Hadde andre samtidige religioner i regionen likheter med religionen til jødene?

[G]

Det er søndag igjen, og tid for religionskritikk. Det vil si at jeg er noe kritisk til flere religioner for de som ikke visste dette i fra før av.

 

Jeg tenker som så at religionen til jødene og senere avarter som kristendom, islam.. har en god del svært livaktige fortellinger. F.eks. til detaljer som at dørene ble malt slik at en av plagene i Egypt ikke skulle drepe troende jødebarn. Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg ikke kan så veldig mye om all slags religioner i dybden.

 

Hvor har jødene all dramatikken i fra? Det er grunnspørsmålet for denne tråden.

Er det noe de har arvet i fra konkurrerende samtidsreligioner eller forløpere til jødedommen? Altså selve fortellerlivligheten?

 

Er det spesielle personligheter denne dramatikken kan tillegges, eller er det noe som tilhører religionen (-e) i seg selv? Eller tror folk faktisk på disse fortellingene?

Endret 23. april 2017 av G

[ildsint]

det er kun jødene og kristendommen

 

ikke islam.

[IHS]

Det er søndag igjen, og tid for religionskritikk. Det vil si at jeg er noe kritisk til flere religioner for de som ikke visste dette i fra før av.

 

Jeg tenker som så at religionen til jødene og senere avarter som kristendom, islam.. har en god del svært livaktige fortellinger. F.eks. til detaljer som at dørene ble malt slik at en av plagene i Egypt ikke skulle drepe troende jødebarn. Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg ikke kan så veldig mye om all slags religioner i dybden.

 

Hvor har jødene all dramatikken i fra? Det er grunnspørsmålet for denne tråden.

Er det noe de har arvet i fra konkurrerende samtidsreligioner eller forløpere til jødedommen? Altså selve fortellerlivligheten?

 

Er det spesielle personligheter denne dramatikken kan tillegges, eller er det noe som tilhører religionen (-e) i seg selv? Eller tror folk faktisk på disse fortellingene?

Den dag idag er det slik at folk rund middelhavet dramatisere og overdriver når de skal gjennfortelle en begivenhet. Dette for å få gjenngitt den emosjonelle siden av opplevelsen de har hatt. Du har enkelte ganger det samme i Norge, fks, ordet "blodbad" brukes om en opplevelse, uten at noen har badet i blod.

Endret 23. april 2017 av IHS

[G]

Ok, men jeg tenker på hendelser som gjengis som om de skal ha skjedd, men da i andre religioner. Og tilsvarende dramatiske hendelser. Og dere to forsvarer vel kristendommen til siste ord, om jeg husker "beint nå".

 

Jeg tenker ikke på fabler ala man f.eks. ser i egyptisk religion. Men noe som involverer mennesket og en overnaturlig greie samtidig. Slik kristendommen f.eks. har som fortellerstil.

Endret 23. april 2017 av G

[Gjest Bruker-95147]

 

Den dag idag er det slik at folk rund middelhavet dramatisere og overdriver når de skal gjennfortelle en begivenhet. Dette for å få gjenngitt den emosjonelle siden av opplevelsen de har hatt. Du har enkelte ganger det samme i Norge, fks, ordet "blodbad" brukes om en opplevelse, uten at noen har badet i blod.

 

 

Jeg tror nok det er sånn at blodbad oppstår de gangene folk blir drept med kaldt blod, altså at de blir tvunget til å bade i kaldt blod inntil kroppstemperaturen har blitt så lav at de dør. 

 

 

håper det var oppklarende .. 

[ChiaroScuro]

Det er søndag igjen, og tid for religionskritikk. Det vil si at jeg er noe kritisk til flere religioner for de som ikke visste dette i fra før av.

 

Jeg tenker som så at religionen til jødene og senere avarter som kristendom, islam.. har en god del svært livaktige fortellinger. F.eks. til detaljer som at dørene ble malt slik at en av plagene i Egypt ikke skulle drepe troende jødebarn. Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg ikke kan så veldig mye om all slags religioner i dybden.

 

Hvor har jødene all dramatikken i fra? Det er grunnspørsmålet for denne tråden.

