Utrivelig ekteskap

[jae-ols]

Ja det er dårlig stemning. Det må du ha forstått. Jeg har intet å si. Jeg har trening som hobby, det tar bort mye grums. Så er jeg opptatt av meg selv og lurer på når jeg skal bli frisk. 

[Nordøst]

Ja det er dårlig stemning. Det må du ha forstått. Jeg har intet å si. Jeg har trening som hobby, det tar bort mye grums. Så er jeg opptatt av meg selv og lurer på når jeg skal bli frisk. 

 

Det er ikke alltid like lett å forstå årsakene til at det er så dårlig stemning. Om de ligger i din depresjon og angst, om de forsterkes av depresjon og angst for deg(at du holder det inni deg), eller utløses/forsterkes av omgivelsene. Det som virker rart er at din kone virker å ville ha det slik. Det kommer ikke klart frem at hun også opplever et problem..

 

Trening er i alle fall kjempebra. Håper du prøver å få andre positive ting i livet ditt, eventuelt ber om terapi. Det kan jo hjelpe deg å sortere tankene dine. Det er ikke lett for noen å gruble på ting alene. 

[jae-ols]

Dårlig stemning blir det når to godt voksne personer er uenig om så og si alt. Det blir mye ufred. Økonomi har hun ikke peiling på og å spare er bare tull. Det forsterkes av depresjon og angst. Jeg trives best alene og kan gjøre hva jeg vil. Se på Netflix f. eks. Hun liker ikke noe av det jeg liker og vi holder med hvert vårt fotballag. Hun sier og det har jeg nevnt flere ganger, hun har intet å klage på. Hun sier at jeg ikke finner på noe og at jeg er "grole" . ingen rundt oss har forstått hvor dårlig stemningen er. De tror vi har det bra, mulig det virker slik. Jeg bruker medisiner som gjør at jeg blir litt apatisk. Det er ikke så lett å løfte seg opp. Jeg har gått til behandling mange ganger, jeg trenger noen å snakke med. Men vet ikke hvem. Fastlegen tror jeg ikke nytter, men hvem vet. 

[jae-ols]

Så blir man avhengig av to inntekter, de færreste greier seg på en inntekt. Da skal du bo billig. Telt f.eks. 

[insolvent]

Hallo... Det er veldig mange som lever alene og klarer seg helt greit med "normale" inntekter... 

[jae-ols]

Hallo... Det er veldig mange som lever alene og klarer seg helt greit med "normale" inntekter... 

Ja men det blir å snu på krona. Har du trygd, blir det ikke rare greiene. 

[Gloria]

Det første jeg ønsker å si er at et "jeg kan ikke" er egentlig alltid et "jeg vil ikke". Du føler sikkert at situasjonen er ganske låst, men det er den ikke. Du kan når som helst velge å bryte ut. Men da må du se frykten i hvitøyet istedenfor å løpe vekk fra den. Du må vise mot. Det er så vidt jeg gidder å skrive dette innlegget, fordi jeg vet hvor lite ord har å si. Vi her inne kan ikke gi deg noe svar som løser dine problemer. Det finnes ikke. Det er DU som må stå i øyeblikket og gjøre valget du innerst inne vet er rett, uansett hvor redd du måtte være. Hva så om du havner i økonomisk ruin og alle andre problemer du ser for deg? Etter skilsmissen vil du fortsatt sitte igjen og være den du alltid har vært.

[Kikert]

Hvis man ikke klarer å leve bra på trygd i Norge så er det noe galt. Jeg lever omtrent'ish på "fattigdomsgrensa" og har null problem med det, har fint råd til hobbyene mine og det jeg trenger. Når jeg har hatt bedre inntekt så har jeg ikke følt meg mer tilfreds selv om jeg har hatt råd til mer.

 

Jeg vet det ikke gir mening for mange og at mange "trenger" mer penger for å føle seg lykkelige, men penger i seg selv gir ikke lykke. Hadde jeg hatt dyre hobbyer så hadde jeg selvfølgelig prøvd hardere å få mer penger.

[Gjest Slettet+6132]

Penger er litt avgjørende, særlig når man blir eldre. Det dukker opp store utgifter til både øye -og tannhelse. For ikke å snakke om alt som ikke dekkes av folketrygden av behandling for det ene og det andre, transportutgifter til behandler osv.

 

I tillegg kan man trenge hjemmehjelp og det er langt fra gratis!

 

Men som mange nevner her i tråden så er ikke dette noen umulig situasjon og pengene bør strekke til om man bosetter seg rett.

 

Dette er også en gylden sjanse til å emigrere. Man kan muligens få et bedre liv utenlands.

 

Du vil også gå av med pensjon, og den blir kanskje høyere enn uføretrygden? Kanskje du vil arve penger?

 

Det at man ikke bor alene når man blir eldre/syk gir en særlig trygghet på mange områder. Utgiftene blir også redusert når man er to.

