Familie reagerer på at jeg (gutt) vurderer å ta jentas etternavn.

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Dette innlegget ble litt lengre enn planlagt, men sånn er det når man begynner... 

 

Jeg er 24 år, forlovet og vi har barn på veg. Forleden dag sammen med min familie ble det snakk om etternavn.

 

I mitt hode er det helt naturlig at min forlovede og jeg finner en fair måte å velge etternavn på. Vi skal ikke ta over noen gård, flytte til et sted etc. som gjør at det er mer naturlig å velge ett av dem. Jeg ser ingen grunn til at vi skal velge mitt navn foran hennes, vise verca, selv om jeg gjerne skulle sagt det siden jeg er glad i navnet mitt. Begge er glad i våre navn. Når det er sagt så synes jeg det er fint å kunne ta hennes navn hvis det er det, det ender opp med til slutt, og det samme synes hun. Jeg ser ingen grunn til at mitt etternavn skal veie tyngre enn hennes. De er like tunge. Vi synes bare det er naturlig å velge hvilket navn, på en rettferdig måte.

 

Når familien min fikk høre dette ble det "ramaskrik". Både min mor og far reagerte kraftig negativt og mente det var en selvfølge at vi skulle ha mitt etternavn bakerst. Eller, min samboer og jeg kunne godt la være og ta hverandres navn, men barnet vårt skulle ha mitt navn bakerst. Min samboer kunne også ta mitt navn, men det var uhørt at jeg skulle ta hennes. Og enda mer uhørt at jeg skulle ta hennes navn bakerst.

 

Deres første reaksjon var "man up", nå begynner du å bli vel soft her. Halvveis på spøk. Videre fikk jeg (vi) høre at dette var vel mye "rødstrømpe", og at vi ikke burde blande inn kjønn i alt. Dette sikkert siden både jeg og min forlovede engasjerer oss i likestilling/feminisme-debatter. Når det er sagt er ikke dette en likestillingskamp jeg aktivt engasjerer meg i, det er rett og slett det eneste som føles naturlig og rettferdig for meg - at vi skal finne en "fair" måte og avgjøre etternavn og hvilket som blir stående bakerst. Dessuten, hvis noen legger kjønn i dette så er det min mor og far, og det sa jeg også uten at det vant frem. Deres videre argumentasjon gikk i at "det er sånn det skal være", "det er sånn det alltid har vært" etc., noe jeg sa ikke var gyldige argumenter, med de argumentene kan man forsvare hva som helst. Men uansett hva jeg sa var det like uhørt.

 

Jeg mener forsåvet også at det er feil at "det er slik det alltid har vært". Om jeg ikke tar feil ble det lovpålagt for kvinne og ta mann sitt etternavn rundt år 1920, siden "mann var familiens overhode". Denne loven mener jeg ble avskaffet rundt år 1982. Og siden da har man hatt muligheten til å velge. Dette innlegget blir jo noe feminist-inspirert, men jeg synes det er vanskelig å ikke gjøre det når min familie sier at JEG legger kjønn i dette...

Jeg har en yngre søster, og spurte av nysgjerrighet hva de tenkte om henne og valg av etternavn. Med henne er det visstnok en helt annen case. Hun kan godt ta mannen sitt etternavn - ikke noe problem - det er jo slik det skal være (de siste 7 ordene her er mine sarkastiske ord, ikke deres.)

 

Jeg har forståelse for at for mine foreldre var det en annen sak, en annen tid, de hadde/har andre tanker og en forståelse av hva som er riktig. Jeg ser over hodet ikke ned på deres valg og jeg har full forståelse for at mange kan synes det er riktig å velge etternavn på den mer tradisjonelle måten med mannens navn bakerst. Jeg har også forståelse for at de synes det er vanskelig at jeg velger noe annet, siden dette åpenbart rokker ved noe som ligger dypt i dem, en identitetsfølelse etc, noe som er viktig.

 

Det som frustrerer meg er deres mangel på evne til å forstå min (og min samboers) tankegang. At vi gjør det som føles riktig for oss. Ikke for å provosere, ikke "bare av prinsipp", men det som for oss er eneste rettferdige måte å gjøre det på. Og jeg kjenner jeg kan la meg provosere - men jeg vet at mine foreldre ikke gjør dette fordi de synes det er gøy - og hvis jeg lar meg provosere, vil det bare ende med at både de og jeg synes dette blir enda kjipere.

 

Jeg skriver dette innlegget dels av flere årsaker. Jeg ønsker litt å "ventilere" for min egen del. Jeg ønsker også å få innspill fra andre rundt mine egne tanker. Direkte tilbakemeldinger er ikke noe problem, selv om du skulle være helt uenig med meg. Det er bare fint. Hvis noen har noe input i forhold til hele situasjonen, noe tips etc., ikke spar på kruttet. 

Anonymous poster hash: 78030...144

[Skatteflyktning]

Følg spansk eksempel, behold deres egne etternavn, og la barna arve begge etternavnene.

 

Eller bli islendinger.

Endret 18. april 2017 av Skatteflyktning

[Gunfreak]

Vi samlet våres etternavn til et. Hennes først bindestrek så mitt. Mitt kom bakerst fordi det hørtes riktigere ut.