Er det noe de har arvet i fra konkurrerende samtidsreligioner eller forløpere til jødedommen? Altså selve fortellerlivligheten?

 

Er det spesielle personligheter denne dramatikken kan tillegges, eller er det noe som tilhører religionen (-e) i seg selv? Eller tror folk faktisk på disse fortellingene?

Flere religioner og mytologier har med beretningen om syndefloden.

 

Videre har nesten alle religioner og mytologier evig liv, som en gulrot.

[Gouldfan]

 

Det er søndag igjen, og tid for religionskritikk. Det vil si at jeg er noe kritisk til flere religioner for de som ikke visste dette i fra før av.

 

Jeg tenker som så at religionen til jødene og senere avarter som kristendom, islam.. har en god del svært livaktige fortellinger. F.eks. til detaljer som at dørene ble malt slik at en av plagene i Egypt ikke skulle drepe troende jødebarn. Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg ikke kan så veldig mye om all slags religioner i dybden.

 

Hvor har jødene all dramatikken i fra? Det er grunnspørsmålet for denne tråden.

Er det noe de har arvet i fra konkurrerende samtidsreligioner eller forløpere til jødedommen? Altså selve fortellerlivligheten?

 

Er det spesielle personligheter denne dramatikken kan tillegges, eller er det noe som tilhører religionen (-e) i seg selv? Eller tror folk faktisk på disse fortellingene?

Flere religioner og mytologier har med beretningen om syndefloden.

 

Videre har nesten alle religioner og mytologier evig liv, som en gulrot.

 

 

Buddhismen har istedenfor evig død/intet da..... som mål mens straffen er det evige livet..

[ChiaroScuro]

 

 

Det er søndag igjen, og tid for religionskritikk. Det vil si at jeg er noe kritisk til flere religioner for de som ikke visste dette i fra før av.

 

Jeg tenker som så at religionen til jødene og senere avarter som kristendom, islam.. har en god del svært livaktige fortellinger. F.eks. til detaljer som at dørene ble malt slik at en av plagene i Egypt ikke skulle drepe troende jødebarn. Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg ikke kan så veldig mye om all slags religioner i dybden.

 

Hvor har jødene all dramatikken i fra? Det er grunnspørsmålet for denne tråden.

Er det noe de har arvet i fra konkurrerende samtidsreligioner eller forløpere til jødedommen? Altså selve fortellerlivligheten?

 

Er det spesielle personligheter denne dramatikken kan tillegges, eller er det noe som tilhører religionen (-e) i seg selv? Eller tror folk faktisk på disse fortellingene?

Flere religioner og mytologier har med beretningen om syndefloden.

 

Videre har nesten alle religioner og mytologier evig liv, som en gulrot.

 

 

Buddhismen har istedenfor evig død/intet da..... som mål mens straffen er det evige livet..

 

Hva med Samsara? Gjenfødelse inntil Nirvana, som er intet?

Ubekreftede rykter hevder at man kan holde Samsara gående i en evighet.

[Gammel Nok]

det er kun jødene og kristendommen

 

ikke islam.

Jødedommen har ikke noe til felles med kristendommen. Og jøder flest hater både kristne og kristendommen.

[Gouldfan]

 

 

 

Det er søndag igjen, og tid for religionskritikk. Det vil si at jeg er noe kritisk til flere religioner for de som ikke visste dette i fra før av.

 

Jeg tenker som så at religionen til jødene og senere avarter som kristendom, islam.. har en god del svært livaktige fortellinger. F.eks. til detaljer som at dørene ble malt slik at en av plagene i Egypt ikke skulle drepe troende jødebarn. Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg ikke kan så veldig mye om all slags religioner i dybden.

 

Hvor har jødene all dramatikken i fra? Det er grunnspørsmålet for denne tråden.

Er det noe de har arvet i fra konkurrerende samtidsreligioner eller forløpere til jødedommen? Altså selve fortellerlivligheten?

 

Er det spesielle personligheter denne dramatikken kan tillegges, eller er det noe som tilhører religionen (-e) i seg selv? Eller tror folk faktisk på disse fortellingene?

Flere religioner og mytologier har med beretningen om syndefloden.

