Jeg går opp i vekt og vet ikke hva jeg skal gjøre

[AnonymDiskusjon]

Dette blir kanskje rotete, men jeg skal prøve å forklare så godt som overhodet mulig. Jeg ønsker gode svar og ikke masse kjefting, hakking og "ta deg selv i nakken" kommentarer. Jeg trenger motivasjon og inspirasjon som ikke trykker meg ned, for jeg er en jævla sårbar person. 

For noen måneder siden begynte jeg på Quetiapine for søvn. Jeg har hatt langvarige problemer med søvnen, og det henger i tråd med lidelsen min. Jeg sliter med tilbakevendende depresjon, og har så langt nektet å medisineres på grunn av altfor mye feilmedisinering i tenårene. Jeg tenker at løsningen ligger i hodet mitt og ikke i medikamenter, men søvnen har jeg aldri fått orden på uansett hvor hardt jeg har prøvd. Så da ble medisin siste løsning. Jeg tar 50 mg, og etter en time er jeg stuptrøtt og jeg sover sammenhengende i flere timer. Fæl hangover, type veldig trøtt 2-3 timer etter jeg har våknet, men ellers er alt ok. 

Det største problemet er derimot vektøkningen. Jeg fortsetter bare å gå opp og jeg fatter ikke hvordan jeg skal klare å ta tak i dette. Jeg går i behandling for langvarig depresjon og angstproblematikk, jeg har en veldig hektisk og tung hverdag der jeg må slite hardt for å ta vare på meg selv og gjennomføre daglige gjøremål. Jeg har vært inne på tanken om å slutte på sovemedisinen, men uten søvn fungerer jeg svært dårlig og jeg har hyppigere depressive episoder når søvnen ikke er slik den skal være. Etter jeg startet på sovemedisinen går det vesentlig bedre. 

Flere av klesplaggene jeg bruker ofte er blitt for trange, og jeg ser jeg er rundere i ansiktet. Jeg veier meg hos legen og jeg har gått opp på ganske kort tid 3 kg, og dette fortsetter. 3 kg er ikke mye tenker dere, men nå er det to uker siden jeg har veid meg og jeg er rimelig sikker på at 2 kg til er kommet på. Hvorfor skal ellers klærne som har sittet som et skudd plutselig være for trange? 

Jeg vet ikke mine arme råd. Jeg blir lei meg når jeg tenker på vektøkningen, og jeg gråter når jeg spiser fordi jeg ikke vil spise men jeg klarer faen ikke legge fra meg maten. Jeg har vært i en langvarig depressiv periode nå pga familiære problemer som har virket veldig inn på meg, og jeg er lei meg fordi jeg forfaller for kjæresten min. Han kommenterte forøvrig her en dag at jeg spiser for mye. Han beklagde seg etterpå men jeg sa det ikke var noe å beklage for fordi det var jo ren og pur fakta, jeg spiser jo som en gris. Men det såret veldig og jeg klarer ikke å spise like mye når han er rundt meg, noe som er positivt, men så er cluet at vi er i et langdistanseforhold, så han er ikke rundt meg 24/7. 

Hvor begynner jeg? Hva er det mest gunstige for meg å gjøre når jeg i hverdagen må fokusere mest mulig på å stå opp, gå på skolen/jobb (alt etter hvilken dag, jeg både går skole og jobber), gjøre det jeg skal der, komme hjem og gjøre eventuelle lekser, samt passe på å ikke ta innover meg mørke tanker eller sette meg fast i et mørkt tankemønster så snart jeg møter mennesker. Jeg har så og si "overvunnet" sosial angsten, men det krever mye energi av meg psykisk. Stikker jeg og typen ut for å spise en dag på en middels befolket restaurant for så å gå på butikken så knekker jeg som oftest sammen når jeg kommer hjem pga alle inntrykkene jeg må prosessere. Det er veldig slitsomt. 

Bør jeg kanskje slutte med sovemedisinen? Legen min ser ikke på vektøkningen som kraftig eller problematisk, men JEG gjør det. Og når mye av depresjonen bunner i hatet mot meg selv så hjelper det ikke at kiloene kommer rasende og jeg blir feit. Jeg blir kvalm av meg selv. Han mente at jeg måtte se på hva som er viktigst; kropp eller søvn. Og her sliter jeg litt kjenner jeg. 

