Utrivelig ekteskap

[fokkeslasken]

Jeg har tenkt på dette i mange år, dette er ikke enkelt. Du kan bebreide meg for at jeg ikke greier å ta en avgjørelse, det er helt greit. Nå som jeg er deprimert og full av angst blir ingen avgjørelse tatt.

Selv tror jeg du tok avgjørelsen for mange år siden, men nå sliter den på deg mer og mer og du leter etter bekreftelse på at avgjørelsen var riktig for du føler deg sikker på at situasjonen nå ikke kan endres.

Jeg sier ikke det for å være vanskelig med deg, men det er noe jeg oppriktig tror. Og om jeg har rett i dette, da har du allerede gitt opp.

 

Hadde dette vært meg hadde jeg kjøpt meg et vrak av en bil, et sveiseapparat, og en haug med kappstål fra den lokale høgger'n. Så hadde jeg vært i garasjen fra fuglene fiser til kuene kommer hjem. Og om dere ikke allerede har det - luft muligheten for å ha adskilte rom.

Jeg mener - hvorfor kan ikke du også ha et platonisk ekteskap mens du samtidig drar nytte at de økonomiske godene ved å være to?

Men da må du fylle dagene med noe mer enn bare sitte å syntes livet er forferdelig.

Endret 7. juni 2017 av fokkeslasken

[jae-ols]

 

Jeg har tenkt på dette i mange år, dette er ikke enkelt. Du kan bebreide meg for at jeg ikke greier å ta en avgjørelse, det er helt greit. Nå som jeg er deprimert og full av angst blir ingen avgjørelse tatt.

Selv tror jeg du tok avgjørelsen for mange år siden, men nå sliter den på deg mer og mer og du leter etter bekreftelse på at avgjørelsen var riktig for du føler deg sikker på at situasjonen nå ikke kan endres.

Jeg sier ikke det for å være vanskelig med deg, men det er noe jeg oppriktig tror. Og om jeg har rett i dette, da har du allerede gitt opp.

 

Hadde dette vært meg hadde jeg kjøpt meg et vrak av en bil, et sveiseapparat, og en haug med kappstål fra den lokale høgger'n. Så hadde jeg vært i garasjen fra fuglene fiser til kuene kommer hjem. Og om dere ikke allerede har det - luft muligheten for å ha adskilte rom.

Jeg mener - hvorfor kan ikke du også ha et platonisk ekteskap mens du samtidig drar nytte at de økonomiske godene ved å være to?

Men da må du fylle dagene med noe mer enn bare sitte å syntes livet er forferdelig.

 

Har du vært skikkelig deprimert noen gang? Virker ikke som du vet hva det betyr for den som er rammet. Da greier du ihvertfall ikke å flytte ut etter 30 år. Da har du andre problemer som er større. Og du har kanskje rett, jeg har muligens gitt opp. Jeg finner ikke ut av dette. Platonisk ekteskap er ikke så viktig, da intet fungerer. Så det spiller liten rolle. Adskilte rom er prøvd ut. Det er så ille at jeg gruer meg til hun kommer hjem fra arbeid. Da vet du hvor landet ligger. 

[fokkeslasken]

Har du vært skikkelig deprimert noen gang? Virker ikke som du vet hva det betyr for den som er rammet.

Om du absolutt må gå ned den veien så har det sikkert en hensikt for deg, så greit nok.

 

Har du stått med barberbladene mot håndbaken noen gang? Ikke det nei?

Har du vært skilt? Ikke det heller nei?

Har du vært skilt to ganger? Knapt det heller da.

Har du vært nødt til å skrape sammen til levebrød for en familie helt alene? Jeg gjetter "nei".

Har du gått sulten fordi du ikke hadde penger til mat? Jeg tviler.

 

Neste gang noen prøver gi deg råd og du tar det for gitt at du har det verst i hele verden, tenk deg om et par ganger før du tar konklusjoner du ikke har dekning for på kontoen.

 

Da vet du hvor landet ligger.