 

Videre har nesten alle religioner og mytologier evig liv, som en gulrot.

Buddhismen har istedenfor evig død/intet da..... som mål mens straffen er det evige livet..

Hva med Samsara? Gjenfødelse inntil Nirvana, som er intet?

Ubekreftede rykter hevder at man kan holde Samsara gående i en evighet.

Poenget til budda var vel at alt liv er lidelse.

 

Men det stemmer vel bare når man er heartbroken, syk eller veldig fattig.

 

 

Så livet er mer sammensatt. Jeg synes iaf livet er herlig på en soldag med reker og pils...

 

På sånne stunder og solnedganger så blir det vanskelig å se buddas poeng.

 

Han observerte fra eget ståsted. Han var en av de få rike som så at alle andre omtrent levde i misere og fattigdom..

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

 

Det er søndag igjen, og tid for religionskritikk. Det vil si at jeg er noe kritisk til flere religioner for de som ikke visste dette i fra før av.

Jeg tenker som så at religionen til jødene og senere avarter som kristendom, islam.. har en god del svært livaktige fortellinger. F.eks. til detaljer som at dørene ble malt slik at en av plagene i Egypt ikke skulle drepe troende jødebarn. Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg ikke kan så veldig mye om all slags religioner i dybden.

Hvor har jødene all dramatikken i fra? Det er grunnspørsmålet for denne tråden.

Er det noe de har arvet i fra konkurrerende samtidsreligioner eller forløpere til jødedommen? Altså selve fortellerlivligheten?

Er det spesielle personligheter denne dramatikken kan tillegges, eller er det noe som tilhører religionen (-e) i seg selv? Eller tror folk faktisk på disse fortellingene?

Flere religioner og mytologier har med beretningen om syndefloden.

Videre har nesten alle religioner og mytologier evig liv, som en gulrot.

Buddhismen har istedenfor evig død/intet da..... som mål mens straffen er det evige livet..

Hva med Samsara? Gjenfødelse inntil Nirvana, som er intet?

Ubekreftede rykter hevder at man kan holde Samsara gående i en evighet.

Poenget til budda var vel at alt liv er lidelse.

Men det stemmer vel bare når man er heartbroken, syk eller veldig fattig.

Så livet er mer sammensatt. Jeg synes iaf livet er herlig på en soldag med reker og pils...

På sånne stunder og solnedganger så blir det vanskelig å se buddas poeng.

Han observerte fra eget ståsted. Han var en av de få rike som så at alle andre omtrent levde i misere og fattigdom..

Buddha sa at eksistens i seg selv er ufullstendig, og dermed vil den aldri kunne gi mennesket en trygg og stabil "dwelling". Det er vår oversettelse som har medført at vi verdibedømmer etter ordet "lidelse", som gir oss en altfor negativ forståelse av hva dette handler om.

 

Hvis man ser veldig grundig på fakta både om seg selv, ens kropp og hvordan vi er vanebundet til å skape noe annet ut av helt naturlig fenomener, blir det helt tydelig hvor problemet ligger og hvem som er årsaken, en selv og ingen andre. Dette har intet med materiell standard å gjøre, men med hvordan vi identifiserer oss selv med alt som er ustabilt og aldri kan tilfredstille oss fullt ut. Vi er eller gjør oss til "narkomane", og lider når vi eks. Ikke får våre ferske reker og solskinn.

 

Buddhas poeng er "samsara" og at "narkomanien vi kalle det vanlige livet" får oss til å ville ha enda en ny eksistens, og enda en gang knytte oss til det som er ustabilt, fortsette uvanene om å gripe eller klynge oss til det som føles godt, og så gjennomleve alderdom, sykdom, død, og så gripe enda en ny eksistens osv osv osv ...

 

Buddha gjorde det som utallige andre spirituelle utbrytere har gjort, han frasa seg alt som hadde med det verdslige og oppdaget en vei som ledet ut av samsara

Endret 6. mai 2017 av Bruker-95147

[G]

 

Buddhas poeng er "samsara" og at "narkomanien vi kalle det vanlige livet" får oss til å ville ha enda en ny eksistens, og enda en gang knytte oss til det som er ustabilt, fortsette uvanene om å gripe eller klynge oss til det som føles godt, og så gjennomleve alderdom, sykdom, død, og så gripe enda en ny eksistens osv osv osv ...

 

Buddha gjorde det som utallige andre spirituelle utbrytere har gjort, han frasa seg alt som hadde med det verdslige og oppdaget en vei som ledet ut av samsara

 

 

 

Interessant at det finnes mange syn og varianter. Så det at en religion vandrer ut av sin fødestue er ikke noen god ting.. Fordi da blir det forpurret. ok

 

Men, man har jo rett og slett ikke noe valg. Uansett hva en foretar seg, så er man enten borte, eller så er det noe overnaturlig som drar oss i en viss retning alternativt en viss bås. Eller skal man selv være denne overnaturlige "livs-bøddel" over seg selv? Synes det blir noen viktige spørsmål for å belyse hvordan slike religiøse måtte tenke om prosessen. Vet de selv hvordan prosessen fungerer, eller er det mer for gjetninger å regne?

 

Kan en konkludere med at det buddha gjorde var bra, eller var det bare bra for han, at han ble tilfreds med sitt utkomme?

[Gouldfan]

 

 

 

 

 

Det er søndag igjen, og tid for religionskritikk. Det vil si at jeg er noe kritisk til flere religioner for de som ikke visste dette i fra før av.

Jeg tenker som så at religionen til jødene og senere avarter som kristendom, islam.. har en god del svært livaktige fortellinger. F.eks. til detaljer som at dørene ble malt slik at en av plagene i Egypt ikke skulle drepe troende jødebarn. Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg ikke kan så veldig mye om all slags religioner i dybden.

Hvor har jødene all dramatikken i fra? Det er grunnspørsmålet for denne tråden.

Er det noe de har arvet i fra konkurrerende samtidsreligioner eller forløpere til jødedommen? Altså selve fortellerlivligheten?

Er det spesielle personligheter denne dramatikken kan tillegges, eller er det noe som tilhører religionen (-e) i seg selv? Eller tror folk faktisk på disse fortellingene?

Flere religioner og mytologier har med beretningen om syndefloden.

Videre har nesten alle religioner og mytologier evig liv, som en gulrot.

Buddhismen har istedenfor evig død/intet da..... som mål mens straffen er det evige livet..

Hva med Samsara? Gjenfødelse inntil Nirvana, som er intet?

Ubekreftede rykter hevder at man kan holde Samsara gående i en evighet.

Poenget til budda var vel at alt liv er lidelse.

Men det stemmer vel bare når man er heartbroken, syk eller veldig fattig.

Så livet er mer sammensatt. Jeg synes iaf livet er herlig på en soldag med reker og pils...

På sånne stunder og solnedganger så blir det vanskelig å se buddas poeng.

Han observerte fra eget ståsted. Han var en av de få rike som så at alle andre omtrent levde i misere og fattigdom..

Buddha sa at eksistens i seg selv er ufullstendig, og dermed vil den aldri kunne gi mennesket en trygg og stabil "dwelling". Det er vår oversettelse som har medført at vi verdibedømmer etter ordet "lidelse", som gir oss en altfor negativ forståelse av hva dette handler om.

 

Hvis man ser veldig grundig på fakta både om seg selv, ens kropp og hvordan vi er vanebundet til å skape noe annet ut av helt naturlig fenomener, blir det helt tydelig hvor problemet ligger og hvem som er årsaken, en selv og ingen andre. Dette har intet med materiell standard å gjøre, men med hvordan vi identifiserer oss selv med alt som er ustabilt og aldri kan tilfredstille oss fullt ut. Vi er eller gjør oss til "narkomane", og lider når vi eks. Ikke får våre ferske reker og solskinn.

 

Buddhas poeng er "samsara" og at "narkomanien vi kalle det vanlige livet" får oss til å ville ha enda en ny eksistens, og enda en gang knytte oss til det som er ustabilt, fortsette uvanene om å gripe eller klynge oss til det som føles godt, og så gjennomleve alderdom, sykdom, død, og så gripe enda en ny eksistens osv osv osv ...

