Frank Drebin Skrevet 26. april 2017 Del Skrevet 26. april 2017 Kan det være aktuelt å flytte til et sted der du kjenner flere eller har familie? En plass der det gjerne er billigere å leie? Ellers synes jeg ikke du skal la frykten for å skuffe barna styre noe som helst - de er voksne, og hvis de er noenlunde oppegående vil de skjønne at det er best for deg å ikke fortsette dette ekteskapet. Lenke til kommentar
jae-ols Skrevet 26. april 2017 Forfatter Del Skrevet 26. april 2017 Vet du hvorfor kona ønsker at du skal fortsette å bo der? Noe må det jo være som gjør at hun ser nytte i å ha deg der. Jeg bidrar økonomisk, og hvis jeg flytter, greier ikke hun å sitte med leiligheten. Så det er nok grunnen. Tror ikke hun er glad i meg. Intet som tyder på det. Jeg er den tapende part her. Lenke til kommentar
Henrikenn Skrevet 26. april 2017 Del Skrevet 26. april 2017 Ta det økonomiske tapet og get the fuck out. Ingen skal behøve å ha det sånn. Lenke til kommentar
Whist1er Skrevet 27. april 2017 Del Skrevet 27. april 2017 Vet du hvorfor kona ønsker at du skal fortsette å bo der? Noe må det jo være som gjør at hun ser nytte i å ha deg der. Jeg bidrar økonomisk, og hvis jeg flytter, greier ikke hun å sitte med leiligheten. Så det er nok grunnen. Tror ikke hun er glad i meg. Intet som tyder på det. Jeg er den tapende part her. I forhold til det du sier om at du ikke har økonomi til å flytte for deg selv så vinner du vel på å bo subsidiert? Strøm, Tv-signaler, internett, kommunale avgifter etc kan deles på to og du har fordel av "stordrift" på mat. Det er dyrt å være singel, men ikke umulig. Jeg gjorde den eksersisen for 12 år siden, og opplevde at selv om det ble en del knekkebrød og havregryn på slutten av lønningsposen i blant så økte livskvaliteten dramatisk. Når det er sagt. Etter drøyt 30 år som gift og samboende så burde, dersom en av partene har ordnet økonomi, et leilighets- eller boliglån være nedbetalt. Uansett er hovedregelen at all formue og gjeld er felles når man er gift. Det er i utgangspunktet ingen ting som heter din og min gjeld, men vår gjeld. Om det er noe jeg angrer på ved mitt brudd er det at jeg ikke brukte en advokat til å ta seg av det økonomiske oppgjøret. Selv om advokaten koster penger så lønner det seg. 1 Lenke til kommentar
jae-ols Skrevet 28. april 2017 Forfatter Del Skrevet 28. april 2017 Vi har masse gjeld enda, så det vil bli økonomisk utfordrende. Ingen vi greie å sitte med leiligheten. Alternativet er å selge og leie. Noen ingen ønsker. Vi har nedbetalt i 2056! Så det er store utfordringer i vente. Lenke til kommentar
Taurean Skrevet 28. april 2017 Del Skrevet 28. april 2017 Det kan vel ikke være mer utfordrende økonomisk å leie fremfor å betale på høy gjeld som dere gjør nå? Hvis dere betaler 9000 per måned til sammen, så kan du fint leie et sted til 5-6000 i måneden aleine.Du får friheten tilbake også. Dét må være verdt 1000-1500 ekstra i måneden. Friheten må komme først, da kan du begynne å bygge opp helsa og livet igjen. Du skriver at ho ikke kan sitte med leiligheten, men du -må- tenke på deg selv først. Du kan jo hjelpe ho med å finne et passende sted å bo, gjøre dét du har overskudd til? For du kan ikke ødelegge deg selv ved å hjelpe andre. I førstehjelpskurs lærer man at man skal hjelpe seg selv før man hjelper andre. Dét gjelder i livet også, mener jeg da. Så, når du -har- overskudd, kan du hjelpe andre så mye du orker. Lenke til kommentar
Whist1er Skrevet 28. april 2017 Del Skrevet 28. april 2017 Vi har masse gjeld enda, så det vil bli økonomisk utfordrende. Ingen vi greie å sitte med leiligheten. Alternativet er å selge og leie. Noen ingen ønsker. Vi har nedbetalt i 2056! Så det er store utfordringer i vente. Det er jo bare 39 år til. Hvilken bank er det som har mer enn 30 års nedbetalingstid? Hvis du har vært gift i 30 år, gitt at du giftet deg ved første anledning er du 48 nå. Legg på 39 og få 87. Enten så fremstiller du dette som suppe, eller så er det suppe. 4 Lenke til kommentar
