Kraftig økning i produksjon av solenergi fra norske hjem

[jannicken]

Kraftig økning i produksjon av solenergi fra norske hjem

[G]

Og dersom det skulle begynne å gi noe overskudd, så kommer sikkert staten og beskatter på overskuddet. Det gjør de jo allerede ved utleiebolig til en viss grad.

[Villfaren]

Er jo en selvfølge at dette blir regulert om inntjening blir for lav.

 

Er forbudt å leve billig i dette landet her, staten skal ha sitt uansett!

 

Blir dyrere med solcellepanel om noen år enn den tradisjonelle strømmen.

 

Først må du kjøpe utstyret selv, installere det selv og vedlikeholde det selv.

Så blir det påbud om at alle hus skal være tilkoblet strømnettet, og en saftig avgift.

Gjerne på den størrelsen de allerede taper på deg siden du er selvforsynt.

 

Ergo, en kan like gjerne være plugget i veggen og kjøpe strømmen

[N8591NB4]

Solenergi samvarierer dessverre ikke godt med nettet. Når solen skinner kommer det også mye innstråling av varme gjennom vinduene, så oppvarming med strøm reduseres. Når det er kaldest om vinteren på kvelden er det mørkt. Isåfall bør man montere lite anlegg hvor all strøm brukes selv ev supplere inn med batterier for å utheve eget konsum.

 

I Tyskland ble man sponset med høye feed-in tariffer. Om det vil bli slik i Norge er vel hekker usikkert. Selv småkraftverk og vindkraft er uglesett av nettleverandørene, da de ikke ønsker å bygge ut kapasitet for å ta imot uregulert kraft.

[Uwe Dyroff]

Er forbudt å leve billig i dette landet her, staten skal ha sitt uansett!

 

 

 

 er det forbudt å spare strøm og søke beste strømavtale 

[Sturle S]

Solenergi samvarierer dessverre ikke godt med nettet. Når solen skinner kommer det også mye innstråling av varme gjennom vinduene, så oppvarming med strøm reduseres. Når det er kaldest om vinteren på kvelden er det mørkt. Isåfall bør man montere lite anlegg hvor all strøm brukes selv ev supplere inn med batterier for å utheve eget konsum.

Sjå litt på kva som helst graf over norsk kraftproduksjon- og forbruk, og prøv å finne støtte for den påstanden. Kraftforbruket er alltid høgare i arbeidstida på dagen enn på natta når folk har slått av det meste og søv, og det på dagen sola skin.

 

I Tyskland ble man sponset med høye feed-in tariffer. Om det vil bli slik i Norge er vel hekker usikkert. Selv småkraftverk og vindkraft er uglesett av nettleverandørene, da de ikke ønsker å bygge ut kapasitet for å ta imot uregulert kraft.

Dei er "sponsa" på den måten at du ikkje betaler nettleige for den straumen du brukar sjølv. Den har jo ikkje vore ute på nettet. Du får òg redusert nettleige for den du leverer, sidan det er mindre tap i nettet når naboen kan bruke straumen du har produsert, i staden for langreist straum frå sentralnettet.

[Uwe Dyroff]

I Tyskland ble man sponset med høye feed-in tariffer. 

 

hvor høyt er feed-in tariffer 2017 i Tyskland ? 

 

https://www.solarwirtschaft.de/fileadmin/user_upload/Verguetungsuebersicht-Basis.pdf

Endret 20. april 2017 av elsol

[Sturle S]

 

I Tyskland ble man sponset med høye feed-in tariffer. 

hvor høyt er feed-in tariffer 2017 i Tyskland ? 

Det er avhengig av storleiken. Frå ingenting for store anlegg (> 10 MW) opp til gjennomsnittleg 6,9 ¢ pr kWh for små (under 10 kW) takmonterte anlegg.

 

Til samanlikning tilsvarer støtta til kjernekraftverket Hinkley Point C i England ei støtte på ca 12 ¢/kWh.