 

Buddha gjorde det som utallige andre spirituelle utbrytere har gjort, han frasa seg alt som hadde med det verdslige og oppdaget en vei som ledet ut av samsara

 

 

Når man ikke har ferske reker eller solskinn, så kan man grille pølser på spyd, eller om man ikke har råd til pølser. Så kan man grille en kneipbrødskive med salami og litt firstprice ost... Har man råd til sennep fra idun så er det bra men ikke noe must som man lider for...

 

Vann er veldig godt til sånn ostesmørbrød, og ved kan man finne i skogen så har man bål..

Det er veldig stas og koselig, og koster ikke mye...

 

 

Kaffe er veldig billig i Norge og man kan ha med en termos ut i skogen...

Endret 6. mai 2017 av Gouldfan

[Kikert]

[Gouldfan]

Der ikke noe must at man må bo utenfor Oslo heller..

 

Det er mange parker i Oslo, og engangsgrill koster 10kr.....

[Gouldfan]

 

Aldri grillet på buddsjettt?

[ildsint]

 

det er kun jødene og kristendommen

 

ikke islam.

Jødedommen har ikke noe til felles med kristendommen. Og jøder flest hater både kristne og kristendommen.

 

 

Jøder og kristendommen har samme Jehova Gud

 

Gud sa til Moses: Du skal si til israelittene at det er Jehova, deres forfedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud, Jakobs Gud, som har sendt deg til dem. Dette er mitt navn for evig, dette er mitt tittel i hver generasjon. Gå og samle de eldste i Israel og si til dem at Jehova, deres forfedres Gud, Abrahams Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for deg og sagt: Jeg har i sannhet sett til dere, jeg har merket meg alt det som er blitt gjort mot dere i Egypt og jeg har bestemt meg for å føre dere ut av deres elendighet i Egypt, til kanaanittenes, hetittenes, amorittenes, ferisittenes, hevittenes og jebusittenes land, et land som flyter med melk og honning. De skal høre på deg og deretter skal du og eldste gå til Egypts konge ( Farao ) ( 2.Mos 3: 15-18 )

 

I de århundrer som fulgte, ble jødene sterkt påvirket av gresk filosofi for eksempel den platonske lære om sjelens udødelighet, helvete og sluttet å bruke Guds navn, noe som fikk katastrofe følger for deres tilbedelse. Deres tilbedelse kom aldri igjen til å være basert utelukkende på læren til Moses og til de hebraiske profetene. Ville Jehova fortsette å betrakte jødene som sitt utvalgte folk ? Jesus var klar over at mange igjen hadde falt fra den rene tilbedelse av Jehova, så han sa: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter. ( Matt 21:43 ) De fleste ignorerte denne advarselen. De fortsatte å følge en frafallen kurs og forkastet Jesus som Jehovas salvede. det tok derfor ikke lang tid før Gud tilot at det gjenoppbygde templet ble ødelagt i år 70.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Buddhas poeng er "samsara" og at "narkomanien vi kalle det vanlige livet" får oss til å ville ha enda en ny eksistens, og enda en gang knytte oss til det som er ustabilt, fortsette uvanene om å gripe eller klynge oss til det som føles godt, og så gjennomleve alderdom, sykdom, død, og så gripe enda en ny eksistens osv osv osv ...

 

Buddha gjorde det som utallige andre spirituelle utbrytere har gjort, han frasa seg alt som hadde med det verdslige og oppdaget en vei som ledet ut av samsara

 

 

 

Interessant at det finnes mange syn og varianter. Så det at en religion vandrer ut av sin fødestue er ikke noen god ting.. Fordi da blir det forpurret. ok

 

Men, man har jo rett og slett ikke noe valg. Uansett hva en foretar seg, så er man enten borte, eller så er det noe overnaturlig som drar oss i en viss retning alternativt en viss bås. Eller skal man selv være denne overnaturlige "livs-bøddel" over seg selv? Synes det blir noen viktige spørsmål for å belyse hvordan slike religiøse måtte tenke om prosessen. Vet de selv hvordan prosessen fungerer, eller er det mer for gjetninger å regne?

