AnonymDiskusjon Skrevet 20. april 2017 Del Skrevet 20. april 2017 Hei folkens. For ca. 3 måneder siden så fikk min bestekompis vite at han hadde akutt leukemi og havnet i behandling rimelig kjapt. Han fortalte meg hvilken type leukemi han hadde, men jeg husker ikke navnet i farten, bare at det var akutt. Han var gjennom en veldig tøff første behandling som besto av en uke med stor dose cellegift hvor han ble innlagt på isolat osv. Det gikk bra og i ettertid har han vært gjennom 2 eller 3 perioder med cellegift for å hindre at kreften kommer tilbake og jeg tror han er omtrent halvveis i behandlingsløpet. Det er i hvert fall slik jeg har forstått det. Jeg har veldig liten kunnskap om leukemi og det er litt derfor jeg skriver dette innlegget. Som sagt, slik jeg forsto det så gikk ting etter planen, bortsett fra en kort periode hvor han fikk en infeksjon mens han var innlagt. Men det fikk de kontroll over. Men så, nå ganske plutselig, så fikk jeg en telefon fra kompisen min og jeg hørte med en gang at det var alvorlig. Han sa at han har sluttet å respondere på behandling og at det ikke gikk så bra. Men han er veldig privat og ville ikke gå inn på det. Faktisk var han så nedfor at han bare la på og sendte meg en melding om at han egentlig ikke ville snakke om det nå. Så jeg vil ikke presse han mer på det og jeg kommer selvfølgelig ikke til å kontakte foreldrene hans selv om jeg kjenner dem godt. Men jeg er veldig bekymret nå, og om det er som jeg frykter så har de det veldig tungt akkurat nå. Jeg skjønner at det er individuelt, men er det noen med kunnskap om akutt leukemi som kan si noe om hva som skjer om kreften kommer tilbake under behandling? Jeg googla meg til at prognosen er dårlig om det skjer, men jeg aner ikke hva det betyr i praksis. Er det en slags dødsdom eller er det annen behandling enn cellegift som er mulig å prøve? Eller kan man prøve nye runder med cellegift igjen? Jeg er helt blank her, men jeg er meget bekymret. Istedenfor å forberede oss til russetid så ligger han på sykehuset og jeg frykter det verste nå Den tlf samtalen gav meg en skikkelig dårlig følelse, og når jeg leser "dårlig prognose" på nett så..ja huff, dette er ikke noe morsomt. Så setter pris på svar selv om det kanskje er vanskelig å svare på dette. Jeg vet ikke om slike ting er helt individuelt eller hva. PS. Jeg skriver anonymt fordi mange på skolen min kjenner igjen nicket mitt og ser mest trolig på det jeg poster. Tilstanden hans er ingen hemmelighet, men samtidig så vil vi ikke annonsere det i hytt og pine. Det er derfor jeg ikke kontakter foreldrene hans heller, slik at han og familien kan få mest mulig ro. Anonymous poster hash: 657cc...729 Lenke til kommentar
NuckChorris Skrevet 20. april 2017 Del Skrevet 20. april 2017 Det er trist å høre Jeg vet ingenting om kreft så jeg kan ikke hjelpe deg der, men stå på videre! Fint å se at du bryr deg så mye. Det kan ikke være lett å være kompis i en slik situasjon heller. Får håpe det ikke er så ille som du frykter. Lenke til kommentar
the_last_nick_left Skrevet 20. april 2017 Del Skrevet 20. april 2017 (endret) Din rolle her er å være kompis. Send ham en melding og si at du forstår at han kan trenge å være alene, men du stiller opp hvis det er noe. Det er viktig i en sånn situasjon at han får lov til å være noe annet enn en pasient, så foreslå å møtes og se en film, game eller noe annet han liker. Edit: Og en ting til. Det er ikke din oppgave å komme med behandlingsråd: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Ja_-kreftradene-dine-er-helt-sikkert-velmente-Men-slutt-a-slite-ut-pasienter-med-dem--Ingeborg-Senneset-619313b.html (Jeg anklager deg ikke for å gjøre det, altså..) Endret 20. april 2017 av the_last_nick_left 3 Lenke til kommentar
NoBo Skrevet 20. april 2017 Del Skrevet 20. april 2017 Hvis du vil vite mer eller få råd fra en som har kjent det på kroppen, enten som rammet eller pårørende, kan du kontakte Blodkreftforeningens likepersontjeneste. Da kan du få vite mer om det du lurer på og få tips om hvordan du best kan forholde deg til din kompis og hans familie. http://www.blodkreftforeningen.no/blodkreftforeningens-likepersontelefon/ NB! Ser at de har åpent i dag, torsdag til kl. 20. Du er anonym npr du ringer og ingen spørsmål, tanker er dumme! Kreftforeningen har også en tjeneste (Kreftlinjen) hvor det sitter profesjonelle (sykepleiere ++) som kan gi deg gode råd. https://kreftforeningen.no/vare-tilbud/kreftlinjen-spor-fagfolk-om-rad/ 1 Lenke til kommentar
