men det virker ikke mye lettere der enn å få jobb i Oslo.

Den mastern jeg holder på med nå håper jeg vil åpne nye dører, men grøsser ved tanken på at jeg ikke kommer til å jobbe med lite relevante ting igjen. Det er så kjipt å studere noe for også jobbe med ting som ikke er relevante i det hele tatt 

Endret 25. april 2017 av Tesla1856

[smarties1]

 

Hvis jobbene du ønsker krever fagbrev, så kan du jo muligens vurdere å ta et fagbrev innenfor noe relevant til stillingene du ønsker deg?

Jeg har vurdert dette, men hvem i huleste tar en 34år gammel ingeniør for å bli lærling??? Han ene på min nettbaserte master gikk til og med på elektriker videregående uten å ta fagbrev siden han gikk direkte videre på ingeniør utdanningen.Vedkomne fullførte i 2014 og har helt til nå vært arbeidsledig. Han har søkt landet rundt og det på alt. Han tilbød seg til å ta fagbrev hos en elektriker bedrift, men ingen ville ha ham inn siden han var overkvalifisert for slikt.Han er i tillegg kun 25år, mens jeg er 34år . 

Jeg ble liksom ikke en ingeniør for å bare sitte å fylle ut lister i Excel og delta på møter og flytte på papirer.

Jeg trodde jobben var mer praktisk og at man liksom fikset ting og fikk ting til å fungere.

Virker som jeg tok kraftig feil der, de fleste jobbene jeg har vært bort i nå er bare paperpusher stillinger som man egentlig kunne startet i etter fullført videregående skole.

Selv det meste som annonserer ute på finn.no er slikt, de få stillingene som virker interessante er det vanskelig å få. Det er krav om erfaring, men hvordan i huleste får man det når amn aldri får sjansen til å starte i en sånn stilling??

 

 

Det er da mange som velger å ta fagbrev til og med i 40-års alderen. Du kan ta kontakt med forskjellige opplæringskontor for å finne bedrifter som er villige til å ta deg inn. Det er jo bare flott at du ønsker å skaffe deg mer kompetanse 

[G]

Kanskje du har anlegg for å bli oppfinner? Høres ihvertfall ut som om du liker å ta i ting med hendene.

[Tesla1856]

Oppfinner hadde vært utrolig spennende, og ja det hadde ikke vært meg imot å drive med noe slikt. 

Jeg trenger ikke såå spennende jobber, er ikke sånn at jeg ønsker å være en fotballproff, muskkstjerne eller skuespiller i Hollywood,men det jeg var ute etter var bare å ha en jobb som er relevant til utdannelsen min. F.eks jobbe i en bedrift som driver med automatisering av noen slag, hvor man er litt mer praktisk rettet og hvor man ser at man faktisk utretter noe.

 

Her er eksempler på stillinger jeg kunne tenkt meg: 

https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=95135585

https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=94827077

https://www.finn.no/job/management/ad.html?finnkode=94745585

https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=93889088

 

Jeg har søkt mange år på disse stillingene, og blir alltid samme visa. Ikke relevant erfaring etc 

Nesten gitt opp liksom......

 

Jeg vet ikke om jeg drømmer eller noe, men jeg er fast i troen at jobben må være ihvertfall litt givende og at man har noen form for satisfaksjon eller glede.Skjønner at det ikke skal være dans på roser, men heller ikke et helvete der man bare vil hjem hele tiden og greier nesten ikke å fokusere på det man skal gjøre.