Tid og dens påvirkning til livet som mennesket.

[Thomasdilly]

Hei!

 

Jeg sitter å lurer litt på dette med tid og dens påvirkning til livet som mennesket.

 

Hva er egentlig tid? det er åpenbart menneskeskapt, og kun vi som benytter oss av det. Hvordan påvirker dette livene våre? handler livet egentlig om tid?  Tiden man har til å leve? Vektlegges livet etter hvor lang tid man har levd? Har man egentlig levd mindre enn andre fordi tiden tilsier det?

 

Jeg tror livet, uavhengig av tid vektlegges av opplevelser, og at man ikke begrenser eller forlenger livet med tid. Hvorfor er vi likevel så opptatt av den? 

 

Det handler vel strengt tatt egentlig bare om å eksistere eller ikke eksistere?

 

 

[aklla]

Hvordan skapte mennesket tiden?

[ChiaroScuro]

Det er to perspektiv her. Et liv fra fødsel til død og et til evig tid.

 

Du trenger bare se på en kalender for å forstå det første. Det andre er verre. Er uendelig lang tid egentlig tid?

Tid er målbar. Bare det gjør tid uforenlig med uendelig.

 

Det er et perspektiv til. Du kan velge å tro på virkelighet eller eventyr. 

Endret 20. april 2017 av CiaroScuro

[Hårek]

Hva er egentlig tid? det er åpenbart menneskeskapt,  ...

Du mener vel at måleenheten for tid er menneskeskapt. Mennesket kan like lite skape tid som vi kan skape rom. Men vi kan måle disse tingene i sekunder og meter.

[Thomasdilly]

Hvordan skapte mennesket tiden?

Tid er jo et menneskapt begrep? et redskap laget av mennesker for å få en bedre forståelse av bevegelse i rom?

Jeg forstår at konseptet ikke er menneskeskapt, men tid as we know it er.

[Gjest Bruker-95147]

Det er et perspektiv til. Du kan velge å tro på virkelighet eller eventyr. 

 

Først må en vel vite hva virkelighet er for å tro på den, så hva er det?

[aklla]

Tid er jo et menneskapt begrep? et redskap laget av mennesker for å få en bedre forståelse av bevegelse i rom?

Jeg forstår at konseptet ikke er menneskeskapt, men tid as we know it er.

Målingen av tid er menneskeskapt ja, i likhet med måling av f.eks avstand og vekt.

Men ikke selve tiden.

[ChiaroScuro]

 

Det er et perspektiv til. Du kan velge å tro på virkelighet eller eventyr. 

 

Først må en vel vite hva virkelighet er for å tro på den, så hva er det?

 

Virkelighet er hva den enkelte ser, hører, kjenner, smaker, lukter, leser, opplever og oppnår. Virkelighet er subjektiv.

Min virkelighet er ikke lik din, tror jeg. Det betyr ikke at din er feil.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Det er et perspektiv til. Du kan velge å tro på virkelighet eller eventyr.

 

 

Først må en vel vite hva virkelighet er for å tro på den, så hva er det?

Virkelighet er hva den enkelte ser, hører, kjenner, smaker, lukter, leser, opplever og oppnår. Virkelighet er subjektiv.

Min virkelighet er ikke lik din, tror jeg. Det betyr ikke at din er feil.

Greit, men det som opplever virkeligheten, er det virkelig og hvorfor eller hvordan mener du?

[ChiaroScuro]

 

 

 

Det er et perspektiv til. Du kan velge å tro på virkelighet eller eventyr.

 

Først må en vel vite hva virkelighet er for å tro på den, så hva er det?

Virkelighet er hva den enkelte ser, hører, kjenner, smaker, lukter, leser, opplever og oppnår. Virkelighet er subjektiv.

Min virkelighet er ikke lik din, tror jeg. Det betyr ikke at din er feil.

Greit, men det som opplever virkeligheten, er det virkelig og hvorfor eller hvordan mener du?

 

Det som opplever virkeligheten har gjerne pels og går på 4 ben. Den som opplever virkelighet tror det! Subjektivt - ikke sant?