 

Alt du treng å vite om solcellepanel, støttenivå, prisar, forteneste, regulering osb i Tyskland kan du finne her: https://www.ise.fraunhofer.de/content/dam/ise/en/documents/publications/studies/recent-facts-about-photovoltaics-in-germany.pdf

[awil]

> Jeg tror solenergi har større potensial i andre deler av verden enn Norge hvor solen skinner mer.

 

Jeg har hørt at det er nesten like mye sol i gjennomsnitt i løpet av året på østlandet som i tyskland. Er det noen som vet om dette stemmer?

 

> Vi har dessuten mye vannkraft i Norge, og det kommer ikke til å endre seg, sier Eskeland.

 

Jeg tror dette er kjernen i problemet. Strøm er for billig (om du kan kalle det et problem). Vi burde kunne produsere masse solenergi om sommeren, og spare vannkraften til vinteren, slik at den blir enda billigere. Vi får kanskje for stort overskudd og kan selge det til europa. Men prisen på solceller og installasjon er ikke billig nok til at det gir mening økonomisk sett.

 

Og hvis vi ikke hadde hatt så stabile spotpriser, så kunne man også kjøpt et batteri for å trekke strøm fra nettet når det er billig. Dette kunne så kombineres med solceller for å spare enda mer, siden man allerede har en inverter.

 

Hvis man ser på det store bildet: hvis man tenker at produksjonen av solcellepaneler i verden er fast, så burde man installere dem der de gjør mest nytte først, i mer solrike strøk. På den annen side så fungerer ikke verden slik. Det at nordmenn kjøper solcellepaneler spytter penger inn i solcellemarkedet, som gjør at de kan investere i flere fabrikker. Så selv om lønnsomheten ikke er god, så er kan det være et kult prosjekt for dem som er interessert og bidrar til utviklingen av fornybar energi i resten av verden.

[Uwe Dyroff]

Jeg har hørt at det er nesten like mye sol i gjennomsnitt i løpet av året på østlandet som i tyskland. Er det noen som vet om dette stemmer?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

da har du hørt riktig ( når du snakker om Nord Tyskland )

 

men: det bringer ingenting å bygge et stort solcelleanlegg på sitt taket.

smart anvendelsen er viktig

Endret 20. april 2017 av elsol

[Falsum]

Synes det er litt rart at en professor i ressurs- og miljøøkonomi gjentar en av de mest loslitte mytene om solenergi i Norge. Nemlig myten om at "her i nord er det mørkt og kaldt, solenergi passer bedre lenger sør". Vet han ikke at solinnstrålingen (altså ressurspotensialet) for Sør-Norge er ganske identisk med verdier et godt stykke ned på kontinentet, bl.a. områder i Tyskland hvor markedet for solenergi er enormt?

 

Kaldere gjennomsnittstemperaturer i Norge hjelper panelene og kompenserer for noe lavere innstråling.

 

Dessuten er det en rekke typer bygg som har en forbruksprofil som sammenfaller helt perfekt med solinnstrålingen over døgnet. Nemlig de fleste yrkesbygg (kontorbygg, skoler, forretningsbygg, kjøle- og fryselager) hvor kjølebehovet begynner å utgjøre en stadig større andel av energibehovet.

 

Solenergi vil selvsagt aldri dekke energibehovet 100%, og bygget må alltid ha en backup som kan ta 100% av effektbehovet på kalde og mørke dager. Men over året vil besparelsen i kjøpt energi bli ganske betydelig. Økonomien i prosjektene er allerede ganske god, og det er ikke lenger slik at man bare gjør dette for å være "grønn" i forbildeprosjekter.

 

Elektrifisering av transportsektoren vil også henge sammen med økt anvendelse av solenergi. I tillegg kommer lokal lagring, smart styring/lastregulering og kanskje tidsdifferensiert kraftprising, og dette går som hånd i hanske sammen med solenergi. Her er det et stykke fram før vi vet hvordan kraftmarkedet vil utvikle seg, men jeg er overbevist om at utbredelsen av solenergi vil fortsette å vokse kraftig fremover.