[Wheeljack]

I 2017 syntes jeg det ikke er noe som skulle tilsi at jenta skal ta mannens etternavn med mindre ho skulle ønske så selv såklart. Greit nok at det har vært tradisjon i noen år, men tidene forandrer seg. 

 

Slik som jeg ser det så er det helt naturlig at barn får begges etternavn.

Ang rekkefølge av navnene så foreslår jeg å gjøre som nevnt ovenfor. Ta det som høres "riktig" ut. (Og da tenker jeg mer på ordklang enn noe annet) Larsen-Bye syntes jeg har mindre flyt enn Bye-Larsen f.eks.

[Tunky]

For min del høres det ut som familien din er "gammeldagse" i tankegangen.

 

Personlig tror jeg nok at jeg selv ville ytret at vi tar det "kuleste" navnet. Altså vil jeg heller hete noe som 100 andre heter enn å hete Larsen/Jensen/Hansen osv.

[CopyApe]

Giftet meg i 2014, og vi endret ikke navn før en god stund (nesten ett år etter), selv om vi hadde diskutert det lenge. Endte med å ta ett av hennes to etternavn og midt, altså hvor begge fikk to etternavn i fellesskap. 

 

I motsetning så endte mamma og pappas "historie" motsatt, hvor pappa endte med mammas etternavn, så det er vel umulig noen fasit på dette - så lenge dere blir fornøyde!

[Carpe Dam]

Jeg leste ikke hele teksten til OP, og det er heller ikke nødvendig. Dere velger det dere selv vil. Hva familie, venner, riksantikvarer og biskoper mener er rapende likegyldig.

[Skatteflyktning]

Dere velger det dere selv vil.

Så lenge dere adlyder politikerne og byråkratene.

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-07-19

[naldy]

Det er dere som bestemmer dette. Den mest diploatiske løsningen er forsåvidt å bruke begge etternavnene, på barna også. Jeg vet ikke hvor gamle dere er men dette er en sånn typisk ting som en ikke ser så drastisk på i ung alder, men kanskje har et litt annet perspektiv på senere i livet.

Endret 18. april 2017 av ronorio

[Gjest Slettet-376f9]

Som et kompromiss kan dere gå bakover i historien og se om det finnes et annet navn å ta. Kona mi og jeg gjorde det, fordi både Eriksen og Johansson ble for kjedelig.

[Aiven]

Familien din virker litt overdrevent tradisjons-styrte. Greit nok at de har sine meninger, men de bør også la deg ha dine. Etternavn er historisk sett et nokså nytt konsept, kun noen få hundre år gammelt.

 

Noen betraktninger rundt valg av etternavn.

 

1. Har en av partene et godt etternavn begge liker, så er det ålreit å ta det. Ene læreren min (mann) giftet seg til Wergeland - og tok navnet. Det ville nok mange gjort.

 

2. Et system for at det skal bli "likestilt", er at gutter fører farens etternavn videre, mens jenter fører morens.

 

Kari Berg og Lasse Olsen gifter seg. De kan nå velge å beholde navnene sine, kalle seg Berg, Olsen, Berg Olsen, Berg-Olsen, Olsen Berg, eller Olsen-Berg.

Uavhengig av dette, kan jenter ta morens etternavn som "hovedetternavn" og gutter tar farens. De kan evt. ha det andre navnet som mellomnavn, eksempler, barn i ekteskapet:

 

Jonas Berg Olsen/Jonas Olsen

Eva Olsen Berg/ Eva Berg.

 

Om man vil ha et system, så synes jeg dette er ålreit, siden navnene da har lik sjanse for å bli ført videre. Om man sliter med å bli enige, er det greit å ha noen faste retningslinjer. Dette er feministisk i den forstand at det er likestilt. At det ikke er tradisjonen er et dårlig argument.

 

Doble etternavn er ålreit, men på et eller annet tidspunkt bør man sløyfe navn, så man ikke ender opp som Jon Petter Røyskattlia-Steinbeck Skottåsen-Kvernberg Wikström-Corneliussen Arneskogen-Portnesodden.

Endret 18. april 2017 av Aiven

[Carpe Dam]

 

Dere velger det dere selv vil.

Så lenge dere adlyder politikerne og byråkratene.

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-07-19

 

Regnet ikke med at det ville bli relevant i denne saken, men joda. Dog, det er ingen som nekter deg å kalle deg det du vil, men det folkeregistrerte navnet ditt må være "lovlig". Om du kaller deg Chantelle McDermott Fluesopp IV i det daglige men heter Jan Johansen juridisk så skulle jeg bli meget overrasket om du kunne bli dømt for det...

[Samara]

Sier som de andre: dette er helt opp til dere Det finnes ingen fasitsvar. Hva familie eller andre måtte mene forblir deres mening, og burde ikke styre hva som føles riktig for deg og din samboer. Likeledes når det kommer til kommende barns navn.

 

For meg personlig (som er kvinne) føles det riktig å ta min kjæres etternavn den dagen vi blir gift. Men der det i hans familie er normalt å kun ha navnet til mannen, har jeg vært helt klar på at mitt nåværende etternavn ikke oppgis, men blir mellomnavn.

[NysgjerrigHans]

Problemet her er vel ikke hva OP mener er riktig, men han kommer fra en bedriten familie som henger seg opp i bagateller.