 

Hvorfor eller hvordan jeg mener det? Tja jeg har blitt 70 år gammel, jeg avfeier filosofi og kaller det min erfaring.

Endret 20. april 2017 av CiaroScuro

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

 

Det er et perspektiv til. Du kan velge å tro på virkelighet eller eventyr.

 

 

Først må en vel vite hva virkelighet er for å tro på den, så hva er det?

Virkelighet er hva den enkelte ser, hører, kjenner, smaker, lukter, leser, opplever og oppnår. Virkelighet er subjektiv.

Min virkelighet er ikke lik din, tror jeg. Det betyr ikke at din er feil.

Greit, men det som opplever virkeligheten, er det virkelig og hvorfor eller hvordan mener du?

Det som opplever virkeligheten har gjerne pels og går på 4 ben. Den som opplever virkelighet tror det! Subjektivt - ikke sant?

 

Hvorfor eller hvordan jeg mener det? Tja jeg har blitt 70 år gammel, jeg avfeier filosofi og kaller det min erfaring.

Slik jeg forstår deg sier du at du sanser virkeligheten, og derfor er den virkelig nok, eller misforstår jeg?

[Taurean]

Tid er for meg begrepet på at alt er i bevegelse. Alt utvider seg og skifter form, hele tiden. Universet utvider seg. Alt er prosesser, ingenting står noen gang stille for evig. Og tid er beskrivelsen til de prosessene.

 

Med tanke på klokka, sekunder, minutter og timer, så er jo det menneskeskapt, kun et verktøy vi bruker for å gjøre livet lettere for oss, og samarbeide bedre.

 

Én ting som er litt artig å tenke på er at tid er relativt. Forestill deg at du er et foton, det raskeste partiklet i universet. I forhold til et foton, så er vi mennesker ekstremt trege, tregere enn en snegle er for oss.

 

Jeg mener å ha fått med meg, at hvis vi reiser rundt ute i verdenrsommet lenge nok, så er vi bittelitt yngre enn noen som har levd på jordkloden i den samme tidsperioden. Forstår ikke helt hvordan det fungerer, men det er visst en sannhet i fysikken.

[ChiaroScuro]

 

 

 

 

 

Det er et perspektiv til. Du kan velge å tro på virkelighet eller eventyr.

 

Først må en vel vite hva virkelighet er for å tro på den, så hva er det?

Virkelighet er hva den enkelte ser, hører, kjenner, smaker, lukter, leser, opplever og oppnår. Virkelighet er subjektiv.

Min virkelighet er ikke lik din, tror jeg. Det betyr ikke at din er feil.

Greit, men det som opplever virkeligheten, er det virkelig og hvorfor eller hvordan mener du?

Det som opplever virkeligheten har gjerne pels og går på 4 ben. Den som opplever virkelighet tror det! Subjektivt - ikke sant?

 

Hvorfor eller hvordan jeg mener det? Tja jeg har blitt 70 år gammel, jeg avfeier filosofi og kaller det min erfaring.

Slik jeg forstår deg sier du at du sanser virkeligheten, og derfor er den virkelig nok, eller misforstår jeg?

 

Nei, du misforstår ikke! Super egoisten jeg synes den er virkelig nok!

Endret 20. april 2017 av CiaroScuro

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

 

 

 

Det er et perspektiv til. Du kan velge å tro på virkelighet eller eventyr.

 

 

Først må en vel vite hva virkelighet er for å tro på den, så hva er det?

Virkelighet er hva den enkelte ser, hører, kjenner, smaker, lukter, leser, opplever og oppnår. Virkelighet er subjektiv.

Min virkelighet er ikke lik din, tror jeg. Det betyr ikke at din er feil.

Greit, men det som opplever virkeligheten, er det virkelig og hvorfor eller hvordan mener du?

Det som opplever virkeligheten har gjerne pels og går på 4 ben. Den som opplever virkelighet tror det! Subjektivt - ikke sant?

 

Hvorfor eller hvordan jeg mener det? Tja jeg har blitt 70 år gammel, jeg avfeier filosofi og kaller det min erfaring.