 

En løsning kan kanskje være at dere begge flytter til en rimeligere bolig og fristiller kapital som kan brukes til å leie en leilighet på åremål i feks. Spania, slik at man får lengre perioder fra hverandre og teste ut singellivet. 

[Whist1er]

Enig, det er alltid noe å bekymre seg for. Og det øker med årene. Nå er det 90% bekymringer og 10% undring på livet. Bekymringene blir man ikke kvitt, de følger deg hele livet. 

De fleste bekymringer blir det ingenting av.

 

En av mine favoritter angående bekymringer er Dalai Lama.  Det er ingen grunn til å bekymre seg.  De tingene du ikke kan gjøre noe med intreffer uansett - bekymringer er meningsløse.  Hvis du bekymrer deg over ting du kan gjøre noe med - gjør noe med det og slutt og bekymre deg.

 

Livet suger innimellom.  Det går over. 

 

 

[fokkeslasken]

De fleste bekymringer blir det ingenting av.

 

En av mine favoritter angående bekymringer er Dalai Lama.  Det er ingen grunn til å bekymre seg.  De tingene du ikke kan gjøre noe med intreffer uansett - bekymringer er meningsløse.  Hvis du bekymrer deg over ting du kan gjøre noe med - gjør noe med det og slutt og bekymre deg.

 

Livet suger innimellom.  Det går over.

Du må ikke glemme at mange ikke vet hvordan de skal forholde seg til verden om de ikke kan gjøre det gjennom en tåke av redsel. Det er da gjerne ikke snakk om at man har en haug med bekymringer, men at man ikke vet hva man skal gjøre uten disse bekymringene. De tenker selvfølgelig ikke så direkte på det, men av en eller annen magisk grunn velger de heller å ha bekymringer enn å ikke ha bekymringer.

[jae-ols]

Ja det er merkelig. Jeg har levd med bekymringer i over 50 år, og velger å leve videre med bekymringer. De er ikke så ødeleggende lenger, man venner seg til det. Og jeg har ikke det som skal til for å bryte ut av ekteskapet. I går så vi på bryllupsvideoen vår (30 år siden) og opplevde igjen den gode stunden. Da alt var bekymringsløst og ukomplisert. Det har blitt tøffere med årene. Nå administrerer  vi "Familien AS" Det er ikke optimalt men det får duge. Hvem vet hva som skjer i framtida? 

[ExcuseMyMandarin]

Går en runde med alle nå. Noe har blitt bedre, er ikke så deprimert og nedfor. Ingen vil at jeg skal flytte. Og alderen vipper imot. Er ikke så lett å bryte ut i min alder. Jeg tenker på hva som blir verst, å bli eller å flytte. Dette er ikke enkelt. Jeg er ensom fra før og jeg er redd for at det blir verre. Det er ikke alltid skilsmisse er det beste. 

Om du har en kone, og du er ensom, er det noe feil. Og du sier selv at dere ikke har noe samliv, kun "samboere". 

 

Det finnes utallige andre i din situasjon, jeg mener ikke å være frekk, eller pushe deg til noe du ikke vil, men livet gir ingen noe som helst, alt må skaffes selv. Du er ansvarlig for å rette opp i din situasjon. 

 

Om jeg hadde vært i din situasjon, hadde jeg stilt et ultimatum til kona:

1. Vi må jobbe for å rette opp i samlivet

2. Vi gir opp, og skiller oss

 

Begge kan gi en lykkelig slutt, men DU som sjef over ditt eget liv (selv om det kanskje ikke føles ut som det nå) må ta tak i det. Du har funnet problemet, og det er første steg, neste steg er å finne en løsning. 

 

Det finnes også mange andre i din situasjon, så å finne noen å sosialisere med, er ikke vanskelig, det handler om å ta tak i sitt eget liv. Ja, det er lett for meg å sitte bak en PC og skrive dette, men husk, det største hinderet er ditt eget hode. 

 

Ikke sett begrensninger, se etter løsninger. 

[jae-ols]

 

Går en runde med alle nå. Noe har blitt bedre, er ikke så deprimert og nedfor. Ingen vil at jeg skal flytte. Og alderen vipper imot. Er ikke så lett å bryte ut i min alder. Jeg tenker på hva som blir verst, å bli eller å flytte. Dette er ikke enkelt. Jeg er ensom fra før og jeg er redd for at det blir verre. Det er ikke alltid skilsmisse er det beste. 

Om du har en kone, og du er ensom, er det noe feil. Og du sier selv at dere ikke har noe samliv, kun "samboere". 

 

Det finnes utallige andre i din situasjon, jeg mener ikke å være frekk, eller pushe deg til noe du ikke vil, men livet gir ingen noe som helst, alt må skaffes selv. Du er ansvarlig for å rette opp i din situasjon. 

