Bursdagsgratulasjoner på Facebook messenger, sms..

[AnonymDiskusjon]

Er det vanlig å heller skrive "privat" enn å skrive på vedkommendes Facebook-side? Jeg har bursdag i dag, og så langt har tre personer gratulert åpent, og tre personer har gratulert meg på Facebook messenger. Ifjor gratulerte søs på sms. Bursdagsgratulasjoner er hyggelig uansett, men jeg skjønner ikke helt hvorfor folk ikke vil gratulere åpent, når jeg ser at andre får haugevis av gratulasjoner på den måten når de fyller år.

 

Jeg har veldig få venner på Facebook, og får dermed veldig få gratulasjoner. Da blir det i hvert fall glissent når halvparten gratulerer privat.

 

Siden folk vegrer seg for å gratulere meg, like ting og kommentere på min side (jeg legger omtrent aldri ut noe som helst lenger), har jeg droppet å gi disse personene noen oppmerksomhet. Søs fikk seg kjæreste ifjor høst, og jeg bare droppet å like og kommentere. Først druknet det bare i feed'en, så jeg fikk beskjed om dette før jeg så det selv på Facebook. Selv om jeg ble konfrontert med dette har jeg bare ignorert hele greia.

 

 

Er litt spent på om en tidligere kollega vil gratulere meg eller ikke. Hun ville legge meg til som venn på Facebook rett før hun sluttet. Jeg visste ikke helt hvorfor, men hadde et bittelite mikroskopisk håp om at hun likte meg++ (jeg er mann). Men jeg skjønte tidlig at det ikke var tilfelle, og hun har null planer om å ha kontakt. Det virker åpenbart at hun bare vil ha meg som venn for å få flere kommentarer og likes når hun legger ut bilder. Hun er litt "se hvor pen jeg er" (det så jeg ikke med en gang). Det droppet jeg da jeg skjønte tegninga, og har ikke likt eller kommentert noe siden jeg gratulerte henne med dagen for ca et år siden.

 

Greit. Facebook er ikke så viktig. Og, ja, jeg graver min egen grav når jeg holder på slik, men jeg har lett for å bli oppgitt over folk, gi tilbake med samme mynt osv.

 

Anonymous poster hash: 091d7...009

[Krokanrull]

De på veggen er mye mindre personlige enn de som kommer privat på melding eller vanlig sms spør du meg. Så prøv å ikke ta det så hytt.

[Spoki0]

Enig i Krokanrull over her. Å få en tekstmelding med gratulerer opplever jeg som betydelig mye mer personlig og oppriktig enn generisk "gratulerer med dagen" på fjesbokveggen. Personlig har jeg brukt det for å spørre hvordan det står til med kjentfolk jeg ikke har sett på en stund.

[G27]

Hva er det du vil frem til? Er dette bare en "rant" over at du ikke får like mye oppmerksomhet som de "populære folka"? Du fremstår veldig bitter over at du ikke får mange gratulasjoner på facebookveggen, selv når du vet hvorfor. Fjern bursdagen din fra Facebook. Bursdagsgratulasjoner er i mine øyne ganske ubetydelig uansett. Særlig fra folk man ikke snakker med lenger.

 

Hvorfor er du spent på om din gamle kollega vil gratulere deg? Det er ikke sikkert hun ser at du har bursdag, det kan være hun glemmer det, eller det kan være hun gir blanke faen i bursdagsgratulasjoner. Skal du legge hun for hat om hun ikke gratulerer deg?

 

Ser du ikke hvor dumt dette blir? Ikke ta det så alvorlig. Og ja, private gratulasjoner føles mer personlig, som de andre sier. Fikk inntrykk over at du gjerne ville sett at de publiserte det på facebookveggen i stedet.

 

Gratulerer med dagen, AnonymDiskusjon. Nå er du en dag nærmere døden, akkurat som du vil være i morgen. Så ikke fokuser så mye på negative ting. Tenk positivt og gjør det beste ut av dagene dine. Bursdag eller ei.