Anonymous poster hash: 681d6...e4c

[BuffyAnneSummers]

Det høres ut som om du kunne trengt antidepressiva, ikke quentapine. Hadde mye hell med prozac selv (har ett norskt navn men husker det ikke i hodet). Du kan også prøve andre sovemedisiner, som circadin og truxal. Prøv noe nytt og ha quentapine i bakhånd hvis det ikke funker.

Og ja, slutt å kjøpe dritt, det er der kiloene kommer fra. Quentapine kan gjøre deg sulten, så du må vise enda mer selvkontroll og kanskje endre dietten din så du kan spise mer i volum med lavere kaloriinnhold.

Endret 13. april 2017 av BuffyAnneSummers

[Emancipate]

Prøv en annen sovemedisin. F.eks. Melatonin, Valerina Forte, Vallergan, osv... Nå har det også kommet et nytt naturpreparat som heter Sedix, dette er lagd av pasjonsblomst.

[AnonymDiskusjon]

Det høres ut som om du kunne trengt antidepressiva, ikke quentapine. Hadde mye hell med prozac selv (har ett norskt navn men husker det ikke i hodet). Du kan også prøve andre sovemedisiner, som circadin og truxal. Prøv noe nytt og ha quentapine i bakhånd hvis det ikke funker.

 

Og ja, slutt å kjøpe dritt, det er der kiloene kommer fra. Quentapine kan gjøre deg sulten, så du må vise enda mer selvkontroll og kanskje endre dietten din så du kan spise mer i volum med lavere kaloriinnhold.

Mulig, men så har jeg en psykolog som ikke er så begeistret for medisiner heller. Så får liksom ikke noe støtte der og hen tar ikke initiativ til å sette opp time med psykiater heller selv om jeg har ønsket det. Circadin er bare drops og Truxal har minimal effekt dessverre. Quetiapine er det eneste som faktisk gir meg en fullverdig, dyp søvn.

 

Anonymous poster hash: 681d6...e4c

[BuffyAnneSummers]

 

Det høres ut som om du kunne trengt antidepressiva, ikke quentapine. Hadde mye hell med prozac selv (har ett norskt navn men husker det ikke i hodet). Du kan også prøve andre sovemedisiner, som circadin og truxal. Prøv noe nytt og ha quentapine i bakhånd hvis det ikke funker.

 

Og ja, slutt å kjøpe dritt, det er der kiloene kommer fra. Quentapine kan gjøre deg sulten, så du må vise enda mer selvkontroll og kanskje endre dietten din så du kan spise mer i volum med lavere kaloriinnhold.

Mulig, men så har jeg en psykolog som ikke er så begeistret for medisiner heller. Så får liksom ikke noe støtte der og hen tar ikke initiativ til å sette opp time med psykiater heller selv om jeg har ønsket det. Circadin er bare drops og Truxal har minimal effekt dessverre. Quetiapine er det eneste som faktisk gir meg en fullverdig, dyp søvn.

 

Anonymous poster hash: 681d6...e4c

 

Du trenger ikke hverken eller, fastlegen din kan skrive ut antidepressiva. Gidder ikke legen din gjøre det når du ber om det så bytter du lege, er ingen vits å ha en lege som ikke hører på hva du sier.

[Red Frostraven]

<3

...

Trening.
Erstatte en reise med jogging to til tre dager i uken.
Det er lett å få til en joggetur hjem fra skole eller jobb -- spesielt hvis du reiser kollektivt -- da det tar praktisk talt ikke tar ekstra tid. Hvis du løper hjem fra jobb eller skole er du allerede ute, og målet er tryggheten av hjemmet.

Trening hjelper også på å bedre kostholdet og hjelper mot depresjon.
Å spise proteinrik mat hjelper også mot uønsket matlyst, samtidig som at proteinrik mat er essensiell for trening.

[Baardsen]

Vanligvis så regulerer kroppen vekta. Uansett (nesten) hva du spiser så legger man ikke på seg. Hormoner styrer vekta.

http://www.klikk.no/helse/kosthold/slank/article700446.ece

[AnnonymG]

For meg høres det ut som du er inni en ond sirkel, forklart med:

↑vekt → depresjon → ↑mat → ↑vekt → depresjon → ↑mat osv...

