[Løst] GORENJE EI95890E induksjon tar sikringen

[Mr D]

Om WiFi forkorter levetiden blir bare gjetting foreløpig. Teoretisk, kanskje ja. Men dette er så nytt på komfyrer og hvitevarer at ingen kan si det ennå.

 

Skal man kalle ur om medfølgende elektronikk "display" i tradisjonelle komfyrer så er dette noe som skjelden forkorter levetiden. Der er det vel oftere brukerfeil enn teknisk feil. Og det er mye oftere feil i elektronikken til induksjonen.

 

Keramiske topper tåler mye, men kan sprekke eller knuse. Tilsvarende feilkilde finnes ikke på gamle komfyrer med støpejernsplater. Varmeelementene i keramiske topper har noe høyere feilrate enn støpejernsplater. I støpejernsplater ligger elementet støpt inni, mens på keramiske topper ligger det åpent under keramikkglasset. I tillegg er det dyrere å reparere keramiske topper. Dyrere deler om mer arbeid, Derfor holdt også gamle støpejernskomfyrer lengre. Færre feil og skjeldnere kastet pga dyre reparasjoner.

[Simen1]

Om WiFi forkorter levetiden blir bare gjetting foreløpig. Teoretisk, kanskje ja. Men dette er så nytt på komfyrer og hvitevarer at ingen kan si det ennå.

Se for deg to produkter A og B. A er den enkle med kun hovedenhet, B har også en tilleggsenhet. De er ellers identiske. Feiler hovedenheten er det 100% sjans for at eieren bytter ut produktet (A eller B). Feiler tilleggsenheten er det noe lavere sjans for at eieren bytter ut produktet, la oss si 50%. Videre vet vi at en hver (hoved- eller tilleggs-)enhet , vil ha en viss feilrate. Følger vi enkel matematisk logikk ser vi at produkt B med tilleggsenhet har høyere feilrate og vil dermed sannsynligvis byttes ut raskere. Dette er helt enkle logiske slutninger og gjelder alle typer produkter.

 

Skal man kalle ur om medfølgende elektronikk "display" i tradisjonelle komfyrer så er dette noe som skjelden forkorter levetiden. Der er det vel oftere brukerfeil enn teknisk feil. Og det er mye oftere feil i elektronikken til induksjonen.

Kraftelektronikk uten halvledere, slik som i de fleste keramiske og støpejernstopp-komfyrene, er ganske robuste og tåler en hel del uren spenning (spenningstopper av ulike grunner). Halvlederbasert finelektronikk som styrer display, klokke, timerfunksjoner og wifi, samt grovere halvlederelektronikk som i induksjonsovner tåler ikke så godt uren spenning. Treffer lynet en km unna og lager en spenningstopp i nettet eller bakken så kan det skade halvlederelektronikken. Kjører toget/trikken forbi og gnistrer i kjøreledninger eller noen starter sirkelsaga under oppussingsprosjektet, sveiseapparatet i garasjen osv så lager det spenningstopper som kan skade elektronikken. Noen ganger kan toppene være så store at elektronikken dør med en gang og man har en viss mulighet til å ressonere seg frem til årsaken. Andre ganger oppstår det senskader eller gjentagelsesskader.

 

Keramiske topper tåler mye, men kan sprekke eller knuse. Tilsvarende feilkilde finnes ikke på gamle komfyrer med støpejernsplater. Varmeelementene i keramiske topper har noe høyere feilrate enn støpejernsplater. I støpejernsplater ligger elementet støpt inni, mens på keramiske topper ligger det åpent under keramikkglasset. I tillegg er det dyrere å reparere keramiske topper. Dyrere deler om mer arbeid, Derfor holdt også gamle støpejernskomfyrer lengre. Færre feil og skjeldnere kastet pga dyre reparasjoner.

Støpejernsplater kan også knuse, men man må utsette de for ennå mer vold for å få det til. For eksempel miste komfyren ned betongtrappa under flytting. En keramisk topp kan knuse bare man dæljer en tung stekepanne i den. Støpejernstopper har også løse varmeelementer. De ligger i et spor på undersiden av støpejernstoppen, omtrent slik de ligger i et spor på "gulvet" til keramiske topper. Begge deler har utskiftbare varmeelementer, uten at jeg tror det er særlig mange som benytter seg av byttemuligheten lengre. Folk kjøper heller nytt.