jae-ols Skrevet 28. april 2017 Forfatter Del Skrevet 28. april 2017 Vi har masse gjeld enda, så det vil bli økonomisk utfordrende. Ingen vi greie å sitte med leiligheten. Alternativet er å selge og leie. Noen ingen ønsker. Vi har nedbetalt i 2056! Så det er store utfordringer i vente. Det er jo bare 39 år til. Hvilken bank er det som har mer enn 30 års nedbetalingstid? Hvis du har vært gift i 30 år, gitt at du giftet deg ved første anledning er du 48 nå. Legg på 39 og få 87. Enten så fremstiller du dette som suppe, eller så er det suppe. Det ble helbom, jeg er ikke 48, mye mer en det. Skulle stått 2036, det ble feil. Vi lånte opp i 2014. Vi giftet oss i 1987. Lenke til kommentar
toth Skrevet 3. mai 2017 Del Skrevet 3. mai 2017 Du får jo med deg prisstigningen og/eller innbetalte avdrag ved brudd/salg, med mindre prisene i området har gått ned siden 2014? Da får du litt å betale depositum og leie med, eller sammen med NAV kjøpe en enkel leilighet. Dere kan ikke ha lån til pipa om dere har bodd sammen siden 1987, dere må jo ha betalt ned en god del siden den gang(dvs hatt EK når dere flyttet i 2014)? Lenke til kommentar
jae-ols Skrevet 4. mai 2017 Forfatter Del Skrevet 4. mai 2017 Du får jo med deg prisstigningen og/eller innbetalte avdrag ved brudd/salg, med mindre prisene i området har gått ned siden 2014? Da får du litt å betale depositum og leie med, eller sammen med NAV kjøpe en enkel leilighet. Dere kan ikke ha lån til pipa om dere har bodd sammen siden 1987, dere må jo ha betalt ned en god del siden den gang(dvs hatt EK når dere flyttet i 2014)? Vi har et lån på kr. 1700000,- Så til å være så "voksne" har vi mye gjeld. Om vi selger sitter vi igjen med 200000,- etter at banken har tatt sitt. Så dette blir vanskelig. Lenke til kommentar
Taurean Skrevet 4. mai 2017 Del Skrevet 4. mai 2017 (endret) 100 000 er jo mer enn nok til både å finne en fin leilighet å bo i, betale depositum, OG leie flyttefolk i samme slengen ^^ Friheten er innenfor din rekkevidde. Og mente ikke å høres hensynsløs ut her, men nå har det blitt gått grundig igjennom hvorfor du ønsker å flytte på deg. Endret 4. mai 2017 av Taurean 2 Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 4. mai 2017 Del Skrevet 4. mai 2017 For det første ble du ikke bedt om å "stryke på dør", for det andre får det være grenser for hvor hårsår en skal være all den tid en ber andre om råd i all offentlighet. Det lå nok i kortene at han mente jeg burde komme meg ut av dette. Han lurte på om jeg ikke hadde fått tenkt nok på 20 år. Jeg er ikke hårsår, men reagerer på å bli kalt feig. Det burde ingen bli kalt. Jeg får gode tilbakemeldinger og noen som ikke er så bra. Så du mener i fullt alvor at det er greit å bli kalt feig? Da har jeg lagt ut en vanskelig livssituasjon, det var ikke enkelt. Du er faktisk litt hårsår. Har vært andre tråder der folk har blitt kalt feige og de forstår hva som ligger i ordet. Det er tøft gjort av deg å legge ut om en slik situasjon og du har baller som ikke poster som anonym. Problemet er at du skriver at du har vært mer eller mindre ulykkelig i 20 år og det er ikke tøft gjort å drite i sin egen livskvalitet og lykke. Det er mye tøffere å velge bort noe som kan reageres på istedenfor å bite i det sure eplet. Du har lagt deg ned for å bli sparket på, du klarer ikke å reise deg og se fienden i øynene å si at du er dritt lei. Vi har masse gjeld enda, så det vil bli økonomisk utfordrende. Ingen vi greie å sitte med leiligheten. Alternativet er å selge og leie. Noen ingen ønsker. Vi har nedbetalt i 2056! Så det er store utfordringer i vente. Du velger økonomi foran din egen lykke. Hva får du igjen for det valget når du dør? Er det bedre å være sparsommelig, en smule fattig og kose seg i livet enn å ha noe bedre økonomi og rett og slett kaste bort livet sitt? Hvorfor er det ikke greit å leie? Er det pga. arv til barna dine? Tror du de vil ha mer penger når du dør og en ulykkelig far enn å få litt mindre/ingenting og vite at faren hadde det bra den siste stunden av livet? Hvis ja så er de kyniske og fortjener ikke de pengene uansett. 3 Lenke til kommentar