 

Mat er en av de største "trøstene" vi har for både depresjon, angst og stress.

 

1. Det første jeg ville gjort, var å vurdere om du er fornøyd med legen og psykologen din. Jeg mener ikke at du skal betvile dems faglige beslutninger, men du skal kjenne på om du blir tatt på alvor eller ikke. Dersom du har hatt effekt av å gå til lege og psykolog, synes jeg fu skal fortsette med dette. Selv om du selv har ønsker under behandlingen, f.eks. annen medisinering, så skal du overlate dette til fagpersonene.

 

2. Fokuser på deg selv. Depresjon er en tilstand som gjør oss tiltaksløs. Vi orker ikke, gidder ikke og har ingen motivasjon til å gjøre noen ting. Du må tenke over hva du virkelig vil, og er vektøkning et problem, så må du finne tid til at du kan bearbeide dette. Sett deg ned, og lag en plan (tips kommer senere), slik at du har en langsiktig plan og noen mål å se fremover mot. Dersom du setter deg flere delmål over en lang periode, har du noe konkret å jobbe etter, og dette kan være en drivkraft i å komme i gang.

 

3. Kosthold. Maten er som sagt noe av det meste angstdempende og stressdempende vi har. Du må gjerne spise, men ta deg tid til å finne oppskrifter eller enkle, simple matretter du selv kan lage som regelrett er sundt. Det er SÅ mye god mat, og så mye ENKEL mat å lage, det krever veldig lite av oss. Som snacks, så tar du deg tid til å finne noe du kan knaske på, av den sunnere arten. Dette høres litt overveldende ut, men hvis du en dag sitter å knasker på gulrøtter og drikker te, istedet for å spise godteri og drikke cola, så vil du i etterkant ikke få trist følelse, fordi du faktisk har sittet å knaska grønnsaker! Spis til du blir mett og ikke overmett.

 

Du trenger ingen diett, det handler bare om å ikke spise for store mengder. Dersom du har perioder hvor spisingen tar overhånd og blir et problem, ville jeg funnet matretter eller snacks som man kan spise store mengder av uten at det gjør noe, som f.eks. grønnsaker. Finn eg oppskrifter og forslag på nett, jeg skal love deg at du finner noe godt!

 

Når det kommer til normalkosten, så ville jeg delt opp kostholdet til ca. 5 måltider her dag. Spis SMÅ MENGDER til hvert måltid. Grunnen til at man bør spise 5 ganger hver dag, er for at kroppen skal få et mer eller mindre kontinuerlig næringsopptak og derfor holde forbrenningen i gang. Ved få og store måltider, så nærmest faster man mellom måltidene, og får et skikkelig næringsoverskudd ved måltidene.

 

Tips til mat: https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/dagens-maltider#Frokost---energi-om-morgenen

 

4. Trening. Vi kommer ikke utenom fysisk aktivitet. Dette er ikke bare for å gå ned i vekt, men også for å få litt i gi livet. Komme i bedre form, få overskudd og ikke minst er dette en god måte å jobbe med depresjon på. Her må du selv tenke ut hva du vil gjøre - om du vil trene alene, på treningssenter, styrke, kondisjon etc.

 

For å komme i gang, så ville jeg enkelt og greit startet med å gå turer. Bruk naturen og bruk kroppen. Klarer du å gå en litt intensiv tur på 30-45 min annenhver dag, så kommer du langt. Dette kan være starten, og etter 1 måned, kan du se hvordan effekt du har hatt. Dersom dette har gitt deg motivasjon, så kan du velge å fortsette med dette, og du kan også velge å gjøre å gå fjellturer, melde deg inn på et treningssenter hvor du kan melde deg på gruppetimer av forskjellig slag. Gruppetimer er genialt, fordi du ikke trener helt alene, men du gjør det sammen med en instruktør og sammen med andre mennesker. Dette kan være en meget god motivator for å trene! 

 

5. Plan. Du må ta deg tid, sette deg ned og lage en plan. Finn frem kalenderen, finn de tidspunker som passer for deg og lag en plan over når du skal trene.