[Mr D]

Støpejernsplater kan også knuse, men man må utsette de for ennå mer vold for å få det til. For eksempel miste komfyren ned betongtrappa under flytting. En keramisk topp kan knuse bare man dæljer en tung stekepanne i den. Støpejernstopper har også løse varmeelementer. De ligger i et spor på undersiden av støpejernstoppen, omtrent slik de ligger i et spor på "gulvet" til keramiske topper. Begge deler har utskiftbare varmeelementer, uten at jeg tror det er særlig mange som benytter seg av byttemuligheten lengre. Folk kjøper heller nytt.

Jeg har aldri sett sett en knust støpejernsplate etter temmelig mange år i bransjen. I gamle dager så jeg et par plater som hadde sprukket pga overoppheting. Har vært med på å slippe ned gamle komfyrer fra rampe ifm lossing hvor komfyren blir totalvrak, men platene er visuelt inntakte.

 

Hva mener du med "Støpejernstopper har også løse varmeelementer"? En tradisjonell komfyr har en topp i stål med støpejernsplater. Disse platene kan man ikke bytte varmelement i. Kokeplatene ser ut slik:

"Kokeplaten" som er montert under en keramisk topp byttes bare som en komplett enhet, ikke bare elementet. Mulig en eller annen på ebay selger dette i deler, men aldri sett det. Den ser vanligvis ut omtrent slik:

 

 

 

Du kan gjerne regne på statistikk og logikk, og jeg kan delvis være enig. Og du kan gjerne ramse opp teknologier og fordeler/ulemper. Men mine utsagn er basert på egen erfaring fra bransjen hvor jeg har hatt kontakt med leverandører, verksteder og veldig mange kunder gjennom mange år. Det er ikke alltid teori og prakis er likt.

[Simen1]

Jeg har sett sprukne støpejernsplater og antok det var på grunn av vold, men det kan godt være som du sier overoppheting som er årsaken. Støpejern i seg selv er et sprøtt materiale som kan knuses. Det er ikke bøyelig som mange andre jern/stål-legeringer. Jeg får bare utfordre til å ta en tur på rampen med slegge og forsøke å fremprovosere en knust støpejernsplate..

 

Jeg reagerte på ordene "støpt inn". Varmeelementene jeg har sett i den sprukne støpejernsplata var ikke støpt inn, men lå løst i "spor" på undersiden av plata. Riktignok med et lokk på undersiden som du viser på bildet til høye. Det var selve varmeelementet jeg trodde du mente man kunne bytte ut. Tenkte ikke på at man byttet hele plata.

 

Det med sårbar finelektronikk står jeg på fortsatt, men merk at jeg sammenligner ellers like modeller. Altså ikke en billigmodell med dårlige materialer mot en med gode materialer + finelektronikk. Samt at folk gjerne bytter komfyr når finelektronikken ryker selv om basisfunksjonene virker, bare fordi det er irriterende å ha f.eks en defekt klokke på komfyren. Typisk sånt man bytter ut når man først er på flyttefot eller pusser opp kjøkkenet, selv om komfyrens basisfunksjoner kunne fungert i lange tider etter det.

[Svinks]

Jeg vil også sjekke sikringsskapet. 17 år er ikke veldig gammelt​ for et sikringsskap, men samtidig var ikke induksjonskomfyrer særlig vanlig for 17 år siden. Kanskje skyldes feilen at man har brukt mange kokesoner og stekeovn samtidig på en kurs som er på "bare" 20 ampere? I dag installerer man gjerne 20 eller 25 ampere til koketopp i tillegg til en 16 ampere for stekeovn.

[LMH1]

Var ribbe som gir ribbefett opp i konfyrkontrolleren som førte til kortsluttning.

Har noen av dere opplevd ligdene? Man bør styre unna ribbe med slik konfyr.