Jeg skulle ønske jeg kunne si det samme til deg.

[jae-ols]

 

Har du vært skikkelig deprimert noen gang? Virker ikke som du vet hva det betyr for den som er rammet.

Om du absolutt må gå ned den veien så har det sikkert en hensikt for deg, så greit nok.

 

Har du stått med barberbladene mot håndbaken noen gang? Ikke det nei?

Har du vært skilt? Ikke det heller nei?

Har du vært skilt to ganger? Knapt det heller da.

Har du vært nødt til å skrape sammen til levebrød for en familie helt alene? Jeg gjetter "nei".

Har du gått sulten fordi du ikke hadde penger til mat? Jeg tviler.

 

Neste gang noen prøver gi deg råd og du tar det for gitt at du har det verst i hele verden, tenk deg om et par ganger før du tar konklusjoner du ikke har dekning for på kontoen.

 

Da vet du hvor landet ligger.

Jeg skulle ønske jeg kunne si det samme til deg.

 

Da vet du hvor landet ligger! Jeg har vært så fattig at jeg nesten ikke hadde mat. Jeg har overlevd tre selvmordsforsøk, så ikke kom med bullshit her. Jeg har prøvd og opplevd det meste. Men jeg lever utrolig nok enda. Da avslutter vi her. 

[fokkeslasken]

Bullshit? Det var du som absolutt måtte ha en konkurranse i hvem som har hatt det verst.

Poenget er jo ikke hvor ille man har hatt det, men hvordan man håndterer det. Det er lett å ha det ille. Det er bare å drite i alt og invitere folk til å bruke en som dørmatte det. Lett som bare det. Litt som å bli feit. Lett som bare det, men vanskelig når man ikke vil være feit lengre.

 

Eksempelvis kan jeg nå skilte med jobb, drastisk forbedret helse, fast inntekt, barn (som tro det eller ei hver dag forteller meg hvor glade de er for at jeg er pappa'n deres), boligeier, med mer.

 

Jeg kunne valgt å bli sittende i mitt eget spy på T-banen i Oslo. Det ville vært mye lettere og veldig selvoppfyllende. Den tunge veien derfra og hit var verdt det. Jeg skulle ønske det var en måte å få deg til å forstå dette på, for det er som å få et nytt liv man ikke visste fantes før man allerede har fått det.

Alle fortjener å få det bedre. Også du som på ren ryggmargsrefleks motsetter deg forandringer.

[jae-ols]

Har jeg motsatt meg forandringer? Hvor står det? Jeg er ufør og er syk, lite jeg får gjort med det nå. Jeg er konfliktsky, og det kan hverken du eller jeg gjøre noe med. Jeg jobbet på samme plass i 30 år før jeg ble syk. Så nå prøver jeg å komme til hektene. 

[fokkeslasken]

Har jeg motsatt meg forandringer? Hvor står det?

Et par ting har åpenbart seg.

For det første har du møtt alle råd med en unnskyldning for ikke å gjøre noe.

For det andre har du hatt samme situasjon i 30 år.

 

Ingen kan hjelpe deg før du selv vil gjøre noe.

[Kikert]

Har du vært skikkelig deprimert noen gang? Virker ikke som du vet hva det betyr for den som er rammet. Da greier du ihvertfall ikke å flytte ut etter 30 år. Da har du andre problemer som er større.

 

Du har ingen problemer som er større da du beskriver ekteskapet og situasjonen du er i nå som grunnlaget for problemene. Hvordan kan du si at du har større problemer enn situasjonen (ekteskapet) du er i fordi du er deprimert når situasjonen du er i er hele grunnen til det livet du beskriver som elendig?

 

Som fokkeslasken skrev så kommer du bare med (dårlige) unnskyldninger for å ikke gjøre noe. Ingen kan hjelpe deg ut av dette bortsett fra deg selv. Slik du beskriver familien din, at de ikke vil at du skal gå fra kona di, så er de ondskapsfulle hvis du har fortalt bare halvparten av det du har skrevet her.