jae-ols Skrevet 4. mai 2017 Forfatter Del Skrevet 4. mai 2017 Vi får se hva det blir til. Mye og mangt som spiller inn. Alder, økonomi og ensomhet er viktige faktorer. Det er et langt lerret å bleke. Vi får sette oss ned å finne fram til en løsning som alle kan godta. 2 Lenke til kommentar
fokkeslasken Skrevet 5. mai 2017 Del Skrevet 5. mai 2017 (endret) Jeg må spørre om råd her. Jeg lever i et forhold som er veldig dårlig. Det er stort sett krangling hver dag, det er ille. Vi er ikke enige om nesten noen ting. Inge fysisk kontakt på mange år. Klem to ganger i året. Jeg er så frustrert og så lei. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, å bryte ut er et stort sprang. Vært gift i 30 år. Jeg er uføretrygdet og har dårlig økonomi, så å finne seg et sted å bo blir en utfordring. Vi har også gjeld å betjene. det verste er at vi kun er "venner" og det blir litt snålt. Hun vil ikke ha fysisk kontakt, slutt for over 20 år siden. Det er knapt til å leve med. Dette har ført til at jeg er blitt impotent, og sliter med depresjoner og angst. Bør jeg forlate redet? Hva ville andre ha gjort? Jeg har prøvd å snakke med henne, men det er nytteløst. Vi har to voksne barn som bor på andre kanter av landet. Jeg føler jeg har tatt hensyn lenge nok nå. Det har toppet seg i påsken, jeg er glad for hvert minutt hun er ut av huset. Mange menn sliter grunnet feil selvbildet. Om dette er ditt problem vet jeg selvfølgelig ikke, men slik du beskriver din situasjon er det hvertfall på det rene at du ikke handler i ditt eget beste. Se om du kanskje kan få noe informasjon herfra om at også du er verdt noe: https://www.youtube.com/playlist?list=PLOXfnai0-o0LT5BDNAo8nJ9H9CvWVIVB- Endret 5. mai 2017 av fokkeslasken Lenke til kommentar
jae-ols Skrevet 5. mai 2017 Forfatter Del Skrevet 5. mai 2017 Jeg må spørre om råd her. Jeg lever i et forhold som er veldig dårlig. Det er stort sett krangling hver dag, det er ille. Vi er ikke enige om nesten noen ting. Inge fysisk kontakt på mange år. Klem to ganger i året. Jeg er så frustrert og så lei. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, å bryte ut er et stort sprang. Vært gift i 30 år. Jeg er uføretrygdet og har dårlig økonomi, så å finne seg et sted å bo blir en utfordring. Vi har også gjeld å betjene. det verste er at vi kun er "venner" og det blir litt snålt. Hun vil ikke ha fysisk kontakt, slutt for over 20 år siden. Det er knapt til å leve med. Dette har ført til at jeg er blitt impotent, og sliter med depresjoner og angst. Bør jeg forlate redet? Hva ville andre ha gjort? Jeg har prøvd å snakke med henne, men det er nytteløst. Vi har to voksne barn som bor på andre kanter av landet. Jeg føler jeg har tatt hensyn lenge nok nå. Det har toppet seg i påsken, jeg er glad for hvert minutt hun er ut av huset. Mange menn sliter grunnet feil selvbildet. Om dette er ditt problem vet jeg selvfølgelig ikke, men slik du beskriver din situasjon er det hvertfall på det rene at du ikke handler i ditt eget beste.Se om du kanskje kan få noe informasjon herfra om at også du er verdt noe: https://www.youtube.com/playlist?list=PLOXfnai0-o0LT5BDNAo8nJ9H9CvWVIVB- Det har du helt rett i, jeg har ingen selvtilitt. Den er brutt ned gjennom flere år. Er ikke i stand til å ta en avgjørelse. Det er slitsomt å ha det slik. Har aldri fått en mulighet til å bygge opp selvbildet. Du blir tråkket ned. 1 Lenke til kommentar
