Feil lovanvendelse fra aktoratet = potensiell frikjennelse?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har tenkt litt på dette innimellom, og ble minnet på det i dag da jeg leste om rettsaken som er i gang rundt det tragiske som skjedde med Bærumsjenta som døde på Beitostølen for et par år siden.

 

Altså, jeg antar det er slik at når aktoratet skal ta ut en tiltale (tiltalebeslutning?), så gjøres dette i henhold til lovtekst(er), altså at man knytter 'ugjerningen' opp mot relevante lovtekster og hevder at tiltalte har forbrutt seg mot disse.

 

En tiltalt kan da hevde seg uskyldig i forhold til denne tiltalebeslutningen (ikke skyldig i henhold til tiltalen).

Altså kan han/hun godt (indirekte) innrømme at de har gjort 'noe' galt, men ikke i forhold til de lovene som aktoratet henviser til.

 

Betyr dette at dersom aktoratet er litt utaktiske/for sikre i sin sak, og for eksempel prosederer på en for streng lov (la oss si "overlagt drap" i stedet for "legemsbeskadigelse med døden til følge") og retten konkluderer med at nei, dette var ikke et overlagt drap, så kan den tiltalte gå fri? Eller vil retten (?) "gjøre om" tiltalen til noe mer "passende" slik at den tiltalte blir dømt for dét og ikke det som aktoratet først prosederte på?

 

Dersom en tiltalt blir frikjent i et slikt tilfelle, er det da adgang for aktoratet til å anke, kun for at de da kan ta ut en ny, mer passende tiltalebeslutning? Ser da bort i fra at det tilkommer nye momenter/bevis i saken.

Anonymous poster hash: 27832...30d

[krikkert]

Dette spørsmålet reguleres av straffeprosessloven § 38:

 

§ 38. Retten kan ikke gå utenfor det forhold tiltalen gjelder, men er ubundet av den nærmere beskrivelse med hensyn til tid, sted og andre omstendigheter. Bare når den finner særlig grunn til det, prøver retten om det foreligger omstendigheter som ville bringe forholdet inn under en strengere straffebestemmelse enn etter tiltalen.

 

Med hensyn til det straffebud som skal anvendes på forholdet, er retten ikke bundet av tiltalen eller de påstander som er fremsatt. Det samme gjelder med hensyn til straff og andre rettsfølger. Straff eller rettsfølger som nevnt i § 2 nr. 1, kan ikke idømmes i en sak som bare gjelder inndragning.

 

Før retten bruker et annet straffebud enn tiltalebeslutningen, eller idømmer en annen rettsfølge eller et større inndragningsansvar enn påstått, skal den gi partene anledning til å uttale seg om spørsmålet. Siktede skal få en passende utsettelse når retten finner det ønskelig for forsvaret.

 

Om utformingen av spørsmålene til lagretten gjelder reglene i § 364.

Retten kan altså nedsubsumere tiltalen til f.eks. uaktsomt drap. Begrensningen ligger i at det må være samme saksforhold. Retten kan ikke omsubsumere en drapssak til et ran.