[jae-ols]

 

Har jeg motsatt meg forandringer? Hvor står det?

Et par ting har åpenbart seg.

For det første har du møtt alle råd med en unnskyldning for ikke å gjøre noe.

For det andre har du hatt samme situasjon i 30 år.

 

Ingen kan hjelpe deg før du selv vil gjøre noe.

 

De to første årene var ikke så ille.

Siden ble det verre og verre. 

Nå er det ikke bra. 

Prøver å komme til hektene nå. 

Ser ikke lys i tunellen. 

Gjør så godt jeg kan med de ressursene jeg har. 

Har ikke gitt opp. 

Men det begynner å haste. 

Endret 9. juni 2017 av jae-ols

[Taurean]

Folkens, vær forsiktig med skjøre psyker. Dere vet det er problemer, så spar energien til andre tråder, og se heller forbi de sakene som er vanskeligst. Han VIL ikke krangle. Han søker bare råd. Når noen er dypt deprimért, kan hånden som søker hjelp vise seg på mange forskjellige måter.

 

Når problemer har rotfestet seg i 20-30 år, så er det ikke gjort over natten å rive opp de røttene med ett skippertak. Det lar seg rett og slett ikke gjøre.

 

Han utforsker tanker og muligheter, som kan føre til at han tar grep en gang sénere. La oss bidra til at han tar det beste valget, både for han selv og alle han tar hensyn til i valget.

[fokkeslasken]

Folkens, vær forsiktig med skjøre psyker. Dere vet det er problemer, så spar energien til andre tråder, og se heller forbi de sakene som er vanskeligst. Han VIL ikke krangle. Han søker bare råd. Når noen er dypt deprimért, kan hånden som søker hjelp vise seg på mange forskjellige måter.

 

Når problemer har rotfestet seg i 20-30 år, så er det ikke gjort over natten å rive opp de røttene med ett skippertak. Det lar seg rett og slett ikke gjøre.

 

Han utforsker tanker og muligheter, som kan føre til at han tar grep en gang sénere. La oss bidra til at han tar det beste valget, både for han selv og alle han tar hensyn til i valget.

Point taken.

[hekomo]

Jeg har tenkt på dette i mange år, dette er ikke enkelt. Du kan bebreide meg for at jeg ikke greier å ta en avgjørelse, det er helt greit. Nå som jeg er deprimert og full av angst blir ingen avgjørelse tatt. Da må jeg være i form. Vi snakket om det igjen i går, for hvilken gang. Hun sier selvsagt at jeg skal bli, sikkert av praktiske grunner. Det må bli en økonomisk utfordring. Jeg vet meget godt at det er jeg som må gjøre endringer. Men som sagt, ikke akkurat nå. Jeg må bli friskere. Så det er destruktivt å snakke med folk som råder deg til det ene og andre. Jeg har fått mange råd og de deler seg ca. 50%. Så svaret er ikke entydig.

Hvem er det som sier at du må bli egentlig? De med egeninteresse av at du forblir i et forhold du ikke har det bra i?

[jae-ols]

Venner og familie sier jeg må holde på forholdet og se #110. Det var godt skrevet. Slik er det bare. Jeg har aldri hatt det bra. Heller ikke årene før jeg giftet meg. Så jeg blir vant til det. Ødelagt barndom slipper ikke taket. 

[jae-ols]

 

Har jeg motsatt meg forandringer? Hvor står det?

Et par ting har åpenbart seg.

For det første har du møtt alle råd med en unnskyldning for ikke å gjøre noe.

For det andre har du hatt samme situasjon i 30 år.

 

Ingen kan hjelpe deg før du selv vil gjøre noe.

 

Jeg har hatt en utrivelig situasjon i over 40 år. 

[fokkeslasken]

Venner og familie sier jeg må holde på forholdet og se #110. Det var godt skrevet. Slik er det bare. Jeg har aldri hatt det bra. Heller ikke årene før jeg giftet meg. Så jeg blir vant til det. Ødelagt barndom slipper ikke taket.

