Urealistiske forventninger til forhold?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er 23 år gammel, gutt, og har egentlig aldri vært i et skikkelig forhold. Det har ikke stått på tilbudene, men dårlig selvbilde(som jeg har greid å skjule helt til ting blir mer alvorlig) har gjort at jeg har avsluttet ting før det har gått til forhold. Venninner og kompiser spør støtt og stadig hvorfor jeg ikke har fått meg dame, og hva som skjedde "hun siste".

 

De siste åra har ting blitt bedre ettersom jeg har begynt å trene. Situasjonen nå er at jeg dater en jente jeg studerer med. Hun har vært veldig hard to get, og jeg har vært veldig langt nede de gangen jeg har trodd at hun ikke har vært interessert og bare vært ute etter et ligg. Men nå har ting løsnet og hun er mer gal etter meg enn jeg kunne drømme om. Vi har ikke offisielt gått inn i forhold, men vi oppfører oss som et par, vi planlegger sommeren, og hun vil at jeg skal møte familien. Problemet er bare at jeg nå mister interessen. Når ting blir alvorlig. Jeg vet at dette ikke er noe nytt for menn, å miste interessen, men det skjer med meg hver eneste gang.

 

Et annet eksempel, er en jente jeg var veldig interessert i forrige sommer. Hun fikk aldri vite at jeg likte henne før hun begynte å date en annen fyr. Følelsen jeg hadde når hun begynte å date en annen var helt forferdelig. Det føltes ut som jeg hadde gått glipp av den mest perfekte damen jeg kunne drømme om, bare fordi jeg var for sent ute. Jeg hadde bare lyst å forsvinne fra alt i hele verden. Men etter hvert slutten det for de to, han dumpet henne, og hun fikk vite at jeg hadde vært interessert i henne. Nå, ca et halv år etterpå lurte hun på om jeg ville være med på en filmkveld sammen med henne. Jeg så ikke noe problem i dette da vi har vært venner i over ti år, og noe vi har gjort tidligere. Jenta jeg holder på med nå var klar over at jeg var hos henne og jeg hadde ingen planer om gjøre noe annet enn å ha en koselig kveld men en venninne, noe det også bare ble. Men jeg merket på måten hun snakket til meg på, og hvordan hun formulerer meldingene hun sender til meg at hun er interessert i meg. Hun vet ikke at jeg holder på med en annen. Dette er ikke noe jeg hadde trengt å holde skult, men temaet kom bare ikke opp, så hun vet det ikke. Men jeg fikk følelser for henne denne kvelder, som jeg nevnte tilgigere, ikke var planen. Som sagt har vi vært venner veldig lenge og filmkvelder er noe vi har gjort før, bare oss, men også sammen med andre.

 

Så nå er jeg i en situasjon hvor jeg har to jenter som jeg vet har en interesse for meg. Hun jeg dater, mister jeg interessen for så lenge jeg vet at jeg har henne, og hun andre(filmkveld-jenta) har jeg følelser for, men merker at det er veldig begrenset så lenge jeg vet at jeg kan få henne.

 

Grunnen til at jeg nevnte det med selvbilde, er fordi jeg lurer på om at dette kanskje har noe med måten jeg er på? Tidligere så drømte jeg om hvor fantistisk det må være å være i ett forhold uten hemmeligheter hvor en stoler 100% på partneren sin uansett. Nå når jeg er i en situasjon hvor jeg ser en liten mulighet for dette så mister jeg interessen i begge disse jentene. Problemene mine er fremdeles så store at jeg kunne sluttet kontakten men jenter som noen ville omtalt som såkalte "trophy wife" for eksempel. Da ville jeg tenkt at de er for gode for meg. Har venner som sier at jeg kan få hvem vil, noe som jeg føler at ødelegger for meg å gjør at jeg ikke blir fornøyd når jeg får en jente og tenker at jeg kan få noe bedre.

 

Beklager viss dette ble veldig rotete og vanskelig å forstå(skriver på mobil). Men viss noen forstår situasjonen min, eller deler av den, så setter jeg veldig pris på tilbakemelding. Har jeg urealistiske forventninger til forhold? Har noen mistet interessen viss de tror de kan få noe bedre? Eller er jeg kanskje bare redd for forhold?

 

Anonymous poster hash: caced...cad

[blured]

Det virker som om det du liker er spenningen (/usikkerheten) som er involvert i den fasen man blir sammen med noen.

 

Men skal du gå inn i et forhold med noen, så er det jo den biten du må være interessert i. Det kommer sikkert etter hvert som du blir eldre, eller treffer en person som du synes er så bra at hun klarer å holde interessen din over lengre perioder. Tror ikke dette er noe du skal stresse noe særlig med.

 

En kompis av mer er ganske lik som deg på det området. Det som 'hjalp' for han var å være litt forsiktig med hvor raskt de definerte at 'ja nå er vi i et forhold'. Fordi i vår forståelse av forhold så er det så mange forventninger til hvordan det skal være, hvordan en skal oppføre seg, osv. Dvs, han holdt selvfølgelig ikke på med andre samtdiig. Men var mer "ja vi sover hos hverandre, ja vi lager middager, henger, og har det gøy sammen, osv. Men likevel ikke den mer kveldende "Nå er vi i et forhold, nå bør vi minst henge sammen så-så mange ganger i uken, nå skal du snart introduseres for foreldrene mine, nå skal det bare være oss to i uoverskuelig fremtid".

[Taurean]

Det virker for meg mest som at du ikke helt vet hva du -vil- ha. Er du klar for et langvarig forhold? Har du tenkt "livslangt løp"? Eller er du blendet av all interessen? Hvis du hadde tydelig definért hva du vil ha, så ville ikke dette vært et problem.

Å ha mange "interessenter" er noe mange ville beskrevet som et luksusproblem, men det er likevel et problem. Du blir usikker selv, og du får kanskje litt skyldfølelse fordi du holder andre usikre.

 

Den eneste veien ut av dette er å jobbe med deg selv. Kjøp en liten notisbok, eller skriv på notisblokk på pc'en, alt du kunne tenke deg i fremtiden av en eventuell partner. Begynn prosessen med å finne ut hva du vil ha, og hvem du er. Hvilke verdier og livsløp skal den andre parten ha igjennom livet? Jo mer du tydeliggjør disse tingene, jo enklere blir det å velge.
 

Du nevner også problemer med selvbildet, som du har holdt skjult, men som har blitt bedre med trening. Hva bunner dette i, er det kun det fysiske, eller utséendet? Manglende positiv forsterkning av rollemodeller? Det er sånn med oss mennesker at vi kan godt få komplimenter av alle i hele verden, men hvis vi ikke har fått det av de vi ser mest opp til, så behøver ikke de komplimentene å bety noe som helst.

 

Vil uansett rådgi til å vente med å binde deg til du virkelig vet 100% sikkert hva du vil ha. Det behøver ikke ha så mye med alder å gjøre, men om du -føler- deg klar.

Endret 20. april 2017 av Taurean

[henrikwl]

En kompis av mer er ganske lik som deg på det området. Det som 'hjalp' for han var å være litt forsiktig med hvor raskt de definerte at 'ja nå er vi i et forhold'. Fordi i vår forståelse av forhold så er det så mange forventninger til hvordan det skal være, hvordan en skal oppføre seg, osv.

 

 

Dette.

 

https://offescalator.com/what-escalator/

 

Vi har lært at forløpet til et "forhold" består av en dating/bli kjent-fase, så blir man eksklusive, etter hvert flytter man sammen, man gifter seg og får barn. I alle andre tilfeller anses forholdet som "mislykket" eller "ikke seriøst" eller hvilken negativ konnotasjon du nå måtte velge å bruke.

 

Dette skaper så klart problemer for folk som ikke helt har disse ønskene. Som blured nevner, kan det tenkes at du, TS, kjenner litt på konflikten mellom hva du egentlig ønsker, og hva du opplever som en forventing om at du burde ønske.