 

Dersom du ønsker å starte med gå-turer, så skriver du ned faste tidspunkter du vil trene. På dagtid mens det er sollys er ofte et godt valg! Skriv i kalenderen en måned frem i tid, og følg denne. Trening annenhver dag - en litt intensiv gåtur på 45 minutter.

 

6. Delmål. Man må sette seg realistiske mål for det man driver med, og første delmål for din del må være å gjennomføre trening ca. 3-4 ganger per uke, og målet etter en måned må være å gå ned i vekt. Hvor mye du skal ha gått ned i vekt er vanskelig å sette et tall på, men vektnedgang i det hele tatt kan bli en kjempemotivator til å fortsette.

 

7. Det håpløse kan bli til noe godt. En depressiv person ser ikke mange muligheter, som regel. Man har ikke ork og har ikke stor motivasjon i hverdagen. Ved faste treningsrutiner og et normalisert sundt kosthold, kan man med tiden få et bedre sinn og mer overskudd for å gjøre enkle gjøremål i hjemmet. Alt det dagligdagse orket kan snus til å bli en hyggelig ting. Husvasken kan gå fra et ork, til en morsom greie med musikk i bakgrunnen, gjerne sammen med kjæreste!

 

8. Dine egne behov og gleder. Man må ikke miste seg selv. Kostholdsendring og trening kan bli en hyggelig greie og ikke et stort mas. Ved siden av skal du ha tid til deg selv og gjøre akkurat det du selv føler for.

 

Depresjon er ingen quick-fix og man må være klar over at vektnedgang kan ta TID. Sett deg små delmål, og vær fornøyd med "godt nok", har man gjort vektnedgang etter en måned, og etter en måned til, så kan dette være de første delmål man setter seg. Dersom man går OPP i vekt, så skal ikke verden gå under. Da må man se tilbake på tiden som var, prøve å tenke gjennom hvorfor det gikk som det gikk, og du kan snakke med psykologen din om akkurat dette. Du har et stort støtteapparat rundt og bruk dem for alt de er verdt - det er fagpersoner. Og en ting som leger og psykologer liker er pasienter som prøver selv. Man trenger ikke nødvendighvis å få det til, men ivhertfall at man prøver. 

[BuffyAnneSummers]

''1. Det første jeg ville gjort, var å vurdere om du er fornøyd med legen og psykologen din. Jeg mener ikke at du skal betvile dems faglige beslutninger, men du skal kjenne på om du blir tatt på alvor eller ikke. Dersom du har hatt effekt av å gå til lege og psykolog, synes jeg fu skal fortsette med dette. Selv om du selv har ønsker under behandlingen, f.eks. annen medisinering, så skal du overlate dette til fagpersonene.''

Dette er det eneste jeg ikke er helt enig i. Leger er ikke guder og vet ikke 100% hva det er de gjør, de gjetter utifra sin beste evne hva som kan funke på deg. Den som kjenner alle effektene og som burde styre er ALLTID pasienten, ingen lege eller psykolog skal bestemme hva vi går på. Hadde jeg hørt på leger hadde jeg nok fremdeles tatt prozac som ødela håndflatene mine og aldri byttet fastlege fordi forrige legen slo seg vrang og NEKTET å ta prøver jeg ville ta.

Prøver ikke å snakke ned til leger nå heller, de er MENNESKER og mennesker begår feil hele tiden. Ikke la den feilen være angående din helse.

[AnnonymG]

''1. Det første jeg ville gjort, var å vurdere om du er fornøyd med legen og psykologen din. Jeg mener ikke at du skal betvile dems faglige beslutninger, men du skal kjenne på om du blir tatt på alvor eller ikke. Dersom du har hatt effekt av å gå til lege og psykolog, synes jeg fu skal fortsette med dette. Selv om du selv har ønsker under behandlingen, f.eks. annen medisinering, så skal du overlate dette til fagpersonene.''

 

Dette er det eneste jeg ikke er helt enig i. Leger er ikke guder og vet ikke 100% hva det er de gjør, de gjetter utifra sin beste evne hva som kan funke på deg. Den som kjenner alle effektene og som burde styre er ALLTID pasienten, ingen lege eller psykolog skal bestemme hva vi går på. Hadde jeg hørt på leger hadde jeg nok fremdeles tatt prozac som ødela håndflatene mine og aldri byttet fastlege fordi forrige legen slo seg vrang og NEKTET å ta prøver jeg ville ta.