Man sier på amerikansk: "To what end?"

Dette betyr "hvorfor?"

Eller mer korrekt: "Hva er målet?"

Altså: Hva forventer du å oppnå med dette?

 

Dette har jeg levd livet mitt ved de siste ti-talls år.

Man gjør, eller ikke gjør, noe med en hensikt.

 

Som et banalt tilfelle så tok jeg støttehjulene av sykkelen til min sønn.

To what end?

Jeg ville han skulle gjøre det jeg visste han kunne gjøre. Bli bedre. Tørre mer.

Ett år til tok det før han var uten støttehjul.

 

Alltid spør deg selv "to what end?".

Hva er poenget? Hvor vil jeg at dette skal gå?

 

Jeg mistenker du ikke kan svare på dette i mange tilfeller. Hvor vil du det skal gå? Hvordan?

 

Og det man gjerne finner er at man gjør og sier en hel masse ting som ikke har et egentlig mål.

Da - gjør/si noe annet.

 

Finn ditt mål.

Endret 10. juni 2017 av fokkeslasken

[jae-ols]

Å leve i harmoni og lykke er for mange ikke oppnåelig. Og ikke for meg. Målet mitt er å skuffe så få som mulig. Leve lenge og ha et godt liv. Ja hva er poenget? Hvordan ender dette? Det vet ingen, det kan gå bra og det kan bli katastrofe. Den som lever får se. 

[fokkeslasken]

Min f.d. svigerfar pleier å si: Det er alltid noe å bekymre seg over.

Folk velger selv hva de vil skal styre livene deres.

[jae-ols]

Enig, det er alltid noe å bekymre seg for. Og det øker med årene. Nå er det 90% bekymringer og 10% undring på livet. Bekymringene blir man ikke kvitt, de følger deg hele livet. 

[fokkeslasken]

Enig, det er alltid noe å bekymre seg for.

Hadde en følelse av at du kom til å være enig med ham.

 

Og det øker med årene. Nå er det 90% bekymringer og 10% undring på livet.

Selv har jeg fått færre og færre bekymringer med årene. Men så har jeg også aktivt gjort noe med dem.

 

Bekymringene blir man ikke kvitt, de følger deg hele livet.

Riktig det. Ingen er bekymringsfrie. Likevel er de fleste fornøyde med livet. Tenkt det.

[Nordøst]

Hei

 

Lurer på om du mottar behandling for angst og depresjon per i dag? Hvis ikke, er det kanskje til hjelp å snakke med lege?

Jeg forstår ikke helt hvorfor du gruer deg til kona kommer hjem fra arbeid, hvis hun er fornøyd med ekteskapet slik det er? Er det dårlig stemning mellom dere, eller forsterker hennes tilstedeværelse din angst og depresjon rundt din egen situasjon og person? Jeg tenker hvis det er det siste, er det lurt å snakke om det, slik at du ikke legger til byrden ved å bære på slike følelser i hemmelighet.

Hvis kona di ønsker å fortsette ekteskapet, så ønsker hun vel også at dere begge har det bra i det, også følelsesmessig. 

 

Lurer også på om du har noen hobbyer du brenner for, som kan ta bort noe av fokuset på de negative følelsene? 

Ingen kan si om du får det bedre alene eller ikke, det er veldig individuelt. Noen får det lettere, andre ikke, ettersom hvordan de tenker om ting. Jeg har bodd alene lenge, og er ganske isolert, men jeg er ikke smertelig ensom for det, og jeg har ting å være opptatt med. 

Tror det viktigste man kan gjøre, uansett hvor man bor, med eller uten noen, er å ha noe å eget å være opptatt med, om det er en hobby eller interesse, så skaper det et rom, som gir beskyttelse mentalt for alle mulige andre følelser som ikke alltid er oppbyggende. 

Og så kan det hjelpe å presisere hva det er du tror blir lettere alene, og hvorfor.