 

Om jeg hadde vært i din situasjon, hadde jeg stilt et ultimatum til kona:

1. Vi må jobbe for å rette opp i samlivet

2. Vi gir opp, og skiller oss

 

Begge kan gi en lykkelig slutt, men DU som sjef over ditt eget liv (selv om det kanskje ikke føles ut som det nå) må ta tak i det. Du har funnet problemet, og det er første steg, neste steg er å finne en løsning. 

 

Det finnes også mange andre i din situasjon, så å finne noen å sosialisere med, er ikke vanskelig, det handler om å ta tak i sitt eget liv. Ja, det er lett for meg å sitte bak en PC og skrive dette, men husk, det største hinderet er ditt eget hode. 

 

Ikke sett begrensninger, se etter løsninger. 

 

Jeg ser etter løsninger hver dag, men finner ikke noen. Det er et alt for stort skritt å skille seg, selv om det er fristende. Dette er en vanskelig situasjon, som ikke er lett å ordne opp i. Vi krangler mye, så det er ganske utrivelig, så er det fine stunder imellom. 

[ExcuseMyMandarin]

Jeg ser etter løsninger hver dag, men finner ikke noen. Det er et alt for stort skritt å skille seg, selv om det er fristende. Dette er en vanskelig situasjon, som ikke er lett å ordne opp i. Vi krangler mye, så det er ganske utrivelig, så er det fine stunder imellom. 

 

Hva krangler dere om? Eller lettere sagt: Finnes det måter å unngå krangling på? 

[jae-ols]

 

Jeg ser etter løsninger hver dag, men finner ikke noen. Det er et alt for stort skritt å skille seg, selv om det er fristende. Dette er en vanskelig situasjon, som ikke er lett å ordne opp i. Vi krangler mye, så det er ganske utrivelig, så er det fine stunder imellom. 

 

Hva krangler dere om? Eller lettere sagt: Finnes det måter å unngå krangling på? 

 

Vi krangler mye om økonomi. Hun har ikke peiling på penger og tror hun er millionær. Vi krangler om ferier og utflukter. Og vi krangler om bagatteler. Men det kan være fine dager. Det er opp og ned. De beste stundene er når hun er på jobb. Da føler jeg meg fri. 

[Zepticon]

Vi krangler mye om økonomi. Hun har ikke peiling på penger og tror hun er millionær. Vi krangler om ferier og utflukter. Og vi krangler om bagatteler. Men det kan være fine dager. Det er opp og ned. De beste stundene er når hun er på jobb. Da føler jeg meg fri.

Vær løsningsorientert da. Hvordan kan dere unngå å krangle om økonomi? Ved å ha god oversikt over inn, og ut, og hva dere trenger. Jobb fra basisbehov (hus, strøm, vann), så mat, så andre sekundærbehov (TV, internett, aviser) og så til slutt lommepenger. Ha kontoer til forskjellige ting, og det som da er til overs er fritt å bruke til hva dere vil.

 

Krangler dere mye, finn ut hva dere krangler om, og prøv å fjerne muligheten til å krangle om det.

[jae-ols]

 

Vi krangler mye om økonomi. Hun har ikke peiling på penger og tror hun er millionær. Vi krangler om ferier og utflukter. Og vi krangler om bagatteler. Men det kan være fine dager. Det er opp og ned. De beste stundene er når hun er på jobb. Da føler jeg meg fri.

Vær løsningsorientert da. Hvordan kan dere unngå å krangle om økonomi? Ved å ha god oversikt over inn, og ut, og hva dere trenger. Jobb fra basisbehov (hus, strøm, vann), så mat, så andre sekundærbehov (TV, internett, aviser) og så til slutt lommepenger. Ha kontoer til forskjellige ting, og det som da er til overs er fritt å bruke til hva dere vil.

 

Krangler dere mye, finn ut hva dere krangler om, og prøv å fjerne muligheten til å krangle om det.

 

Vi skal gjøre et forsøk, vi holder ut. Har 30 års bryllupsdag i år. Mange tøffe år, med blant annet barnevern og alkoholproblemer. Mye av dette er løst nå. Vi driver selskapet"Familien AS"

[nacario]

Leste kun de første to sidene, men det som går igjen er at du 1) er sikker på at forholdet er over da det er ingen samhold og du mistrives sterkt og 2) du opplever at økonomi og gjeld holder deg igjen da ved salg av leil er du tilbake til 0.

 

Da vil jeg kontre med å påminne deg om at alt er mulig såfremt du planlegger. Som du sier selv er livskvaliteten på bunn, og vi har kun et liv som er kjært, så hvorfor fortsette da dette ikke kan måles med tall? Er selv i en situasjon hvor min ex har kjørt oss mot 0 økonomisk, men jeg har en plan og skal komme meg tilbake. Livet må oppleves til det fulle, og 20 30 år er vel over overtid, påtide å fly videre da du har mye mer å oppnå enn å ligge mer bitter på sykehjenssenga om 20 år.

[jae-ols]

Jeg ligger i sykehusseng om 10 år, hvis jeg lever så lenge.