 

Prøver ikke å snakke ned til leger nå heller, de er MENNESKER og mennesker begår feil hele tiden. Ikke la den feilen være angående din helse.

 

Jeg sier som Wilhelmsen sier: "Leger kan ta feil, men det er ikke BARE leger som tar feil. Du kan også ta feil".

 

Når det kommer til den faglige vurderingen, må pasienten selv gjøre uttrykk for om behandlingen virker eller ikke. Som TS skriver, så har h*n prøvd forskjellige sovemedisiner, og endt opp med denne som TS har effekt av. Dette er jo et samspill mellom lege og pasient. Jeg mener at pasienten skal kjenne på om han eller hun blir tatt på alvor - og blir man tatt på alvor av en lege, så bør man lytte og følge behandling. Føler man at behandling ikke virker, leger ikke tar deg på alvor eller ikke fører et samarbeid, så skal man bytte.

 

Hvis pasientene stiller krav til legen om behandling, og legen skal gi etter etter pasientens krav, så faller legens faglige vurdering hen og pasientene behandler seg selv. Pasienten skal selvfølgelig ta del i behandling og beslutninger, men man skal også være lyttende, fordi pasienten er ikke en fagperson, og har ikke den kunnskapen som legen sitter med.

 

Som du skriver "Leger er ikke guder og vet ikke 100% hva det er de gjør, de gjetter utifra sin beste evne hva som kan funke på deg". Nei de er ikke guder, og som alle andre mennesker i samfunnet vet de ikke 100% hva de gjør, men de har aller best utgangspunkt til å ha rett kontra resten av befolkningen. Det er ikke bare leger som ikke vet 100% hva de gjør, jeg vil nå si at pasienten ikke er stort bedre. Men hvis kontakten mellom lege og pasient er god, så er dette et godt utgangspunkt for en god behandling. Virker ikke én behandling, så går man videre til neste. 

 

Er man ikke fornøyd med legen, så skal man bytte. Pasienten skal stille krav til å bli hørt og få god behandling og ikke bli overkjørt.

[Kjetil Lura]

''1. Det første jeg ville gjort, var å vurdere om du er fornøyd med legen og psykologen din. Jeg mener ikke at du skal betvile dems faglige beslutninger, men du skal kjenne på om du blir tatt på alvor eller ikke. Dersom du har hatt effekt av å gå til lege og psykolog, synes jeg fu skal fortsette med dette. Selv om du selv har ønsker under behandlingen, f.eks. annen medisinering, så skal du overlate dette til fagpersonene.''

 

Dette er det eneste jeg ikke er helt enig i. Leger er ikke guder og vet ikke 100% hva det er de gjør, de gjetter utifra sin beste evne hva som kan funke på deg. Den som kjenner alle effektene og som burde styre er ALLTID pasienten, ingen lege eller psykolog skal bestemme hva vi går på. Hadde jeg hørt på leger hadde jeg nok fremdeles tatt prozac som ødela håndflatene mine og aldri byttet fastlege fordi forrige legen slo seg vrang og NEKTET å ta prøver jeg ville ta.

 

Prøver ikke å snakke ned til leger nå heller, de er MENNESKER og mennesker begår feil hele tiden. Ikke la den feilen være angående din helse.

Så er vi ikke fornøyd med legen og psykologen skal vi bytte?

Du sier leger er ikke guder?

Du sier også at leger er mennesker som gjør feil?

Til poenget, har hatt 5-6 erstatninger fra min fast lege. hun er på mamma permisjon med sitt 3 barn. Hun hjelper meg ikke, og vær gang er mye tid på å forklare mitt problem med nye lege. de har ikke tid til å lese alt som står på date + papir.

Jeg er ikke alene med problemer. Har nerve problemer i føttene mine.

Håper du skjønner hva jeg prøver å si

[AnonymDiskusjon]

<3

 

...

 

Trening.

Erstatte en reise med jogging to til tre dager i uken.