 

Kan en konkludere med at det buddha gjorde var bra, eller var det bare bra for han, at han ble tilfreds med sitt utkomme?

 

 

Buddha praktiserte ikke buddhisme, han fant en metode for å forholde seg til vårt naturlige stress som fjernet stresset ved å eksistere. At religionen eller praktisering av metoden etter hvert har fått mange forskjellige kulturelle spesialiseringer og digresjoner er vel ikke annet å vente, fordi er det noe vi mennesker er fantastisk flinke til så er det å skape et eller annet. Buddhisme kan derfor være ekstremt vanskelig eller ekstremt enkelt, det kommer helt an på hvordan en selv velger å forholde seg til den.

 

Praktisering av læren er veldig oversiktlig og gir kontant feedback tilbake til den praktiserende hvis praksis ikke gjøres slik den er ment. Praksis heter også "the middle way", så man skal hverken det ene eller det andre, man skal balansere mellom ytterpunktene og dette skal gi så stor stabilitet at en ser tydelig hvor svakheten ligger, og når man har informert seg selv godt nok, vil illusjonen slippe og man er ute av hele "drømmen". 

 

Jeg kan konkludere med at Buddhas lære gir meg en balansert lykke til enhver tid, og på generelt grunnlag ser jeg at de andre som praktiserer også blir fredelige vesener, hvis de holder seg til læren, og det i seg selv vil jeg påstå er veldig nyttig for hele verden. Det verden trenger minst er flere som hevder seg selv, om de nå gjør det på bakgrunn av en religion eller annen ideologi eller via materielle ressurser

 

Så skal det sies at man får intet av dette - det som skjer er at man faktisk mister illusjonen om at tingene er annerledes enn enn de faktisk er, og det igjen gir en fred i sinnet og får en til å slutte å stresse, kort og godt ... 

 

Buddha sa før opplysning: Hogge ved og bære vann - etter opplysning: Hogge ved og bære vann

 

Så forskjellen mellom først og andre gangs hogging og bæring er at andre gang har du sluttet å lage bråk om vedhogst og vannbæring ... 

[G]

Jesus var klar over at mange igjen hadde falt fra den rene tilbedelse av Jehova, så han sa: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter. ( Matt 21:43 ) De fleste ignorerte denne advarselen. De fortsatte å følge en frafallen kurs og forkastet Jesus som Jehovas salvede. det tok derfor ikke lang tid før Gud tilot at det gjenoppbygde templet ble ødelagt i år 70.

 

 

DGT og DNT bibelen er så full av mange skikkelser, er det rart at noen forble ved noe av det gamle da, når jesusen begynte å trå mark og tale til folk. Synes ikke det er rart i det hele tatt i grunn. Det er på gudens nåde at man skal være årvåken og høre røsten av den neste han/hun/det sender til folket for å tale på ny?

 

Er det da i det hele tatt noe rart ved at man kan oppfatte denne gudeskikkelsen og religionen som oppmerksomhetssyk?

Endret 6. mai 2017 av G

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Når man ikke har ferske reker eller solskinn, så kan man grille pølser på spyd, eller om man ikke har råd til pølser. Så kan man grille en kneipbrødskive med salami og litt firstprice ost... Har man råd til sennep fra idun så er det bra men ikke noe must som man lider for...

 

Vann er veldig godt til sånn ostesmørbrød, og ved kan man finne i skogen så har man bål..

Det er veldig stas og koselig, og koster ikke mye...

 

 

Kaffe er veldig billig i Norge og man kan ha med en termos ut i skogen...

 

 

Å være overdrevet opptatt av mat er ganske så irriterende hvis man ser nærmere på den avhengigheten. Kroppen trenger endel næring, men på langt nær den mengde eller diverse pølse, oster eller kneip - de tingene er det du som liker, og med din smak følger det naturligvis både fordeler og ulemper

 

Ikke minst i våre overflodssamfunn kan vi hver dag se hvordan mange sliter med den avhengigheten, ved at de enten tar til seg for mye eller for lite, eller er sykelig opptatt av å holde seg selv i sjakk med alle typer trening for at kroppen skal passe til ett bestemt skjønnhetsbilde som har sine syke trender det følger.