Utrivelig ekteskap

[Slagen mann]

Jeg ligger i sykehusseng om 10 år, hvis jeg lever så lenge. 

Men den innstillingen der, så er det ganske greit ?

[nacario]

Jeg ligger i sykehusseng om 10 år, hvis jeg lever så lenge. 

Som nevnt over har jeg ikke fulgt med på alt som er sagt i denne tråd, men fra mitt ståsted har du blitt forklart muligheter og hva en muligens normalt vill gjort i ditt ståsted da det mest sannsynlig ville gitt en bedre livskvalitet. Ja kanskje på bekostning av egen leilighet, men man vil alltid finne seg et sted å bo, og den økonomiske biten i dette tilfelle ville blitt nærmest triviell. Da er det opp til deg selv om du vil høre på kloke hoder i denne tråd som gir råd og ta steget videre. Hvis ikke blir du på stedet hvil, og med det svaret ditt der så kan det neste virke som at du er litt apatisk/gjør deg selv til offer/vil være et offer?

 

Til syvende og sist er vi alle ansvar for vårt eget liv, og håper du finne ro ved det valget du tar. Ikke mer kan sies i denne tråd.

[jae-ols]

 

Jeg ligger i sykehusseng om 10 år, hvis jeg lever så lenge. 

Som nevnt over har jeg ikke fulgt med på alt som er sagt i denne tråd, men fra mitt ståsted har du blitt forklart muligheter og hva en muligens normalt vill gjort i ditt ståsted da det mest sannsynlig ville gitt en bedre livskvalitet. Ja kanskje på bekostning av egen leilighet, men man vil alltid finne seg et sted å bo, og den økonomiske biten i dette tilfelle ville blitt nærmest triviell. Da er det opp til deg selv om du vil høre på kloke hoder i denne tråd som gir råd og ta steget videre. Hvis ikke blir du på stedet hvil, og med det svaret ditt der så kan det neste virke som at du er litt apatisk/gjør deg selv til offer/vil være et offer?

 

Til syvende og sist er vi alle ansvar for vårt eget liv, og håper du finne ro ved det valget du tar. Ikke mer kan sies i denne tråd.

 

Jeg er apatisk og handlingslammet. Greier ikke å bryte ut. Da vi har det så bra økonomisk, og det teller mye. Alternativet er å gå kraftig ned i levestandard, og det er jeg ikke intreresert i. De siste årene bør være bra. 

[AnonymDiskusjon]

2 tilfeller her.. klar over situasjonen din, Dette er mine råd og du trenger ikke svare

 

1: Fortsett i samme bane, bo med vennen din. MEN skaff deg en hobby! Fingernem ? Hobbysnekker etc etc

få være litt med deg selv og basicly leve alene, men du vil ha det økonomiske i orden og en du kanskje kan prate litt med og lufte tanker fra tid til annen ( selvom du ikke får respons )

 

2. Se realiteten i det. Er du en gjennomgående god og herlig person vil du finne likesinnede damer som vil tilbringe tid med deg! Det finnes mange som har det slik du har det nå, av det motsatte kjønn.

dra ned levestandard den tiden det tar før ting går bedre

 

 

Innerst inne vet du hva du vil. du må bare gjennomføre det

Anonymous poster hash: a9b6a...e00

[jae-ols]

Det vil ikke bli noen forandringer. Jeg tenker å gjøre noe drastisk. Jeg ser ingen muligheter og har gitt opp. Jeg har prøvd alt. Lå i hele natt og tenkte på hvordan jeg skal gjøre det. Er fryktelig deprimert. En avgjørende ting skjedde i går. 

[Kikert]

Høres ut som du hinter til selvmord, du bør oppsøke profesjonell hjelp så fort som mulig. Lyst til å fortelle hva som skjedde?

[hekomo]

Alternativet er å gå kraftig ned i levestandard, og det er jeg ikke intreresert i.

Med tanke på at du har det jævlig nå, så kan man vel ikke akkurat si at levestandarden er noe å hoppe i taket for slik det er i dag? Ved å bryte opp og bo for deg selv tror jeg at "levestandarden" kan heves flere hakk.

 

Det vil ikke bli noen forandringer. Jeg tenker å gjøre noe drastisk. Jeg ser ingen muligheter og har gitt opp. Jeg har prøvd alt. Lå i hele natt og tenkte på hvordan jeg skal gjøre det. Er fryktelig deprimert. En avgjørende ting skjedde i går.

Hva skjedde?

[jae-ols]

 

Alternativet er å gå kraftig ned i levestandard, og det er jeg ikke intreresert i.

Med tanke på at du har det jævlig nå, så kan man vel ikke akkurat si at levestandarden er noe å hoppe i taket for slik det er i dag? Ved å bryte opp og bo for deg selv tror jeg at "levestandarden" kan heves flere hakk.

 

Det vil ikke bli noen forandringer. Jeg tenker å gjøre noe drastisk. Jeg ser ingen muligheter og har gitt opp. Jeg har prøvd alt. Lå i hele natt og tenkte på hvordan jeg skal gjøre det. Er fryktelig deprimert. En avgjørende ting skjedde i går.

Hva skjedde?

 

Vurderer noe drastisk. Ikke noe bestemt. To be continued..... 

[Kikert]

Vurderer noe drastisk. Ikke noe bestemt. To be continued.....

 

Jeg håper at "to be continued" betyr at du vil oppdatere oss, altså ikke noe så drastisk at du slutter å skrive her inne på forumet...