Det er lett å få til en joggetur hjem fra skole eller jobb -- spesielt hvis du reiser kollektivt -- da det tar praktisk talt ikke tar ekstra tid. Hvis du løper hjem fra jobb eller skole er du allerede ute, og målet er tryggheten av hjemmet.

 

Trening hjelper også på å bedre kostholdet og hjelper mot depresjon.

Å spise proteinrik mat hjelper også mot uønsket matlyst, samtidig som at proteinrik mat er essensiell for trening.

Problemet var jo denne angsten, da.. Jeg sliter med "traumer" fra når jeg gikk på barneskolen, hvor jeg ble mobbet og ledd av fordi jeg var tregest til å løpe i kroppsøvingtimene. Som barn var fysisk lek det verste jeg visste, for jeg ble alltid gjort narr av. Skal sies at jeg var langt ifra overvektig. Når jeg gikk i 5. klasse husker jeg at jeg turte ikke løpe foran ei annen jente to klasser over meg (5, 6 og 7 var slått sammen, liten skole) som var veldig sprek blant annet. Barna i klassen var veldig kroppsfikserte, og jeg ble jo det selv også. Husker jeg sto hjemme på rommet mitt og gråt fordi kragebeina mine ikke var synlige, mens hun spreke jenta i 7. klasse hadde synlige kragebein. 

 

Tror ærlig talt jeg ikke tør å jogge ute før jeg har gått ned noen kg. Jeg vet ikke.. Takk for svar. 

 

For meg høres det ut som du er inni en ond sirkel, forklart med:

↑vekt → depresjon → ↑mat → ↑vekt → depresjon → ↑mat osv...

 

Mat er en av de største "trøstene" vi har for både depresjon, angst og stress.

 

1. Det første jeg ville gjort, var å vurdere om du er fornøyd med legen og psykologen din. Jeg mener ikke at du skal betvile dems faglige beslutninger, men du skal kjenne på om du blir tatt på alvor eller ikke. Dersom du har hatt effekt av å gå til lege og psykolog, synes jeg fu skal fortsette med dette. Selv om du selv har ønsker under behandlingen, f.eks. annen medisinering, så skal du overlate dette til fagpersonene.

 

2. Fokuser på deg selv. Depresjon er en tilstand som gjør oss tiltaksløs. Vi orker ikke, gidder ikke og har ingen motivasjon til å gjøre noen ting. Du må tenke over hva du virkelig vil, og er vektøkning et problem, så må du finne tid til at du kan bearbeide dette. Sett deg ned, og lag en plan (tips kommer senere), slik at du har en langsiktig plan og noen mål å se fremover mot. Dersom du setter deg flere delmål over en lang periode, har du noe konkret å jobbe etter, og dette kan være en drivkraft i å komme i gang.

 

3. Kosthold. Maten er som sagt noe av det meste angstdempende og stressdempende vi har. Du må gjerne spise, men ta deg tid til å finne oppskrifter eller enkle, simple matretter du selv kan lage som regelrett er sundt. Det er SÅ mye god mat, og så mye ENKEL mat å lage, det krever veldig lite av oss. Som snacks, så tar du deg tid til å finne noe du kan knaske på, av den sunnere arten. Dette høres litt overveldende ut, men hvis du en dag sitter å knasker på gulrøtter og drikker te, istedet for å spise godteri og drikke cola, så vil du i etterkant ikke få trist følelse, fordi du faktisk har sittet å knaska grønnsaker! Spis til du blir mett og ikke overmett.

 

Du trenger ingen diett, det handler bare om å ikke spise for store mengder. Dersom du har perioder hvor spisingen tar overhånd og blir et problem, ville jeg funnet matretter eller snacks som man kan spise store mengder av uten at det gjør noe, som f.eks. grønnsaker. Finn eg oppskrifter og forslag på nett, jeg skal love deg at du finner noe godt!

 

Når det kommer til normalkosten, så ville jeg delt opp kostholdet til ca. 5 måltider her dag. Spis SMÅ MENGDER til hvert måltid. Grunnen til at man bør spise 5 ganger hver dag, er for at kroppen skal få et mer eller mindre kontinuerlig næringsopptak og derfor holde forbrenningen i gang. Ved få og store måltider, så nærmest faster man mellom måltidene, og får et skikkelig næringsoverskudd ved måltidene.