[Sturle S]

 

Jeg har hørt at det er nesten like mye sol i gjennomsnitt i løpet av året på østlandet som i tyskland. Er det noen som vet om dette stemmer?

 

da har du hørt riktig ( når du snakker om Nord Tyskland )

Eg er ikkje sikker på om det kan omsetjast i produksjon frå eit fastmontert solcellepanel. Om sommaren vil sola vere bak eit optimalt fastmontert panel i fleire timar om dagen. Du kan alltids leggje panelet flatt, men då vert den totale produksjonen lågare og du får ein del meir vedlikehald fordi snø, lauv og skit ikkje renn av like lett.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

Er forbudt å leve billig i dette landet her, staten skal ha sitt uansett!

 

 

 

 er det forbudt å spare strøm og søke beste strømavtale 

 

Strøm/vannkraft er vinterlandet Norge, og innbyggerne, sitt gode. som skal hjelpe til å overleve vinteren. Hver husstand burde fått et minimum til produksjonspris , uten at administrasjonen ( stat & kommune)  skulle hatt inntekter av dette.

Strømselskapenes liksom-konkurranse er kun en utgift for samfunnet, og gjør ikke noe positivt.

[Sturle S]

Strøm/vannkraft er vinterlandet Norge, og innbyggerne, sitt gode. som skal hjelpe til å overleve vinteren. Hver husstand burde fått et minimum til produksjonspris , uten at administrasjonen ( stat & kommune)  skulle hatt inntekter av dette.

Strømselskapenes liksom-konkurranse er kun en utgift for samfunnet, og gjør ikke noe positivt.

 

Det høyrest ut som ei knakande god oppskrift på korrupsjon.

 

Kven trur du vil investere pengane sine i nye eller oppgraderingar av gamle kraftverk, dersom dei vert tvungne til å selje ein del av krafta til produksjonspris? Då gjeld det i alle fall å få den "produksjonsprisen" høgast mogeleg ved å betale entrepenør-onkelen ekstra mykje for bygginga og maksimere si eiga løn.

[Forcedtowrith]

 

Strøm/vannkraft er vinterlandet Norge, og innbyggerne, sitt gode. som skal hjelpe til å overleve vinteren. Hver husstand burde fått et minimum til produksjonspris , uten at administrasjonen ( stat & kommune)  skulle hatt inntekter av dette.

Strømselskapenes liksom-konkurranse er kun en utgift for samfunnet, og gjør ikke noe positivt.

 

Det høyrest ut som ei knakande god oppskrift på korrupsjon.

 

Kven trur du vil investere pengane sine i nye eller oppgraderingar av gamle kraftverk, dersom dei vert tvungne til å selje ein del av krafta til produksjonspris? Då gjeld det i alle fall å få den "produksjonsprisen" høgast mogeleg ved å betale entrepenør-onkelen ekstra mykje for bygginga og maksimere si eiga løn.

Du setter fingeren på baksiden ved privatisering. Det ser vi også når det kommer til fornying av kraftnettet. Før privatisering var utbygging og vedlikehold en selvfølge, nå brukes overskuddet til å finansiere kommunekasser, og alle norske hjem skal få smarte målere for å utsette en kapasitetøkning i nettet enda noen år.

[Uwe Dyroff]

 

 

Jeg har hørt at det er nesten like mye sol i gjennomsnitt i løpet av året på østlandet som i tyskland. Er det noen som vet om dette stemmer?

 

da har du hørt riktig ( når du snakker om Nord Tyskland )

Eg er ikkje sikker på om det kan omsetjast i produksjon frå eit fastmontert solcellepanel. Om sommaren vil sola vere bak eit optimalt fastmontert panel i fleire timar om dagen. Du kan alltids leggje panelet flatt, men då vert den totale produksjonen lågare og du får ein del meir vedlikehald fordi snø, lauv og skit ikkje renn av like lett.

kanskje hjelper dette prinsipp ...

http://www.solidenergie.com/archives/865

[Sturle S]

Du setter fingeren på baksiden ved privatisering.