Slik jeg forstår deg sier du at du sanser virkeligheten, og derfor er den virkelig nok, eller misforstår jeg?

Yepp! Super egoisten jeg!

Det er ikke feil å være egoist, jeg synes det viser at man har skjønt mye om seg selv når man omfavner absolutt alt i eksistensen, og ikke bare det som er mest spiselig eller såkalt vakkert. Når det er sagt er jeg veldig interessert i å se nærmere på det fenomenet som ser "virkeligheten" og finne ut om det faktisk er virkelig eller om det er en fantasi, misforståelse, ja kort og godt bare et annet "eventyr" ...

 

Jeg sanser verden og vet kun noe om hva jeg erfarer. Jeg er en prosess av virkeligheten, som er betinget av en ukjent mengde andre prosesser for å kunne være i stand til å se meg selv i den uavlatelige endringen som foregår i virkeligheten. Og mellom meg og de objektene jeg sanser er det hele tiden en viss avstand i tid og rom. Derfor blir det jeg sanser og mener å vite noe om, fenomener som har vært, og dermed er hverken jeg eller det jeg erfarer noe som eksisterer nå, men har blitt endret og er nå blitt noe annet. Og derfor forsvinner avstanden mellom meg og objektet jeg sanser, og vi blir samme subjekt og ingen av oss er tilstede nå

 

Dermed er det ingen forskjell egentlig på et eventyr og det jeg erfarer og forstår som virkelighet

[Gjest Bruker-95147]

Jeg er det jeg erfarer, og tiden er i meg fordi den eneste følelsen med tid jeg erfarer er når jeg tenker. Når jeg ikke tenker og bare sanser "er", forsvinner tiden, og jeg erfarer at dette som "er nå" bestandig har vært akkurat sånn som det bare "er", og alt som har blitt sagt og gjort eller "tenkt" bare er like virkelig som det jeg har erfart som drømmer under vanlig søvn

 

Hva er det fenomenet som skjer når vi erfarer at "livet passerer i revy", et fenomen som mange har erfart når de har vært i livsfare, noen som har et eller annet forslag her? 

[ChiaroScuro]

 

 

 

 

 

 

 

Det er et perspektiv til. Du kan velge å tro på virkelighet eller eventyr.

 

Først må en vel vite hva virkelighet er for å tro på den, så hva er det?

Virkelighet er hva den enkelte ser, hører, kjenner, smaker, lukter, leser, opplever og oppnår. Virkelighet er subjektiv.

Min virkelighet er ikke lik din, tror jeg. Det betyr ikke at din er feil.

Greit, men det som opplever virkeligheten, er det virkelig og hvorfor eller hvordan mener du?

Det som opplever virkeligheten har gjerne pels og går på 4 ben. Den som opplever virkelighet tror det! Subjektivt - ikke sant?

 

Hvorfor eller hvordan jeg mener det? Tja jeg har blitt 70 år gammel, jeg avfeier filosofi og kaller det min erfaring.

Slik jeg forstår deg sier du at du sanser virkeligheten, og derfor er den virkelig nok, eller misforstår jeg?

Yepp! Super egoisten jeg!

Det er ikke feil å være egoist, jeg synes det viser at man har skjønt mye om seg selv når man omfavner absolutt alt i eksistensen, og ikke bare det som er mest spiselig eller såkalt vakkert. Når det er sagt er jeg veldig interessert i å se nærmere på det fenomenet som ser "virkeligheten" og finne ut om det faktisk er virkelig eller om det er en fantasi, misforståelse, ja kort og godt bare et annet "eventyr" ...

 

Jeg sanser verden og vet kun noe om hva jeg erfarer. Jeg er en prosess av virkeligheten, som er betinget av en ukjent mengde andre prosesser for å kunne være i stand til å se meg selv i den uavlatelige endringen som foregår i virkeligheten. Og mellom meg og de objektene jeg sanser er det hele tiden en viss avstand i tid og rom. Derfor blir det jeg sanser og mener å vite noe om, fenomener som har vært, og dermed er hverken jeg eller det jeg erfarer noe som eksisterer nå, men har blitt endret og er nå blitt noe annet. Og derfor forsvinner avstanden mellom meg og objektet jeg sanser, og vi blir samme subjekt og ingen av oss er tilstede nå

 

Dermed er det ingen forskjell egentlig på et eventyr og det jeg erfarer og forstår som virkelighet

 

I reject your reality and substitute it with my own!*  Enkelt og greit fordi jeg ikke forstår din virkelighet.

* Adam Savage, Mythbuster.

 

Dermed er det ingen forskjell egentlig på et eventyr og det jeg erfarer og forstår som virkelighet.

Dette gjelder også buddhister, men ikke ateister - ikke sant?

[Gjest Bruker-95147]

 

I reject your reality and substitute it with my own!*  Enkelt og greit fordi jeg ikke forstår din virkelighet.

* Adam Savage, Mythbuster.

 

"knegg", kort og godt .. 

 

 

Dermed er det ingen forskjell egentlig på et eventyr og det jeg erfarer og forstår som virkelighet.

Dette gjelder også buddhister, men ikke ateister - ikke sant?

 

 

Synes denne buddhisten sier det på en relativt enkel måte:

 

 

Since pure awareness of nowness is the real buddha,

In openness and contentment I found the Lama in my heart.

When we realize this unending natural mind is the very nature of the Lama,

Then there is no need for attached, grasping, or weeping prayers or artificial complaints,

By simply relaxing in this uncontrived, open, and natural state,

We obtain the blessing of aimless self-liberation of whatever arises.

No words can describe it

No example can point to it

Samsara does not make it worse

Nirvana does not make it better

It has never been born

It has never ceased

It has never been liberated

It has never been deluded

It has never existed

It has never been nonexistent

It has no limits at all

It does not fall into any kind of category.

 

DUDJOM RINPOCHE

 

Hvis man generaliserer litt på konseptet "ateist", ser jeg bare at det er motstykket til den troende som han angriper. Den troende klynger seg til det han kaller "sjel" uten å klare å sette fingeren på hva sjel er eller hvor man kan finne den. Ateisten sier at der er ingen sjel eller gud, men samtidig tror han på egoet som sier og tror på dette og tar den psykologiske konstruksjonen for å være av en slags virkelig substans. 

 

[ChiaroScuro]

 

Jeg sanser verden og vet kun noe om hva jeg erfarer. Jeg er en prosess av virkeligheten, som er betinget av en ukjent mengde andre prosesser for å kunne være i stand til å se meg selv i den uavlatelige endringen som foregår i virkeligheten. Og mellom meg og de objektene jeg sanser er det hele tiden en viss avstand i tid og rom. Derfor blir det jeg sanser og mener å vite noe om, fenomener som har vært, og dermed er hverken jeg eller det jeg erfarer noe som eksisterer nå, men har blitt endret og er nå blitt noe annet. Og derfor forsvinner avstanden mellom meg og objektet jeg sanser, og vi blir samme subjekt og ingen av oss er tilstede nå

 

Dermed er det ingen forskjell egentlig på et eventyr og det jeg erfarer og forstår som virkelighet

 

Jeg er ikke bare egoist, men enkel også.

 

Jeg er altså et menneske som samarbeider med mange andre menneskerer for å danne et "selfie", som jeg kan lære av.

Altså, En erindring av mitt forhold til andre mennesker som jeg kan trekke beslutninger om meg selv fra, og selfiene må tas med en bestemt en frekvens.

 

Stemmer dette så er mobiltelefonen tidenes største gave til menneskeheten! 

 

Jeg fremmer følgende profeti: "Innen denne dag er omme, vil en kristen føre dette som bevis på at Gud skapte mobiltelefonen"!

Endret 22. april 2017 av CiaroScuro

[Gjest Bruker-95147]

Selvet er ikke feil i seg selv, men siden det i sin essens er en falsk agent hva angår det som er uskapt og dermed sant, er den agenten ubrukelig for å finne svaret på det store spørsmål. Man vet aldri når agent lyver eller tar feil fordi den meler naturligvis sin egen kake, ikke min ..

Endret 22. april 2017 av Bruker-95147