Greier ikke gå komme videre etter brudd.

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

For å gjøre lang historie kort var jeg sammen med ei nydlig dame i et halvt år, vi hadde det veldig fint sammen de 4 første månene før vi begynte å skli fra hverandre. Ho sleit med veldig mye som gjaldt fortiden hennes og det preger henne den dag i dag. Og ho fortalte meg mye om fortiden hennes som var grusom.

Tok hun uansett til meg og elsket henne mer enn jeg hadde gjort med noen andre tidligere. Hun dumpet meg etter å vert sammen etter et halvt år, etter jeg hadde gjort noe dumt ( ikke utroskap) jeg angret på det jeg gjorde å ba ho tilgivelse, men ho mente det ikke var mulig å reparere samt kom med 100 andre grunner for at ho ville gjøre det slutt, selv om ho var veldig glad i meg. Ho ville ikke forandre sivilstatus før jeg hadde hentet tingene mine hos hu som nesten tok en måneds tid. Når jeg hentet sakene mine var ho iskald og vi skiltes på en uren måte selv om jeg ønsket det motsatte. Og sendte meg melding rett etterpå om at jeg ikke skulle kontakte ho på noen som helst måte. Og har ikke pratet med hun siden.

 

Nå er det 4 måneder siden bruddet og jeg er forstatt glad i ho.... Har had sex med andre damer, trener,reiser, gjør ting jeg liker,rådfører meg med venninner, men får ho ikke ut av hodet. Fikk dessuten en dårlig magefølelse om at noe er i veien med ho i går, og sendte derfor en melding til hun i dag der jeg spurte hun om alt er bra med ho så langt ikke svart. Trenger derfor noen gode råd til å komme meg videre ser at dette ikke gjør meg godt på noen som helst måte  

 

Er i midten av 20 årene.

Anonymous poster hash: 54274...b51

[Baardsen]

Hun har vel bestemt seg for at du ikke er typen hun vil ha. Da er det vel best å komme seg videre. Kjærlighetssorg ja det vet jeg alt om. Men det går over.

[Taurean]

Du må bare fortsette å jobbe med deg selv. Det er ikke dårlig at du klarer å opprettholde din egen eksistens, at du jobber, trener og har sosialt samkvem med andre etter dette bruddet. Så det er tydelig at du er en ressurssterk person. Du må bare la ho gå sin egen vei, hun har valgt, og det er ingenting du kan gjøre med det. Du må få fokuset tilbake til livet ditt 100%. "Live and let live." 

 

At du også klarer å ha oversikt over at du ikke helt klarer å kontrollere følelsene etter bruddet, er et tegn på ressursstyrke.

 

De to tipsene jeg kan komme med, er

 

1) Begynn prosessen med å skrive om hendelsen/bruddet. Kjøp en liten notisbok til 5 kroner og bruk den boka kun til å skrive om dét. Det er en måte å strukturére problemer på. Du kan ta den fram og legge den fra deg når du føler for det. Det kan gjøres med stort sett alle tankeprosesser i livet.

Særlig med tanke på at du skriver at det er ting som skjedde som du ikke er helt fornøyd med, at du handlet i mistro med dine egne indre verdier (urent). Dette bør du skrive om, finne ut av rotårsakene til handlingen. Nøste opp i trådene/knutene. Det er den eneste måten å få fred med deg selv på - personlig utvikling. Ut av dét blir du enda mer solid ved neste forhold.

2) Snakke med noen med kompetanse, og som du kan stole på at ikke vil bruke det mot deg. Ergo en psykolog.

[AnonymDiskusjon]

TS her

 

Tusen takk for et godt og fyldig svar Taurean.

 

 

Har skrevet et brev til ho som jeg aldri sendte, det hjalp litt mye å få tankene ned på papiret.

Vet ikke om det er så ille at jeg trenger å gå til psykolog.

Savnet går litt i rykk og napp. en uke kan være null og niks mens enn annen kan være så ille at man tar til tårene.

Fikk forresten svar på meldingen, der ho svarte at ho hadde det bra. Og at ho ønsket at ho ville være i fred.

 

Kan ikke gjøre noe annet enn å respektere det.

 

Anonymous poster hash: 6a394...b36

[BadCat]

Om 1-3 år føler du ingen ting for henne. Å være iskald mot deg ved et brudd slik at du lettere skal komme deg over henne er helt standard kvinnelogikk.

 

Du får lære av feilene, utvikle deg og få bedre forhold med fremtidige partnere.

Endret 17. april 2017 av BadCat

[Taurean]

 

TS her

 

Tusen takk for et godt og fyldig svar Taurean.

 

 

Har skrevet et brev til ho som jeg aldri sendte, det hjalp litt mye å få tankene ned på papiret.

Vet ikke om det er så ille at jeg trenger å gå til psykolog.

Savnet går litt i rykk og napp. en uke kan være null og niks mens enn annen kan være så ille at man tar til tårene.

Fikk forresten svar på meldingen, der ho svarte at ho hadde det bra. Og at ho ønsket at ho ville være i fred.

 

Kan ikke gjøre noe annet enn å respektere det.

 

 

Anonymous poster hash: 6a394...b36

 

 

Vet ikke om du vil se denne igjen, men tenkte bare å nevne - Det er mange "suksessfulle" mennesker som går til psykolog også ^^ Personlig utvikling kan foregå på desperasjons-nivå, men også på suksess-nivå. Det er en prosess som aldri tar slutt, den varer helt til man dør. Så å ta råd fra noen som har studert menneskers psyke kan aldri være et dårlig råd, tenker jeg Men kjemien må stemme. Føler du at personen ikke forstår deg, så må du si fra, og hvis det ikke bedrer seg, prøve å finne noen andre.