Belfaborac Skrevet 21. april 2017 Del Skrevet 21. april 2017 Hør på NoBo og ring Blodkreftforeningen. På et åpent forum som dette blir svarene stort sett synsing, som kan være langt verre enn å ikke hvite noe som helst. Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 21. april 2017 Del Skrevet 21. april 2017 (endret) Alternativ behandling som er bra er etter hva jeg har lest stort sett bare eksperimentell behandling der det er vanskelig å komme inn. Det er mye bra på vei, men på vei hjelper lite. Edit; Altså seriøse behandlingsmetoder laget/utviklet av forskere og leger, ikke papayakuren og slike ting. Venninna til min X hadde leukemi og jeg tror at noe av det som hjalp henne mest var den massive støtten hun fikk fra venner og familie. Husker ikke helt forløpet, men det var en tynn tråd en stund. Så må du forberede deg på at han kan dø. Vil du at siste minnene hans og dine bør være at dere sitter og griner over kreften eller at dere hadde det hyggelig og at han hadde et smil. Jeg synes du bør dra til ham så ofte som mulig, elektronisk kommunikasjon er ikke det samme. Bruk tiden din og hans fornuftig. Endret 21. april 2017 av 4 3 Lenke til kommentar
AllFather Skrevet 21. april 2017 Del Skrevet 21. april 2017 Uttaler meg ikke som fagperson da jeg ikke har medisinsk bakgrunn. Ene av mine onkler har leukemi. Det skal være to typer ; en som kan kureres og en som man dør med (stort sett ikke av) Han fikk diagnose i januar. Jeg vet ikke detaljene men han må spise tabletter resten av livet. Hvor lenge det er vet ingen , det kan være er år og det kan være lenge. Tanten hans har samme sykdom og hun har gått på tablettene i ti år. Grunnen til jeg forresten sa dør med og ikke av er at leukemi gjør blodet tykt og klumpete (hvis jeg ikke misforstod min tante helt ) , og de som dør dernest oftest dør av hjerteinfarkt eller slag . De bør holde seg mest mulig i aktivitet men holde seg vekke fra sport der det er stor sjanse og dermed blødninger under huden da de går på blodfortynnende medisin . Jeg ønsker deg og din kamerat alt vel. Lenke til kommentar
Belfaborac Skrevet 21. april 2017 Del Skrevet 21. april 2017 Det skal være to typer ; en som kan kureres og en som man dør med (stort sett ikke av) Det er fire hovedtyper av leukemi, hvorav en, acute myeloid leukemia (AML), igjen har åtte undertyper. Blant annet derfor er det greit å snakke med en proff og ikke med oss. 2 Lenke til kommentar
Dufen Skrevet 21. april 2017 Del Skrevet 21. april 2017 Din rolle her er å være kompis. Send ham en melding og si at du forstår at han kan trenge å være alene, men du stiller opp hvis det er noe. Det er viktig i en sånn situasjon at han får lov til å være noe annet enn en pasient, så foreslå å møtes og se en film, game eller noe annet han liker. Støtter denne fullt ut. Hadde en kompis som døde av kreft og han sa mot slutten at han satte mest pris på at folk ville være sammen med ham istedenfor å bry seg med sykdommen og løsninger siden legene var best på den biten. Lenke til kommentar
Belfaborac Skrevet 21. april 2017 Del Skrevet 21. april 2017 Definitivt et godt råd. Folk flest har problemer med hvordan å forholde seg til alvorlig sykdom, og gjelder det sykdom med mulig/trolig dødelig utgang blir det enda verre. Hvis du klarer å drite i at det kan bli vanskelig eller pinlig og forblir en god, normal kompis så tenker jeg at det sannsynligvis er det aller beste du kan bidra med. Da blir du kanskje den eneste ordentlige kompisen han får beholde når ting blir virkelig vanskelig. Hvis det blir det da. Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 21. april 2017 Del Skrevet 21. april 2017 (endret) Det er fort gjort i slike omstendigheter å tenke at "nei, de vil nok være i fred nå, best å holde litt avstand", kanskje mest fordi det er litt skummelt, men jeg ville ikke vært så redd for å ta kontakt med pårørende. De setter nok pris på omtanken, selv om timingen eventuelt kunne vært bedre. Det er en vond situasjon, og du kan nok aldri vite det perfekte tidspunkt for å vise støtte. Endret 21. april 2017 av Isbilen 1 Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 21. april 2017 Del Skrevet 21. april 2017 (endret) Jeg tipper kompisen din er fortvilet og lei seg. Det kan i slike situasjoner være slitsomt å være pasient fordi familie og venner løper dørene ned hos deg for å vise godhet og omsorg. Som nær venn og familie er man liksom pålagt denne