[AnonymDiskusjon]

Hva er det du vil frem til? Er dette bare en "rant" over at du ikke får like mye oppmerksomhet som de "populære folka"? Du fremstår veldig bitter over at du ikke får mange gratulasjoner på facebookveggen, selv når du vet hvorfor. Fjern bursdagen din fra Facebook. Bursdagsgratulasjoner er i mine øyne ganske ubetydelig uansett. Særlig fra folk man ikke snakker med lenger.

Hvorfor er du spent på om din gamle kollega vil gratulere deg? Det er ikke sikkert hun ser at du har bursdag, det kan være hun glemmer det, eller det kan være hun gir blanke faen i bursdagsgratulasjoner. Skal du legge hun for hat om hun ikke gratulerer deg?

Ser du ikke hvor dumt dette blir? Ikke ta det så alvorlig. Og ja, private gratulasjoner føles mer personlig, som de andre sier. Fikk inntrykk over at du gjerne ville sett at de publiserte det på facebookveggen i stedet.

Gratulerer med dagen, AnonymDiskusjon. Nå er du en dag nærmere døden, akkurat som du vil være i morgen. Så ikke fokuser så mye på negative ting. Tenk positivt og gjør det beste ut av dagene dine. Bursdag eller ei.

Ser du ikke hvor dumt det er å ikke lese hele innlegget? Begynte du nederst, leste deg oppover, men orket ikke å lese alt?

 

Å fjerne bursdagen (jeg visste ikke at det er mulig) er ca det dårligste rådet jeg har lest i dag.

 

Anonymous poster hash: 091d7...009

[Visum]

Antall gratulasjoner på facebook veggen er basert på din popularitet blant dine venner. Desto flere gratulerer du får åpent, desto mer populær er du.

 

Du trenger ikke å bry deg om antall likes og kommentarer. Meldingene du får på lukket media (sms, private meldinger etc.) er mer personlig - noe som viser de setter mer pris på deg i forhold til bare skriv en standard melding på fjeseveggen!

Endret 16. april 2017 av Den Perfekte Jobben

[Børt-Erik]

I gamle dager hadde vi ikke facebook.  Da hørte vi på ønskekonserten.

[AnonymDiskusjon]

 

Antall gratulasjoner på facebook veggen er basert på din popularitet blant dine venner. Desto flere gratulerer du får åpent, desto mer populær er du.

 

Du trenger ikke å bry deg om antall likes og kommentarer. Meldingene du får på lukket media (sms, private meldinger etc.) er mer personlig - noe som viser de setter mer pris på deg i forhold til bare skriv en standard melding på fjeseveggen!

 

 

Kanskje det er mer personlig, men jeg lurer bare på om det slik at enkelte vegrer seg for å skrive på siden min, uten at jeg helt vet hvorfor det skulle være slik.

 

Anonymous poster hash: 091d7...009

[Visum]

Etter å ha lest svarene dine, så har jeg vil konkludere med:

 

#FirstWorldProblem

[AnonymDiskusjon]

Har selv sluttet å gratulere folk som jeg ikke snakker med, hvorfor gratulere folk man ikke har sett på 1 år ++? (Er egentlig lite vits å ha disse på facebook..eller tar jeg feil?) Dere som har 1000+ venner, kjenner dere alle, er dere nære de? 

 

Når det gjelder de nærmeste kan det være at jeg legger med et privat bilde hvor den som har bursdag og jeg har tatt sammen, Feier over alle de andre gratulasjonene fra randoms... 

 

 

Anonymous poster hash: cbaf8...cde

[Daxt3r]

Ken i pokker bryr seg om kor mangen venna eller gratulasjonar man får på fjasboka??

Om man vil utvikle seg litt, vil eg anbefale å slutte å bry deg om kva folk syns om deg, sjøl brukar eg aldri å gratulere folk "åpent".

Blir alt for upersonleg, mykje betre med ei personleg helsing.

Å ha folk som man aldri har truffe, evt har truffe på byen ein gong å aldri kjem til å treffe igjen - på facebook, er intet mindre en sjøvskryt man treng for å auke si eiga sjølvfølelse. Ganske tragisk i mine auge, men folk er no forskjellige.

[AnonymDiskusjon]

Hadde det sånn som deg, men slettet facebook. Dvs at jeg kun bruker messenger nå. 

Når jeg tenker tilbake på de 8 årene jeg har brukt facebook, er det noe jeg ville gått glipp av hvis jeg ikke hadde brukt det?  svaret er nei.

Hvorfor skal jeg bli oppdatert på sekundet hv x person fra skolen gjør/gjorde?  jeg er rett og slett ikke interessert i å vite hvordan du ser ut på det nyeste profilbildet ditt, hvilke personlige bekymringer du kommer med, om du tok fagbrev eller var på tur.  Jeg er nok kanskje ikke helt lik deg eller andre for den saksskyld her; men jeg vil helst fokusere på det jeg holder på med, ikke vite "alt" av detaljer om andre, slutte å tenke på folk som jeg aldri omgås med uansett.

 

Jeg vil heller treffe gamle kjente, uten å vite noe på forhånd. På den måten blir det mye mer ekte og direkte, den rette måten spør du meg.

 

Og sånn er det også med gratulasjonshilsener. Hvorfor skal jeg gidde å bry meg om å bli gratulert av noen jeg aldri omgås med? det blir like lite personlig som når jeg fikk "grattis med dagen, hilsen banken/tannlegen".  

 

Skal du gratulere noen med dagen (en du i det minste har et forhold til), gjør det på den klassiske måten; ta en tur bort i døra for en halvtimes prat. Det er ingen som har det så travelt at de ikke har tid til det.  

 

TL;DR: distanser deg selv fra facebook, så skal du se at synet ditt på ting/verdier/holdningene dine endrer seg til det normale!

 

Er 21 år btw.

Anonymous poster hash: 42dfe...4dc

[AnonymDiskusjon]

 

Dere som har 1000+ venner, kjenner dere alle, er dere nære de? 

 

 

 

Anonymous poster hash: cbaf8...cde

 

Selvfølgelig gjør de ikke det.  

 

De aller fleste har ikke mer enn én håndfull nære venner som de har regelmessig kontakt med, utenom kollegaer osv. Selv Hollywood/Fotball stjerner har det sånn. Helt normalt.

 

De folka som har "1000+ venner" og masse bekjentskap synes jeg bare synd på. Må være slitsomt å tenke på så mange.   

 

Anonymous poster hash: 42dfe...4dc

[AnonymDiskusjon]

Jeg husker godt en tid, da verken facebook, instagram eller twitter fantes. Jeg var riktignok ikke gamle gutten, men gammel nok til å bruke internett, habbo, msn og det som var. Reiste på en flott ferie til sør-øst Asia. Det eneste jeg tenkte på var de 3 ukene jeg var på reise, de jeg var med, de jeg så/møtte på reisen, samt gameboy'en min.

 

Det er sånn det skal være. Dessverre tror jeg dette er sjelden i disse dager, uansett alder, da folk skal bry seg så mye om andre, gjennom facebook eksempelvis.

 

De siste ferieturene jeg har hatt tilsvarende den her, i mer ungdommelig alder brukte jeg unødvendig energi på å sjekke sosiale medier, nyheter osv

 

Tidligere lo jeg bare om folk som skrev om hvor farlig denne utviklingen er, og jeg tenkte at det er viktig å vite hva slags facerape naboen er blitt utsatt for, om trinnets peneste jenter har noen nye bilder, eller hva det skulle være, men det var før jeg innså hvor meningsløst det er, man lever ikke i sin egen verden, men gjennom andres, og så lager man seg urealistiske forestillinger om hva som skjer der ute, hva som er normalt. 

 

Det har fordeler også som sagt, sende meldinger til andre er det ingenting upraktisk med, ei heller å få nyttig informasjon som treningstider og arrangementsdatoer. Kanskje de kjøp og salg gruppene... men der stopper det

 

Den frihetsfølelsen, gleden jeg hadde når jeg var på mine to første tropiske reiseturer som barn, den følelsen har jeg lyst til å ha for hver sånn tur fremover. 

Anonymous poster hash: 42dfe...4dc

[AnonymDiskusjon]

 

 

Dere som har 1000+ venner, kjenner dere alle, er dere nære de? 

 

 

 

Anonymous poster hash: cbaf8...cde

 

Selvfølgelig gjør de ikke det.  

 

De aller fleste har ikke mer enn én håndfull nære venner som de har regelmessig kontakt med, utenom kollegaer osv. Selv Hollywood/Fotball stjerner har det sånn. Helt normalt.

 

De folka som har "1000+ venner" og masse bekjentskap synes jeg bare synd på. Må være slitsomt å tenke på så mange.   

 

Anonymous poster hash: 42dfe...4dc

 

Fotballmanagere har mer enn nok problemer med å ha kontrollen på 25 atleter, hvor samtlige drar i den samme retning, målbevisst og felles interesser, like rutiner, moral og høy kjennskapstilknytning... og verdens beste managere, som har dedikert ufattelig mange år på dette, har 10+ års erfaring, og er samtidig en unik psykolog og motivator havner ofte i store eller mindre problemer, og det er aldri sånn at alle noensinne er kjempefornøyd med sin egen situasjon, så selv en manager med glimrende sosiale ferdigheter ligger uavbrutt på limiten i forhold til de han må holde styr på. Én feil avgjørelse og mye kan gå imot deg.

 

Så hva med disse som har så mange venner? hvor mange tør man stole på? hvem stoler man på, hvorfor?  får man nok tid til seg selv? vet man hva man står for?  osv... én ting er stort kontaktnett, men nære venner er en annen ting. Tenk på at mange populære sliter med å finne venner de stoler 100% på. 

 

Anonymous poster hash: 42dfe...4dc

[Vaffel.]

Synes bursdagsgratulasjoner på Facebook veggen er det mest upersonlige som går an. Masse folk man ikke har snakket med på flere år som gratulerer deg, men man vet det bare er en del av deres rutine å gratulere de som de får varsel om.

Jeg er sånn at hvis jeg har kontakt med noen, så sender jeg dem privat melding eller ringer. Har jeg ikke kontakt med personen så gidder jeg heller ikke skrive på veggen.

Når jeg selv har bursdag så bryr jeg meg egentlig kun om private meldinger eller telefonsamtaler, men jeg prøver å svare takk på gratulasjonene på veggen selv om det egentlig ikke bryr meg. Kun for å ikke virke respektløs. Men jeg må innrømme at halvveis inn i dagen blir jeg lei og svarer ikke på flere innlegg på veggen. Føler jeg har bedre ting å gjøre enn å takke folk jeg ikke har kontakt med lenger for at de tok seg 2 sekunder til å skrive en standard "Gratulerer med dagen :)"

[henrikwl]

Når jeg selv har bursdag så bryr jeg meg egentlig kun om private meldinger eller telefonsamtaler, men jeg prøver å svare takk på gratulasjonene på veggen selv om det egentlig ikke bryr meg. Kun for å ikke virke respektløs. Men jeg må innrømme at halvveis inn i dagen blir jeg lei og svarer ikke på flere innlegg på veggen. Føler jeg har bedre ting å gjøre enn å takke folk jeg ikke har kontakt med lenger for at de tok seg 2 sekunder til å skrive en standard "Gratulerer med dagen :)"

 

 

Stalltips: klem av en like på alle bursdagshilsnene (tar totalt 3 minutter i løpet av hele dagen), og så skriver du en "tusen takk for alle hilsnene" på kvelden.

 

Ellers: Facebook er jo ikke mer enn man gjør det til selv. Jeg har Facebook, og har ~300 venner der. Noen av dem er familie og nære venner i virkeligheten, andre er gamle klassekamerater og tidligere kolleger, andre igjen er mer perifere folk jeg var på en konferanse med en gang eller noe. Jeg ser på Facebook som en kombinasjon av en kontaktliste og en "personlig café". Har jeg noen minutter å slå i hjel, så kanskje jeg scroller gjennom toppen av feeden min og ser om jeg finner noe interessant. Opplever jeg selv noe interessant, så kanskje jeg kaster det ut på Facebook. Eller ikke, det varierer.

 

Jeg er så klart enig i at å la livet sitt kretse omkring Facebook ikke er sunt. Men det er da ikke snakk om enten eller.

[Darkbill]

Har ikke lest innleggene her, men jeg er i en alder der Facebook er ekstremt høyt satt og viktig, men selv bryr jeg meg lite. Det er svææært sjeldent jeg liker eller kommenter noe, kun til de 3-4 beste vennene mine. Gratulerer ingen ellers, trykker ikke på 'liker' på gratulasjoner på min vegg en gang. Rett og slett fordi jeg ikke bryr meg om Facebook, pluss at da slipper jeg velge hvem jeg 'liker' og 'ikke liker' ved å ikke like noen...

[AnonymDiskusjon]

Har ikke lest innleggene her, men jeg er i en alder der Facebook er ekstremt høyt satt og viktig

av hvem da?

 

Hvorfor bry deg om hva andre mener og synes?  jeg tør vedde på at folk hadde vært mer oppegående og velfungerende uten facebook, du aner ikke hvilket forventningspress/statusjag det har skapt for ungdom i dag.

 

Mange går rundt med tunnelsyn og tror de er mindre verdt. Sikkert en del som aldri helt klarer å finne seg selv også. 

 

De som synes "Facebook er ekstremt høyt satt og viktig" har verdier som er helt på tryne og bør bestille terapi snarest.

 

Anonymous poster hash: 42dfe...4dc

[DukeRichelieu]

Mange gode refleksjoner i tråden. Må innrømme at jeg selv liker godt å bli gratulert på Facebook enten noen mener det er upersonlig eller ikke. 

 

Er det vanlig å heller skrive "privat" enn å skrive på vedkommendes Facebook-side? Jeg har bursdag i dag, og så langt har tre personer gratulert åpent, og tre personer har gratulert meg på Facebook messenger. Ifjor gratulerte søs på sms. Bursdagsgratulasjoner er hyggelig uansett, men jeg skjønner ikke helt hvorfor folk ikke vil gratulere åpent, når jeg ser at andre får haugevis av gratulasjoner på den måten når de fyller år.

Jeg har veldig få venner på Facebook, og får dermed veldig få gratulasjoner. Da blir det i hvert fall glissent når halvparten gratulerer privat.

 

Det vanlige er sikkert en blanding. Mest normalt er at nære venner gratulerer privat. Men de av mine nære venner som gratulerer privat bruker som regel å skrive også på veggen.

 

Men, er det halvparten som gratulerer, så er det jo MYE! Det er vel mulig jeg har flere venner enn deg totalt, men det er i hvert fall ikke halvparten som gratulerer.

 

Siden folk vegrer seg for å gratulere meg, like ting og kommentere på min side (jeg legger omtrent aldri ut noe som helst lenger), har jeg droppet å gi disse personene noen oppmerksomhet. Søs fikk seg kjæreste ifjor høst, og jeg bare droppet å like og kommentere. Først druknet det bare i feed'en, så jeg fikk beskjed om dette før jeg så det selv på Facebook. Selv om jeg ble konfrontert med dette har jeg bare ignorert hele greia.

 

Wow. 

 

Så du gir ikke din søster anerkjennelse når hun får seg ny kjæreste? 

 

Hørest ikke helt bra ut.
 

Greit. Facebook er ikke så viktig. Og, ja, jeg graver min egen grav når jeg holder på slik, men jeg har lett for å bli oppgitt over folk, gi tilbake med samme mynt osv.

 

Vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg.

 

Fortsetter du slik, vil du bli isolert og bitter.