 

Tips til mat: https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/dagens-maltider#Frokost---energi-om-morgenen

 

4. Trening. Vi kommer ikke utenom fysisk aktivitet. Dette er ikke bare for å gå ned i vekt, men også for å få litt i gi livet. Komme i bedre form, få overskudd og ikke minst er dette en god måte å jobbe med depresjon på. Her må du selv tenke ut hva du vil gjøre - om du vil trene alene, på treningssenter, styrke, kondisjon etc.

 

For å komme i gang, så ville jeg enkelt og greit startet med å gå turer. Bruk naturen og bruk kroppen. Klarer du å gå en litt intensiv tur på 30-45 min annenhver dag, så kommer du langt. Dette kan være starten, og etter 1 måned, kan du se hvordan effekt du har hatt. Dersom dette har gitt deg motivasjon, så kan du velge å fortsette med dette, og du kan også velge å gjøre å gå fjellturer, melde deg inn på et treningssenter hvor du kan melde deg på gruppetimer av forskjellig slag. Gruppetimer er genialt, fordi du ikke trener helt alene, men du gjør det sammen med en instruktør og sammen med andre mennesker. Dette kan være en meget god motivator for å trene! 

 

5. Plan. Du må ta deg tid, sette deg ned og lage en plan. Finn frem kalenderen, finn de tidspunker som passer for deg og lag en plan over når du skal trene.

 

Dersom du ønsker å starte med gå-turer, så skriver du ned faste tidspunkter du vil trene. På dagtid mens det er sollys er ofte et godt valg! Skriv i kalenderen en måned frem i tid, og følg denne. Trening annenhver dag - en litt intensiv gåtur på 45 minutter.

 

6. Delmål. Man må sette seg realistiske mål for det man driver med, og første delmål for din del må være å gjennomføre trening ca. 3-4 ganger per uke, og målet etter en måned må være å gå ned i vekt. Hvor mye du skal ha gått ned i vekt er vanskelig å sette et tall på, men vektnedgang i det hele tatt kan bli en kjempemotivator til å fortsette.

 

7. Det håpløse kan bli til noe godt. En depressiv person ser ikke mange muligheter, som regel. Man har ikke ork og har ikke stor motivasjon i hverdagen. Ved faste treningsrutiner og et normalisert sundt kosthold, kan man med tiden få et bedre sinn og mer overskudd for å gjøre enkle gjøremål i hjemmet. Alt det dagligdagse orket kan snus til å bli en hyggelig ting. Husvasken kan gå fra et ork, til en morsom greie med musikk i bakgrunnen, gjerne sammen med kjæreste!

 

8. Dine egne behov og gleder. Man må ikke miste seg selv. Kostholdsendring og trening kan bli en hyggelig greie og ikke et stort mas. Ved siden av skal du ha tid til deg selv og gjøre akkurat det du selv føler for.

 

Depresjon er ingen quick-fix og man må være klar over at vektnedgang kan ta TID. Sett deg små delmål, og vær fornøyd med "godt nok", har man gjort vektnedgang etter en måned, og etter en måned til, så kan dette være de første delmål man setter seg. Dersom man går OPP i vekt, så skal ikke verden gå under. Da må man se tilbake på tiden som var, prøve å tenke gjennom hvorfor det gikk som det gikk, og du kan snakke med psykologen din om akkurat dette. Du har et stort støtteapparat rundt og bruk dem for alt de er verdt - det er fagpersoner. Og en ting som leger og psykologer liker er pasienter som prøver selv. Man trenger ikke nødvendighvis å få det til, men ivhertfall at man prøver. 

Her var det så mye bra at jeg vet ikke hva jeg skal svare på. Tusen takk for svaret ditt. Jeg har startet nå, og har enda dårlig samvittighet for at jeg spiste en knekk mørk sjokolade, for så å spise en appelsin med litt mørk sjokolade smeltet på. Til sammen ca. 50 g mørk sjokolade. Men tenker at det er bedre enn å spise en hel sjokoladeplate. Er første dagen på evig lenge jeg går uten å spise noe usunt. Har vansker for å klappe meg selv på skuldra for det, men prøver. 

 

Anonymous poster hash: 681d6...e4c