oppgaven, mens pasienten selv kanskje ikke får kontakt med de han ønsker og omgis seg med eller prate med (dette kan være deg!) Siden vedkommende tok kontakt så må du respondere på en god måte. Jeg ville enkelt sendt en sms tilbake og spurt om vedkommende har lyst på besøk. Om vedkommende takker ja så er dette en stor tillitserklæring og du bør starte med å gi ham en lang og god klem samt være forbredt på en vond samtale for dere begge. Det viktige her er at du tilbyr å være der for ham i alle situasjoner fremover og sørge for at hans stemme blir hørt. Som nevnt kan hele situasjonen være en påkjenning slik at han ikke ønsker besøk - her gjelder det å tolke signalene riktig. Som bestekompis har du nok en viss peiling på hvem som er innom ham og ikke. Men start med sms-en. Ps. det kan hende han lå på røret fordi han begynte å gråte! Endret 21. april 2017 av Slettet+6132 Lenke til kommentar
AnnonymG Skrevet 21. april 2017 Del Skrevet 21. april 2017 For ordens skjyld: dette er et åpent forum og jeg skriver kun av egne ord. Alt som skrives på åpne forum må du ta med en klype salt. Dette er direkte trist å lese, og jeg synes du er en god kompis som er der for vennen din og selv ønsker å sette deg inn hans situasjon. Leukemi er en blodsykdom hvor de hvite blodlegemer deler seg så mye at det karakteriseres som kreft. Vi har to typer akutt leukemi, og dette er to typer basert på hvilke celle-opphav de har; - Akutt myeloid leukemi (mest hos voksne) - Akutt lymfoblastisk leukemi (mest hos barn) Prognosen varirer stort mellom individerer: genmutasjon, type leukemi, respons på medisin og celleaktivitet er noen faktorer som spiller inn på prognosen. Kompisen din er nå tatt hånd om av de mest dyktige her i landet på akkurat leukemi. Han er overlatt til ekspertene, og uavhengig av hva prognosen er, så gjør disse legene prognosen hans så god den kan være, det vil si at han får all den hjelpen og den beste behandling som er tilgjengelig og dokumentert. Det vi andre rundt gjør i en slik situasjon er å være en støtte og et medmenneske i en vanskelig tid. Kompisen kan ikke få bedre behandling enn det han gjør, og lege gjør alt de kan for å finne en behandling han kan respondere på hvis den han begynte med ikke fungerte. Jeg ville lagt prognose og alt som har med sykdom litt til side, for det er det allerede noen som tar seg av, og gjør det med den beste intensjon og med det beste fagpersonellet som er. Vær en god kompis! Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 23. april 2017 Forfatter Del Skrevet 23. april 2017 Hjertelig takk for svarene. Setter pris på det, virkelig. Har gjenopptatt kontakten og sagt at jeg er klar for å diskutere fotball når han føler for det, og så legger jeg sykdomsgreiene på is når jeg har kontakt med han. Kommer til å sjekke ut de linkene dere gav meg om jeg vil vite mer om sykdommen så takk for det også. Anonymous poster hash: 657cc...729 Lenke til kommentar
daruu Skrevet 23. april 2017 Del Skrevet 23. april 2017 (endret) Jeg syntes du er en god venn som stiller opp sånn! Selv er jeg også under behandling for kreft nå(en helt annen type riktignok), og det jeg syntes hjelper mest er at folk bare behandler meg som normalt når vi er sammen. Det er helt greit at folk spør åssen det går osv, men dropp å bare snakke sykdom. Han kan jo ha en helt annen oppfatning ang sykdommen sin, men for meg er det veldig viktig at man beholder noe av sin egen identitet oppi alt dette - at man er noe mer enn bare syk liksom! Men om han begynner å fortelle/spørre/snakke så for all del svar så godt du kan, selv om det kan være VELDIG vanskelig. "Jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg er her for deg" kan bety så uendelig mye i en sånn situasjon! Ellers ville jeg nok vurdert å snakke med foreldrene hans, spør de litt hvordan det går og si at du gjerne vil være der for kompisen din å hjelpe han så godt du kan, det vil helt sikkert de også sette pris på! (Dette er garantert veldig tungt for de også). Trenger ikke nødvendigvis å ringe/besøke de eller lignende, en sms kan i mange tilfeller være vel så bra, da kan de svare når det passer seg og de føler for det. Det er bedre å vise at man bryr seg en gang for mye enn å droppe det pga man tror at de trenger fred og ro - tror jeg da! Edit: Ser at mye av dette er skrevet over, men det får så være, orka ikke lese igjennom alt med "chemobrain" Endret 23. april 2017 av daruu Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå