Gå til innhold

Blir Europa et Islamsk Kalifat?


Anbefalte innlegg

 

Med tanke på at du her fullstendig ignorerer det jeg har skrevet om årsakene for økningene i intelligens, hvorfor skal jeg gidde å gjenta meg selv? Du er åpenbart ikke interessert i å endre oppfatning, eller å prøve å forholde deg til hva jeg skriver på en voksen måte.

Du fremla nye påstander får å støtte opp om dine opprinnelige påstander, hvilket ikke beviser noe som helst.

 

Fra din opprinnelige wikipedia kan du trykke deg igjennom til grunnlaget som tilsynelatende støtter opp opp din påstand (ihvertfall nesten 100 år tilbake i tid)

 

IQ_development.png

http://eyeonsociety.co.uk/resources/RPMChangeAndStability.pdf

 

Du påsto videre at du hadde identifisert årsaken til denne utviklingen utifra følgende faktorer:

 

Forbedret kosthold.

En tendens mot mindre familier.

Bedre (kvalitet og kvantitet) utdannelse.

Mer komplekst miljø/ekstern stimuli, f.eks. gjennom media.

Bedre helse, blant annet færre sykdommer som kan redusere kognitiv utvikling.

Større variasjon i det genetiske materialet (i.e. mindre grad av innavl.

 

Og siden, som jeg antar ru implissit påstår, alle disse faktorene kun har blitt bedre og bedre over mange tusen år, konkluderer du med at man idag er mer intelligent enn noen sinne.

 

Ett av problemene med påstanden er at, som du ser på den grafiske fremstillingen, og ifølge ditt eget grunnmateriale, så har man ikke blitt ett døyt mer intelligent siden 1957, dvs at man i de siste 60 årene ikke har blitt mer intelligent.

 

Dette på tross av at

 

Kostholdet har forbedret seg mer de siste 60 år enn noensinne før

Familiestørrelsen har stadig minsket over de siste 60 årene

Utdannelsen har blitt stadig bedre over de siste 60 årene

Miljø/ekstern stimuli, f.eks. gjennom media har blitt utrolig mye mer kompleks (sammenlign statsmonopolet i media med dagens internet)

Helsetjenestene har blitt utrolig mye bedre de siste 60 årene

Mye større variasjon i det genetiske materialet (i.e. mindre grad av innavl.) som følge av større innvandring nå enn for 60 år siden.

 

 

Så hvorfor i all verden er man ikke mye mer intelligent idag enn for 60 år siden ... medmindre dine forklarende faktorer er fullstendig feil?

 

Først, en presisering. Jeg hevder at faktorene som påvirker IQ er bedre enn de var i Hellas for 2500 år siden. Ikke at det har vært en kontinuering forbedring i disse faktorene.

 

Så må det også påpekes at det overhodet ikke er overraskende at faktorer som påvirker IQ på et eller annet tidspunkt slutter å påvirke IQ. Å hevde noe annet blir som å si at for lite vann gjør at du dør, så derfor må mest mulig vann være en fordel. Mens i realiteten så er det selvfølgelig et eller annet tidspunkt hvor det slutter å være fordelaktig å ha tilgang på mer vann. Jeg antok at dette var åpenbart, men la gå.

 

La meg så påpeke at studien du henviser til bruker tall fra 1992, dvs. 25 år gamle. Allikevel er du veldig bombastisk når du uttaler deg om hva som har skjedd de siste 60 årene. Tssk. Det må også påpekes at tallene du ser på nå dreier seg om Raven matriser, og selv om disse er en god substitutt for IQ så er de ikke nøyaktig det samme.

 

Men la gå. Du henviser jo til en studie, og er veldig konkret i din kritikk. Så jeg skummet over studien du henviste til, og leste den delen hvor grafen er fra. La meg sitere fra studien,

 

"quacy of the data from both the previously mentioned studies.

In an effort to guard against misleading conclusions being drawn from

Figs. 7 [grafen sitert ovenfor] and 8, and because these figures apparently confirm Teasdale and

Owen’s (1989) statement that ‘‘. . . we find no evidence of gains at the higher

levels,’’ it is important to note that the relatively small increase in scores

among more able people born between 1922 and 1972 stems entirely from

a ceiling effect on the SPM, which has only 60 items. As already mentioned,

in both the Dumfries and Des Moines standardizations, the Advanced Progressive

Matrices was standardized alongside the SPM. The APM norms for

Dumfries for 1992 are compared with the 1962 norms for the same test in

Table 12. It is immediately obvious that the increase in scores evident in the

lower percentiles in Fig. 7 has been accompanied by major gains among the

more able."

Med andre ord, testens format har visse begrensninger.

 

Hvis man ser neste,

 

"The effect was so great that the APM,

which was originally developed to discriminate among the top 20% of the

population, now offers an almost perfect Gaussian distribution across the

entire adult population."

Som for så vidt viser en viss progresjon.

 

Det følger så en tabell (nederst på side 27) hvor man ser noe av samme tendensen, nemlig at man kommer veldig tett opp mot det høyeste av score som man kan få. Som gjør det mildt sagt problematisk å hevde at utviklingen har flatet ut.

 

Mens i diskusjonsdelen av artikkelen (side 31) kan man se følgende;

 

"It would appear from the results summarized above that there has been,

and still is, considerable—if far from perfect—similarity in the SPM norms

obtained in different societies with a tradition of literacy at any given point

in time. However, in common with the scores on other tests, and especially

those measuring eductive ability through verbal or nonverbal items [see, for

example, Bouvier (1969), Thorndike (1975, 1977), Garfinkel & Thorndike

(1976), and the large number of published and unpublished studies brought

together by Flynn (1984, 1987)], there has been a continuous increase in the

scores at all levels of ability over time."

Jada, jada...

 

Så igjen, godt forsøk. Men det holder ikke helt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Først, en presisering. Jeg hevder at faktorene som påvirker IQ er bedre enn de var i Hellas for 2500 år siden. Ikke at det har vært en kontinuering forbedring i disse faktorene.

Problemet er at du kun hevder, ikke fremlegger noen bevis, på dine påstander.

 

Er du i stand til å medgå det når din argumentasjon feiler (som ovenfor), eller kommer du bare til å fortsette å prøve å finne ting å pirke på? For hvis det er det sistnevnte så har jeg virkelig bedre ting å bruke tiden min på.

Lenke til kommentar

Er du i stand til å medgå det når din argumentasjon feiler (som ovenfor), eller kommer du bare til å fortsette å prøve å finne ting å pirke på? For hvis det er det sistnevnte så har jeg virkelig bedre ting å bruke tiden min på.

Du har enda ikke fremmet noe som helst som bygger opp under din påstand, og du har tydeligvis ikke tenkt å gjøre det ... ettersom du har bedre ting å gjøre.

 

Så da får de som tror tro på dine påstander, og resten av oss får fortsatt tvile inntil du ikke har bedre ting å gjøre enn å legge frem beviser for dine påstander. ;)

Lenke til kommentar

 

Er du i stand til å medgå det når din argumentasjon feiler (som ovenfor), eller kommer du bare til å fortsette å prøve å finne ting å pirke på? For hvis det er det sistnevnte så har jeg virkelig bedre ting å bruke tiden min på.

Du har enda ikke fremmet noe som helst som bygger opp under din påstand, og du har tydeligvis ikke tenkt å gjøre det ... ettersom du har bedre ting å gjøre.

 

Så da får de som tror tro på dine påstander, og resten av oss får fortsatt tvile inntil du ikke har bedre ting å gjøre enn å legge frem beviser for dine påstander. ;)

 

Okay. Så, til tross for at du gjentatte ganger her har forsøkt å både forsvare din påstand, og angripe min, så har samtlige feilet. Heller enn å innrømme dette så velger du å fortsette å angripe.

 

Det til tross for at jeg allerede i første innlegget om dette emnet henviste til Wikipediaartikkelen hvor årsaksfaktorene diskuteres. En artikkel jeg vil tro du var inne på, iom. at du henviste (med bærplukking) til den første kilden som brukes i den Wikipediaartikkelen.

 

Meh. Jeg må innrømme at jeg ikke er videre imponert over din redelighet.

Lenke til kommentar

Okay. Så, til tross for at du gjentatte ganger her har forsøkt å både forsvare din påstand, og angripe min, så har samtlige feilet. Heller enn å innrømme dette så velger du å fortsette å angripe.

 

Det til tross for at jeg allerede i første innlegget om dette emnet henviste til Wikipediaartikkelen hvor årsaksfaktorene diskuteres. En artikkel jeg vil tro du var inne på, iom. at du henviste (med bærplukking) til den første kilden som brukes i den Wikipediaartikkelen.

 

Meh. Jeg må innrømme at jeg ikke er videre imponert over din redelighet.

Min påstand er ikke mer enn å påpeke at endel tyder på at din påstand ikke ser ut til å holde vann medmindre den underbygges med beviser, ... istedenfor flere påstander.

 

Selv din egen kilde, wikipedia, sier om dine påståtte "årsaksfaktorer" (eller "Attempted explanations" som wikipedia selv kaller dem) følgende:

 

Forbedret kosthold.

Flynn has pointed to 20-point gains on Dutch military (Raven's type) IQ tests between 1952, 1962, 1972, and 1982. He observes that the Dutch 18-year-olds of 1962 had a major nutritional handicap. They were either in the womb, or were recently born, during the great Dutch famine of 1944 – when German troops monopolized food and 18,000 people died of starvation.[30] Yet, concludes Flynn, "they do not show up even as a blip in the pattern of Dutch IQ gains. It is as if the famine had never occurred."[

 

En tendens mot mindre familier.

Denne er knapt nok nevnt, og intet bevis fremlegges som kan sannsynligjør at det er en faktor

 

 

Bedre (kvalitet og kvantitet) utdannelse.

Tja her påpeker wikipedia endel ting:

"Another explanation is an increased familiarity of the general population with tests and testing. " Hvilket innebærer at årsaken ikke er en økning i IQ

"David Marks has argued that the Flynn effect is caused by changes in literacy rates" Hvilket vel tyder mer på at intelligenstestene er avhengige av leseferdigheter, enn at intelligensen har endret seg.

 

Mer komplekst miljø/ekstern stimuli, f.eks. gjennom media.

Beskrives som "Still another theory"

 

Bedre helse, blant annet færre sykdommer som kan redusere kognitiv utvikling.

Denne kanskje noe for seg (dog selv artikkelen det er basert på er bak en paywall s[ den kan ikke bekreftes), dog det gjenstår å bevise at den type sykdommer som kan affektere IQ er det laveste noensinne.

 

Større variasjon i det genetiske materialet (i.e. mindre grad av innavl).

"James Flynn has pointed out that even if everyone mated with a sibling in 1900, subsequent increases in heterosis would not be a sufficient explanation of the observed IQ gains"

Lenke til kommentar

 

Hvis man ser på Flynneffekten, og de lanserte - og til dels understøttede - forklaringene så er de;

  • Forbedret kosthold.
  • En tendens mot mindre familier.
  • Bedre (kvalitet og kvantitet) utdannelse.
  • Mer komplekst miljø/ekstern stimuli, f.eks. gjennom media.
  • Bedre helse, blant annet færre sykdommer som kan redusere kognitiv utvikling.
  • Større variasjon i det genetiske materialet (i.e. mindre grad av innavl.
Jeg tror det er relativt ukontroversielt å påstå at tilstanden nå, i den industrielle verden, er vesentlig bedre på samtlige av disse punktene enn den var i Hellas i antikken. Dette går ganske så sterkt mot din påstand.
Her går du deg bort, du anser at endringer i de ANTATTE faktorer som noen tror bidrer til høyere intelligens beviser at man idag HAR høyere intelligen enn tidligere.

 

 

Du antar at menneskeheten startet lynende intelligent og at det bare har gått nedover derifra? Kan vel kanskje være noe i det da de verken hadde cable news, TV3 eller TVNorge i Antikken, man blir hva man eter eller noe sånt ;)

 

Utover det tror jeg vi bare får finne oss i at alt går framover jeg, og at framgang gjerne er mer enn tilfeldigheter. Can`t stop progress selv om "alt var bedre før" ;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...