Korleis er det privatisering om eg byggjer eit kraftverk på min eigedom?

 

Det ser vi også når det kommer til fornying av kraftnettet. Før privatisering var utbygging og vedlikehold en selvfølge, nå brukes overskuddet til å finansiere kommunekasser, og alle norske hjem skal få smarte målere for å utsette en kapasitetøkning i nettet enda noen år.

Vi har ikkje hatt privatisering av kraftverka, vi har hatt det motsette.

 

Før var kraftverka i privat eige. Dei fleste bygde av industriverksemder som trengde kraft til produksjonen. Over tid har den ulukksalege heimfallsretten ført desse over i offentleg eige. Dette kallast nasjonalisering, og er det motsette av privatisering.

 

På grunn av heimfallsretten var kraftverka i dårleg stand då staten overtok (kven vil vel bruke mykje pengar på å oppgradere og vedlikehalde noko som dei veit at staten kjem til å overta gratis om nokre år?), og staten har heller ikkje vore spesielt flinke.

 

Det same gjeld kraftnettet. Eg veit ikkje kva du har imot smarte målarar, men sjølv gledar eg meg til å kunne få lågare nettleige ved å justere litt på forbrukstidspunktet. Vi har bygd mykje meir kraftnett enn vi treng dei siste åra, fordi det ikkje finst økonomisk incitament til å optimalisere på forbrukssida.

Endret 20. april 2017 av Sturle S

[Forcedtowrith]

 

Du setter fingeren på baksiden ved privatisering.

Korleis er det privatisering om eg byggjer eit kraftverk på min eigedom?

 

Det ser vi også når det kommer til fornying av kraftnettet. Før privatisering var utbygging og vedlikehold en selvfølge, nå brukes overskuddet til å finansiere kommunekasser, og alle norske hjem skal få smarte målere for å utsette en kapasitetøkning i nettet enda noen år.

Vi har ikkje hatt privatisering av kraftverka, vi har hatt det motsette.

 

Før var kraftverka i privat eige. Dei fleste bygde av industriverksemder som trengde kraft til produksjonen. Over tid har den ulukksalege heimfallsretten ført desse over i offentleg eige. Dette kallast nasjonalisering, og er det motsette av privatisering.

 

På grunn av heimfallsretten var kraftverka i dårleg stand då staten overtok (kven vil vel bruke mykje pengar på å oppgradere og vedlikehalde noko som dei veit at staten kjem til å overta gratis om nokre år?), og staten har heller ikkje vore spesielt flinke.

 

Det same gjeld kraftnettet. Eg veit ikkje kva du har imot smarte målarar, men sjølv gledar eg meg til å kunne få lågare nettleige ved å justere litt på forbrukstidspunktet. Vi har bygd mykje meir kraftnett enn vi treng dei siste åra, fordi det ikkje finst økonomisk incitament til å optimalisere på forbrukssida.

Fra 1920 og framover er det meste bygget av staten.

 

I 1991 ble en ny lov vedatt for å liberalisere kraftmarkedet, og eierskapet har stort sett gått til kommuner desperate etter inntekt.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraft_i_Norge

[Stunt]

Og dersom det skulle begynne å gi noe overskudd, så kommer sikkert staten og beskatter på overskuddet. Det gjør de jo allerede ved utleiebolig til en viss grad.

 

Skeptisk. Spørs avregning på måleren. Om det blir overskudd, hvordan det påvirker belastningen​ på nettet, vil du måtte betale for ant kW levert i nettleien, etc. Tviler på at fakturaen din vil ha noe tilgodebeløp.

[Villfaren]

 

Er forbudt å leve billig i dette landet her, staten skal ha sitt uansett!

 

 

 er det forbudt å spare strøm og søke beste strømavtale 

Hva har det med saken å gjøre?

 

Sannheten er det at de allerede med smartstrømmålerene er begynt å kartlegge forbruk ned til detalj.

 

Til slutt betaler du ikkje per kwh, men en total avgift eller det er delt inn i kw "pakker.