[fokkeslasken]

Jeg har prøvd alt.

Det har du vel strengt tatt ikke, for du har ikke prøvd det absolutt alle i hele tråden råder deg til å gjøre.

[jae-ols]

 

Jeg har prøvd alt.

Det har du vel strengt tatt ikke, for du har ikke prøvd det absolutt alle i hele tråden råder deg til å gjøre. Se post #145

 

Og å gå ut av ekteskapet er ikke aktuelt. Jeg har ikke bare meg selv å tenke på. Har vært gift i 30 år, og det vil fortsette til jeg går i grava. Ellers har jeg prøvd alt. Alt som er nevnt i tråden her.   

[Uderzo]

Du har selv sagt at du lever i et miserabelt ekteskap. Hvis du ikke er villig til å separeres og/eller skilles  så er det ikke noe mer å snakke om.

Du setter alt annet først.

 

1. Dine voksne barn, de vil heller ha miserable foreldre enn at dere skilles, ifølge deg.

2. Din økonomiske situasjon, du vil heller bo med din kone i en miserabel tilværelse, enn å flytte ut og potensielt ha det litt trangere økonomisk.

 

Slik du beskriver din tilværelse i denne tråden, så tror jeg det er lite rom for forbedring, med mindre du faktisk flytter ut.

Det er er det alle her forsøker å fortelle deg. Du er et klassisk eksempel på "comfortable misery". Det er du, og du alene, som kan gjøre noe med din egen situasjon. Du fortjener ikke å ha det slik, uansett hva du måtte innbille deg.

Endret 17. oktober 2017 av Uderzo

[jae-ols]

Du har selv sagt at du lever i et miserabelt ekteskap. Hvis du ikke er villig til å separeres og/eller skilles  så er det ikke noe mer å snakke om.

Du setter alt annet først.

 

1. Dine voksne barn, de vil heller ha miserable foreldre enn at dere skilles, ifølge deg.

2. Din økonomiske situasjon, du vil heller bo med din kone i en miserabel tilværelse, enn å flytte ut og potensielt ha det litt trangere økonomisk.

 

Slik du beskriver din tilværelse i denne tråden, så tror jeg det er lite rom for forbedring, med mindre du faktisk flytter ut.

Det er er det alle her forsøker å fortelle deg. Du er et klassisk eksempel på "comfortable misery". Det er du, og du alene, som kan gjøre noe med din egen situasjon. Du fortjener ikke å ha det slik, uansett hva du måtte innbille deg.

Det blir ingen forandringer. Jeg har aldri hatt det bra og vil heller ikke få det. Vurderer drastisk løsning. Det er bare en utvei igjen. 

jeg er IKKE i stand til å gjøre noe med dette, da jeg er psykisk meget dårlig. Det blir ingen lykkelig slutt. 

[AnonymDiskusjon]

Jeg må spørre om råd her. Jeg lever i et forhold som er veldig dårlig. Det er stort sett krangling hver dag, 

det er ille. Vi er ikke enige om nesten noen ting. Inge fysisk kontakt på mange år. Klem to ganger i året. 

Jeg er så frustrert og så lei. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, å bryte ut er et stort sprang. Vært gift i 30 år. Jeg er uføretrygdet og har dårlig økonomi, så å finne seg et sted å bo blir en utfordring. Vi har også gjeld å betjene. det verste er at vi kun er "venner" og det blir litt snålt. Hun vil ikke ha fysisk kontakt, slutt for over 20 år siden. Det er knapt til å leve med. Dette har ført til at jeg er blitt impotent, og sliter med depresjoner og angst. Bør jeg forlate redet? Hva ville andre ha gjort? Jeg har prøvd å snakke med henne, men det er nytteløst. Vi har to voksne barn som bor på andre kanter av landet. Jeg føler jeg har tatt hensyn lenge nok nå. Det har toppet seg i påsken, jeg er glad for hvert minutt hun er ut av huset. 

 

Dette er ikke liv laga. Kom deg ut av dette forholdet. Bedre å være singel enn i et dårlig forhold. 

 

Anonymous poster hash: f3080...5ed

[Quote]

Moderatormelding

 

Gjennom dialog med NSFF, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, har vi fått råd om hvordan vi skal behandle innlegg fra forumbrukere som vurderer selvmord.
Tråden blir derfor stengt og vi henviser den eller de som måtte ha reelle tanker om dette, til profesjonell hjelp. Forumbrukerne her inne har ikke nødvendigvis nok kunnskap og forutsetning til å takle en situasjon som dette.

Hvis det er noen av dere her som har tunge tanker eller sitter i en vanskelig situasjon, så finnes det dyktige folk der ute som kan hjelpe deg med den slags tanker. Vi oppfordrer deg på det sterkeste til å ta kontakt med en av disse for en prat. Du kan også ta kontakt anonymt på nettet gjennom nettsidene til Kirkens SOS.

Kriseinformasjon i nødstilfelle

Krisetelefonen til Kirkens SOS i Norge: 22 40 00 40 (Teksttelefonen for døve tlf. 55 32 56 97)
Kirkens SOS Chat (åpningstid mandag til søndag 18:30-22:30)
Akutt selvmordsfare? Ring 113
Legevakt: 116 117

Om noen har spørsmål eller kommentarer så ta gjerne kontakt med meg, eller andre i moderatorlaget til diskusjon.no, over personlig melding.