Taurean Skrevet 5. mai 2017 Del Skrevet 5. mai 2017 Det er derfor det er så viktig at du kommer deg vekk, fordi faktorene som påvirker deg er i livet ditt enda. Og så lenge de er der, så vil du ikke bli bedre. Det er tydelig at samboeren har sine problemer også, som skaper denne adferden, men da må ho få hjelp til å løse de problemene. Det virker som at dynamikken mellom dere ikke er positiv. Den har kanskje vært det på et tidligere tidspunkt? Men det er nok forskjellige verdier, og det krever jo mye jobb og prat å rette ut. Lenke til kommentar
fokkeslasken Skrevet 5. mai 2017 Del Skrevet 5. mai 2017 Vi får se hva det blir til. Mye og mangt som spiller inn. Alder, økonomi og ensomhet er viktige faktorer. Det er et langt lerret å bleke. Vi får sette oss ned å finne fram til en løsning som alle kan godta.Jeg prøver virkelig å forstå hva du håper å få ut av dette. Har du spurt deg selv om dette? Og da snakker jeg ikke om de utopiske fantasiene vi alle er igjennom når panikken setter inn, som at man vil ha både lykke og et liv sammen med den som gjør en ulykkelig. Det er noe med å ha kake eller spise kake. Og en ting føler jeg meg ganske sikker på dersom din kone virkelig er fornøyd, og det er at å sette seg ned med henne for å finne ut hva som må forandres er nytteløst. Nettopp fordi det er kun du som vil forandre noe. Hvor mange ganger har du vel ikke forsøkt det allerede uten ett eneste resultat å vise til? Nei - èn gang til kommer ikke til å hjelpe. Her må du finner ut av hva du vil. Vet du hva du vil? Det er et helt seriøst spørsmål, for folk som sitter fast i en situasjon sitter som regel fast fordi de vil ha motstridende ting ut av situasjonen og de klarer ikke velge. Da er det tross alt lettere å ikke gjøre noe. Da er man hvertfall garantert minst en av tingene man ønsker seg. Ikke sant? Dette kan være et viktig første steg. Finn et svar på spørsmålet: "Hva er det jeg vil?" Og når du - som vi alle har gjort - finner to eller flere motstridende svar på dette spørsmålet, da må du tenke en gang til. Dette er kanskje det vanskeligste i en slik situasjon, for det er uvant å prioritere egne mål. Men gjør noen helhjertede forsøk. Ta deg litt tid med det, for det er vanskelig. Lenke til kommentar
fokkeslasken Skrevet 5. mai 2017 Del Skrevet 5. mai 2017 Let me narrow it down. Start her: Lenke til kommentar
y tho Skrevet 5. mai 2017 Del Skrevet 5. mai 2017 Har prøvd å lese alt å forstå mye men mulig jeg har misforstått noe. Du sier du sitter igjen med penger hvis dere selger og flytter fra hverandre, da har du altså muligheten til depositum å leie (Noe som vil gjøre det mulig for deg å flytte).. Men du føler kanskje du ikke vil skuffe barna dine fordi de forventer at du skal ta vare på moren deres? Skilsmisser skjer HELE tiden, desverre.. men ofte har man en god grunn til å gå fra hverandre, og for min del støtter jeg folk som går fra hverandre, hvis man ikke er fornøyd med det man har, hvorfor skal man bli? Ja, det kan være tøft for de rundt men ofte så blir det bedre i ettertid for alle parter, jeg fikk hvertfall følelsen av det når mine foreldre skilte seg. Alt som ikke var like bra før har blitt mye bedre og det virker som begge har blitt mye lykkeligere i ettertid. Jeg tror også du ville hatt det bedre alene, selv om du kanskje vil være ensom uten en person rundt deg så høres det ut som du er ganske ensom sånn det er nå også. Du hadde ikke trengt å grue deg til å stå opp da du styrer livet ditt selv, det finnes mange ensomme der ute som man kan møte rundt! Håper uansett du finner en løsning på det, ta en prat med barna å hør hva de tenker? Lenke til kommentar
jae-ols Skrevet 8. mai 2017 Forfatter Del Skrevet 8. mai 2017 Går en runde med alle nå. Noe har blitt bedre, er ikke så deprimert og nedfor. Ingen vil at jeg skal flytte. Og alderen vipper imot. Er ikke så lett å bryte ut i min alder. Jeg tenker på hva som blir verst, å bli eller å flytte. Dette er ikke enkelt. Jeg er ensom fra før og jeg er redd for at det blir verre. Det er ikke alltid skilsmisse er det beste. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg